Burde far ha samvær eller ikke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det hele bare gir så lite mening og at det rett og slett er urettferdig. 
 

Her har jeg endevendt på livet mitt for dette barnet. Forlot kjæreste, flytta for å ta meg av det alene og så fortsatt så har han mulighet til å ha en viss kontroll over meg. 
 

Har nettopp lært meg å bli glad i livet igjen og så føler jeg - bare nesten - at jeg ender opp på samme sted som jeg starta.

 

Vi bor ca en time unna så sånn sett går det fint. Her har avstand vært redninga. 

Anonymkode: c81d4...9b8

OK, da blir jeg visst ikke anonym. Glemte å ta på knappen og så skjønte jeg ikke hvordan man endrer på det i ettertid…😅

Anonymkode: c81d4...9b8

[Andro]

Jeg syns at du skal be om en enesamtale på fmk, og forklare dette med manipulering, voldsutøvelse, rus og din egen historie her. Ikke aksepter flere samtaler der han er med før du får lagt det fram på din måte.
Kontakt gjerne krisesenterets telfon på forhånd, og få hjelp til å gjenkjenne de trekkene som gjør ham farlig for deg.
Folk som ruser seg skal ikke ha kontakt med barn.
Siden han har utøvd vold mot deg bør du ikke bli med under samvær, samtidig som det kan være viktig for barnet å få kjennskap til sin far. Jeg syns du skal kreve at samvær skjer under tilsyn av andre. Har du noen du kjenner som kan bli med barnet på møter med far? En bror, en venninne, besteforeldre? Som barnet er fortrolig med å være sammen med, og som kan vurdere om far er ruset eller ikke ter seg bra.

Det kan være gode grunner til at du vegrer deg for samvær, men sørg for at din historie kommer på bordet, og forsøk å unngå rettssak. Det er aldri et godt grunnlag for samarbeid rundt et barn. (Men dessverre nødvendig iblant)

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei, jeg er oppi en ganske slitsom situasjon og trenger tanker fra andre der jeg har mulighet til å forbli anonym.

 

Jeg er da alenemamma til en nydelig blid og ivrig krabat på 3,5 mnd. Det ble slutt mellom barnefar og meg rundt midten av graviditeten da han fremdeles ikke ville ha noe med barnet å gjøre. Frem til dette hadde forholdet vært preget av rus og et voldstilfelle fra han mot meg på slutten av forholdet. Jeg sluttet med rus da je ble gravid og tok prøver som var negative hos jordmor. Han slutter ikke før en måned etter han sa på familievernkontoret at han ville ha samvær. Før dette visste jeg ikke at han ville ha kontakt. Jeg fikk kun en melding fra han om at han hadde satt opp time.  
 

Her sa han at jeg ekskluderte han - fra ultralyd og fordi jeg ikke ga lyd fra meg (ul var ca en uke etter han ringte meg for å si at han fortsatt synes det var feil beslutning av meg å beholde barnet. Det var også slutt mellom oss. Han var også sur fordi jeg hadde lagt ut bilde på fb, fordi han ikke hadde fortalt det til noen ennå. Jeg var da halvveis i graviditeten. 
 

På familievernkontoret ble jeg møtt på den måten at det er best med samvær og at det hadde vært fint om han ble med på fødsel. Jeg ville ikke dette da kontakten med han gjør meg så oppbrakt. Pulsen øker og jeg klarer ikke tenke klart. Da vi var sammen Finn jeg høre at dersom vi hadde en krangel så «lagde jeg min egen historie» Da han så på andre jenter på nett så var det jeg som reagerte feil. Da jeg tok opp ting «var det alltid noe styr med meg» Jeg tror jeg mista meg selv i forholdet til slutt. Det var også snakk om tilfeller med seksuelt press der jeg ettergav meg selv fordi jeg tenkte det ikke var noe vits i å sette grenser, fordi de ble ikke tatt på alvor uansett. 
 

 

dette ble et langt innlegg, men altså jeg føler hodet er et eneste rot når jeg har kontakt med denne mannen. Han stiller krav nå, men samtidig har han ikke hatt tid til møter på familievernkontoret fordi han har vært på «ferie» vi ble også enige om at gan skylle sende negative rusprøver og det har han ennå ikke gjort… jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor engang så håper det blir bedre på et annet familievernkontor. Jeg får bare lyst til å gråte av tanken på å etterlate det mest dyrebare jeg har i hendene til en jeg ikke har noe tillit til - en jeg er redd for og som har en tendens til å være dominerende både fysisk og psykisk. Likevel er nok loven og selve det at kontakt med far er bra tilstede. Hva skal jeg gjøre?

