Burde far ha samvær eller ikke

[AnonymBruker]

Hei, jeg er oppi en ganske slitsom situasjon og trenger tanker fra andre der jeg har mulighet til å forbli anonym.

 

Jeg er da alenemamma til en nydelig blid og ivrig krabat på 3,5 mnd. Det ble slutt mellom barnefar og meg rundt midten av graviditeten da han fremdeles ikke ville ha noe med barnet å gjøre. Frem til dette hadde forholdet vært preget av rus og et voldstilfelle fra han mot meg på slutten av forholdet. Jeg sluttet med rus da je ble gravid og tok prøver som var negative hos jordmor. Han slutter ikke før en måned etter han sa på familievernkontoret at han ville ha samvær. Før dette visste jeg ikke at han ville ha kontakt. Jeg fikk kun en melding fra han om at han hadde satt opp time.  
 

Her sa han at jeg ekskluderte han - fra ultralyd og fordi jeg ikke ga lyd fra meg (ul var ca en uke etter han ringte meg for å si at han fortsatt synes det var feil beslutning av meg å beholde barnet. Det var også slutt mellom oss. Han var også sur fordi jeg hadde lagt ut bilde på fb, fordi han ikke hadde fortalt det til noen ennå. Jeg var da halvveis i graviditeten. 
 

På familievernkontoret ble jeg møtt på den måten at det er best med samvær og at det hadde vært fint om han ble med på fødsel. Jeg ville ikke dette da kontakten med han gjør meg så oppbrakt. Pulsen øker og jeg klarer ikke tenke klart. Da vi var sammen Finn jeg høre at dersom vi hadde en krangel så «lagde jeg min egen historie» Da han så på andre jenter på nett så var det jeg som reagerte feil. Da jeg tok opp ting «var det alltid noe styr med meg» Jeg tror jeg mista meg selv i forholdet til slutt. Det var også snakk om tilfeller med seksuelt press der jeg ettergav meg selv fordi jeg tenkte det ikke var noe vits i å sette grenser, fordi de ble ikke tatt på alvor uansett. 
 

 

dette ble et langt innlegg, men altså jeg føler hodet er et eneste rot når jeg har kontakt med denne mannen. Han stiller krav nå, men samtidig har han ikke hatt tid til møter på familievernkontoret fordi han har vært på «ferie» vi ble også enige om at gan skylle sende negative rusprøver og det har han ennå ikke gjort… jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor engang så håper det blir bedre på et annet familievernkontor. Jeg får bare lyst til å gråte av tanken på å etterlate det mest dyrebare jeg har i hendene til en jeg ikke har noe tillit til - en jeg er redd for og som har en tendens til å være dominerende både fysisk og psykisk. Likevel er nok loven og selve det at kontakt med far er bra tilstede. Hva skal jeg gjøre?

 

Denne personen har ingen respekt for meg og virker ikke som at han vil ha kontakt med barnet, men kun gjør det fordi det ser bedre ut utad. 
 

 

 

 

Anonymkode: c81d4...9b8

[Tenkesalig]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei, jeg er oppi en ganske slitsom situasjon og trenger tanker fra andre der jeg har mulighet til å forbli anonym.

 

Jeg er da alenemamma til en nydelig blid og ivrig krabat på 3,5 mnd. Det ble slutt mellom barnefar og meg rundt midten av graviditeten da han fremdeles ikke ville ha noe med barnet å gjøre. Frem til dette hadde forholdet vært preget av rus og et voldstilfelle fra han mot meg på slutten av forholdet. Jeg sluttet med rus da je ble gravid og tok prøver som var negative hos jordmor. Han slutter ikke før en måned etter han sa på familievernkontoret at han ville ha samvær. Før dette visste jeg ikke at han ville ha kontakt. Jeg fikk kun en melding fra han om at han hadde satt opp time.  
 

Her sa han at jeg ekskluderte han - fra ultralyd og fordi jeg ikke ga lyd fra meg (ul var ca en uke etter han ringte meg for å si at han fortsatt synes det var feil beslutning av meg å beholde barnet. Det var også slutt mellom oss. Han var også sur fordi jeg hadde lagt ut bilde på fb, fordi han ikke hadde fortalt det til noen ennå. Jeg var da halvveis i graviditeten. 
 

