Dere med gaming-menn….

[AnonymBruker]

11 hours ago, Trøndere1 said:

Omgir meg ikke med slike folk. Av mennesker så forlanger jeg at de forbedrer sitt liv. Økonomisk,helsemessig,boligmessig samt at det de driver med fordrer et lite aspekt med å omgås andre. 

Hva er det du driver med egentlig da, og hva slags folk er det du omgås? 

Anonymkode: 916b9...37f

[Tuppeluri]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Kunne aldri vært med en mann som kaller seg gamer. Ser for meg mannen  kommer opp i stuen etter 3 timer med gaming: «Hei kjære, fikk du drept mange i ….(sett inn fiktiv verden) idag?» Ser for meg en mann helt oppslukt i en fantasiverden med potetgullsmuler rundt på gulvet og tomme energidrikker stående😄

Anonymkode: 7cf53...1e6

Bare så det er sagt, så klarer vi gamere å skille mellom virkelighet og fantasiverden.

Sier ikke det gjelder for alle. Noen ganger snakker vi om spillet sammen. Vi gamer f.eks Hogwarts Legacy nå, og det har gitt oss et stort samtaletema. Veldig interessant spill. 

Anyways, til ts

Her er vi begge gamere, og spiller bare etter guttungen er lagt. Eller hvis vi er syke og hjemme og han er i bhg. 

Vi avtaler på forhånd hva som må ordnes av husarbeid før vi setter oss ned foran pc'en, og har våre "oppgaver" å gjøre hver dag. Noen ganger blir de glemt, andre ganger blir de gjort. 

Jeg har selv vært SUPER opphengt i Hogwarts om dagen. Så ille at jeg har mer lyst å sitte å spille enn noe annet her i verden. Men nå er jeg past endgame, så nå er det ikke så krise lengre 😂 Det er utrolig hvor engasjert man kan bli i en ting. Jeg blir det samme med serier. Så hele Wednesday på en sykedag bare fordi jeg ikke klarte å legge det i fra meg 😅

[Hansehan]

Trøndere1 skrev (10 timer siden):

Jeg tror nok absolutt at jeg ikke kommer til å leve lenge. Det er ikke noe mål heller for meg å bli gammel. Men håper at barna kan få et økonomisk uavhengig liv. Jeg har alltid vært et kjedelig menneske. Hadde jeg ikke hatt den økonomien jeg klarer å fremskaffe så hadde jeg ikke hatt et menneske i min omgangskrets, og hvertfall ikke samboer å barn. Jeg er kun min verdi i inntekt altså i form av penger. Å har ikke ledd på 20 år. Det er sannhet. 

Uffda. Jeg håper du med tiden kan finne litt glede i livet ditt og innser at den du er også har verdi, ikke bare hva du gjør.

[AnonymBruker]

Her er vi begge gamere, han mer enn meg - men vi spiller også sammen. Det er en fin ting å gjøre som et par - og absolutt ikke noe dårligere enn å se på tv/film/serie for eksempel.

Gaming er helt uproblematisk så lenge det ikke går ut over jobb og forpliktelser - og det har det aldri gjort her i huset. Vi går på jobb når vi skal, vi jobber mye overtid, steller huset, lager mat, driver med frivillig arbeid og har hobbyer. Nå har ikke vi barn, så det er klart vi har muligheten til å spille mye hvis vi vil. Her hos oss går det veldig i perioder etter om vi har gode spill vi liker (enten hver for oss eller sammen). Akkurat nå spiller vi MYE - et par timer hver dag så alle dager vi ikke har andre avtaler/hobbyer/jobb på kvelden - men så blir vi ferdige med det spillet etterhvert, og så kanskje går det noen måneder hvor vi spiller lite. 