 

Denne personen har ingen respekt for meg og virker ikke som at han vil ha kontakt med barnet, men kun gjør det fordi det ser bedre ut utad. 
 

 

 

 

Anonymkode: c81d4...9b8

Mitt råd er å kommunisere minst mulig med han , bare informer , ikke diskuter . Gå over til Mail . Blokker tlf . Han har nok sine rettigheter , men han har og forpliktelser . Første bud er å møte opp på familievernkontor , samt levere rusfrie prøver . Dette er bare å informere han om snarest . «Møt opp på familievernkontor , lever rusfrie prøver . Så kan vi diskutere samvær etterhvert « . Snu bordet . La det være opp til han å overbevise om at han egner seg . Ha null kontakt inntil de to tingene er på plass . Du kan og kontakte barnevern for en uforpliktende samtale . Ganske sikker på de vil komme med et lignende råd . Ikke kommuniser med han , det bryter deg ned . Bruk all din energi og tankevirksomhet på å være mamma ❤️

Endret 22. februar 2023 av NiceOrNothing

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Pga barnets alder må du være med på alle samvær i overskuelig fremtid. Samværene må utformes slik at det gir trygge rammer for deg og baby.

Jeg ville også krevd negative urinprøve før jeg gikk med på samvær, og krevd at han fortsatte med disse mens samvær pågikk i minimum 6 måneder til. 

Barn skal ikke være utsatt for rus. 

Dersom han skjerper seg på sikt er det nok til barnets beste å ha en far i livet sitt. 
 

 

Anonymkode: fdaa9...1b0

Hun trenger ikke selv være med på samvær nei . Hun kan velge støttet tilsyn . Samvær med en tilsynsperson fra familie . Eller beskyttet tilsyn . Samvær med en person fra barnevernet . Her tror jeg mor gjør klokest i å holde seg på lang avstand fra barnefar , da han tydeligvis retraumatiserer henne hver eneste gang hun har kontakt med han . Barnet vil merke at mor er utrygg rundt far , og det er ikke en god situasjon. For barnet . 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha kontaktet leder av familievernkontoret og spurt om det ble regnet som god praksis å oppfordre mor til å la far være med på fødsel. Det høres ut som noen som gikk langt utover oppgaven sin. Hvis leder ikke så et problem i dette hadde jeg laget et brev der jeg også beskrev at han hadde slitt med rus og brukt vold. Hvis ledelsen fremdeles stod på at familievernkontoret hadde noe med å be deg la han være med på fødsel så hadde jeg rett og slett gått til media med svaret.

Dette er ikke greit noe sted og det bør belyses. Jeg tror at jo tidligere du setter ned foten her, jo mer respekt vil du få. Hvis du bare skal la familievernkontoret meie deg ned med mannsorienteringen sin så blir det bare værre.

Anonymkode: ac5f4...989

[Tenkesalig]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2023 den 12.51):

Jeg ville ha kontaktet leder av familievernkontoret og spurt om det ble regnet som god praksis å oppfordre mor til å la far være med på fødsel. Det høres ut som noen som gikk langt utover oppgaven sin. Hvis leder ikke så et problem i dette hadde jeg laget et brev der jeg også beskrev at han hadde slitt med rus og brukt vold. Hvis ledelsen fremdeles stod på at familievernkontoret hadde noe med å be deg la han være med på fødsel så hadde jeg rett og slett gått til media med svaret.

Dette er ikke greit noe sted og det bør belyses. Jeg tror at jo tidligere du setter ned foten her, jo mer respekt vil du få. Hvis du bare skal la familievernkontoret meie deg ned med mannsorienteringen sin så blir det bare værre.

Anonymkode: ac5f4...989

Jeg synes også at skjønn i saken ble mye ignorert av fvk. Det var nesten som om retten til far gikk over alt. Skjønner ikke hvordan det kan være til barnets beste… har heldigvis en sosionom jeg prater med som er flink til å få meg til å holde hodet klart. 
 

