Blir litt sliten av min mor.

[AnonymBruker]

Moren min er i 60 årene og bor litt langt unna. Hun ringer gjerne 3 ganger i uka og bare skravler i vei om seg selv og sitt og forteller om alt "nytt" i livet sitt. Altså, non stop i sikkert 5 minutter.

Blir ofte bare sittende og scrolle på telefonen samtidig. Svarer som oftest: Ja, mhm, åja så hyggelig da. Hun avslutter oftest samtale med "Jaja, ellers er det lite nytt da. Men du, nå må jeg gå. Vi snakkes". Så legger hun på raskt. 

Er dette normalt? Hvordan er det for dere andre? 

Anonymkode: 6553f...db5

[AnonymBruker]

Hun er kanskje ensom og/eller savner deg?

Anonymkode: 320f2...8e2

[AnonymBruker]

Fem minutter er vel ingenting? Jeg snakker med min mor i kanskje fire timer i uka. Riktignok går vår samtale begge veier, men dersom hun får noe bra ut av de fem minuttene så tenker jeg du burde holde ut.

Anonymkode: 1410e...1b6

[Gjest CSe0gvmY2b]

Vær glad for de samtalene jeg savner de fra min mor som har gått bort ❤️😢

[AnonymBruker]

Høres litt kjent ut. Min mor gjør det samme, bortsett fra at hun noen ganger virker å huske helt på slutten at hun skal spørre hvordan det går med oss. Det nest irriterende er egentlig at hun hat fått en veldig begrenset verden etter at hun sluttet å jobbe, og det hun forteller, blir veldig sladderpreget samt referat fra det hun leser på Facebook. Hun kan ringe og fortelle om problemer som framstår som små bagateller, men som for henne blir store saker. Tror ikke jeg får gjort så mye med dette igrunnen….

Anonymkode: 83036...d74

[svartkatt]

Tre ganger fem minutter? Det er jo ingenting! 

Jeg snakker aldri med min mor. Vi har minimal kontakt på messenger. Det er stort sett i grunnen bare for å avtale treff en gang i måneden eller sjeldnere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Moren min er i 60 årene og bor litt langt unna. Hun ringer gjerne 3 ganger i uka og bare skravler i vei om seg selv og sitt og forteller om alt "nytt" i livet sitt. Altså, non stop i sikkert 5 minutter.

Blir ofte bare sittende og scrolle på telefonen samtidig. Svarer som oftest: Ja, mhm, åja så hyggelig da. Hun avslutter oftest samtale med "Jaja, ellers er det lite nytt da. Men du, nå må jeg gå. Vi snakkes". Så legger hun på raskt. 

Er dette normalt? Hvordan er det for dere andre? 

Anonymkode: 6553f...db5

Dette vil jeg si er helt normalt og fullstendig overkommelig.

Anonymkode: 784ed...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Moren min er i 60 årene og bor litt langt unna. Hun ringer gjerne 3 ganger i uka og bare skravler i vei om seg selv og sitt og forteller om alt "nytt" i livet sitt. Altså, non stop i sikkert 5 minutter.

Blir ofte bare sittende og scrolle på telefonen samtidig. Svarer som oftest: Ja, mhm, åja så hyggelig da. Hun avslutter oftest samtale med "Jaja, ellers er det lite nytt da. Men du, nå må jeg gå. Vi snakkes". Så legger hun på raskt. 

Er dette normalt? Hvordan er det for dere andre? 

Anonymkode: 6553f...db5

Så trist at du behandler moren din sånn. En dag lukker hun sine øyne for godt og da kommer du til å savne disse samtalene.

Anonymkode: dca8a...ac3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så trist at du behandler moren din sånn. En dag lukker hun sine øyne for godt og da kommer du til å savne disse samtalene.

Anonymkode: dca8a...ac3

Hvorfor skulle man savne sånne tomme, ensidige "samtaler"? Det må jo være en hel haug av andre ting jeg mye heller ville savnet enn å bli ignorert 3 dager i uka.

Anonymkode: 4054b...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skulle man savne sånne tomme, ensidige "samtaler"? Det må jo være en hel haug av andre ting jeg mye heller ville savnet enn å bli ignorert 3 dager i uka.

Anonymkode: 4054b...13a

De som er så selvopptatt, selvsentrert, egoistisk mm vil aldri forstå 

Anonymkode: 762b5...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så trist at du behandler moren din sånn. En dag lukker hun sine øyne for godt og da kommer du til å savne disse samtalene.

Anonymkode: dca8a...ac3

Ja, prøver å huske på det selvsagt. 

Hadde også vært hyggelig om hun spurte hvordan det går med meg eller barnebarna da.

Anonymkode: 6553f...db5

[Mousj]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Moren min er i 60 årene og bor litt langt unna. Hun ringer gjerne 3 ganger i uka og bare skravler i vei om seg selv og sitt og forteller om alt "nytt" i livet sitt. Altså, non stop i sikkert 5 minutter.

Blir ofte bare sittende og scrolle på telefonen samtidig. Svarer som oftest: Ja, mhm, åja så hyggelig da. Hun avslutter oftest samtale med "Jaja, ellers er det lite nytt da. Men du, nå må jeg gå. Vi snakkes". Så legger hun på raskt. 

Er dette normalt? Hvordan er det for dere andre? 

Anonymkode: 6553f...db5

Jeg håper at mine barn aldri blir som deg. Sitter og scroller på telefonen og svarer bare svada? Har du barn selv? Hvordan ville DU likt at noen du brydde deg om svarte deg slik? Ikke rart at hun raskt legger på.

Du kan jo prøve å faktisk konsentrere deg om samtalen og ta initiativ til å faktisk si noe meningsfylt om ditt eget liv, og vise interesse for hennes. Jeg har også pliktsamtaler med moren min innimellom, men jeg viser respekt og vet at hun er eldre, tidvis ensom og har behov for disse samtalene. Jeg er glad i henne, og ville aldri være så  respektløs at jeg fremstod som totalt uinteressert. Så med mindre hun er et forferdelig menneske som har gitt deg en dårlig oppvekst så er det du som bør ta deg sammen, vise interesse for henne og dele fra ditt eget liv. Dette er bare trist.

[AnonymBruker]

Pappan min er litt sånn også. Han ble veldig rar etter han fikk et lite slag. 

Skal snakke om sine gamle venner fra sin ungdomstid. De samme historiene om og om igjen.. Jeg bryr meg katta av hva Olav og Jens gjorde i 1968..

Så ja, jatter med jeg også.. 

Anonymkode: bde8d...525

[Kittykat]

Jeg tenker at din mor liker å snakke med deg og synes det er koselig å snakke med deg. Min mor døde for 5 år siden og vi var ikke så voldsomt nære. Jeg var en attpåklatt med mye eldre søsken, så jeg var sistemann ut av hiet. Når min mor og jeg snakket på telefonen så var det hovedsaklig hun som snakket. Jeg savner den tiden og jeg håper at jeg med datteren min kan ringe henne flere ganger i uken og snakke om alt. Meg og datteren min er mer nære enn det jeg og min mor var. Det koster deg kun 5 minutter av dagen din. La din mor få ringe og snakke 💗

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Pappan min er litt sånn også. Han ble veldig rar etter han fikk et lite slag. 

Skal snakke om sine gamle venner fra sin ungdomstid. De samme historiene om og om igjen.. Jeg bryr meg katta av hva Olav og Jens gjorde i 1968..

Så ja, jatter med jeg også.. 

Anonymkode: bde8d...525

Det er så kjent. Og de samme gjentagende historiene 🙈 Men man jatter med og holder ut. 

 

Anonymkode: f148a...f5b

[AnonymBruker]

Så koselig da. Hun vil vel være en del av livet ditt og samtidig ikke være så mye til bry. Om hun hadde spurt deg om livet ditt først, ville du ha snakket i mer lengde, eller gitt veldig kortfattet svar som ikke ledet til konversasjon? Prøv å by litt mer på deg selv. 

Si at dere heller kan ringe litt sjeldnere (typ 1 gang per uke) og ha lengre samtaler når dere begge har tid. 

Anonymkode: 1f8d8...fb9

[AnonymBruker]

Hvis det kun er maks 5 min og hun er hyggelig og grei så er det nok helt normalt. Jeg har en mor som nærmest forlanget å snakke i en time eller mer om kun temaer som hvem hun hater nå, hvem som har gjort ditt eller datt mot henne, si hvor dårlig datter jeg er ved å bruke eksempler som "datteren til x gjør alltid sånn, datteren er så snill og grei. " eller "x sier personer som liker den hobbyen du gjør er idioter og lite smarte". Altså hun pakket alt inn og sa ingenting direkte til meg men hva diverse andre folk har sagt eller ment. I tillegg guilt-tripping at jeg feks skulle reise på ferie et annet sted enn å komme hjem, måtte gud forby ikke gjøre noe som ikke inkluderte henne. Hver samtale satt jeg med hjertebank og høy puls. Uansett, jeg vi har ikke kontakt nå og livet er så mye bedre. Om noen sier "ja hun kan jo dø når som helst" så minner jeg meg selv på at jeg trenger ikke godta psykisk misbruk bare fordi moren min ikke kan oppføre seg.  Konklusjonen er, så lenge moren din ikke gir deg psykisk ubehag, at du stiller spørsmål om din virkelighetsoppfatning og karakter etter en samtale med henne, så er det mest sannsynlig bare en uskyldig samtale fra en mor som savner deg. Enig at det er egoistisk å kun snakke om seg selv, så du kan jo kanskje ta det opp med henne? Normale mennesker vil ta det til seg, folk med personlighetsforstyrrelse vil ikke godta at hen har noe behov for forbedring..

Anonymkode: f26dd...eae

[AnonymBruker]

Savner samtaler med mamma 😭

Anonymkode: bbf68...08d

[AnonymBruker]

15 min med pjatt i uken, min mor stopper ikke før jeg sier at nå holder det, da har det gjerne gått nærmere en time. Jeg skulle ønske jeg pratet litt mer, men har ikke noe å fortelle. Ikke kan jeg prate jobb, da jeg har taushetsplikt, ikke har jeg masse venner jeg treffer og gjør mye spennende med, og ungene skjer det ikke så mye med heller. Dessuten er hun litt slarvete, så hvis jeg skulle fortalt om ungene og eventuelt noe som ikke var så positivt, så hadde det vel vært ute over alt. Dessuten er det sjeldent hun spør hvordan det går med oss, og hvis det kommer så er det etter hun har pratet en 30-40 min, og da i vendingen: ja, det er vel greit med ungene. Da blir jo svaret ja. Skulle sikkert bydd litt mere på selv, men skjønner liksom ikke helt hva det skulle vært. 

Anonymkode: 371b4...ed8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det igjen, TS, og jeg gjør det samme. Har som regel mobilen på høytaler og sitter på PCen med et enkelt spill eller noe.

Nei, det er ikke pent. Men tro meg, jeg har prøvd å være mer engasjert. Det å forsøke å si noe selv slik at det blir en dialog er nyttesløst fordi hun bare avbryter og overkjører. Jeg har til og med forsøkt å bare la henne prate og lytte aktivt med å komme med bekreftende utsagn på det hun har sagt slik at hun forstår at jeg lytter. Men også det avbrøt hun bare og kjørte videre med sin monolog.

 

Hun kan spørre meg om hvordan det går også prater vi om meg og mitt i fem minutter. Deretter har hun monolog i femten-tyve minutter om seg og sitt. Siden hun er redusert både fysisk og mentalt og sjelden kommer seg ut så er det ikke noe nytt. Det er bare gjentagelse av de samme tingene jeg har hørt tyve ganger + nye ting som at hun var litt usikker på hvilken jakke hun skulle ha på seg siden det blåste da hun skulle ut og handle i går.

 

Jeg får ingenting annet ut av samtalene enn et slitent hode og dårlig samvittighet. Det er mye jeg vil savne med min mor når hun er borte, men disse samtalene er ikke èn av dem.

Anonymkode: 2710b...d2a