Trist å lese om fordommer der vi gamere ses på som nærmest tilbakestående personer med manglende boevne «oppslukt i en fantasiverden med potetgullsmuler på gulvet». Jo, det finnes gamere med personlige problemer, avhengighet og alt det der. Men de fleste er jo helt vanlige folk som har en hobby.
De fleste hobbyer er jo for øvrig ikke så veldig produktive. Se fotball på tv? Lese bøker? Legge puslespill? Strikke? Klarer virkelig ikke å forstå at gaming skal være noe verre. 
 

Anonymkode: 91c0d...0ce

[Snuppe]

Typen min spiller litt i blant. Kanskje noen kvelder pr. uke på playstation 5, noen uker ikke i det hele tatt. Jeg har ikke noe problem med at han gjør det. Jeg leser litt i en bok eller gjør noe annet mens han holder på med det. Synes det bare er kost at han har det gøy med det.

[AnonymBruker]

TS, problemet mellom deg og din kjæreste, er noe annet enn gamingen. Snakket dere ikke sammen om hvordan fordelingen skulle gjøres når det kom barn til verden? Snakket dere ikke om at barna kommer først uansett hva mamma/pappa ønsker?

Det hobbyen hans går utover er kjæresteforholdet, barna, husarbeid og nattenssøvnen din.

Du som alle andre i parforhold, må sette deg ned og KOMMUNISERE med partneren din.

Om du ønsker å bli hørt, så tror jeg det er smart å ikke angripe hobbyen hans, men snakke om at barna opplever far sånn og sånn, husarbeidet som du føler du må gjøre alene, at du savner kjærestetid, det å legge seg sammen av og til, etc etc.. 
Kanskje prøve å få til en fordelingsplan,

Kan du sette deg ned å snakke? Hvis ikke må du bestemme deg for om du kan leve sånn som dette, for det blir ikke bedre unten å snakke sammen. Og joda, kanskje han  går lei av spill, også kanskje det er noe annet han finner interessant han bruker all sin tid på, slik som bil eller trening. 

 

Anonymkode: bef4f...07c

[DildoShwaggins]

Hva er galt med litt spilling? Jeg har over 4 dager ren spilletid på Hogwarts Legacy 🤷🏼‍♀️ 

Hilsen tobarnsmor 

[AnonymBruker]

DildoShwaggins skrev (44 minutter siden):

Hva er galt med litt spilling? Jeg har over 4 dager ren spilletid på Hogwarts Legacy 🤷🏼‍♀️ 

Hilsen tobarnsmor 

Er det bra? 😀 Vurderer å kjøpe 

Hilsen en annen tobarnsmor

Anonymkode: cc2f0...770

[AnonymBruker]

Far til mine barn spilte ganske mye. Han har generelt alltid vært glad i å spille, men ikke på bekostning av livet vårt- helt til vi fikk barn.

Med en gang det nærmet seg leggetid for barnet, forsvant han rett inn på datarommet. Skulle han legge ungen ble han dritforbanna dersom klokken nærmet seg 19:30 uten at han var i seng. 

Jeg jobbet turnus, og opplevde også at ungen hadde våknet rundt 10-11 tiden på kvelden da jeg var ferdig på jobb. Da satt ungen og så på barnetv fordi eksen ikke kunne forlate midt i spillet for å følge han til sengs igjen. Dette  var snakk om en på 2-3 år. 

Han var manisk på at ungen måtte sove formiddagslurene sine før vi kunne gjøre noe i helgene, slik at han kunne bruke tiden til å spille/"slappe av". Var helt jævlig å være sammen med han og angrer ikke en dag på at jeg forlot. Han sitter fortsatt foran dataen.

 

Anonymkode: 5778b...4ba

[AnonymBruker]

Det er ikke gamingen som er problemet. Det er mannen!

Har selv en mann som gamer som fint klarer å gi meg og barna mer enn nok oppmerksomhet. Han veit når han burde legge fra seg spillinga fordi familien kommer først. Dette gjør ikke din mann.