Har følt mye på urettferdighet og meningsløshet og har lite tillit til fvk nå fremover, men som sagt så blir det et annet kontor nå som jeg har litt mer kontakt med og som det går an å gjøre et opplegg med ift. det å ta opp vold. 
 

Der får jeg også lov til å møte opp alene en time - det fikk jeg ikke lov til på forrige kontor. 
 

Nesten skummelt hvor lite de tok hensyn til både rus og vold - og ja - oppfordra til å la meg ha han med på fødsel …
 

 

[Tenkesalig]

Tenkesalig skrev (1 minutt siden):

Jeg synes også at skjønn i saken ble mye ignorert av fvk. Det var nesten som om retten til far gikk over alt. Skjønner ikke hvordan det kan være til barnets beste… har heldigvis en sosionom jeg prater med som er flink til å få meg til å holde hodet klart. 
 

Har følt mye på urettferdighet og meningsløshet og har lite tillit til fvk nå fremover, men som sagt så blir det et annet kontor nå som jeg har litt mer kontakt med og som det går an å gjøre et opplegg med ift. det å ta opp vold. 
 

Der får jeg også lov til å møte opp alene en time - det fikk jeg ikke lov til på forrige kontor. 
 

Nesten skummelt hvor lite de tok hensyn til både rus og vold - og ja - oppfordra til å la meg ha han med på fødsel …
 

 

Det eneste er at jeg har så lite tid … nesten så jeg vurderer å foreslå hos fvk å ha minst mulig snakk om samvær for om et år slik at jeg får vært mamma i denne hektiske fasen. Rekker så vidt å lage en brødskive liksom. 
 

Takk for svar!

[mEditari]

AnonymBruker skrev (På 21.2.2023 den 15.11):

Hvor troverdig er kvinner når det kortet de har på hånden er "jeg føler meg ikke trygg i hans selskap, eller at man ikke har tillit nok til at han kan ha samvær med barna.. 

Heldigvis får vi si så begynner det å bli ganske mange studier om den gjensidige volden i et forhold, ikke den ensidige volden menn utøver. 

Sagt på en annen måte ts, når du velger å få barn med en du ikke er trygg på så tar du også valget om å ha vedkommende i både ditt og barnets liv. Det er uunngåelig i denne tidsperioden. 

Du kunne valgt å avbryte svangerskapet, det gjorde du ikke. Derfor må du også stå inne for det valget du gjorde, og ikke forvente at familievernkontor, leger etc støtter deg i å hindre barn så lenge du ikke har noe helt konkret av bevis. 

Her er et lite utdrag fra en meget interessant artikkel skrevet av samfunnsforskere:

– Vi vet at familievernkontorene kan sitte og snakke med en kvinne som forteller alt om hvordan hun er offer for både det ene og det andre, mens mannen sitter der taus uten å si noe som helst. Og så viser det seg - lenge etterpå - at det egentlig er hun som er voldsutøveren og han som er offeret uten at hjelpeapparatet har klart å fange det opp.

– En myte at kvinner ikke mishandler menn | ABC Nyheter

Familievernkontorene i det ganske land har blitt mer og mer oppmerksom på denne problemstillingen, derfor er det lite støtte å få fra deres kant. De skal opptre objektive, ut i fra den konkrete informasjonen de har for hånd. Ikke hva Guri eller Turid måtte føle. 

Anonymkode: 54533...135

Jeg forstår godt at du postet dette anonymt, for det lyser kvinnehat. Du er smartere enn all verdens eksperter du eller? Sikkert vaksinemotstander og flatearther også. 
 

ts! Stå trygt i din rolle som mamma, parallelt med det så er det lurt å skaffe seg et godt nettverk. Barnefar kan evt komme og ha samvær sammen med deg og en annen du stoler på, inntil barnet er gammelt nok til samvær. Da hadde jeg bedt om negativ rustest rett før og rett etter samvær. 
Ikke la deg true til noe som helst. Du står sterkt med de endringene du har gjort, kontakt evt advokat for gode råd om hvordan du skal gå frem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2023 den 12.07):

Jeg synes det hele bare gir så lite mening og at det rett og slett er urettferdig. 
 

Her har jeg endevendt på livet mitt for dette barnet. Forlot kjæreste, flytta for å ta meg av det alene og så fortsatt så har han mulighet til å ha en viss kontroll over meg. 
 

Har nettopp lært meg å bli glad i livet igjen og så føler jeg - bare nesten - at jeg ender opp på samme sted som jeg starta.

 

Vi bor ca en time unna så sånn sett går det fint. Her har avstand vært redninga. 

Anonymkode: c81d4...9b8

Jeg tror jeg ville kontaktet barnevernet for veiledning. Om du skal ha samværet med deg som tilsyn og han har denne makten over deg så vil det ende dårlig. Brått står du der igjen å tenker at det ikke er vits i å sette grenser. 

Han har mest sannsynlig ikke slutta å ruse seg, han må bevise at han faktisk hat gjort det først. Jeg ville ventet minst 6 mnd med negative rusprøver før han får treffe babyen. 

Så får du en tilsynsfører fra barnevernet som kan være tilstedet med dere. Tryggest for alle parter. Jeg ble selv presset til sex og nesten voldtatt en gang av far til barnet mitt. Jeg var forberedt og hadde på lydopptak hele veien. 

Anonymkode: ee0cb...3c5

[AnonymBruker]

Tenkesalig skrev (På 22.2.2023 den 12.05):

Jeg synes det hele bare gir så lite mening og at det rett og slett er urettferdig. 
 

Her har jeg endevendt på livet mitt for dette barnet. Forlot kjæreste, flytta for å ta meg av det alene og så fortsatt så har han mulighet til å ha en viss kontroll over meg. 
 

Har nettopp lært meg å bli glad i livet igjen og så føler jeg - bare nesten - at jeg ender opp på samme sted som jeg starta.

 

Vi bor ca en time unna så sånn sett går det fint. Her har avstand vært redninga.

Du kan gi han kort og konsis beskjed om at han kan ha skvær med tilsyn når han leverer rene urinprøver, og at baby er for liten for samvær over lang tid. Ikke bry deg om hva FVK sier, du skal lytte til deg selv og magefølelsen din og sette barnets beste i fokus. 

Barnets beste er selvfølgelig å ha samvær med begge foreldre, men da må begge være rusfri og oppegående. Kanskje du skulle kontaktet barnevernet for å få litt veiledning, så kan de kontakte far også. 

Anonymkode: 744fd...ee3

[AnonymBruker]

I et annet innlegg så er FVK anbefalt, mens jeg inne så er FVK store slemme ulven...

Jaja.. snakk om å skyte seg selv. FVK er bare til hjelp når det gagner dem selv.

Typisk!

Anonymkode: 80b83...840

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2023 den 12.51):

Jeg ville ha kontaktet leder av familievernkontoret og spurt om det ble regnet som god praksis å oppfordre mor til å la far være med på fødsel. Det høres ut som noen som gikk langt utover oppgaven sin. Hvis leder ikke så et problem i dette hadde jeg laget et brev der jeg også beskrev at han hadde slitt med rus og brukt vold. Hvis ledelsen fremdeles stod på at familievernkontoret hadde noe med å be deg la han være med på fødsel så hadde jeg rett og slett gått til media med svaret.

Dette er ikke greit noe sted og det bør belyses. Jeg tror at jo tidligere du setter ned foten her, jo mer respekt vil du få. Hvis du bare skal la familievernkontoret meie deg ned med mannsorienteringen sin så blir det bare værre.

Anonymkode: ac5f4...989

Word 👏👏👏👆

[AnonymBruker]

Skjønner at det er sårt at Jan i utgangspunktet ille ønsket barnet. Dog er ikke dette helt uvanlig hos både mødre å fedre i starten. Og iht gan situasjon ang rus, og sannsynligvis lite på stell, føltes vel det neppe riktig tidspunkt å få barn på. Men slike følser kan jo endre seg under svangerskap og eller når barnet er kommet. Da er kanskje ønsket modnet iht å ha kontakt med eget avkom. Så tenker at her må du først og fremst legge vekk tanken om at han i utgangspunktet ikke ønsket noe barn.

Vold og ha rus er jo dog en annen side av saken. Så her må det være en dialog iht en tredjepart inne i bildet. Det er jo ikke hyggelig å slippe en inn i huset noen timer for å se barnet sitt om ham har utøvd vold tidligere.  Men her kan du evnt ha kontakt med feks bv, pg be om bistand til dere har funnet en løsning der du føler mer trygghet.  Tror du også la kreve rene prøver for samvær muligens. Hvis rus er årsak til vold. 

