Dere som flyttet fra Norge...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Flyttet ut i 12 år til England. Kom tilbake med engelsk kone i 2010 av to grunner. 1. Vi jobbet begge i det offentlige og de konservative hadde nettopp vunnet valget så det gikk mot lønnsfrys 2. Vi ønsket etterhvert barn og barnehager i UK er i hovedsak helprivate så du snakker fort 15k i måneden for fulltidsplass. Når lønningene i hovedsak er lavere enn her så går ikke det regnestykket opp. 

Vi har nå vært her i 12 år og har tre barn så blir nok her ut barneskoletiden deres så får vi se.

Jeg savner humoren og omgangsformen der borte, kona savner butikkutvalg men alt har opp og nedsider. Engelsk klima har dårlig rykte men jeg er ikke noen fan av snø og kjenner at en retur til mildere vintre og tidligere vår ikke hadde vært feil.  

Anonymkode: 8ca3f...166

Vi bodde også i England i mange år 😊 Kjenner jeg savner det veldig. Men er helt enig med deg. Det er mye bedre for småbarnsfamilier å vokse opp i Norge. Bedre ordninger ifht barnehage. Vi bodde i Essex og det var faktisk ganske ålreit vær. Var ikke noe mer regn der enn i Norge. Det var mye surere om vinteren, da den litt fuktige kulden kan være ubehagelig. Nesten bedre med harde minus da.

Vi savner veldig omgivelsene, folkene, kulturen og sosialt. Føler Norge har svært få muligheter hva gjelder det sosiale etter jobb og i helger. Det er ofte dyrt å gjøre noe enkelt som kino eller lekeland for de små. Så vi vurderer sterkt å flytte tilbake nå som eldste skal begynne på skole neste år.

Vi opplevde ikke noen særlig forskjell eller negativ endring i lønn forresten etter at de konservative tok over, men det kan selvfølgelig være avhengig av hvilket yrke du jobber i. Flyttet til Norge i 2017.

Anonymkode: fbb43...547

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi bodde også i England i mange år 😊 Kjenner jeg savner det veldig. Men er helt enig med deg. Det er mye bedre for småbarnsfamilier å vokse opp i Norge. Bedre ordninger ifht barnehage. Vi bodde i Essex og det var faktisk ganske ålreit vær. Var ikke noe mer regn der enn i Norge. Det var mye surere om vinteren, da den litt fuktige kulden kan være ubehagelig. Nesten bedre med harde minus da.

Vi savner veldig omgivelsene, folkene, kulturen og sosialt. Føler Norge har svært få muligheter hva gjelder det sosiale etter jobb og i helger. Det er ofte dyrt å gjøre noe enkelt som kino eller lekeland for de små. Så vi vurderer sterkt å flytte tilbake nå som eldste skal begynne på skole neste år.

Vi opplevde ikke noen særlig forskjell eller negativ endring i lønn forresten etter at de konservative tok over, men det kan selvfølgelig være avhengig av hvilket yrke du jobber i. Flyttet til Norge i 2017.

Anonymkode: fbb43...547

Det er jeg som bor i Skottland, og jeg er enig. Jeg hadde ikke ønsket å bo her med barn.

Hvordan er det for dere å skulle flytte tilbake til UK nå? Fikk dere settled status før dere flytta til Norge eller må dere søke om visum?

Anonymkode: 10a6e...b90

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i Skottland i 13 år nå. Flyttet først for å studere, men endte opp med å bli permanent siden det er mye bedre jobbmuligheter innen mitt yrke her enn i Norge. Har jobbet i noen år, og nå tar jeg doktorgrad for å kunne undervise på universitetet. Har også funnet mannen i mitt liv 🙂 

For meg var det nesten kultursjokk da jeg kom hit først. Vilt fremmede som hilste, smilte, småpratet på bussholdeplassen og ellers var høflige og hyggelige selv om de ikke ante hvem jeg var eller ville ha noe fra meg. Jeg elsker den sosiale kulturen, og kjenner jeg irriterer meg mer og mer over hvor uhøflige og hensynsløse nordmenn kan være når jeg er i Norge på ferie. Det er også mye mindre misunnelse og gjerrighet her, folk byr på det de har, det er alltid plass til en til rundt bordet og er glade på andres vegne på en måte jeg ikke har opplevd i Norge. Her i Glasgow er det også mye mer innvandrervennlig og folk blir inkludert og tatt vare på og får føle seg hjemme med en gang de kommer av befolkningen, selv om politikerne svikter.

