Så utrolig skuffet over mannen.

[AnonymBruker]

Fortalte han på torsdag at jeg er henvist til utredning for en krefttype med 50% dødelighet. På fredag ringte sykehuset ned time til utredning.  Siden torsdag har han tatt opp emnet én gang, og da for å spørre om han måtte være med på timen, for det passer nemlig dårlig i forhold til jobb. 

Han har selv hatt en del alvorlige helseutfordringer de siste årene og jeg har gjort alt for han, støttet, pratet, vært med på timer og undersøkelser,  besøkt han daglig på sykehuset i ukesvis med to timers kjøring osv osv.

Så utrolig skuffet over hans manglende omsorg og empati.

Anonymkode: 33f73...fec

[AnonymBruker]

Si fra 💜

Anonymkode: 5f400...7f7

[lillevill]

Herregud, Stakkars deg TS. Dette er skremmende greier. Kanskje det er noen andre du kan ha med deg? En god venninne, eller en søster, eller noe sånt?

Hvorfor tenker du han reagerer sånn da ?

Kan det være at han ikke tør å innse hvor skremmende dette er?

Eller har dere ikke et kjærlig forhold hvor dere bryr dere om hverandre fra før av?

[Sydvesta Orkana]

Skjønner godt at du er skuffet!

Ønsker deg lykke til med utredningen 🥰

[AnonymBruker]

For en egoistisk type! Hadde sakt fra om at jeg blir lei meg, og spurt om han i det hele tatt bryr seg.

Masse lykke til med utredningen!

Anonymkode: 5525b...997

[AnonymBruker]

Dere er gift, og dere har mulig vært det noen år?

Du vet jo om du er sammen med en uempatisk drittsekk der all omsorg går en vei.

Om han er en slik "det er ikke over før det er over" (diagnosen er stilt) happy fyr. 

Eller om dette er fornektelse/sorg, eller at du ikke har kommunisert tydelig nok. 

Jeg fatter ikke de som hopper inn her og skriver innlegg om mannen som er på et nivå der det kan synes som om de traff han for første gang for noen dager siden. 

Anonymkode: 93cb0...748

[AnonymBruker]

Kanskje han rett og slett er redd. Redd for å miste deg, redd for hva som skal skje. Da er det lettere å late som ingenting, det blir en forsvarsmekanisme. Snakk med ham❤️

Anonymkode: dbf78...d25

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Herregud, Stakkars deg TS. Dette er skremmende greier. Kanskje det er noen andre du kan ha med deg? En god venninne, eller en søster, eller noe sånt?

Hvorfor tenker du han reagerer sånn da ?

Kan det være at han ikke tør å innse hvor skremmende dette er?

Eller har dere ikke et kjærlig forhold hvor dere bryr dere om hverandre fra før av?

Utrolig vanskelig å svare på kjenner jeg. Jeg trodde vi hadde et bra forhold.  Han er ikke veldig verbal i sine kjærlighetserklæring, men pleier å vise det. Men nå blir jeg bare usikker 🥺.

Anonymkode: 33f73...fec

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere er gift, og dere har mulig vært det noen år?

Du vet jo om du er sammen med en uempatisk drittsekk der all omsorg går en vei.

Om han er en slik "det er ikke over før det er over" (diagnosen er stilt) happy fyr. 

Eller om dette er fornektelse/sorg, eller at du ikke har kommunisert tydelig nok. 

Jeg fatter ikke de som hopper inn her og skriver innlegg om mannen som er på et nivå der det kan synes som om de traff han for første gang for noen dager siden. 

Anonymkode: 93cb0...748

Det du skriver her er logisk, men hos noen kommer denne uempatiske sida fram først når det er noe skikkelig alvorlig. De kan være tilsynelatende omsorgsfulle når det er mindre ting som står på.

[Andro]

Jeg har vel strengt talt aldri hatt med meg noen på sykehus, anna enn da jeg fødte.
Alle de alvorlige og tunge greiene har jeg måttet ta på egen hånd.
Partnere som er støttende er gull verdt, men de er mangelvare.

Når han spør om han "må" være med, så syns jeg at du skal svare "ja". Det passer vel ikke så veldig godt for deg nå heller, eller noen gang, å hanskes med en slik bekymring. Du skal ikke måtte få den neste beskjeden alene.

