exictence Skrevet 2. mars 2023 #21 Skrevet 2. mars 2023 Jeg føler ofte på en ensomhet. Ikke skam i den forbindelse, men har en uro i meg. 2
anon01 Skrevet 2. mars 2023 #22 Skrevet 2. mars 2023 10 hours ago, AnonymBruker said: føler du av og til på ensomhet, skam? I dag har jeg kjent skikkelig på det.. og er trist inni meg. Pga angst har jeg litt vanskelig med veldig nære relasjoner og ha et forhold. har vært singel i 6 år, er 32 nå. jeg er den eneste på jobb som er singel/uten samboer blant jevnaldrende.. utad virker jeg elske singeltilværelsen, og trives med den ofte også. Men begynner å føle meg misslykket i andres øyne, og jo lenger jeg er singel, må jo folk lure på hva som er galt med meg. Vet det er destruktive tanker, men klarer ikke å slutte å kjenne på det 😔 er det fler som kjenner det slik, eller hva føler du rundt situasjonen din selv? klarer du å se lysere på det? Anonymkode: 37499...590 Ensomhet - Så absolutt. Føler på det fra en tid til annen, spesielt rundt høytider eller stunder man vanligvis hadde tilbringt med familie/partner. Skam? Aldri. Folk er egentlig ikke så opptatt av hva andre gjør, det er ingen (som er viktig i livet ditt) som oppriktig mener at du er mislykka bare fordi du er singel. Jeg gjør akkurat det som alle andre gjør, jeg går på kino, restaurant, standup-show. Og det gjør jeg som oftest alene. Jeg har også venner jeg tar med. Jeg har selv valgt å ikke aktivt være på alle dating apper, og det er fordi jeg ønsker å være på en bedre plass med min psykiske helse før jeg aktivt prøver å finne noen. For det er jo noe med det, om du ikke er ute på markedet, så kan du heller ikke forvente å finne kjærligheten.
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #23 Skrevet 2. mars 2023 Bryr meg ikke hva andre tenker og tror, er opptatt med å leve istedenfor 😁 Own it. Anonymkode: 6ead0...888
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #24 Skrevet 2. mars 2023 AnonymBruker skrev (10 timer siden): føler du av og til på ensomhet, skam? I dag har jeg kjent skikkelig på det.. og er trist inni meg. Pga angst har jeg litt vanskelig med veldig nære relasjoner og ha et forhold. har vært singel i 6 år, er 32 nå. jeg er den eneste på jobb som er singel/uten samboer blant jevnaldrende.. utad virker jeg elske singeltilværelsen, og trives med den ofte også. Men begynner å føle meg misslykket i andres øyne, og jo lenger jeg er singel, må jo folk lure på hva som er galt med meg. Vet det er destruktive tanker, men klarer ikke å slutte å kjenne på det 😔 er det fler som kjenner det slik, eller hva føler du rundt situasjonen din selv? klarer du å se lysere på det? Anonymkode: 37499...590 Ensomhet ja, men absolutt ikke skam. Men jeg følte meg oftere ensom i det siste forholdet. Er 36 og har vært singel i 10 år. Utad elsker jeg singeltilværelsen, og det gjør jeg stort sett innad også. Men jeg måler ikke hvorvidt jeg lykkes etter om jeg er singel eller ikke. Jeg tror faktisk jeg hadde følt meg mer mislykket om jeg var avhengig av andre for å kjenne på mestring i livet. Jeg er faktisk ganske så fornøyd med å mestre livet alene, for da er det jeg selv som gjør det. Jeg lurer ikke på hva som er galt med folk som er singel (er det jo tross alt selv), men jeg synes synd på de som er i kjipe forhold bare fordi de er redd for å være alene, og måtte være i sitt eget selskap. Og jeg er er glad på andres vegne om de enten er i ett lykkelig forhold, eller er lykkelig som singel. Anonymkode: 07383...e7b 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #25 Skrevet 2. mars 2023 AnonymBruker skrev (45 minutter siden): Ensomhet ja, men absolutt ikke skam. Men jeg følte meg oftere ensom i det siste forholdet. Er 36 og har vært singel i 10 år. Utad elsker jeg singeltilværelsen, og det gjør jeg stort sett innad også. Men jeg måler ikke hvorvidt jeg lykkes etter om jeg er singel eller ikke. Jeg