Følelsesmessig bergogdalbane

[AnonymBruker]

Har kjent på ulike stadier av depressive stemninger i minst tre uker. Nå er jeg kommet dit at jeg veksler mellom likegyldighet og irritabilitet, sinnesutbrudd, være helt utslitt, så små øyeblikk hvor jeg innser hva jeg har sagt og klandrer meg selv som verdens verste menneske. 

I kveld var jeg så irritabel at jeg ikke klarte sitte lenger oppe enn kl 19. Alle lyder, bevegelser og all mulig input gjør meg så sliten at jeg kan holde meg for øynene og ørene og nesten forsvinne inn i veggen bak meg. Samtidig får jeg dessverre ikke sove. Fikk bare unger i seng slik at jeg ikke fikk mer input. Stakkars dem. Har lagt meg med dem eller litt før dem de siste ukene. Bare orker ikke mer. I går og i dag hadde jeg tidenes sinnesutbrudd deluxe. Ikke på dem men en annen voksen som står dem nær. De fikk alt med seg. Den andre personen har rett. Det svartner her for meg. Det gjaldt beskyldninger rundt akkurat dette som trigget meg så til de grader. Føler at jeg har en krise men fastlegen er borte. Vikaren er jeg veldig skeptisk til. Sendte melding og ba om sovetabletter pga dårlig periode og full jobb. Fikk til svar at det måtte vurderes på en time. Fikk time for noe annet midt i april. Den bare avlyste jeg. Hva søren skal jeg med den. Føler dette er langt over streken nå. 

Anonymkode: 0b315...347