Utbrenthet/utladet - hva orker du?

[AnonymBruker]

- Orker du hente barna i barnehagen?

- Kjøre til fritidsaktiviteter?

- Ta en kafé med en vennine?

- Lufte hunden når hunden må på do, og du er alene?

Anonymkode: 8f875...9d4

[AnonymBruker]

Henter barna ja. Kjører stort sett til fritidsaktiviteter, ikke alltid så har avtaler med andre foreldre om samkjøring. Skjeldent kafé. Har heldigvis ikke hund.

Anonymkode: c2630...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Henter barna ja. Kjører stort sett til fritidsaktiviteter, ikke alltid så har avtaler med andre foreldre om samkjøring. Skjeldent kafé. Har heldigvis ikke hund.

Anonymkode: c2630...41f

Orker du vanlige hverdagslige ting?

Anonymkode: 8f875...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Orker du vanlige hverdagslige ting?

Anonymkode: 8f875...9d4

Har senket standarden veldig for hvilke ting som MÅ gjøres. Gjør det enklest mulig, og tåler greit at det er en del rot og støv rundt meg. Og når jeg feks lager middag, så passer jeg på å lage enkle middager, og lager slik at vi har til minst to dager. For meg er det veldig viktig å ha planlagt godt slik at jeg slipper stress, og å stadig må takle uforutsette hendelser. Matpakker smøres kvelden i forveien, klær tik dagen ettet legges fram kvelden i forveien. Har alltid pizza i fryseren til nødmiddag hvis jeg ikke klarer noe annet. Passer på å alltid ha basisvarer i hus for å slippe ekstraturer på butikken til stadighet. Planlegger innkjøp for flere dager om gangen for å slippe å gjøre det så ofte. 

Vet ikke hvilke hverdagslige ting du tenker på, men jeg gjør laaang ifra så mye som jeg gjorde før. Og så er det forskjell på dagene. Jeg har tørrshampo stående i fall at jeg en dag jeg skulle ha vasket håret ikke klarer det likevel feks. Før var jeg mer ute med venninner, var på trening, var opptatt av planter og interiør og lignende. Har ikke overskudd til sånne ting nå, men prøver å gjøre noe som gir meg glede innimellom, for selv om jeg vet at det sliter meg ut, så får jeg et mentalt påfyll som jeg vet gjør meg godt 😊

 

Sliter du med å klare med hverdagen din, ts? 

Anonymkode: c2630...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har senket standarden veldig for hvilke ting som MÅ gjøres. Gjør det enklest mulig, og tåler greit at det er en del rot og støv rundt meg. Og når jeg feks lager middag, så passer jeg på å lage enkle middager, og lager slik at vi har til minst to dager. For meg er det veldig viktig å ha planlagt godt slik at jeg slipper stress, og å stadig må takle uforutsette hendelser. Matpakker smøres kvelden i forveien, klær tik dagen ettet legges fram kvelden i forveien. Har alltid pizza i fryseren til nødmiddag hvis jeg ikke klarer noe annet. Passer på å alltid ha basisvarer i hus for å slippe ekstraturer på butikken til stadighet. Planlegger innkjøp for flere dager om gangen for å slippe å gjøre det så ofte. 

Vet ikke hvilke hverdagslige ting du tenker på, men jeg gjør laaang ifra så mye som jeg gjorde før. Og så er det forskjell på dagene. Jeg har tørrshampo stående i fall at jeg en dag jeg skulle ha vasket håret ikke klarer det likevel feks. Før var jeg mer ute med venninner, var på trening, var opptatt av planter og interiør og lignende. Har ikke overskudd til sånne ting nå, men prøver å gjøre noe som gir meg glede innimellom, for selv om jeg vet at det sliter meg ut, så får jeg et mentalt påfyll som jeg vet gjør meg godt 😊

 

Sliter du med å klare med hverdagen din, ts? 