På familievernkontoret ble jeg møtt på den måten at det er best med samvær og at det hadde vært fint om han ble med på fødsel. Jeg ville ikke dette da kontakten med han gjør meg så oppbrakt. Pulsen øker og jeg klarer ikke tenke klart. Da vi var sammen Finn jeg høre at dersom vi hadde en krangel så «lagde jeg min egen historie» Da han så på andre jenter på nett så var det jeg som reagerte feil. Da jeg tok opp ting «var det alltid noe styr med meg» Jeg tror jeg mista meg selv i forholdet til slutt. Det var også snakk om tilfeller med seksuelt press der jeg ettergav meg selv fordi jeg tenkte det ikke var noe vits i å sette grenser, fordi de ble ikke tatt på alvor uansett. 
 

 

dette ble et langt innlegg, men altså jeg føler hodet er et eneste rot når jeg har kontakt med denne mannen. Han stiller krav nå, men samtidig har han ikke hatt tid til møter på familievernkontoret fordi han har vært på «ferie» vi ble også enige om at gan skylle sende negative rusprøver og det har han ennå ikke gjort… jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor engang så håper det blir bedre på et annet familievernkontor. Jeg får bare lyst til å gråte av tanken på å etterlate det mest dyrebare jeg har i hendene til en jeg ikke har noe tillit til - en jeg er redd for og som har en tendens til å være dominerende både fysisk og psykisk. Likevel er nok loven og selve det at kontakt med far er bra tilstede. Hva skal jeg gjøre?

 

Denne personen har ingen respekt for meg og virker ikke som at han vil ha kontakt med barnet, men kun gjør det fordi det ser bedre ut utad. 
 

 

 

 

Anonymkode: c81d4...9b8

Er en del skrivefeil, men hvor mye tid har man egentlig med liten baby? Derfor dette er så slitsomt for meg

[Carrot]

Hei TS, ta kontakt med lege, psykolog og få dokumentert hvordan du har traumer av forholdet til denne mannen, ikke la fvk styre hva du føler - dessuten er barnet alt for lite til noe samvær. Ikke la deg presse. ❤️ 

La meg legge til at HVIS far viser at han har FORANDRET seg om la oss si ett års tid, er fortsatt ren osv da kan han starte med samvær via tilsyn av for eksempel barnevernet.. 

Endret 21. februar 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

Hvor troverdig er kvinner når det kortet de har på hånden er "jeg føler meg ikke trygg i hans selskap, eller at man ikke har tillit nok til at han kan ha samvær med barna.. 

Heldigvis får vi si så begynner det å bli ganske mange studier om den gjensidige volden i et forhold, ikke den ensidige volden menn utøver. 

Sagt på en annen måte ts, når du velger å få barn med en du ikke er trygg på så tar du også valget om å ha vedkommende i både ditt og barnets liv. Det er uunngåelig i denne tidsperioden. 

Du kunne valgt å avbryte svangerskapet, det gjorde du ikke. Derfor må du også stå inne for det valget du gjorde, og ikke forvente at familievernkontor, leger etc støtter deg i å hindre barn så lenge du ikke har noe helt konkret av bevis. 

Her er et lite utdrag fra en meget interessant artikkel skrevet av samfunnsforskere:

– Vi vet at familievernkontorene kan sitte og snakke med en kvinne som forteller alt om hvordan hun er offer for både det ene og det andre, mens mannen sitter der taus uten å si noe som helst. Og så viser det seg - lenge etterpå - at det egentlig er hun som er voldsutøveren og han som er offeret uten at hjelpeapparatet har klart å fange det opp.

– En myte at kvinner ikke mishandler menn | ABC Nyheter

Familievernkontorene i det ganske land har blitt mer og mer oppmerksom på denne problemstillingen, derfor er det lite støtte å få fra deres kant. De skal opptre objektive, ut i fra den konkrete informasjonen de har for hånd. Ikke hva Guri eller Turid måtte føle. 

Anonymkode: 54533...135

[Kaisada]

Nei, nei nei,

En som prioriterer rus og vold har ikke de beste intensjoner for barnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvor troverdig er kvinner når det kortet de har på hånden er "jeg føler meg ikke trygg i hans selskap, eller at man ikke har tillit nok til at han kan ha samvær med barna.. 