Det er mange, mange negative aspekter sammenlignet med Norge også. Det verste er mangel på jobbsikkerhet, arbeidsmiljølov og generelt vern av de "svakere" i samfunnet (arbeidstakere, leietakere, uføre, syke, gravide, småbarnsforeldre, osv - sier ikke at disse er svake i seg selv, men de har ulemper sammenlignet med arbeidsgivere, utleiere, friske, osv). Samboeren min ble midlertidig ufør i påvente av en operasjon, og fikk utbetalt mindre enn 8.000 kr/mnd i trygd, til tross for at han tjente ca 19.000 kr/mnd før han ble sykmeldt. Han måtte vente på operasjonen i over to år på grunn av covid, og har som konsekvens et kjempehull i CV-en og to år uten pensjonsparing, som faktisk er ganske kritisk, i tillegg til alt han har tapt i lønn, og det faktum at han ikke hadde noen jobb å gå tilbake til og måtte søke nytt. NHS er egentlig fantastisk, alt er gratis, ingen egenandeler eller noe sånt, men det er også kritisk mangel på ressurser og finansiering, så de som jobber i helse er kriminelt underbetalt og køene er lange. Dødstallene her under covid var også grusomme, og det var med mye strengere tiltak enn dere hadde i Norge. Og selv for de som er friske og raske er det lett å ramle utenfor. Sosial mobilitet er ganske lav, det er bedre her enn i England blant annen pga bedre studiestøtte og særordninger for studenter fra lavinntektsfamilier, men det fordrer jo at man kommer seg gjennom grunnskolen med gode nok karakterer til å komme inn på høyere utdanning. Forsørgerplikten ender ved fylte 16 år, så det er ingen garanti for husly og mat gjennom hele skolegangen, og mange ungdommer må ta deltidsjobb ved siden av skolen for å bidra til familieøkonomien.

Samboeren min og jeg er heldigvis lykkelig barnløse, for dette er ikke noe ideelt land å oppdra barn i. Flere har nevnt kostnadene med barnehage, og det er også mye kritikkverdig med grunnskolen. De starter når de er fem år, det er svært lite mulighet for tilrettelegging for barn som lærer raskere eller senere enn de andre, pensum i mange fag er svært mangelfullt (feks historie, samfunnsfag og geografi), de blir vurdert og testet fra de er bittesmå, og det er et rent fabrikk-preg over hele grunnopplæringen. De som ikke passer inn i formen må ordne seg selv. Søsteren til samboeren og mannen hennes har veldig god inntekt og råd til å sende barna på privatskole hvor det er litt bedre, men jeg er likevel ikke særlig imponert over skolehverdagen til nevøene mine. Sammenlignet med Norge er det som å reise mange tiår bakover i tid og utvikling.

Været er som så, det regner mye, men vi har milde vintre og hvis vi er skikkelig heldige faller sommeren til en helg. Uansett er det godt å slippe all snøen og minusgradene og fem måneder vinter som jeg var vant til hjemmefra.

Ellers er det opp og ned med det meste. Økonomisk er hele landet i krise nå, og det er mildt sagt forj*vlig å se at flere og flere blir satt på gata, eller må velge mellom mat og oppvarming, mens Sunak og co velter seg i luksus og lyver så det renner. Jada, "folket" har stemt på dem kan du si, men det er verdt å legge til at en stor andel av den voksne befolkningen i praksis faktisk ikke har stemmerett av forskjellige årsaker, og det er de delene av befolkningen som generelt har det vanskeligst. Og utdanningsnivået er som sagt betydelig lavere her enn i Norge, så mange vet rett og slett ikke hva de kan stemme på, og om noen ønsker seg lengre til venstre finnes det ikke et reelt eneste sosialistisk alternativ. Det er enten mørkeblått med innslag av populistisk fascisme (Tory), eller litt til høyre for sentrum-blått (Labour under Starmer). Eller for oss i nord, SNP, som er en kaotisk samling av både venstrevendte, sentrister og høyrevendte med null ideologisk konsensus bortsett fra at de fleste ønsker løsrivelse fra unionen.

Huff, okei, jeg skal gi meg nå. Men hvis noen vurderer UK så vil jeg si at ja, det er mye som er helt fantastisk med dette landet, og jeg føler meg både velkommen og hjemme her. For studenter er det helt ypperlig, det er flust av gode universiteter og nær uendelige muligheter for forskjellige studieretninger. Men om man vil bli her lenger enn det...tenk nøye gjennom hva dere er villig til å gi slipp på av trygghet og goder som dere får i Norge. Samboeren min skjønner ikke hvorfor noen noensinne ville flyttet fra Norge, for ham er det reneste utopia, og det å kunne bekymre seg for vær og varmegrader er en luksus de færreste her har råd til.

Anonymkode: d30a1...078

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har bodd i Skottland i 13 år nå. Flyttet først for å studere, men endte opp med å bli permanent siden det er mye bedre jobbmuligheter innen mitt yrke her enn i Norge. Har jobbet i noen år, og nå tar jeg doktorgrad for å kunne undervise på universitetet. Har også funnet mannen i mitt liv 🙂 

For meg var det nesten kultursjokk da jeg kom hit først. Vilt fremmede som hilste, smilte, småpratet på bussholdeplassen og ellers var høflige og hyggelige selv om de ikke ante hvem jeg var eller ville ha noe fra meg. Jeg elsker den sosiale kulturen, og kjenner jeg irriterer meg mer og mer over hvor uhøflige og hensynsløse nordmenn kan være når jeg er i Norge på ferie. Det er også mye mindre misunnelse og gjerrighet her, folk byr på det de har, det er alltid plass til en til rundt bordet og er glade på andres vegne på en måte jeg ikke har opplevd i Norge. Her i Glasgow er det også mye mer innvandrervennlig og folk blir inkludert og tatt vare på og får føle seg hjemme med en gang de kommer av befolkningen, selv om politikerne svikter.

Det er mange, mange negative aspekter sammenlignet med Norge også. Det verste er mangel på jobbsikkerhet, arbeidsmiljølov og generelt vern av de "svakere" i samfunnet (arbeidstakere, leietakere, uføre, syke, gravide, småbarnsforeldre, osv - sier ikke at disse er svake i seg selv, men de har ulemper sammenlignet med arbeidsgivere, utleiere, friske, osv). Samboeren min ble midlertidig ufør i påvente av en operasjon, og fikk utbetalt mindre enn 8.000 kr/mnd i trygd, til tross for at han tjente ca 19.000 kr/mnd før han ble sykmeldt. Han måtte vente på operasjonen i over to år på grunn av covid, og har som konsekvens et kjempehull i CV-en og to år uten pensjonsparing, som faktisk er ganske kritisk, i tillegg til alt han har tapt i lønn, og det faktum at han ikke hadde noen jobb å gå tilbake til og måtte søke nytt. NHS er egentlig fantastisk, alt er gratis, ingen egenandeler eller noe sånt, men det er også kritisk mangel på ressurser og finansiering, så de som jobber i helse er kriminelt underbetalt og køene er lange. Dødstallene her under covid var også grusomme, og det var med mye strengere tiltak enn dere hadde i Norge. Og selv for de som er friske og raske er det lett å ramle utenfor. Sosial mobilitet er ganske lav, det er bedre her enn i England blant annen pga bedre studiestøtte og særordninger for studenter fra lavinntektsfamilier, men det fordrer jo at man kommer seg gjennom grunnskolen med gode nok karakterer til å komme inn på høyere utdanning. Forsørgerplikten ender ved fylte 16 år, så det er ingen garanti for husly og mat gjennom hele skolegangen, og mange ungdommer må ta deltidsjobb ved siden av skolen for å bidra til familieøkonomien.

Samboeren min og jeg er heldigvis lykkelig barnløse, for dette er ikke noe ideelt land å oppdra barn i. Flere har nevnt kostnadene med barnehage, og det er også mye kritikkverdig med grunnskolen. De starter når de er fem år, det er svært lite mulighet for tilrettelegging for barn som lærer raskere eller senere enn de andre, pensum i mange fag er svært mangelfullt (feks historie, samfunnsfag og geografi), de blir vurdert og testet fra de er bittesmå, og det er et rent fabrikk-preg over hele grunnopplæringen. De som ikke passer inn i formen må ordne seg selv. Søsteren til samboeren og mannen hennes har veldig god inntekt og råd til å sende barna på privatskole hvor det er litt bedre, men jeg er likevel ikke særlig imponert over skolehverdagen til nevøene mine. Sammenlignet med Norge er det som å reise mange tiår bakover i tid og utvikling.

Været er som så, det regner mye, men vi har milde vintre og hvis vi er skikkelig heldige faller sommeren til en helg. Uansett er det godt å slippe all snøen og minusgradene og fem måneder vinter som jeg var vant til hjemmefra.