Anonymkode: c2630...41f

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har senket standarden veldig for hvilke ting som MÅ gjøres. Gjør det enklest mulig, og tåler greit at det er en del rot og støv rundt meg. Og når jeg feks lager middag, så passer jeg på å lage enkle middager, og lager slik at vi har til minst to dager. For meg er det veldig viktig å ha planlagt godt slik at jeg slipper stress, og å stadig må takle uforutsette hendelser. Matpakker smøres kvelden i forveien, klær tik dagen ettet legges fram kvelden i forveien. Har alltid pizza i fryseren til nødmiddag hvis jeg ikke klarer noe annet. Passer på å alltid ha basisvarer i hus for å slippe ekstraturer på butikken til stadighet. Planlegger innkjøp for flere dager om gangen for å slippe å gjøre det så ofte. 

Vet ikke hvilke hverdagslige ting du tenker på, men jeg gjør laaang ifra så mye som jeg gjorde før. Og så er det forskjell på dagene. Jeg har tørrshampo stående i fall at jeg en dag jeg skulle ha vasket håret ikke klarer det likevel feks. Før var jeg mer ute med venninner, var på trening, var opptatt av planter og interiør og lignende. Har ikke overskudd til sånne ting nå, men prøver å gjøre noe som gir meg glede innimellom, for selv om jeg vet at det sliter meg ut, så får jeg et mentalt påfyll som jeg vet gjør meg godt 😊

 

Sliter du med å klare med hverdagen din, ts? 

Anonymkode: c2630...41f

Jeg er sykemeldt nå, og håper jeg klarer komme meg innen rimelig tid. Jeg håper selv på to uker, og kanskje jobbe femti en uke etter det.

Nå kjenner jeg at jeg orker lite og er frustrert. Jeg klarer lage middag ,hente barn, gå en liten tur, men må legge meg nedpå etter hver ting. Når jeg kjenner jeg klarer litt, så tenker jeg at jeg kanskje er frisk igjen,  men så blir jeg slått ut og må legge meg nedpå. F eks kamper med barna gjør meg utmattet.

Anonymkode: 8f875...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er sykemeldt nå, og håper jeg klarer komme meg innen rimelig tid. Jeg håper selv på to uker, og kanskje jobbe femti en uke etter det.

Nå kjenner jeg at jeg orker lite og er frustrert. Jeg klarer lage middag ,hente barn, gå en liten tur, men må legge meg nedpå etter hver ting. Når jeg kjenner jeg klarer litt, så tenker jeg at jeg kanskje er frisk igjen,  men så blir jeg slått ut og må legge meg nedpå. F eks kamper med barna gjør meg utmattet.

Anonymkode: 8f875...9d4

Å akseptere situasjonen og begrensningene har vært utrolig viktig for min del. Å pushe grensene har bare gjort vondt værre..

Anonymkode: c2630...41f

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig utbrent. Først var jeg vel på vei, så fikk jeg et veldig sykt barn og prøvde å kombinere det med en krevende prosjekt-jobb. 

Jeg ble veldig syk. Så syk at jeg ikke greide å komme meg ut av senga en dag. Jeg trodde ikke at jeg var utbrent- dvs, jeg visste jeg var veldig sliten og på randen, men jeg trodde jo at jeg var genuint syk og at jeg hadde fått korona. Det var jo akkurat den tiden det kom til landet, og alt var stengt, du fikk ikke gå til legen osv. Da lå jeg der i flere uker uten å fungere. Jeg fikk ikke puste ordentlig. Jeg trodde jo det var lungene, men i ettertid så tror jeg det var konstante panikkanfall. Jeg følte meg kvalm, svimmel, vanskelig å komme meg opp trappa til soverommet på loftet for bena sviktet, og jeg var helt skjelvende og gjennomvåt av svette.  Jeg kunne glemme å gå tur med hunden eller lage middag. Det var virkelig ille. 

2 -3 måneder etter så greide jeg å gå små turer, men ble veldig sliten. Jeg prøvde å klippe hekken, men da svimte jeg nesten av- og flere blodkar i øynene sprakk(!) Er ikke det rart? Jeg trodde jo at jeg fikk slag. 