tror faktisk jeg hadde følt meg mer mislykket om jeg var avhengig av andre for å kjenne på mestring i livet. Jeg er faktisk ganske så fornøyd med å mestre livet alene, for da er det jeg selv som gjør det. Jeg lurer ikke på hva som er galt med folk som er singel (er det jo tross alt selv), men jeg synes synd på de som er i kjipe forhold bare fordi de er redd for å være alene, og måtte være i sitt eget selskap. Og jeg er er glad på andres vegne om de enten er i ett lykkelig forhold, eller er lykkelig som singel. Anonymkode: 07383...e7b ja, tenker også masse på de som er i kjipe forhold, fordi de ikke mestrer livet på egenhånd. Etter at jeg ble singel(gikk bevisst ut av et dårlig forhold, klarte ikke leve sånn), så har jeg observert hvor utrolig mange rundt meg det er som bare holder ut. Leve hver dag, i ulykkelighet, fordi man ikke vil være aleine.. det er utroskap, drittslenging osv. alikevel presterer disse å få flere barn sammen, og på faisbook er de så lykkelig atte, haha jeg tenker bare stakkars folk når de er 40+. Anonymkode: 53a8a...c1e
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #26 Skrevet 2. mars 2023 AnonymBruker skrev (16 timer siden): Jeg er 27 og mann, har verken karriere eller kjæreste. Føler ikke på skam, men depresjon, ensomhet og fortvilelse over situasjonen min. Jeg har slitt med selvbilde og komplekser det har jeg. Har kysset med pene jenter før så er ikke f. eks. stygg eller lav. Det har vært en miks av internett avhengighet, sosial angst og snevert nettverk som har gjort hverdagslivet veldig komplisert for meg. Kan vel si at det startet i alderen 16-17, ble mye verre (loner) fra 19-21, men en bedring etter det, men problemene har aldri blitt skikkelig løst så derfor har jeg omtrent ikke nettverk i livet. Kjernefamilien har blitt mindre også av naturlige årsaker… Jeg blir påminnet dette hver eneste dag og det er ikke moro. Før brukte jeg spill som flukt men det funker ikke like bra lenger, og jeg ønsker å få mer livserfaring og nyte livet som mine jevnaldrende gjør. Føles veldig urettferdig iblant men jeg vet meste av det er min feil. Ikke lett å bli kjent med folk og kanskje jeg må få meg en bra jobb. Ja er mange i verden som har det mye tøffere men de er ikke i dette landet. Anonymkode: 23237...f7a Åå, jeg føler virkelig sånn med deg. Det traff meg rett i hjertet. Jeg er 34 år da og har det på samme måte. Har ingen familie eller venner av mange ulike årsaker, kort fortalt. Men jeg vurderer, og har vurdert i flere år og melde meg på hobbyer og ting jeg faktisk interesser meg for for å komme ut av den "boblen". På den måten kan vi utvikle oss, bli kjent med andre og komme oss videre. Har du tenkt på det? Det som stopper meg er angsten. Jeg er så utrolig redd for at andre skal tenke at jeg er for gammel, teit og helt bak mål som prøver å "finne ut av ting" i den alderen jeg er i. Så da blir det en ond sirkel 😅 Men jeg heier på deg 🙂 Anonymkode: b5402...102 1 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #27 Skrevet 2. mars 2023 Jeg er k32 år. Jeg er singel. Har aldri vært i et langvarig forhold. Jeg har en katt så har nok noen crazy cat lady tendenser. Jeg har en fantastisk bestevenninne, men der stopper vennekretsen også. Jeg har en flott familie; foreldre, søsken, nieser og nevøer. Jeg føler ikke at jeg mangler noe i livet. Jeg er lykkelig i min single tilværelse. Jeg godter meg skikkelig når jeg hører kollegaer snakke om de helt ærlig elendige mennene de har som ikke kan verken være alene med barna, vaske klær og som forventer middag på bordet hver dag. Jeg elsker ekstra spesielt å kunne gni det inn at mine planer for helgen er å gjøre absolutt ingenting. Jeg har ikke tenkt å stå opp tidlig, jeg skal ligge i sengen halve dagen og bare kose meg. Jeg storkoser meg som singel. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil. Ingen barn som skriker, ingen barn som trenger oppmerksomhet, som må aktiviseres, ingen mann som også må tas hensyn til. Jeg trenger ikke å en gang bevege meg ut døren. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg føler ikke at jeg mangler noe i livet. Jeg er lykkelig slik jeg har det. Kjenner jeg på skam? Ikke nå. En gang i tiden ja, da gjorde jeg det. Men ikke etter at jeg har lært meg å elske meg selv og livet jeg har. Anonymkode: 79d84...34a 1 2