Ellers er det opp og ned med det meste. Økonomisk er hele landet i krise nå, og det er mildt sagt forj*vlig å se at flere og flere blir satt på gata, eller må velge mellom mat og oppvarming, mens Sunak og co velter seg i luksus og lyver så det renner. Jada, "folket" har stemt på dem kan du si, men det er verdt å legge til at en stor andel av den voksne befolkningen i praksis faktisk ikke har stemmerett av forskjellige årsaker, og det er de delene av befolkningen som generelt har det vanskeligst. Og utdanningsnivået er som sagt betydelig lavere her enn i Norge, så mange vet rett og slett ikke hva de kan stemme på, og om noen ønsker seg lengre til venstre finnes det ikke et reelt eneste sosialistisk alternativ. Det er enten mørkeblått med innslag av populistisk fascisme (Tory), eller litt til høyre for sentrum-blått (Labour under Starmer). Eller for oss i nord, SNP, som er en kaotisk samling av både venstrevendte, sentrister og høyrevendte med null ideologisk konsensus bortsett fra at de fleste ønsker løsrivelse fra unionen.

Huff, okei, jeg skal gi meg nå. Men hvis noen vurderer UK så vil jeg si at ja, det er mye som er helt fantastisk med dette landet, og jeg føler meg både velkommen og hjemme her. For studenter er det helt ypperlig, det er flust av gode universiteter og nær uendelige muligheter for forskjellige studieretninger. Men om man vil bli her lenger enn det...tenk nøye gjennom hva dere er villig til å gi slipp på av trygghet og goder som dere får i Norge. Samboeren min skjønner ikke hvorfor noen noensinne ville flyttet fra Norge, for ham er det reneste utopia, og det å kunne bekymre seg for vær og varmegrader er en luksus de færreste her har råd til.

Anonymkode: d30a1...078

Jeg har bodd seks år i Skottland og er utrolig enig i alt dette. Et flott land å bo i om man er økonomisk stabil og ikke har barn, men det er mange ting man må tenke over hvis man ønsker å bo her fast. Men jeg er så utrolig glad i folkene her. De er så oppriktig hyggelige at det er ekstremt vanskelig å være i Norge. Jeg føler at folk sender hverandre stygge blikk og egentlig ikke liker andre folk.

Og jeg bor i Edinburgh, som i Skottland blir sett på som litt høye på pæra 😅

Du beskriver det politiske ekstremt godt. Det føles ikke som om det finnes noen løsninger for UK akkurat nå. De fleste jeg kjenner, gidder ikke stemme under valg fordi det ikke finnes noen gode alternativer. Eventuelt stemmer de på SNP og bare håper på en løsrivelse. Det føltes i hvert fall litt stabilt med Nicola Sturgeon, men nå merker jeg at jeg ikke aner hva partiet egentlig står for utenom løsrivelse.

Anonymkode: 10a6e...b90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg kjenner 1 ufør som flyttet til Sverige med trygden. Vedkommende har bodd der i 7 år og er fremdeles syk/ikke i jobb

Anonymkode: a05e3...e0a

Ja samme gjorde mor min. Flyttet til Sverige med uføretrygden.

Anonymkode: c5d31...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ja samme gjorde mor min. Flyttet til Sverige med uføretrygden.

Anonymkode: c5d31...cbf

Jeg tenker på det også, billigere å leie, og muligens også billigere mat....selv om det ser ut til å endre seg.

Anonymkode: fb8e6...06b

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til utlandet fordi jeg fungerer dårlig i kulde, både fysisk og mentalt. Jeg hadde venner på Zanzibar, så da flyttet jeg etter å ha dratt på et besøk. Jeg elsker klimaet og hverdagen kontra det norske liv, men det er klart det finnes mange ulemper også.

Man må alltid sørge for å ha helseforsikring, og man er nødt til å spare til pensjon etc utenom. Det er vanskelig å få jobb, så man bør tørre å starte en bedrift eller to, eller eventuelt ha inntekt online eller lignende. Det er i tillegg svært frustrerende med hvor sakte ting går, og hvordan man ikke kan hyre inn arbeidsfolk og anta at de gjør jobben riktig. Man må som regel stå over dem og helst dobbeltsjekke absolutt alt underveis... Det gjelder alt fra elektrikere til mekanikere og bygningsarbeidere. Det er også en del tyveri og lignende, men det klandrer jeg dem lkke så mye for - de blir ikke tatt godt vare på av sine myndigheter. 

Personlig tror jeg aldri jeg kommer til å flytte hjem til Norge igjen. Jeg kunne eventuelt vurdert et annet tropisk land med flotte strender, men jrg ønsker å bo et sted uten naturkatastrofer..

Anonymkode: 3eab4...d86