Krangel med min søster

[AnonymBruker]

Min søster flyttet for 20 år siden til England og giftet seg med en engelskmann. De har tre barn sammen, 8, 11, og 13 år. De har nesten aldri kommet til Norge, og mine barn på 15 og 18 år har bare møtt dem ett par ganger. Jeg inviterte hele familien til oss hver jul, men min søster valgte å feire i England. Dermed har det naturlige båndet ikke kommet. Mine barn har fettere og kusiner her i Norge, mens mine søstres barn ikke har noen i England.Nå har min søster fått det for seg at det er så viktig at barna skal bli kjent. Mine barn er helt uinteressert, sist de møtte dem snakket de ikke sammen engang, og mine barn er jo nå såpass store at jeg ikke kan pushe dette på dem.  Min søster mener dette er sårende, og hun vil komme og bo hos oss i sommerferien. Jeg har sagt at vi må få lagt ferieplanene våre før vi binder oss til dem. Det er kun en uke som passer for dem.Jeg har sagt jeg kan møte henne, men at jeg ikke kan love at barna mine er her, da jeg mener de må få gjøre det de selv vil og dersom de er bortreist så er de det. Dette sårer henne, da hun mener jeg bortprioritere familien. Min søster vil helst at vi skal være sammen hver dag, men ungdommene mine vil ikke. De er selvfølgelig med på en lunsj, men utover det er de lite interessert. Krangelen er at min søster absolutt ikke forstår hvorfor vi som familie ikke skal være sammen, mens jeg prøver å si det er for sent for barna, da mine barn nå er såpass store. Kan også nevne at aldersforskjellen mellom barna våre virker mye større enn alderen tilsier. Så, er jeg kjip?

Anonymkode: 91ec8...b55

[AnonymBruker]

Ja, litt kjip. 

Anonymkode: 2df03...65d

[AnonymBruker]

Hadde hun gjort noe  på et tidligere tidspunkt, men at hun skal plutselig nå ta igjen det fortapte blir for dumt

Anonymkode: d5883...a0e

[AnonymBruker]

Tror det er bortkastet tid og krefter å forsøke å holde liv i denne forbindelsen. 

Vennskap burde selvfølgelig være en to veis-gate, hvor begge parter forsøker å holde bekjentskapet ved like. Men dette hører vel langt mer ut som en blindvei for tråd-starter her.  

Anonymkode: 89d57...00a

[AnonymBruker]

Du skriver at fordi de sjelden har kommet til Norge så har dere ikke kontakt. Litt lite engasjement fra deg også tenker jeg da. Hva har stoppet deg fra å besøke henne der? Synes det høres supert ut at hun vil ta igjen det tapte. Jeg ville strukket meg for å hjelpe henne med denne ideen. Aldri for sent å bøte på relasjonen tenker jeg. Derfor synes jeg du høres litt kjip ut. (For å svare på spørsmålet ditt.) Snakk med barna dine om hva de kunne tenke seg å gjøre sammen med sine søskenbarn. Kino, ut og spise, stranda, Tusenfryd. 

Anonymkode: 2df03...65d

[AnonymBruker]

Ønsker du at dere skal være ekstremt lett gjenkjennelige?

Eller kjeder du deg bare i dag igjen? 

Anonymkode: 4aacb...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Min søster flyttet for 20 år siden til England og giftet seg med en engelskmann. De har tre barn sammen, 8, 11, og 13 år. De har nesten aldri kommet til Norge, og mine barn på 15 og 18 år har bare møtt dem ett par ganger. Jeg inviterte hele familien til oss hver jul, men min søster valgte å feire i England. Dermed har det naturlige båndet ikke kommet. Mine barn har fettere og kusiner her i Norge, mens mine søstres barn ikke har noen i England.Nå har min søster fått det for seg at det er så viktig at barna skal bli kjent. Mine barn er helt uinteressert, sist de møtte dem snakket de ikke sammen engang, og mine barn er jo nå såpass store at jeg ikke kan pushe dette på dem.  Min søster mener dette er sårende, og hun vil komme og bo hos oss i sommerferien. Jeg har sagt at vi må få lagt ferieplanene våre før vi binder oss til dem. Det er kun en uke som passer for dem.Jeg har sagt jeg kan møte henne, men at jeg ikke kan love at barna mine er her, da jeg mener de må få gjøre det de selv vil og dersom de er bortreist så er de det. Dette sårer henne, da hun mener jeg bortprioritere familien. Min søster vil helst at vi skal være sammen hver dag, men ungdommene mine vil ikke. De er selvfølgelig med på en lunsj, men utover det er de lite interessert. Krangelen er at min søster absolutt ikke forstår hvorfor vi som familie ikke skal være sammen, mens jeg prøver å si det er for sent for barna, da mine barn nå er såpass store. Kan også nevne at aldersforskjellen mellom barna våre virker mye større enn alderen tilsier. Så, er jeg kjip?

Anonymkode: 91ec8...b55

Forstår situasjonen godt. Men tenk at det aldri er sent å «reparere» ting som burde vært gjort. Jo før, jo lettere og bedre. Selv kan jeg aldri tenke meg at barna mine ikke skal ha forhold til sine kusiner og fettere. Skjønner også at ungdommen din ikke er så interessert akkurat nå, men prøv å finne en mellomløsning. Og søsteren din kan ikke bare stille krav, hun må også møte deg på midtveien en plass. 