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #28 Skrevet 2. mars 2023 Føler verken skam eller ensomhet, men heller bare frihet og ro. Det er mulig det er fordi jeg har vært i forhold/samboerskap i nesten hele mitt voksne liv, men jeg trives så utrolig godt med å bo alene og den fantastiske friheten det fører meg seg, og klarer ikke å forestille meg det å være i et forhold igjen. Vært singel i to år. Forholder meg til andre mennesker i et stressende miljø hver dag på jobb, så det holder. 😊 Er over 40 og kvinne, forresten. Ingen barn, etter eget ønske. Anonymkode: 2d215...a22 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #29 Skrevet 2. mars 2023 Nei, men synes synd på de som ikke har barn. Å aldri få oppleve det må være ganske trist Anonymkode: b4330...673 1 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #30 Skrevet 2. mars 2023 Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 42 år og har derfor god erfaring med å være singel og bo alene. Har aldri noen gang følt skam, aldri. Har hatt det veldig bra alene i alle år, med gode venner og familie å reise på ferie med pluss at jeg trives veldig godt i eget selskap. Har aldri brukt datingapper eller hatt kjæledyr heller. Skal sies at jeg i perioder har jobbet mye, men hatt mange helger der jeg koste meg med tanke på at jeg ikke behøvde å møte noen før mandag morgen igjen. Det har selvsagt vært episoder der folk har spurt om jeg ikke ønsker meg kjæreste eller barn og jeg har fått spørsmål om jeg er lesbisk noen ganger 😄. Følte meg imidlertid ensom da jeg mistet mamma veldig brått. Mine to søstre gikk hjem til mann, barn og familieliv mens jeg satt hjemme helt alene på kveldene og nettene med sorgen. Det var tøft, men ellers har jeg alltid hatt det veldig bra. Har hatt kjæreste i 6 år nå, vi bor fremdeles ikke sammen. Mye pga at han har hjemmeboende tenåringer, men også fordi jeg faktisk er litt redd for å bo sammen med noen hver eneste dag. Trenger alenetid og er så vant med å være bare meg. Elsker å bo alene. Ville ikke vært foruten kjæresten min, virkelig ikke, men tanken på å eventuelt bli singel igjen i fremtiden er ikke avskrekkende i det hele tatt. Håper ikke det skjer altså, elsker kjæresten min, men vet hvor bra man kan ha det alene også. Skal sies at jeg aldri har hatt lyst på barn, mulig jeg hadde stresset mer dersom jeg ønsket meg egen familie. Nå har jeg fått de beste bonusbarna og blir snart bonusbestemor. Anonymkode: 2ad51...b12
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #31 Skrevet 2. mars 2023 Jeg trives veldig godt alene, og har egentlig ikke lyst på kjæreste. Jeg har derimot alltid hatt en drøm om å bli mamma. Det synes jeg er litt vanskelig. Jeg har ikke lyst til å få barn alene.. men da må jeg jo ha en mann. Jeg er ganske ung enda, så det kan jo forandre seg, men jeg synes dating er vanskelig. I tillegg får jeg helt panikk av mas 😂 Anonymkode: 99dc7...340