En svigerinne måtte bryte med mannen da baby var en mnd. Han endret personlighet etter fødsel. Ingen rus inne i bildet. Og ble oppfarende og til sliytutøvet vold og trakassering. Jeg antar han slet med sterk sjalusi ovenfor baby. Og fant på de utroligste ting for å skille mor og barn frahverandre. Og han besøk for å hilse på baby, inneholdt mest bråk med mor. Så hun måtte gå til anmeldelse for å ha rettigheter til ekstern person under samvær.  Det hjalp lite. Så ham endte opp med å miste fast samvær, utover 4 ganger i året. Først da han etter to år, sluttet å plage mor. Fikk han økt samvær.

Anonymkode: e2390...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.2.2023 den 12.07):

Jeg synes det hele bare gir så lite mening og at det rett og slett er urettferdig. 
 

Her har jeg endevendt på livet mitt for dette barnet. Forlot kjæreste, flytta for å ta meg av det alene og så fortsatt så har han mulighet til å ha en viss kontroll over meg. 
 

Har nettopp lært meg å bli glad i livet igjen og så føler jeg - bare nesten - at jeg ender opp på samme sted som jeg starta.

 

Vi bor ca en time unna så sånn sett går det fint. Her har avstand vært redninga. 

Anonymkode: c81d4...9b8

 

Tenkesalig skrev (16 timer siden):

Det eneste er at jeg har så lite tid … nesten så jeg vurderer å foreslå hos fvk å ha minst mulig snakk om samvær for om et år slik at jeg får vært mamma i denne hektiske fasen. Rekker så vidt å lage en brødskive liksom. 
 

Takk for svar!

Jeg forstår så godt at dette er tøft for det, men det er noe som, på godt og vondt, skjer når man velger å få barn med noen. Du kan ikke bare viske noen ut av livet. Alt handler om barnet nå. Også samvær. Det handler dessverre ikke om deg. Man blir bundet for livet. Det kan være han fortsetter med rus, det kan være han har sluttet. Du har fått gode tåd hvordan gå frem nå. Du kan ikke skylde på at du har ikke tid heller. Men du skylder det også ditt barn å ikke overføre alle dine følelser og tanker om far, til faren. De fortjener å få muligheten til å bygge en relasjon. Jeg sier ikke det er her og nå, men du burde være ganske var på å snakke ned eller stå i veien for det. Jeg kjenner et tilfelle hvor mor har sagt mye negativt til barnet om far, så de tok side, og det barnet har mye negative følelser om mor i voksen alder når de har innsett at far egentlig ville være med dem, at far har aldri vært mot barnet som mor har forklart faren har vært mot dem. Så bare tenk litt på det også, og prøv å ha det i mente i situasjonen. 

Anonymkode: 91f9e...bbf

[AnonymBruker]

Jeg regner med at du har fast bosted hos deg og mest sannsynlig har ikke far  noe foreldreansvar. Hvis dette stemmer, så ta barnet med og flytt langt avgårde. Det hindrer far fra å ha samvær og du får det bedre psykisk.

 

Anonymkode: 6b5d1...786

[Tenkesalig]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Jeg forstår så godt at dette er tøft for det, men det er noe som, på godt og vondt, skjer når man velger å få barn med noen. Du kan ikke bare viske noen ut av livet. Alt handler om barnet nå. Også samvær. Det handler dessverre ikke om deg. Man blir bundet for livet. Det kan være han fortsetter med rus, det kan være han har sluttet. Du har fått gode tåd hvordan gå frem nå. Du kan ikke skylde på at du har ikke tid heller. Men du skylder det også ditt barn å ikke overføre alle dine følelser og tanker om far, til faren. De fortjener å få muligheten til å bygge en relasjon. Jeg sier ikke det er her og nå, men du burde være ganske var på å snakke ned eller stå i veien for det. Jeg kjenner et tilfelle hvor mor har sagt mye negativt til barnet om far, så de tok side, og det barnet har mye negative følelser om mor i voksen alder når de har innsett at far egentlig ville være med dem, at far har aldri vært mot barnet som mor har forklart faren har vært mot dem. Så bare tenk litt på det også, og prøv å ha det i mente i situasjonen. 

Anonymkode: 91f9e...bbf

Dette er en ting jeg skal passe på at jeg ikke gjør - nettopp det med å snakke ned far til barnet. Jeg kommer ikke til å hindre noe samvær, men jeg tenker kanskje at det er noen endringer hos han som må skje før samvær? Per dags dato viser han seg jo ikke egnet, men han kan bli det. Det jeg vil er at barnet skal være trygt. 
 

og at - dersom far gjør noen endringer (hvis han er villig) - at de kan ha en positiv relasjon.

[Tenkesalig]

Tenkesalig skrev (1 minutt siden):

Dette er en ting jeg skal passe på at jeg ikke gjør - nettopp det med å snakke ned far til barnet. Jeg kommer ikke til å hindre noe samvær, men jeg tenker kanskje at det er noen endringer hos han som må skje før samvær? Per dags dato viser han seg jo ikke egnet, men han kan bli det. Det jeg vil er at barnet skal være trygt. 
 

og at - dersom far gjør noen endringer (hvis han er villig) - at de kan ha en positiv relasjon.

Men jo, jeg kan faktisk skylde på tidsmangel som alenemamma til en baby på 3,5 mnd🤭

[Tenkesalig]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2023 den 9.08):

Skjønner at det er sårt at Jan i utgangspunktet ille ønsket barnet. Dog er ikke dette helt uvanlig hos både mødre å fedre i starten. Og iht gan situasjon ang rus, og sannsynligvis lite på stell, føltes vel det neppe riktig tidspunkt å få barn på. Men slike følser kan jo endre seg under svangerskap og eller når barnet er kommet. Da er kanskje ønsket modnet iht å ha kontakt med eget avkom. Så tenker at her må du først og fremst legge vekk tanken om at han i utgangspunktet ikke ønsket noe barn.

Vold og ha rus er jo dog en annen side av saken. Så her må det være en dialog iht en tredjepart inne i bildet. Det er jo ikke hyggelig å slippe en inn i huset noen timer for å se barnet sitt om ham har utøvd vold tidligere.  Men her kan du evnt ha kontakt med feks bv, pg be om bistand til dere har funnet en løsning der du føler mer trygghet.  Tror du også la kreve rene prøver for samvær muligens. Hvis rus er årsak til vold. 

En svigerinne måtte bryte med mannen da baby var en mnd. Han endret personlighet etter fødsel. Ingen rus inne i bildet. Og ble oppfarende og til sliytutøvet vold og trakassering. Jeg antar han slet med sterk sjalusi ovenfor baby. Og fant på de utroligste ting for å skille mor og barn frahverandre. Og han besøk for å hilse på baby, inneholdt mest bråk med mor. Så hun måtte gå til anmeldelse for å ha rettigheter til ekstern person under samvær.  Det hjalp lite. Så ham endte opp med å miste fast samvær, utover 4 ganger i året. Først da han etter to år, sluttet å plage mor. Fikk han økt samvær.

Anonymkode: e2390...f71

Ja var jo veldig sårt og alt er jo kanskje ekstra sårt når man er gravid, men jeg tenker ikke kun det at han ikke ville ha barnet - det  som jeg reagerte på var at da han bestemte seg for å ha kontakt så tok han kontakt med fvk uten å si til meg først at han hadde ombestemt seg. Jeg følte da at han ikke tok noe hensyn til meg. I tillegg at han her kom med det at jeg ekskluderte han. Jeg reagerte jo på dette fordi i mitt hode så var ikke dette riktig i det hele tatt.

 

vi ble enige om at han skulle få være med på en jordmorkontroll. Dette resulterte i at jeg var så stressa at fosteret fikk høy puls så vi måtte vente og komme inn igjen. Etter jordmorkontrollen fulgte han etter meg på gaten og ramsa opp alle måtene jeg ekskluderer han på. 
 

det er ikke bare mine såre følelser over at han ikke ville ha barnet mitt, men det at han ikke har sett verken meg eller barnet - før eller etter han bestemte seg for «å bli med på laget»

 

til slutt måtte jeg si ifra at jeg ville ikke ga kontakt utenom fvk - flere ganger sendte han meldinger med forskjellige krav og klager til meg - til jeg måtte ende opp med å blokkere han mellom oppdateringene mine om hvordan det gikk i svangerskapet.