Anonymkode: 84d97...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ønsker du at dere skal være ekstremt lett gjenkjennelige?

Eller kjeder du deg bare i dag igjen? 

Anonymkode: 4aacb...957

hva mener du?

Anonymkode: 91ec8...b55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver at fordi de sjelden har kommet til Norge så har dere ikke kontakt. Litt lite engasjement fra deg også tenker jeg da. Hva har stoppet deg fra å besøke henne der? Synes det høres supert ut at hun vil ta igjen det tapte. Jeg ville strukket meg for å hjelpe henne med denne ideen. Aldri for sent å bøte på relasjonen tenker jeg. Derfor synes jeg du høres litt kjip ut. (For å svare på spørsmålet ditt.) Snakk med barna dine om hva de kunne tenke seg å gjøre sammen med sine søskenbarn. Kino, ut og spise, stranda, Tusenfryd. 

Anonymkode: 2df03...65d

takk for svar. Men, kan man lage en relasjon når man bare møtes en gang i året? Barna mine er normale ungdommer hvor det siste de vil er å henge med familien. Sist de var her måtte jeg krangle med begge ungdommene for å få dem med. Er ekstremt slitsomt.

Anonymkode: 91ec8...b55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette sårer henne, da hun mener jeg bortprioritere familien.

Altså, hun har jo bortprioritert familien fram til nå.

Anonymkode: a013a...e7b

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

hva mener du?

Anonymkode: 91ec8...b55

At det ikke er sykt mange som passer inn i denne «kabalen». De som kjenner ts og/eller søsteren vil kjenne de igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså, hun har jo bortprioritert familien fram til nå.

Anonymkode: a013a...e7b

Sist hun var her med barna ønsket jeg henne på tomannshånd og spurte om ikke hun og jeg skulle gå ut å spise. Det kunne hun ikke fordi hun skulle på kino med mannen sin. Hun er kun interessert at barna hennes skal få ett forhold til sine fettere og kusiner. Mannen hennes kjenner jeg nesten ikke.

Anonymkode: 91ec8...b55

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, hun har jo bortprioritert familien fram til nå.

Anonymkode: a013a...e7b

Det går antakelig begge veier. Ts har tydelig vis ikke prioritert besøk heller. Hadde jeg hatt et søsken i England (eller andre steder i utlandet), hadde jeg benyttet anledningen og reist dit i ferier.

[Snok1]

Du er litt kjip, men det er ikke du som er rotårsaken til dette problemet.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Men, syns dere jeg skal tvinge ungdommene mine med?

Anonymkode: 91ec8...b55

[AnonymBruker]

Jeg ville tro at når en har søsken m familie bosatt i utlandet så ligger ansvaret for kontakt på begge parter. 
Du sier at du har invitert din søster med familie hit , men hvor ofte har du reist og besøkt din søster ? 

Anonymkode: 376b4...77b

[AnonymBruker]

Jeg har søskenbarn jeg ser en gang i året eller annethvert år. Vi storkoser oss når vi er sammen. Foreldre har tatt oss med på ting så vi fikk en fin «start» når vi møttes. Om det så er klatrepark, museum, fiske, båttur, tur til en fjelltopp.. så er det spilling på kvelden. 
 

nå er vi voksne og når vi treffes er det veldig kjekt. Vi spiller, drikker litt vin, har alltid mye å snakke om da vi så sjelden møtes. 
 

jeg ville prøvd å tvunget ungene med meg for å bli kjent med sine søskenbarn. Funnet på ting som ungdommen synes var kjekt. 

Anonymkode: 1c307...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Takk for svar. Men, syns dere jeg skal tvinge ungdommene mine med?

Anonymkode: 91ec8...b55

Ja. Familie er verdt å gi litt ekstra for. Venner kommer og går, men familie har du alltid hvis du tar vare på den.

Anonymkode: d5832...7b8

[Meadow]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk for svar. Men, syns dere jeg skal tvinge ungdommene mine med?

Anonymkode: 91ec8...b55

Nei, jeg synes de er gamle nok til å bestemme selv. Skjønner godt at de ikke er interessert. 

[AnonymBruker]

Min søster  flyttet  til et land  ikke så langt unna . Men jeg var  yngre enn henne da og ikke i hele samme livssituasjon.  Først hadde kunne jeg ikke reise alene bort og foreldrene  våres hadde ikke råd å reise alle sammen.  Så hadde jeg ikke lyst tenåring som jeg var. Og ikke råd .  Så kom mann og barn og lysten på en lang reise   for å hilse på noe jeg egentlig  ikke kjente lenger var ikke stor.

  Og  gangen hun kom hitt ble kalt pliktbesøk fra henne,  hun bokstavelig  kalte det plikt. Fikk ikke akkurat min lyst å besøk henne større. Så ble hun alene  men forsatt  bor der hun bor  og vil ha besøk og masse kontakt.  

Men jeg har levet meste av mitt liv uten henne og det føles mest som hun er en tremening eller noe. Altså slekt ikke familie. Og jeg vet ikke om jeg orker den insattsen for å bli søsken  når jeg er 90% sikker på at hun ikke kommer  til å prøve heller.

Mine barn kjenner ikke sine kusiner møtt de 4 5 ganger. Begravelser og bryllup  .  Så de har sitt egent liv på begge sider.

Så ikke tving . Selv om man er søsken kan familie følelsen bli  borte . Men er slekt . Men det er en av prisene man må betale når mann flytter bort.  

 

Anonymkode: 3f263...047