Kan far overlate ungen til andre..

[Gjest Gjest_Moon_*]

Altså,- når far til guttungen min på 4 skal ha samværet sitt med ham,- har det veldig ofte i det siste, skjedd at far er så travel med jobb, eller annet, at han bare henter ham og leverer ham fra seg til andre. Så overnatter gutten min hos ei venninne av far, eller noen ganger hos farfaren sin.

Dette har jeg følt litt på i det siste.

Jeg synes jo ikke det er galt i seg selv, at han er hos bestefaren sin, eller hos venninna til far heller, men det er litt galt likevell synes jeg, for det er fars samværstid, og det er jo ikke oftere enn onsdager og annenhver helg, de er sammen.

Jeg mener gutten min bør få være med faren sin i denne tiden.

Når det er snakk om såpass sjelden at ungen er hos ham, synes jeg far kan holde denne samværstiden litt "hellig", og rydde plass på timeplanen.

Hvis far ikke har tid til å være sammen med ham da, synes jeg heller at gutten min kan være hos meg, eller vi kan bytte samværstiden til en dag far har tid.

Hva synes dere om dette? Reagerer jeg rart?

[Gjest Gjest]

Ja det gjør du

[Gjest gjest1]

Nei, jeg skjønner godt hva du mener. Jeg opplevde det samme med barnefar her. Når samvær ender opp med at ungene sjelden faktisk er sammen far blir det litt for dumt. Kansje det går ann å ta en prat med far? Og tilby at du kan være fleksibel og heller bytte til tidspunkt der det passer for ham? Det er jo ikke alltid like enkelt å få timeplanen til å gå i hop i forhold til familie og jobb........

[Gjest Betty Boop]

Nei, synes ikke du reagerer rart. Min eks. hentet ungene på fredag og dro på fisketur med kompis på lørdag, uten ungene. Da synes i grunnen jeg at de heller kunne vært hos meg. Men forstår ikke hvorfor ungene ikke kunne være med på fisketur. Jeg forstår heller ikke prioriteringen. Men jeg forstår veldig godt følelsene dine. Jeg har desverre ingen råd og gi. Bare litt moralsk oppbakking. Håper du finner en løsning.

[Gjest Gjesta]

Kan det hende far ikke får seg til å be om å bytte helger/dager evt endre samværsmønsteret fordi han er redd du skal tro han ikke bryr seg om ungene? -Og at han dermed har valgt det han oppfatter som minste motstands vei?

I så fall kan du komme langt ved å ta initiativ til en prat der dere blir enige om hvordan dere skal håndtere samværet i framtida.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Lillebille_*]

Jeg og min eks har avtalt at dersom vi (eller som oftest han da) trenger barnepass, skal vi være de første vi spør. Altså, trenger han barnepass, spør han meg før han spør noen andre. Synes det er helt naturlig. Jeg synes alltid det er litt trist når ungene ikke er hos meg, og hvis han likevel ikke skulle vært med de og levert de videre til en venninne eller noe uten å spørre om jeg ville hatt dem hos meg først, da ville jeg blitt sur!! (Samvær med besteforeldre er selvfølgelig greit, men tror ikke det er direkte det vi snakker om her.)

[Zoya]

Synes du tenker helt rett. Høres ut som du kan ta dette opp med han på en fin måte, kanskje han synes det er greit at du foreslår at han kan bytte på ettersom han har tid. Må jo tenke på guttens beste.

[Far til 2]

Jeg har en viss forståelse for problemstillingen.

Dette skal jo være barnets mulighet til å bli kjent med pappan sin gjennom det lille samværet de har. Uten dette samværet blir barnet fratatt en viktig del av sin tilknytning til faren gjennom oppveksten.

Samtidig er det vanskelig å se hva du mener med "veldig ofte". Dette er nok litt avhengig av øynene som ser. Men at du burde vært spurt først mht "barnavakt" er det liten tvil om. Selv hadde ex'en og jeg en slik avtale, men selv om hun aldri fulgte den opp og isteden overlot omsorgen til andre var det i det minste en avtale som kunne vært fulgt opp om alle parter hadde holdt seg til barnas behov for trygghet.

Jeg synes du bør be om en tilleggsavatle med ex'en din som tilsier at du skal ha førsteretten til samvær om noe skulle dukke opp. Om avtalen ikke følges har du i det minste et underlag for videre alternativer.

[Shea]

Høres meget fornuftig ut at du vil tilby å bytte til når han har bedre anledning til å bruke tiden med gutten. Meget fornuftig tenkt av deg.

Bruk denne innfallsvinkelen og ta saken opp med barnefar.

Håper alt ordner seg for alles beste.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Mulig far blir veldig glad hvis du foreslår at dere kan bytte etter behov.

Han har vel også hørt mødre som klager på at faren burde få barnevakt om det kommer noe i veien siden moren også har planer på sine 'fridager'. Mødre som klager på at faren ikke stiller opp når han skal.

Tilbyr du deg at han kan bytteetter behov så kan du heller ikke klage for at du havner under den kategorien som klager på at "faren har bare barnet når det passer han og jeg kan ikke legge planer for mine dager".

Men om du kan gjøre det så ville det nok vært en lettelse for faren.

[Gjest Gjest_Moon_*]

Takk for svar, alle sammen!

Jeg vil gjerne bytte samværsdagene, de gangene han ikke kan få det til, sånn at det passer for far.

Det har jeg sagt til ham mange ganger, og vi har også gjort det noen ganger.Han vet at jeg er opptatt av at de skal få tid sammen.

Men når det er sagt, så synes jeg også at far har et ansvar for å rydde plass i sin timeplan. Spesielt når gutten blir litt eldre, tenker jeg at det kan bli litt ustabilt for ham å aldri vite hvilke dager han skal til far..

Far har ikke noen spesielt krevende jobb heller, han jobber litt overtid, men langt mindre enn min samboer gjør, og samboeren min klarer 99% av gangene å holde samværsdagene hellig. Han jobber heller desto mer andre dager.

Dette har også far til gutten min mulighet til, om han planlegger litt. Ofte er det private ting/ vennetjenester og sånt, han holder på med når han ikke har tid..

...Og forresten, jeg ser ikke på dagene guttungen er hos far som; "Hurra! En fridag!!!"

Hadde det ikke vært for at jeg vil at de skal få tid sammen, ville jeg mye heller hatt ham hjemme disse dagene!

[Gjest Gjest]

Vi kvinner kan desverre trenere samvær så mye vi bare vil uten at det får konskevenser for oss. Når det gjelder barn tror mange mødre at de eier ungene og kan gjøre som de vil. Fedre må bruke alle sine midler på å sloss mot mor i retten for å få se sine barn, penger han ellers kunne ha brukt på samvær med sin barn.

←

/quote]

Snakk for deg selv At du oppfører deg sånn betyr ikke at "alle kvinner" gjør det..... Tro det eller ei. Jeg kjenner ingen, verken som tror de eier ungene sine eller som er mest opptatt av å ødelegge for far.

[Gjest Gjest]

Ups - det skulle stått et annet sted.....

litt ny her - men til temaet: Jeg skjønner ikke hvorfor du som mor skal løpe etter og tilrettelegge for far. han bør da vel klare å innrette seg etter avtaler med ungen sin - han som alle andre? Eller er det sånn at avtaler med ungen er langt mindre viktig/verdt enn avtaler med andre?

Tror neppe jeg over lang tid hadde godtatt at far overlot ansvaret til andre - hva er vitsen med samvær da?

[Gjest Gjest]

Om han kan..? Ja, det kan han.

Om han bør? Nei, det bør han ikke.

[Gjest Betty Boop]

Om han kan..? Ja, det kan han.

Om han bør? Nei, det bør han ikke.

←

Det var i grunnen en grei oppsummering. Jeg har mye å lære av din evne til å begrense deg.

[Gjest Gjesta]

Spørsmålet er om far ser på seg selv som en barnevakt eller en pappa. Om han ønsker å ha en papparolle bør han absolutt bruke den tiden han har på sine barn.

Visst kan mor tilby seg å bytte helger etter fars forgodtbefinnende, men da forutsetter man jo at mor fullstendig tilsidesetter seg selv og sine behov. Og det kan jo hende hun har behov for forutsigbar tid for seg selv også?

Hva med å ganske enkelt kreve litt ansvarsfølelse fra far også?

[Gjest Betty Boop]

Spørsmålet er om far ser på seg selv som en barnevakt eller en pappa. Om han ønsker å ha en papparolle bør han absolutt bruke den tiden han har på sine barn.

Visst kan mor tilby seg å bytte helger etter fars forgodtbefinnende, men da forutsetter man jo at mor fullstendig tilsidesetter seg selv og sine behov. Og det kan jo hende hun har behov for forutsigbar tid for seg selv også?

Hva med å ganske enkelt kreve litt ansvarsfølelse fra far også?

←

Men ser ikke de fleste fraskilte fedre seg som barnevakter da?

Og tilsidesetter ikke alltid mor seg selv og sine behov?

Og til syvende og sist så kan man vel ikke presse vann ut av en sten? Eller i dette tilfellet, ansvarsfølelse.

Så min løsning har vært å planlegge livet mitt med ungene og være fleksibel nok til å endre planer dersom far skulle ta kontakt. Det er tross alt for ungenes skyld.

Jeg har et fint lite dikt på veggen min som minner meg på at jeg skal gjøre noe med den situasjonen jeg kan gjøre noe med. Akseptere den situasjonen jeg ikke kan gjøre noe med. Og be om visdom til å se forskjellen. Ja det stemmer det var visst en bønn. Det minner meg også på at jeg ikke skal kaste blomsterpotter etter eksen om jeg ser ham.

Neida jeg mener ikke at det ikke finnes unntak. Det gjør det sikkert?

[Lillemor Gull]

Barna deres har jo faktisk RETT til samvær med begge foreldrene, og begge foreldrene skal bidra til at dette skjer, så hvis far ikke klarer å rydde tid på timeplanen er jo dette veldig trist, og noe han burde ordne opp i.

Synes det hørtes fornuftig av deg å avtale å bytte dersom en helg/ettermiddag passer dårlig.

[Gjest Embla s]

Om far har noen timer barnevakt i sin samværsperiode, er vel det greit så lenge barnet har det bra? Det hender vel at mor har behov for noen timers barnevakt også? Og trådstarter skriver at det dreier seg om en venninne av far og besteforeldre, kanskje besteforeldrene syns det er flott å få litt tid med ungen og?

Syns egentlig ikke mor har noe som helst med hvordan far legger opp når han har samvær. (så lenge barnet ikke lider overlast, selvfølgelig).

Endret 29. desember 2005 av Embla s

[Gjest allium]

Jeg synes det må være greit med en avtale der man SPØR hverandre først hvis man trenger barnevakt.

Da bevares mors behov for forutsigbarhet; passer det ikke, kan hun bare si nei.

At far skal kunne bytte som det passer ham, har jeg ingen sans for. At han bruker familien som barnevakt AV OG TIL er helt greit, barna skal bli kjent med dem også.