Så nå ca 3 år etter så jobber jeg og fungerer ganske normalt. Men jeg jobber ikke enda 100 %. Jeg har sluttet med krevende prosjektjobber...og selv om jeg savner lønna, spennende hverdag på jobb der man liksom var i sentrum av store ting- så er ikke det noe jeg kan greie.

Anonymkode: f7b8f...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg ble skikkelig utbrent. Først var jeg vel på vei, så fikk jeg et veldig sykt barn og prøvde å kombinere det med en krevende prosjekt-jobb. 

Jeg ble veldig syk. Så syk at jeg ikke greide å komme meg ut av senga en dag. Jeg trodde ikke at jeg var utbrent- dvs, jeg visste jeg var veldig sliten og på randen, men jeg trodde jo at jeg var genuint syk og at jeg hadde fått korona. Det var jo akkurat den tiden det kom til landet, og alt var stengt, du fikk ikke gå til legen osv. Da lå jeg der i flere uker uten å fungere. Jeg fikk ikke puste ordentlig. Jeg trodde jo det var lungene, men i ettertid så tror jeg det var konstante panikkanfall. Jeg følte meg kvalm, svimmel, vanskelig å komme meg opp trappa til soverommet på loftet for bena sviktet, og jeg var helt skjelvende og gjennomvåt av svette.  Jeg kunne glemme å gå tur med hunden eller lage middag. Det var virkelig ille. 

2 -3 måneder etter så greide jeg å gå små turer, men ble veldig sliten. Jeg prøvde å klippe hekken, men da svimte jeg nesten av- og flere blodkar i øynene sprakk(!) Er ikke det rart? Jeg trodde jo at jeg fikk slag. 

Så nå ca 3 år etter så jobber jeg og fungerer ganske normalt. Men jeg jobber ikke enda 100 %. Jeg har sluttet med krevende prosjektjobber...og selv om jeg savner lønna, spennende hverdag på jobb der man liksom var i sentrum av store ting- så er ikke det noe jeg kan greie.

Anonymkode: f7b8f...715

Uff takk for at du deler.

Jeg kan også komme dit, men er ikke så utbrent som det nå.

Anonymkode: 8f875...9d4

[AnonymBruker]

Orket ingenting av det. Mannen har barna, jeg har lånt en hytte. Slapper av alene. Femte uka nå. Hjelper på. 

Anbefaler Utmattelse bok av Rune Karlson. 

Anonymkode: 1b4c0...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er sykemeldt nå, og håper jeg klarer komme meg innen rimelig tid. Jeg håper selv på to uker, og kanskje jobbe femti en uke etter det.

Nå kjenner jeg at jeg orker lite og er frustrert. Jeg klarer lage middag ,hente barn, gå en liten tur, men må legge meg nedpå etter hver ting. Når jeg kjenner jeg klarer litt, så tenker jeg at jeg kanskje er frisk igjen,  men så blir jeg slått ut og må legge meg nedpå. F eks kamper med barna gjør meg utmattet.

Anonymkode: 8f875...9d4

Anbefaler virkelig boken over. Du får ikke bukt med utmattelse om du ikke tar det på alvor. Har du en partner som kan gjøre alt med barna? ❤️

Anonymkode: 1b4c0...ecd

[AnonymBruker]

Jeg har enkelte dager med mye energi, da får jeg gått en tur med hunden, støvsugd stue og gang eller skifte på senga. Gjør jeg mere ligger jeg og stirrer tomt i lufta neste dag.

Anonymkode: e88aa...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Anbefaler virkelig boken over. Du får ikke bukt med utmattelse om du ikke tar det på alvor. Har du en partner som kan gjøre alt med barna? ❤️

Anonymkode: 1b4c0...ecd

Ja har det, men jeg ønsker være en mamma. Likevel må jeg begrense meg ,og ikke være med på ting på fritiden slik ting er nå.

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Orket ingenting av det. Mannen har barna, jeg har lånt en hytte. Slapper av alene. Femte uka nå. Hjelper på. 

Anbefaler Utmattelse bok av Rune Karlson. 

Anonymkode: 1b4c0...ecd

Har du ikke sett barna på fem uker?❤️

Anonymkode: 8f875...9d4