Heldigvis får vi si så begynner det å bli ganske mange studier om den gjensidige volden i et forhold, ikke den ensidige volden menn utøver. 

Sagt på en annen måte ts, når du velger å få barn med en du ikke er trygg på så tar du også valget om å ha vedkommende i både ditt og barnets liv. Det er uunngåelig i denne tidsperioden. 

Du kunne valgt å avbryte svangerskapet, det gjorde du ikke. Derfor må du også stå inne for det valget du gjorde, og ikke forvente at familievernkontor, leger etc støtter deg i å hindre barn så lenge du ikke har noe helt konkret av bevis. 

Her er et lite utdrag fra en meget interessant artikkel skrevet av samfunnsforskere:

– Vi vet at familievernkontorene kan sitte og snakke med en kvinne som forteller alt om hvordan hun er offer for både det ene og det andre, mens mannen sitter der taus uten å si noe som helst. Og så viser det seg - lenge etterpå - at det egentlig er hun som er voldsutøveren og han som er offeret uten at hjelpeapparatet har klart å fange det opp.

– En myte at kvinner ikke mishandler menn | ABC Nyheter

Familievernkontorene i det ganske land har blitt mer og mer oppmerksom på denne problemstillingen, derfor er det lite støtte å få fra deres kant. De skal opptre objektive, ut i fra den konkrete informasjonen de har for hånd. Ikke hva Guri eller Turid måtte føle. 

Anonymkode: 54533...135

Så i alle tilfeller så lyver kvinnen? Skal det gjøre slik at i de tilfellene faktisk det er snakk om psykisk/fysisk vold så skal dette ignoreres fordi det finnes tilfeller der kvinner utnytter sin rolle som mindre enn menn? 
 

Føler det også blir feil. 

Anonymkode: c81d4...9b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han stiller krav nå, men samtidig har han ikke hatt tid til møter på familievernkontoret fordi han har vært på «ferie» vi ble også enige om at gan skylle sende negative rusprøver og det har han ennå ikke gjort… jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor engang så håper det blir bedre på et annet familievernkontor. Jeg får bare lyst til å gråte av tanken på å etterlate det mest dyrebare jeg har i hendene til en jeg ikke har noe tillit til - en jeg er redd for og som har en tendens til å være dominerende både fysisk og psykisk. Likevel er nok loven og selve det at kontakt med far er bra tilstede. Hva skal jeg gjøre?

Alt hva han har gjort og sagt mot deg, er ikke relvant når det kommer til samvær selv om det forklarer hvorfor du ikke har tillitt til han.

Men nå lenge han ikke gjør sin del, møter opp på familievernkontoret og ikke har levert negative rusprøver, kan du fint holde igjen på samværet.

Og, starten av samværene skal du også være tilstedet. Du er babyen primære omsorgsperson, og barnet skal da ikke 'overleveres' til en som babyen anser som ukjent uten at du er der.

Du kan spørre fvk om det er greit at samvær foregår der i starten med de også tilstedet, i noen uker eller måneder alt etter hvordan det utvikler seg.

Anonymkode: da3b1...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hvor troverdig er kvinner når det kortet de har på hånden er "jeg føler meg ikke trygg i hans selskap, eller at man ikke har tillit nok til at han kan ha samvær med barna.. 

Heldigvis får vi si så begynner det å bli ganske mange studier om den gjensidige volden i et forhold, ikke den ensidige volden menn utøver. 

Sagt på en annen måte ts, når du velger å få barn med en du ikke er trygg på så tar du også valget om å ha vedkommende i både ditt og barnets liv. Det er uunngåelig i denne tidsperioden. 

Du kunne valgt å avbryte svangerskapet, det gjorde du ikke. Derfor må du også stå inne for det valget du gjorde, og ikke forvente at familievernkontor, leger etc støtter deg i å hindre barn så lenge du ikke har noe helt konkret av bevis. 

Her er et lite utdrag fra en meget interessant artikkel skrevet av samfunnsforskere:

– Vi vet at familievernkontorene kan sitte og snakke med en kvinne som forteller alt om hvordan hun er offer for både det ene og det andre, mens mannen sitter der taus uten å si noe som helst. Og så viser det seg - lenge etterpå - at det egentlig er hun som er voldsutøveren og han som er offeret uten at hjelpeapparatet har klart å fange det opp.

– En myte at kvinner ikke mishandler menn | ABC Nyheter

Familievernkontorene i det ganske land har blitt mer og mer oppmerksom på denne problemstillingen, derfor er det lite støtte å få fra deres kant. De skal opptre objektive, ut i fra den konkrete informasjonen de har for hånd. Ikke hva Guri eller Turid måtte føle. 

Anonymkode: 54533...135

bla bla bla

TS, se bort fra denne.

Anonymkode: da3b1...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så i alle tilfeller så lyver kvinnen? Skal det gjøre slik at i de tilfellene faktisk det er snakk om psykisk/fysisk vold så skal dette ignoreres fordi det finnes tilfeller der kvinner utnytter sin rolle som mindre enn menn? 
 

Føler det også blir feil. 

Anonymkode: c81d4...9b8

Du må huske at menn er jo offer i alle roller de befinner seg i livet. Sånn har det blitt med dagens feminisme #sarkasme #misogynist

Anonymkode: da3b1...106

[AnonymBruker]

Barnet ditt har rett på samvær med far. 
Du tok et valg da du ikke tok abort.

Men krev at samværene kun skjer når barnefar leverer rene prøver og under tilsyn. Det beste er at du selv er tilstede under samvær siden du er den personen din sønn er tryggest på, men i verstefall at en annen person han er trygg på er tilstede. Ta gjerne kontakt med BV for å få hjelp til samvær. 

Anonymkode: 30546...409

[Dianah]

TS, send meg gjerne en PM, er i lignende situasjon (ikke rus, men vold) med baby på ca samme alder.

Endret 21. februar 2023 av Dianah

[AnonymBruker]

Pga barnets alder må du være med på alle samvær i overskuelig fremtid. Samværene må utformes slik at det gir trygge rammer for deg og baby.

Jeg ville også krevd negative urinprøve før jeg gikk med på samvær, og krevd at han fortsatte med disse mens samvær pågikk i minimum 6 måneder til. 

Barn skal ikke være utsatt for rus. 

Dersom han skjerper seg på sikt er det nok til barnets beste å ha en far i livet sitt. 
 

 

Anonymkode: fdaa9...1b0

[tussi84]

Nå har barnet rett på samvær med begge foreldre sine, og minimalt sett er det noen samvær i året med feks tilsyn når det årsaker til at far i dette tilfelle burde ha tilsyn ved samvær. 

Men alt dette som er med far og din bekymring vedr hans omsorgsevne får du ta opp med barnevernet. 

[regine]

 

Carrot skrev (2 timer siden):

Hei TS, ta kontakt med lege, psykolog og få dokumentert hvordan du har traumer av forholdet til denne mannen, ikke la fvk styre hva du føler - dessuten er barnet alt for lite til noe samvær. Ikke la deg presse. ❤️ 

La meg legge til at HVIS far viser at han har FORANDRET seg om la oss si ett års tid, er fortsatt ren osv da kan han starte med samvær via tilsyn av for eksempel barnevernet.. 

DETTE må du gjøre. Og så må du kontakte advokat, slik at du har korrekt juridisk bistand å falle tilbake på. 

Så må du huske på at FVK IKKE har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Hvis du opplever at de ikke tar deg på alvor, så trenger du ikke gå dit. Dersom far har kalt inn til mekling ifht barneloven, så kan du gå en gang, og så får dere meklingsattest. Alt annet er helt frivillig (og det spiller ingen rolle i fortsettelsen om man ikke møter til den sk obligatoriske meklingen heller). Og igjen - FVK - bestemmer IKKE. 

Når far ikke engang gidder å møte til timer på FVK som han selv har initiert - da kan du lene deg tilbake og vente på at han tar initiativ. DU ødelegger ikke for hans samvær, det gjør han selv. Du trenger ikke å løfte en finger, det er faktisk far - som en voksen mann - som må ta ansvar for sin relasjon til barnet. Han må ta initiativ, han må vise at han er rusfri, for selvsagt kan du kreve at han ikke skal være ruset for å ha samvær. Det er ikke du som skal springe etter far og tilrettelegge. DU skal bruke tiden din på å ta vare på barnet og deg selv, og energien din på dere to, ikke på å få en voksen mann til å ta ansvar. 

