Dere som skal studere til høsten

[AnonymBruker]

(Mitt første innlegg her så beklager om jeg bommer litt på forumetikette eller lignende.)

Jeg skal studere til høsten men har enda ikke helt bestemt meg for hva og hvor. Det stresser meg ganske mye om dagen å ikke vite hvordan livet mitt ser ut til høsten og hvor jeg bor. (Ønsker å flytte fra hjemkommunen og oppleve «noe annet»).

Derfor ønsker jeg egentlig bare å høre om det er flere i samme båt og hva slags tanker og forventninger dere har om å starte studielivet til høsten.

Har du bestemt deg for hva du skal søke?

Tenker du at du kommer inn?

Vil du flytte til et nytt sted?

Eller har du eventuelt studert og har noen gode tips til en stressa søker? Jeg er litt eldre enn den typiske studenten tror jeg, er 25. Spesielt med tanke på studentmiljø, om sosial angst kommer til å gjøre hverdagen min vanskelig som student og evt hva jeg bør tenke over/planlegge/være klar over.

Om noen har noe info om hvorvidt poenggrensene når det umenneskelige dette søknadsåret eller ikke settes det også pris på.

 

 

 

Anonymkode: 071ca...3c9

[AnonymousBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

(Mitt første innlegg her så beklager om jeg bommer litt på forumetikette eller lignende.)

Jeg skal studere til høsten men har enda ikke helt bestemt meg for hva og hvor. Det stresser meg ganske mye om dagen å ikke vite hvordan livet mitt ser ut til høsten og hvor jeg bor. (Ønsker å flytte fra hjemkommunen og oppleve «noe annet»).

Derfor ønsker jeg egentlig bare å høre om det er flere i samme båt og hva slags tanker og forventninger dere har om å starte studielivet til høsten.

Har du bestemt deg for hva du skal søke?

Tenker du at du kommer inn?

Vil du flytte til et nytt sted?

Eller har du eventuelt studert og har noen gode tips til en stressa søker? Jeg er litt eldre enn den typiske studenten tror jeg, er 25. Spesielt med tanke på studentmiljø, om sosial angst kommer til å gjøre hverdagen min vanskelig som student og evt hva jeg bør tenke over/planlegge/være klar over.

Om noen har noe info om hvorvidt poenggrensene når det umenneskelige dette søknadsåret eller ikke settes det også pris på.

Poenggrensene kommer mest sannsynlig til å synke fordi de siste årene har ikke elever hatt eksamen (eksamenskarakterene er ofte lavere, og drar dermed ned snittet betraktelig).

Jeg er 19 år, og skal begynne å studere til høsten selv. Jeg søker via Samordna Opptak fordi der kan jeg sette opp maks 10 studieønsker (og alle studiene er offentlige). Her har jeg da studier jeg er usikker på om jeg kan komme inn på pga høy poenggrense, men også studier jeg nå ligger godt over for å være sikret skoleplass. I forhold til hvor jeg skal bo, så kommer det an på hva jeg søker på, og hvor kjæresten min også skal studere. Vi vil jo helst komme på samme sted, så vi legger inn ønsker med felles bosteder, men ikke nødvendigvis skole. Vi er da villige til å flytte ganske langt unna hjemstedet så lenge vi holder sammen. Studiene jeg har valgt er hovedsakelig kriminologi, juss (i storbyene) og barnevern. Sistnevnte er jeg ganske sikker på at jeg kommer inn på, fordi snittet er lavt allerede nå.

Studentmiljøet varierer, men en fordel er å bo sammen med noen, gjerne i kollektivt fordi jeg tror det kan raskt bli ensomt (spiller ingen rolle om det er kjentfolk eller ei). En ting er hva du trives med å studere med, men miljøet du bor i er jo like viktig. Jeg sliter også med tunge dager, periodevis mørke tanker og sosial angst. Jeg hater sosiale sammenhenger fordi jeg blir raskt sliten, men så lenge jeg trives der jeg bor og finner motivasjon i det jeg studerer (altså en blanding av alle faktorer), så tror jeg jeg skal få det til. Trivsel er det viktigste.

Jeg er også kjempestressa over å ikke vite hvor jeg kommer inn før 20.juli, og eventuelt etter det til og med, men så lenge jeg er sikret en skoleplass og får begynt med noe jeg synes virker interessant, så er jeg fornøyd. Det er dermed viktig å legge inn ønsker på noe du er ganske sikker på at du kan komme inn på, fordi du skal få svar på alle søknadene du legger inn, for så å svare på det du vil. 

Jeg råder deg til å prate med en rådgiver hvis du fortsatt er stressa, men samtidig tror jeg ALLE er det på sin måte. Det kommer til å ordne seg, men du MÅ sjekke alle frister på søknader og bosteder og sånt, fordi misser du én dato, kan du miste "alt". 

Dette ble veldig langt ser jeg, men håper det hjalp noe. Rådgiveren på skolen jeg går, sa "Det kommer til å ordne seg, jeg lover".😊

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymousBruker said:

Poenggrensene kommer mest sannsynlig til å synke fordi de siste årene har ikke elever hatt eksamen (eksamenskarakterene er ofte lavere, og drar dermed ned snittet betraktelig).