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #32 Skrevet 2. mars 2023 26 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg er k32 år. Jeg er singel. Har aldri vært i et langvarig forhold. Jeg har en katt så har nok noen crazy cat lady tendenser. Jeg har en fantastisk bestevenninne, men der stopper vennekretsen også. Jeg har en flott familie; foreldre, søsken, nieser og nevøer. Jeg føler ikke at jeg mangler noe i livet. Jeg er lykkelig i min single tilværelse. Jeg godter meg skikkelig når jeg hører kollegaer snakke om de helt ærlig elendige mennene de har som ikke kan verken være alene med barna, vaske klær og som forventer middag på bordet hver dag. Jeg elsker ekstra spesielt å kunne gni det inn at mine planer for helgen er å gjøre absolutt ingenting. Jeg har ikke tenkt å stå opp tidlig, jeg skal ligge i sengen halve dagen og bare kose meg. Jeg storkoser meg som singel. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil. Ingen barn som skriker, ingen barn som trenger oppmerksomhet, som må aktiviseres, ingen mann som også må tas hensyn til. Jeg trenger ikke å en gang bevege meg ut døren. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg føler ikke at jeg mangler noe i livet. Jeg er lykkelig slik jeg har det. Kjenner jeg på skam? Ikke nå. En gang i tiden ja, da gjorde jeg det. Men ikke etter at jeg har lært meg å elske meg selv og livet jeg har. Anonymkode: 79d84...34a Men det er jo ikke enten eller? Enten singel og alene, eller med en udugelig mann og skrikete unger?🤷🏻♀️ Jeg har en fantastisk mann som tar vare på meg og barna, han ville gjort hva som helst for meg/oss. Vi har koselige stunder sammen hver dag. Han er flink med barna våres, som vi forøvrig elsker. De sover til rundt 8 på morgenen, ja noen ganger hadde det vært deilig å sove lenger, men om enten jeg eller mannen har hatt en skikkelig dårlig natt og morgenen er åpen, så står den andre opp og lar den andre sove et par timer ekstra. Hadde sikkert vært super deilig å ha en dag helt alene i stillhet, men hadde nok begynt å savne familien raskt og kjedet meg etter en dag. Og barn bor bare hjemme rundt 20 år, etter de har flyttet ut har vi resten av livene våres til å slenge rundt og sove om det er det vi ønsker. Man gjør som man selv vil og trives, men blir teit å late som det er enten eller. Anonymkode: baf59...2bd 1 1
svartkatt Skrevet 2. mars 2023 #33 Skrevet 2. mars 2023 Hvorfor skulle jeg skamme meg over å være enslig og ensom?
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #34 Skrevet 2. mars 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Men det er jo ikke enten eller? Enten singel og alene, eller med en udugelig mann og skrikete unger?🤷🏻♀️ Jeg har en fantastisk mann som tar vare på meg og barna, han ville gjort hva som helst for meg/oss. Vi har koselige stunder sammen hver dag. Han er flink med barna våres, som vi forøvrig elsker. De sover til rundt 8 på morgenen, ja noen ganger hadde det vært deilig å sove lenger, men om enten jeg eller mannen har hatt en skikkelig dårlig natt og morgenen er åpen, så står den andre opp og lar den andre sove et par timer ekstra. Hadde sikkert vært super deilig å ha en dag helt alene i stillhet, men hadde nok begynt å savne familien raskt og kjedet meg etter en dag. Og barn bor bare hjemme rundt 20 år, etter de har flyttet ut har vi resten av livene våres til å slenge rundt og sove om det er det vi ønsker. Man gjør som man selv vil og trives, men blir teit å late som det er enten eller. Anonymkode: baf59...2bd Jeg sier ikke at det er enten eller. Jeg sier at jeg er lykkelig. Jeg liker å være singel. Jeg leter ikke etter en mann. Jeg ønsker ikke barn. Selv om jeg kunne funnet en dugelig mann som kan ta sin del av lasset, så ønsker jeg fortsatt ikke det forholdet. Selv om barn kan sove lenge så ønsker jeg ikke å ha de i det hele tatt, før eller etter klokken 8. Jeg storkoser meg som tante, men gud om jeg er ferdig etter noen time! Er helt fantastisk å levere barna fra meg og vite at jeg ikke må høre på mer skrik og skrål. Jeg er ikke ensom. Jeg savner ikke noe her i livet. Jeg elsker å være singel. Og jeg leter så absolutt ikke etter noen å dele livet med, for jeg har det fantastisk. Jeg er lykkelig. Livet mitt er fullkomment som det er nå. Folk må gjerne tenke alt de vil at jeg kommer til å angre på valgene mine nå. Men en partner kan man finne uansett alder, og det er bedre å angre på at man ikke fikk barn, enn å angre på at man har fått dem. Anonymkode: 79d84...34a 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #35 Skrevet 2. mars 2023 41 år og singel her. Føler meg aller mest ensom i et samboerskap. Jeg er alene, men ikke ensom nå. Du opplever kanskje som at alle andre er i forhold og slikt, men gi det litt tid så skal du se at de fleste går fra hverandre. Anonymkode: b5ff8...190 1