 

[AnonymBruker]

Han kan ikke kreve samvær alene  når barnet er så liten, men  far/barn har allikevel rett på å få møte hverandre. 

Har også en lignende historie. Jeg har nektet samvær alene før han kom med rustest. Dette brukte han 8-9 mnd på å gjøre, den kom selvfølgelig negativ. Tok deretter to tester på 5 mnd, og skjønte ikke at dette ikke holdt. 

Ta vare på eventuelle bevis på rus/vold,  i tilfelle dette blir en sak i fremtiden.  Her har far foreløpig faset seg selv veldig ut, hører fra han kanskje en gang i mnd.

Anonymkode: 46e26...85d

[AnonymBruker]

FVK har null makt. Ikke la de presse deg til å signere under noen samværsrett kontrakt overhodet. Punktum. Da må far til retten for å få fastsatt samvær og da må han plutselig gå igjennom sakkyndig vurdering og de kan sette krav og rus tester må være rene og kun gi samvær under tilsyn. En baby på 3,5 mnd skal ikke gå på samvær med far og en ukjent person overhodet det første leve året.

Kan far vise fram rene rus prøver så kan du si han må ha samvær hjemme hos deg med deg tilstede for det er det beste for barnet i så ung alder.

Her må du bare stå på ditt og aldri i verden gi samvær til en som ikke kan bevise at han er rusfri ! FVK kan du bare møte opp på møter men ,ikke bli enig med de og ikke signere under noe. Bare stå på ditt at barnets beste er samvær med deg til stede første året, som kan trappes opp etterhvert men kun med rusfri far.

 

Anonymkode: 583b0...1d5

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke var samboere når barnet ble født regner jeg med han ikke har foreldreansvar men at du har det. Syns ikke du skal bry deg om hva familievernkontoret sier, de har ingen myndighet. Alle har også rett til å bestemme selv hvem som skal delta på fødsel og ikke. Babyen din er uansett for liten til å ha noe samvær utenom at han kan komme på besøk, men hvorfor skal du ha en person som har behandlet deg slik hjemme hos deg? Det hadde jeg sagt var totalt uaktuelt. Ikke skriv under på noe på familievernkontoret, vil han virkelig ha samvær så får han stevne deg for retten. Der er det ikke like lett for han.

Anonymkode: 50d1b...14b

[AnonymBruker]

Om kontakt m far gjør at du mister fokus på å være mamma eller kan gjøre deg deprimert så kutt kontakten m far - og la han ta saken til retten .. kan du flytte så langt unna at dere ikke kan møtes hver dag? 
 

Anonymkode: d1fe1...f8e

[Tenkesalig]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Om kontakt m far gjør at du mister fokus på å være mamma eller kan gjøre deg deprimert så kutt kontakten m far - og la han ta saken til retten .. kan du flytte så langt unna at dere ikke kan møtes hver dag? 
 

Anonymkode: d1fe1...f8e

Jeg synes det hele bare gir så lite mening og at det rett og slett er urettferdig. 
 

Her har jeg endevendt på livet mitt for dette barnet. Forlot kjæreste, flytta for å ta meg av det alene og så fortsatt så har han mulighet til å ha en viss kontroll over meg. 
 

Har nettopp lært meg å bli glad i livet igjen og så føler jeg - bare nesten - at jeg ender opp på samme sted som jeg starta.

 

Vi bor ca en time unna så sånn sett går det fint. Her har avstand vært redninga.

Endret 22. februar 2023 av Tenkesalig
Var ikke anonym

[AnonymBruker]

Jeg synes det hele bare gir så lite mening og at det rett og slett er urettferdig. 
 

Her har jeg endevendt på livet mitt for dette barnet. Forlot kjæreste, flytta for å ta meg av det alene og så fortsatt så har han mulighet til å ha en viss kontroll over meg. 
 

Har nettopp lært meg å bli glad i livet igjen og så føler jeg - bare nesten - at jeg ender opp på samme sted som jeg starta.

 

Vi bor ca en time unna så sånn sett går det fint. Her har avstand vært redninga. 

Anonymkode: c81d4...9b8