[AnonymBruker]

Han ønsker nok ikke å tenke på det før dere får vite om du faktisk er syk. Det er mange som er sånn.

Anonymkode: bcdc9...e98

[AnonymBruker]

Han venter kanskje på at du skal gi ham beskjed om hva du trenger? Kan hende tror han at du ønsker å ikke snakke om det og helst ønsker å late som ingenting. Ettersom du ikke selv har tatt initiativ til en samtale om dette, så er det en forståelig antagelse. 

Si rett ut hva du trenger fra ham. F.eks. "Du, jeg bekymrer meg mye over helsen min nå og trenger at du setter av noen timer i kveld til å lytte til mine bekymringer og å gi meg en god klem. Ellers har jeg behov for at vi snakker mer sammen enn vanlig, kanskje kan vi avtale at vi setter av en halvtime hver kveld før leggetid nå i ventetiden. Jeg trenger også at du stiller opp litt ekstra med organisering av hus og barn slik at jeg slipper det ansvaret, så om du kan ta ansvaret for innkjøp av sommertøy og bursdagsgaver fremover så er det fint."
Da har du gitt klar beskjed om hva du trenger fra ham og du har tildelt ham oppgaver (menn liker ofte å få tildelt konkrete oppgaver sånn at de føler at de gjør noe nyttig). 

Anonymkode: bc76f...54c

[Brunello]

Andro skrev (2 minutter siden):

Jeg har vel strengt talt aldri hatt med meg noen på sykehus, anna enn da jeg fødte.
Alle de alvorlige og tunge greiene har jeg måttet ta på egen hånd.
Partnere som er støttende er gull verdt, men de er mangelvare.

Når han spør om han "må" være med, så syns jeg at du skal svare "ja". Det passer vel ikke så veldig godt for deg nå heller, eller noen gang, å hanskes med en slik bekymring. Du skal ikke måtte få den neste beskjeden alene.

For noe tull. De fleste er støttende overfor partneren. 

[Andro]

Brunello skrev (Akkurat nå):

For noe tull. De fleste er støttende overfor partneren. 

Det er slett ikke min erfaring. Ikke når ting er tungt.
En høy andel av kvinner som får alvorlig sykdom blir forlatt av partneren.
En langt lavere andel menn blir forlatt når de er syke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

henvist til utredning for en krefttype

Må legge til at utredning av sykdom ikke nødvendigvis betyr at du faktisk har den sykdommen. Mange menn er mer praktiske og rasjonelle enn oss kvinner. Vi kvinner har ofte en tendens til å ta bekymringer på forskudd, mens menn oftere venter med å bekymre seg til noe faktisk har skjedd. 

Anonymkode: bc76f...54c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Utrolig vanskelig å svare på kjenner jeg. Jeg trodde vi hadde et bra forhold.  Han er ikke veldig verbal i sine kjærlighetserklæring, men pleier å vise det. Men nå blir jeg bare usikker 🥺.

Anonymkode: 33f73...fec

klem til deg. kansje er han redd?

[Brunello]

Andro skrev (2 minutter siden):

Det er slett ikke min erfaring. Ikke når ting er tungt.
En høy andel av kvinner som får alvorlig sykdom blir forlatt av partneren.
En langt lavere andel menn blir forlatt når de er syke.

Har du statistikk på det?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han er i sjokk og redd for å miste deg. Syns du skal si til han hva du trenger. Han er nok der med en gang du gir beskjed. Kreft er skummelt for pårørende også.

 ❤

Anonymkode: e799d...ee1

[AnonymBruker]

Klart tegn på at han ikke bryr seg. Dessverre.

Anonymkode: a6419...9fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Må legge til at utredning av sykdom ikke nødvendigvis betyr at du faktisk har den sykdommen. Mange menn er mer praktiske og rasjonelle enn oss kvinner. Vi kvinner har ofte en tendens til å ta bekymringer på forskudd, mens menn oftere venter med å bekymre seg til noe faktisk har skjedd. 

Anonymkode: bc76f...54c

Jeg ser ikke helt hva det har med saken å gjøre? TS ber ikke mannen om å bekymre seg på hennes vegne, men å stille opp for henne på samme måte som hun har gjort for ham.

Anonymkode: a3c5c...c2d