30årskrise?

[AnonymBruker]

Beklager på forhånd for langt og kaotisk innlegg.. men er det noen fler her med 30-årskrise? Jeg blir 30 om få mnd, og jeg gruer meg. Kanskje delvis fordi jeg absolutt ikke er der jeg vil være i livet, føler meg utilfreds. Vaklende psyke, til tross for trygg og god jobb, samboer som jeg elsker, gode venner og familie. Mye angst, jeg overtenker ALT. Enkelte dager håper jeg bare at jeg tilfeldigvis havner i (ikke forårsaker) en alvorlig bilulykke på vei til/fra jobb. Føler egentlig at jeg ikke orker meg selv. Og flere i omgamgskretsen til meg og samboer  (jobb og ellers) lurer på når vi skal få barn. Jeg har et sterkt ønske om barn, men grunnet livssituasjonen nå (samboer som ikke er klar, blant annet) og enkelte andre ting nevnt over her, passer det ikke med barn nå. Kanskje en som meg ikke burde få barn heller, eller i det minste enda, selv om eggene mine dør for hver dag som går. Jeg fatter ikke at noen orker å ha noe med meg å gjøre, utad er jeg sikkert grei men på innsiden er det mørkt og kaotisk… hjelper sikkert ikke at jeg ligger her i sengen med prematur fylleangst oppå hverdagsangsten heller..

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, trenger vel bare lufte tankene litt..

Anonymkode: 6fbb9...88c

[AnonymBruker]

Anonymkode: 8b38c...b8d

[AnonymBruker]

Jeg er 32 år og hadde det nøyaktig som deg for 2-3 år siden. De siste årene har rett og slett vært kjempevanskelige og ting er egentlig fremdeles vanskelig. Jeg kalte det også en 30-årskrise tidligere, men nå har det vart såpass lenge at jeg ser på det mer som en personlig krise. I sommer gjorde jeg det slutt med min samboer gjennom 13 år. Etter å ha gått mange runder med meg selv fant jeg ut at det var riktig for meg selv om forholdet ikke var direkte dårlig. Jeg har hatt flere anfall av panikkangst og jeg var sykemeldt i tre måneder med stress. Særlig dette stresset med at tiden går ut ang. muligheten til å få barn gjør nok at jeg føler at jeg ikke takler livet så godt akkurat nå. Ligger mye våken på natten (slik som nå). Har dessverre ikke så mange gode råd til deg, men jeg vet hvordan du har det ❤️

Anonymkode: cee01...e95

[Rosakatt]

Stor klem til deg ❤️ Ja, liker ikke tanken på 30, blir 29 om mindre enn en månde, ikke gøy å nærme seg

Men! På tross av negative tanker, vil du nok se at du er akkurat som nå, bare at alderen din begynner på tallet 3, istede for 2. Krysser fingrene for at du er gladere da, og lettet over at det ikke er så ille, når man først er der 😊🤞

Det med barn og livstil er vanskelig, forstår problemstillingen. Kanskje du kan dra til legen/gynekolog å se an hvordan det står til med eggene dine? Så vet du mer om din personlige tidsluke for å få barn. Men tror du har god tid enda, folk som får barn i både 30 årene og 40 årene. Trist å høre deg være så hard mot deg selv, det vil nok gå bra skal du se ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen ❤️ dog fikk jeg min meltdown i år når jeg fylte 31 år. 2023 har vært et grusomt år hittil og jeg har bare ønsket meg bort. Jeg vil ikke ha barn lengre, jeg vil ikke knytte meg til et boligkjøp, vurderer å forlate alt og alle og har brukt mange dager på å bare gråte i et mørkt rom. 

Det begynner å ta seg litt opp igjen nå, og jeg håper det holder selv om jeg fortsatt ikke vet hva jeg vil med livet (noe jeg «visste» i fjor). Hjelper nok ikke at alle rundt meg er gravide og er fullt etablert, det ligger nok press derifra og forventning om at jeg må velge det samme.

Jeg håper deg tar seg opp for deg også ❤️ du er ikke alene ❤️

Anonymkode: bc927...6ff

[AnonymBruker]

Klem til dere. 
 

Kanskje ikke en trøst, men 30 årene kan være svært produktive år mtp jobb, boligkjøp, lønna stiger for man har vært i arbeidslivet noen år. Og ikke minst utdanning om du enda ikke har fått unna det. Og det er det ikke noe galt i. Noen durer på med en gang, mens andre venter noen år. Det er bare to ulike valg. 
 

TS! For din del høres det mest ut som det er psyken du må jobbe med. Kanskje begynne med yoga, pilates, øve på å være selvtilfreds. Snakk deg selv opp. Ja, i dag var en dårlig dag. I morgen blir det bedre. 
 

Barn: Avklar med kjæresten om han vil ha barn eller ikke. Hva betyr det at han ikke er klar? Tenker det er viktig for din psyke å vite at dere skal ha barn og at dere Feks begynner prøvingen før sommeren 2024. Da får han tid til å prosessere? 
 

Om du bør få barn? Du jobber og har venner og nettverk. Selv om du føler deg litt skjør, så har du ting på stell. Bruk resten av året på å ikke tenke på barn, men på å tenke på deg selv. Styrk psyken din. Finn strategier når tankekjøret er som verst. 
 

Hilsen dame i 40 åra som har det til tider ganske så kaotisk i hodet og føler meg lite verd. Men klarer fint å ha barn og jobb og jobber stadig med å snakke meg selv opp. Men det er hardt arbeid. 

Anonymkode: e5b0a...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er 32 år og hadde det nøyaktig som deg for 2-3 år siden. De siste årene har rett og slett vært kjempevanskelige og ting er egentlig fremdeles vanskelig. Jeg kalte det også en 30-årskrise tidligere, men nå har det vart såpass lenge at jeg ser på det mer som en personlig krise. I sommer gjorde jeg det slutt med min samboer gjennom 13 år. Etter å ha gått mange runder med meg selv fant jeg ut at det var riktig for meg selv om forholdet ikke var direkte dårlig. Jeg har hatt flere anfall av panikkangst og jeg var sykemeldt i tre måneder med stress. Særlig dette stresset med at tiden går ut ang. muligheten til å få barn gjør nok at jeg føler at jeg ikke takler livet så godt akkurat nå. Ligger mye våken på natten (slik som nå). Har dessverre ikke så mange gode råd til deg, men jeg vet hvordan du har det ❤️

Anonymkode: cee01...e95

Trist å høre at du har det sånn💔 ..skulle så gjerne ha kunnet trylle vekk vonde tanker og følelser❤️ Får du noe hjelp til å komme deg gjennom dette?

 

TS

Anonymkode: 6fbb9...88c

[AnonymBruker]

Rosakatt skrev (18 timer siden):

Stor klem til deg ❤️ Ja, liker ikke tanken på 30, blir 29 om mindre enn en månde, ikke gøy å nærme seg

Men! På tross av negative tanker, vil du nok se at du er akkurat som nå, bare at alderen din begynner på tallet 3, istede for 2. Krysser fingrene for at du er gladere da, og lettet over at det ikke er så ille, når man først er der 😊🤞

Det med barn og livstil er vanskelig, forstår problemstillingen. Kanskje du kan dra til legen/gynekolog å se an hvordan det står til med eggene dine? Så vet du mer om din personlige tidsluke for å få barn. Men tror du har god tid enda, folk som får barn i både 30 årene og 40 årene. Trist å høre deg være så hard mot deg selv, det vil nok gå bra skal du se ❤️ 

Takk for gode ord❤️ Du har rett i det, det er jo bare et tall. Håper jeg venner meg mer til tanken etter hvert. Som en god venninne av meg sa da hun fylte 30 for litt siden, så føler hun seg ikke noe annerledes enn da hun var 29. Det er jo en liten trøst i det. 
 

Har tenkt tanken om å undersøke fertiliteten nærmere, men så langt har det bare blitt med tanken. Tenker jeg får booke meg en time hos legen snart. Hadde vært greit å vite hvordan det står til på det området ja❤️❤️

TS

 

Anonymkode: 6fbb9...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen ❤️ dog fikk jeg min meltdown i år når jeg fylte 31 år. 2023 har vært et grusomt år hittil og jeg har bare ønsket meg bort. Jeg vil ikke ha barn lengre, jeg vil ikke knytte meg til et boligkjøp, vurderer å forlate alt og alle og har brukt mange dager på å bare gråte i et mørkt rom. 

Det begynner å ta seg litt opp igjen nå, og jeg håper det holder selv om jeg fortsatt ikke vet hva jeg vil med livet (noe jeg «visste» i fjor). Hjelper nok ikke at alle rundt meg er gravide og er fullt etablert, det ligger nok press derifra og forventning om at jeg må velge det samme.

Jeg håper deg tar seg opp for deg også ❤️ du er ikke alene ❤️

Anonymkode: bc927...6ff

Leit å høre at du har det sånn❤️ Håper det vil fortsette å ta seg opp for deg  og at du finner ut mer etter hvert hva du vil og hva som er riktig for deg. Det er absolutt ikke ålreit å føle på at alle rundt en etablerer seg og lever livet man selv skulle ønske man hadde, eller føler man burde ha. Det er lett å si at man ikke må fokusere så mye på alle andre, og heller fokusere på seg selv og det positive i livet, men det er ikke så lett alltid å leve etter den regelen..

Godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg så klart skulle ønske du slapp å ha det slik❤️❤️

 

TS

Anonymkode: 6fbb9...88c

[AnonymBruker]

Du er IKKE alene ❤️ Jeg er fortsatt student og har innsett at jeg angrer bittert på retningen. Jeg fikk hetta og begynte å få panikkanfall... 2022 var helt jævlig for meg. Nå har jeg tatt mot til meg og skal starte på nytt i en alder av 31. Det var ikke slik jeg skulle ønske det ble, men jeg er uendelig glad for at jeg fant ut av dette nå før jeg hadde sløst bort alt studielånet.

Det med barn orker jeg ikke engang å tenke på akkurat nå...

Anonymkode: e5bb1...43d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Klem til dere. 
 

Kanskje ikke en trøst, men 30 årene kan være svært produktive år mtp jobb, boligkjøp, lønna stiger for man har vært i arbeidslivet noen år. Og ikke minst utdanning om du enda ikke har fått unna det. Og det er det ikke noe galt i. Noen durer på med en gang, mens andre venter noen år. Det er bare to ulike valg. 
 

TS! For din del høres det mest ut som det er psyken du må jobbe med. Kanskje begynne med yoga, pilates, øve på å være selvtilfreds. Snakk deg selv opp. Ja, i dag var en dårlig dag. I morgen blir det bedre. 
 

Barn: Avklar med kjæresten om han vil ha barn eller ikke. Hva betyr det at han ikke er klar? Tenker det er viktig for din psyke å vite at dere skal ha barn og at dere Feks begynner prøvingen før sommeren 2024. Da får han tid til å prosessere? 
 

Om du bør få barn? Du jobber og har venner og nettverk. Selv om du føler deg litt skjør, så har du ting på stell. Bruk resten av året på å ikke tenke på barn, men på å tenke på deg selv. Styrk psyken din. Finn strategier når tankekjøret er som verst. 
 

Hilsen dame i 40 åra som har det til tider ganske så kaotisk i hodet og føler meg lite verd. Men klarer fint å ha barn og jobb og jobber stadig med å snakke meg selv opp. Men det er hardt arbeid. 

Anonymkode: e5b0a...ef0

Det er godt at du sier det❤️ Føler jo veldig selv, og har følt det en god stund, at psyken trenger å jobbes med. Gikk tidligere hos psykiater, og nå kjenner jeg veldig på at jeg burde ha noen å snakke med igjen. Tenker jeg får ta det opp med legen snart, og kanskje yoga eller pilates hadde vært noe også.

Samboer og jeg har jevnlig dialog om dette med barn, uten at vi så langt har landet på noe. Men å legge en mer konkret plan er kanskje ikke så dumt.

Takk for gode ord❤️ vet jo med meg selv at jeg (og forhåpentligvis samboer også) er mentalt og økonomisk klar for barn, selv om jeg på dårlige dager føler at jeg bare burde forbli barnløs. Takk for gode råd - de hjelper❤️

 

Anonymkode: 6fbb9...88c

[AnonymBruker]

TS som svarte over her

Anonymkode: 6fbb9...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du er IKKE alene ❤️ Jeg er fortsatt student og har innsett at jeg angrer bittert på retningen. Jeg fikk hetta og begynte å få panikkanfall... 2022 var helt jævlig for meg. Nå har jeg tatt mot til meg og skal starte på nytt i en alder av 31. Det var ikke slik jeg skulle ønske det ble, men jeg er uendelig glad for at jeg fant ut av dette nå før jeg hadde sløst bort alt studielånet.

Det med barn orker jeg ikke engang å tenke på akkurat nå...

Anonymkode: e5bb1...43d

Takk for at du sier det❤️ Leit å høre at det har vært sånn for deg💔 men så sterk og modig du er som starter på nytt, det står det stor respekt av❤️ 

Selv om jeg personlig er stressa mtp dette med barn, så vet fornuften min at det er ikke for sent. Både du og jeg har nok bedre tid enn vi tror til å finne ut av ting på❤️

 

TS

Anonymkode: 6fbb9...88c