Ænema Skrevet 2. mars 2023 #36 Skrevet 2. mars 2023 føler ikke på skam. kan føle på ensomhet. men alt det andre som følger med forhold er for mye til at jeg gir det en sjanse. har familie. barn barnebarn og hund. så klarer meg fint med det. sex er jo ikke noe problem å få om man vil. så hadde det vært av interesse så hadde jeg sikkert benyttet meg av en FF. men det er jeg ikke. klarer meg selv
Eloise12345 Skrevet 2. mars 2023 #37 Skrevet 2. mars 2023 (endret) 19 hours ago, AnonymBruker said: føler du av og til på ensomhet, skam? I dag har jeg kjent skikkelig på det.. og er trist inni meg. Pga angst har jeg litt vanskelig med veldig nære relasjoner og ha et forhold. har vært singel i 6 år, er 32 nå. jeg er den eneste på jobb som er singel/uten samboer blant jevnaldrende.. utad virker jeg elske singeltilværelsen, og trives med den ofte også. Men begynner å føle meg misslykket i andres øyne, og jo lenger jeg er singel, må jo folk lure på hva som er galt med meg. Vet det er destruktive tanker, men klarer ikke å slutte å kjenne på det 😔 er det fler som kjenner det slik, eller hva føler du rundt situasjonen din selv? klarer du å se lysere på det? Anonymkode: 37499...590 Jeg var singel i tredveårene. Følte aldri noen skam over å være singel. Det er mange som er singel i den alderen også. Endret 2. mars 2023 av Eloise12345
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #38 Skrevet 2. mars 2023 35 år og singel. Synes det er skikkelig deilig å bare være meg akkurat nå. Kjenner et savn etter kjæreste av og til, men så blir jeg litt usikker på hva denne følelsen er. Det er jo egentlig bare noen som kommer utenfra, det at meningen med livet liksom er å skaffe seg kjæreste og barn. Jeg er så redd for å finne meg en fyr som skal bestemme alt og få meg til å føle meg som dritt, at jeg bare har gitt opp dating. Det må være skikkelig god match for at jeg skal gidde å bli kjæreste med noen nå. Løper ikke etter noen lenger. Anonymkode: 9b7fe...0a9 1
Kalikalinka Skrevet 2. mars 2023 #39 Skrevet 2. mars 2023 Skam? Aldri. Hvorfor skal jeg skamme meg over noe jeg velger helt selv? Ensomhet? En sjelden gang. Men da skal jeg som oftest ha mensen og er ekstra følsom uansett, så det tar jeg ikke så seriøst. Hender jeg tenker at jeg gjerne skulle hatt en kul og rar partner in crime, men jeg orker faktisk ikke lete etter ham, så da kan jeg bare ha det så godt. Og det har jeg jo også 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2023 #40 Skrevet 2. mars 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): 35 år og singel. Synes det er skikkelig deilig å bare være meg akkurat nå. Kjenner et savn etter kjæreste av og til, men så blir jeg litt usikker på hva denne følelsen er. Det er jo egentlig bare noen som kommer utenfra, det at meningen med livet liksom er å skaffe seg kjæreste og barn. Jeg er så redd for å finne meg en fyr som skal bestemme alt og få meg til å føle meg som dritt, at jeg bare har gitt opp dating. Det må være skikkelig god match for at jeg skal gidde å bli kjæreste med noen nå. Løper ikke etter noen lenger. Anonymkode: 9b7fe...0a9 Skam føler jeg heller ikke noe særlig på. Har kanskje gjort det før. Vet foreldrene mine synes synd på meg fordi jeg ikke har funnet meg en "god mann", og resten av slekta tror nok jeg ikke er helt ved mine fulle fem. Men de kjenner meg jo ikke i det hele tatt. Anonymkode: 9b7fe...0a9
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå