Barnefar lar ikke barnet ringe hjem

[AnonymBruker]

Barnet er hos far annenhver helg. og ferier. Det er vanlig en uke og tre uker på sommeren. 2+1. 

Ettersom barnet får veldig vanskelige følelser rundt det å ringe meg og samværet bare bærer preg av savn og vente på å dra hjem til meg, så begrenser far ringing. Barnet er skolestarter til høsten. 

 

Kan jeg kreve at barnet skal få lov?

Anonymkode: 982b0...1b4

[Visla]

Nei

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med barnet? Snakker du om at det er kun ditt hjem som er hjem? Hvordan møter du barnet? 

Anonymkode: 7b7e1...126

[AnonymBruker]

Barnet skal bli hørt i samværsplanlegging, og med alderen skal man legge proporsjonalt vekt på ønskene. 

At en 6-åring vil ringe hovedomsorgsgiver er ikke urimelig, og det grenser til omsorgssvikt å nekte dette. Eller, det ER omsorgssvikt å nekte det.

Ansvarlige og empatiske foreldre hadde heller hatt fokus på hbordan gjøre dette på en god måte, ikke nekte. 

Kanskje en idé å ringe hjem morgen og kveld? Det kan være en stor trygghet for barna som lengter hjem ❤️

Anonymkode: 84854...d42

[Andro]

Det er jo helt sjukt å nekte et så lite barn å ringe hjem til den forelderen som h*n savner, og kanskje vil sjekke at har det greit. Barn har lavere objektkonstans, og trenger hyppigere bekreftelse enn voksne. Mer jo yngre. En uke er en evighet for et så lite barn.
Denne faren viser seg veldig veik og usikker, og har ingen peiling på barns behov eller helse.
Om du ikke får ham til å skjønne dette, ville jeg ha alliert meg med helsestasjon eller familiekontor for en fellessamtale, der barnet kom til orde.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ettersom barnet får veldig vanskelige følelser rundt det å ringe meg og samværet bare bærer preg av savn og vente på å dra hjem til meg, så begrenser far ringing. Barnet er skolestarter til høsten. 

Du skriver jo at det blir vanskelig når han ringer deg. Er det da ikke lurt å begrense ringingen? Kanskje han savner deg mindre om han fokuserer på tid med far i stedet for å sitte i telefonen med deg hele helgen, som du selv sier får negative konsekvenser?

Forberede barnet på hvor kjekt det kommer til å å bli hos far. IKKE si at du savner barnet og gleder deg til at han kommer hjem.

Anonymkode: dab83...738

[AnonymBruker]

Far begrenser det til engang ved ukes-ferie. 

Vi har en dom vi følger. Ble også lagt vekt på at barnet skal leveres i barnehagen/skole pga vanskelige overleveringer. 

Barnet spør ikke far selv, men jeg sender sms i forkant og spør. Jeg synes det er ugreit uten å følge dette. 

Anonymkode: 982b0...1b4

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du skriver jo at det blir vanskelig når han ringer deg. Er det da ikke lurt å begrense ringingen?

Nei, det er muligens et overgrep å ikke takle at et barn har følelser som savn og behov for å sjekke at den andre forelderen er der for dem. Det eneste far oppnår med å nekte barnet å ringe er at barnet ikke lenger for lov til å være åpen, og det er en fare for ungen.

Det du har rett i er selvfølgelig at forberedelsen til avreise må være positiv, og at mor ikke skal la sorg og savn skinne for mye gjennom i telefonen. Bare bekrefte at "Jeg har det fint, og jeg håer dere har gjort noe hyggelig i dag? Nei, så spennende!"

Et foreldresamarbeid er nødvendig, og lever man i ulike verdener mtp forståelse så må man snakke sammen. Er ene parten uvettig, så må man få inn ekspertisen. Her kan helsesøster eller familievernkontor bidra med nyttig kompetanse. 

[AnonymBruker]

Andro skrev (1 minutt siden):

Nei, det er muligens et overgrep å ikke takle at et barn har følelser som savn og behov for å sjekke at den andre forelderen er der for dem. Det eneste far oppnår med å nekte barnet å ringe er at barnet ikke lenger for lov til å være åpen, og det er en fare for ungen.

Det du har rett i er selvfølgelig at forberedelsen til avreise må være positiv, og at mor ikke skal la sorg og savn skinne for mye gjennom i telefonen. Bare bekrefte at "Jeg har det fint, og jeg håer dere har gjort noe hyggelig i dag? Nei, så spennende!"

Et foreldresamarbeid er nødvendig, og lever man i ulike verdener mtp forståelse så må man snakke sammen. Er ene parten uvettig, så må man få inn ekspertisen. Her kan helsesøster eller familievernkontor bidra med nyttig kompetanse. 

Vi ringtes engang og det ble 45 minutters samtale og mye gråt. Fars advokat fraråder derfor samtaler. 

Jeg har ønsket dette hele veien. Far kontrer meg at da jeg hadde fem ukers sommerferie med barnet ble det ikke noen samtale til han. Og dette er riktig. Men barnet ønsket det ikke. Og samme sier far da barnet er hos han..At barnet ikke ønsker å ringe. 

Jeg er enig med deg. 

Anonymkode: 982b0...1b4

[Andro]

En advokat har ikke peiling på dette, og kan rett og slett ikke gi kvalifiserte råd. Oppsøk noen med kompetanse.

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 minutter siden):

En advokat har ikke peiling på dette, og kan rett og slett ikke gi kvalifiserte råd. Oppsøk noen med kompetanse.

Det har også vært dommere og sakkyndige. Hva slags kompetanse mener du?

Anonymkode: 982b0...1b4

[AnonymBruker]

Så barnet vil ikke ringe far når han er hos deg, og når han er hos far, så vil han bare snakke med deg og reise hjem til deg?

Liker ikke barnet faren sin? Hvis nei, hvorfor tror du at barnet ikke liker sin egen far? Har du noe i mot eksen din? Kan barnet ha plukket opp dette?

Anonymkode: dab83...738

[Andro]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har også vært dommere og sakkyndige. Hva slags kompetanse mener du?

Kompetanse på barn og samspill. Folk som jobber på f.eks. helsestasjon eller familievernkontor, og kan ha denne praten med alle involverte- inkludert barnet.
Det er mange grunner til at et ban vil ringe. Barnet kan kjenne seg utrygt hos far, det kjenner helt sikkert mest tilknytning til mor, det kan være bekymra for hvordan mor har det alene hjemme...
Det er også mange måter å føre en telefonsamtale på. De fleste barn ringer og stiller et spørsmål og legger på, eller tøyser litt et par minutter. Når barn sitter lenge i telefonen så er det noe som skurrer.

Dette bør familien ta tak i. Det er ikke farlig å føle, det er aldri farlig å si det høyt, og det er aldri noe å bli fornærma for. Det er det viktig at barnet kjenner på, og at foreldrene går foran med et godt eksempel. Ikke at barnet blir begrenset fordi noen syns det er ubehagelig å forholde seg til barnets behov.

[AnonymBruker]

Andro skrev (8 minutter siden):

Kompetanse på barn og samspill. Folk som jobber på f.eks. helsestasjon eller familievernkontor, og kan ha denne praten med alle involverte- inkludert barnet.
Det er mange grunner til at et ban vil ringe. Barnet kan kjenne seg utrygt hos far, det kjenner helt sikkert mest tilknytning til mor, det kan være bekymra for hvordan mor har det alene hjemme...
Det er også mange måter å føre en telefonsamtale på. De fleste barn ringer og stiller et spørsmål og legger på, eller tøyser litt et par minutter. Når barn sitter lenge i telefonen så er det noe som skurrer.

Dette bør familien ta tak i. Det er ikke farlig å føle, det er aldri farlig å si det høyt, og det er aldri noe å bli fornærma for. Det er det viktig at barnet kjenner på, og at foreldrene går foran med et godt eksempel. Ikke at barnet blir begrenset fordi noen syns det er ubehagelig å forholde seg til barnets behov.

hv skurrer ved lange tlfsamtaler?

Anonymkode: 982b0...1b4

[Andro]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

hv skurrer ved lange tlfsamtaler?

Barn har et her-og-nå-perspektiv på verden, og vil stort sett bare ha kjappe utsjekkinger på telefon.
Det vanligste er at de vil være med på det som skjer der de befinner seg. Med mindre det er en ubehagelig plass å være... eller den de snakker med later til å trenge samtalen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Far begrenser det til engang ved ukes-ferie. 

Vi har en dom vi følger. Ble også lagt vekt på at barnet skal leveres i barnehagen/skole pga vanskelige overleveringer. 

Barnet spør ikke far selv, men jeg sender sms i forkant og spør. Jeg synes det er ugreit uten å følge dette. 

Anonymkode: 982b0...1b4

Hvis barnet ikke spør om å få ringe deg ville jeg tenkt at barnet hadde det helt greit. Barnet vil sikkert spørre dersom det er viktig å få snakke med deg.

Anonymkode: 9490d...0bf

[Amistad]

Høres ut som en gutt som ikke er tørr bak ørene enda, og ikke skulle hatt barn. At han sier tilbake til deg at gutten ikke ønsker å snakke med deg er jo 99 prosent sikkert bare piss og hevn fordi han ikke føler seg like viktig i guttens liv som deg. 
 

det kan godt være det ligger mye groms mellom deg og ham, og det kan også tenkes at du har gjort ting ekstra surr for ham ang forhold og fordeling av omsorg etc MEN MAN LAR IKKE DET GÅ UT OVER BARNA. 

Endret 1. mars 2023 av Amistad

[AnonymBruker]

Han begrenser det til engang. 

Han ga meg beskjed at det er greit men da må samtalene være oppmuntrende og ikke vri det til at mamma er ensom hjemme og savner han. Jeg synes det er helt villt.

 

Anonymkode: 982b0...1b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han begrenser det til engang. 

Han ga meg beskjed at det er greit men da må samtalene være oppmuntrende og ikke vri det til at mamma er ensom hjemme og savner han. Jeg synes det er helt villt.

 

Anonymkode: 982b0...1b4

Du mener ikke at du bør kunne si at du er ensom og savner barnet?

Uansett er det ingen måte å tvinge frem dette på. Man mister ikke samvær av å nekte telefonsamtaler.

Anonymkode: e8625...8e0

[AnonymBruker]

Enig med far. Samtaler må være oppmuntrende. Høres litt ut som om du overfører din lengsel og ensomhet til sønnen. Å dra det ut i 45 min lange samtaler er ikke bra. Flytt fokuset fra deg til sønnen.

Ikke gi ham dårlig samvittighet fordi han er hos far

Det kan i lengden slå tilbake på deg.

Hvis barnet ikke spør om å få ringe, bør han slippe, begge veier.

Er det lengre opphold, 5 uker som du nevner, bør barnet oppmuntres til en liten samtale.

Anonymkode: ca85d...5fd