Jeg er 19 år, og skal begynne å studere til høsten selv. Jeg søker via Samordna Opptak fordi der kan jeg sette opp maks 10 studieønsker (og alle studiene er offentlige). Her har jeg da studier jeg er usikker på om jeg kan komme inn på pga høy poenggrense, men også studier jeg nå ligger godt over for å være sikret skoleplass. I forhold til hvor jeg skal bo, så kommer det an på hva jeg søker på, og hvor kjæresten min også skal studere. Vi vil jo helst komme på samme sted, så vi legger inn ønsker med felles bosteder, men ikke nødvendigvis skole. Vi er da villige til å flytte ganske langt unna hjemstedet så lenge vi holder sammen. Studiene jeg har valgt er hovedsakelig kriminologi, juss (i storbyene) og barnevern. Sistnevnte er jeg ganske sikker på at jeg kommer inn på, fordi snittet er lavt allerede nå.

Studentmiljøet varierer, men en fordel er å bo sammen med noen, gjerne i kollektivt fordi jeg tror det kan raskt bli ensomt (spiller ingen rolle om det er kjentfolk eller ei). En ting er hva du trives med å studere med, men miljøet du bor i er jo like viktig. Jeg sliter også med tunge dager, periodevis mørke tanker og sosial angst. Jeg hater sosiale sammenhenger fordi jeg blir raskt sliten, men så lenge jeg trives der jeg bor og finner motivasjon i det jeg studerer (altså en blanding av alle faktorer), så tror jeg jeg skal få det til. Trivsel er det viktigste.

Jeg er også kjempestressa over å ikke vite hvor jeg kommer inn før 20.juli, og eventuelt etter det til og med, men så lenge jeg er sikret en skoleplass og får begynt med noe jeg synes virker interessant, så er jeg fornøyd. Det er dermed viktig å legge inn ønsker på noe du er ganske sikker på at du kan komme inn på, fordi du skal få svar på alle søknadene du legger inn, for så å svare på det du vil. 

Jeg råder deg til å prate med en rådgiver hvis du fortsatt er stressa, men samtidig tror jeg ALLE er det på sin måte. Det kommer til å ordne seg, men du MÅ sjekke alle frister på søknader og bosteder og sånt, fordi misser du én dato, kan du miste "alt". 

Dette ble veldig langt ser jeg, men håper det hjalp noe. Rådgiveren på skolen jeg går, sa "Det kommer til å ordne seg, jeg lover".😊

 

Tusen takk for utfyllende svar! 

Det er beroligende å høre fra andre i samme båt som meg. Har ingen venninner i samme situasjon så føler meg ganske alene i alle bekymringer og forventninger til høsten. Samtidig blir jeg også førstegenerasjonsstudent, så dette med studieliv og høyere utdanning er et litt ukjent territorium for mine nærmeste.

Når det gjelder poenggrenser tenker jeg litt det samme som deg. Men har også sett av noen av de mest ettertraktede studiene fremdeles har hatt stigende poenggrenser. Koronakullene gikk jo ut med flotte vitnemål. Kullet i år kommer jo til å ha eksamen?

Misunner deg muligheten til å flytte sammen med kjæresten, dette var opprinnelig vår plan også helt til han fikk et jobbtilbud han vanskelig kan takke nei til. Må derfor revurdere litt hvordan jeg ønsker å bo, som bringer ganske mye stress. Dette med kollektiv skremmer meg skammelig mye, og jeg tror jeg dessverre er nødt til å finne meg et sted alene for å finne roen til å konsentrere meg om det jeg skal gjøre. Er avhengig av å ha en litt egen «sfære», så det å dele bad og kjøkken med «fremmede» ville for meg vært et mareritt i hverdagen. Så det er jo dette spørsmålet om hvor mye skal jeg utfordre meg selv og komfortsonen før det brister.

Har liksom alltid satset litt på at det med omgangskrets og venner kommer til å løse seg, men er også redd jeg tenker litt for naivt på dette. Dette fordi jeg av natur ikke er så glad i festing og større sosiale arrangementer, så fadderuken vil nok utgå for meg. Har lest på diverse steder at du for all del ikke må gå glipp av fadderuken, fordi det er her det sosiale grunnlaget for resten av studietiden dannes og at du lett kan havne utenfor hvis du ikke deltar. No pressure, liksom.

Selv har jeg også jussen som et ønske, samt profesjonsstudiet i psykologi. Som backup har jeg bachelor i psykologi, men den er litt på vippen på grunn av usikkerheten rundt senere jobbmuligheter etter dette studiet. Tenkte faktisk på kriminologi også, men av ulike grunner ønsker jeg ikke å studere i Oslo.

Når det gjelder frister trodde jeg at jeg hadde oversikten, men nå ble jeg litt usikker 😅 Søknadsfristen på Samordna opptak og frister for dokumentasjon og svar på studietilbud er greit. Det som bekymrer meg mest, er i forhold til boplass. Har hørt flere har måttet betale depositum og en måneds leie på flere ulike plasser i landet fordi de har vært usikre på hvor de kommer inn, og derfor sikrer seg et sted å bo fordi kontrakten tilbys tidligere enn resultatet fra hovedopptaket. Det hadde jo vært litt krise å stå uten boplass når studiet begynner, men har ikke økonomi til slike «forsikringer». Kommer du til å søke studenthybel så tidlig som mulig eller satse på å leie noe privat?

Jeg skal ta rådet ditt og ta meg en tur til rådgiveren på skolen, prøve å formulere litt konkrete spørsmål, fordi tankene i hodet mitt akkurat nå er «hjelp hvordan i huleste»😅

Anonymkode: 071ca...3c9