Du har godtatt dette i lang tid og nå er det på tide å stille ultimatum. Be han bli med i familien eller så går du.

Du må sette ned foten 🙏

Anonymkode: 2ab69...fa2

[AnonymBruker]

Jeg er mannm samboer 2 små barn, jeg skjønner at dere kvinner blir forbanna på mannen når han prioriterer PC'en fremfor barn og deg.

Jeg "gamer" også, men da trener jeg, bruker en slags sykkelsimulator, 5-7 timer pr uke. Men passer bestandig på å gjøre det når barna er lagt seg, i helgene så gjør jeg det tidlig på morgenen, men da kan jeg være borti i 2 timer, men dette gjør jeg for min egen helse og for familien, siden jeg er noe eldre en min samboer. 

Men får ikke reaksjoner på dette hjemme. Det er min hobby og trening

Anonymkode: 508d2...b64

[AnonymBruker]

Tuppeluri skrev (2 timer siden):

Eller hvis vi er syke og hjemme og han er i bhg

Så dere planlegger når dere skal være syk, slik at dere begge får spille, høres ikke så veldig sunt ut

Anonymkode: 508d2...b64

[AnonymBruker]

Kvinner med overdrevne fordommer rundt gaming irriterer enormt.

Anonymkode: a6199...3ed

[Spiren]

Trøndere1 skrev (14 timer siden):

Jeg foretrekker å ha en hobby som  også generer både glede og inntekt. Ikke sitte passivt hverken på en stol eller sofa. 

Som hva da?

[Gjest Bieter]

Vi gamer begge, men ingen av oss lar spillingen overta livet. Vi prioriterer alltid virkeligheten når vi har forpliktelser osv. Har aldri følt meg som andreprioritet, han er alltid villig til å gjøre ting sammen. Vi kan spille mye i perioder når det skjer lite, så spille mindre i perioder der det skjer mye

[AnonymBruker]

Har også en mann som gamer 🙄 vi har vært sammen lenge - siden videregående skole. Han har hatt perioder med ekstremt mye gameing før vi fikk barn hvor han ikke gikk tur med hunden HAN VILLE HA, i helgene satt han oppe til 6-7 på morgenen å spilte slik at vi ikke kunne gjøre noe i helgene fordi han sov hele dagen og noen ganger bakfull fordi kompisgjengen drikker mens de spiller(før altså) 🙄. Grøsser helt av tanken, og hvor dårlig forholdet var på den tiden. Han slet muligens med sitt på den tiden, men hadde det fortsatt (og før vi hadde fått barn) så hadde jeg gjort det slutt.

Nå 4-5 år senere så har han et sunnere forhold til spilling og barna/husarbeid kommer først, så setter han seg ned å spiller på kveldene. Hvis barna våkner må han avslutte spillingen, jeg driter i om han er midt i en runde for vi bytter på å ha barna på kveldene (de er 0-2 år). Jeg holder også på med mine ting så da blir det sånn at vi byttet på det. Jeg irriterer meg fortsatt litt over spillingen da det er så kjedelig å sitte i stua alene stort sett hver eneste kveld, og hver fredag og lørdagskveld. Tar det opp ofte og han avslutter spillinga hvis jeg spør, men det er det at han bare MÅ spille hverdag som irriterer meg. Ellers sitter han med mobilspill hele dagen…. Han har mange gode sider også, men merker at han er blitt mer usosial de siste årene, og det tror jeg skyldes spillingen.

Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, men jeg tror nok jeg hadde hatt det bedre med en mer aktiv samboer som liker å dra ut, grille, fjellturer, teltturer, liker å være sosial. Jeg er slik selv og blir alltid med hvis samboer spør om vi skal noe, han blir med når jeg spør om det men det er ofte mye «ork og om og men» før vi kommer oss avgårde🫣 og problemet er at han ikke forslår slike aktiviteter selv 😝

Meeen min samboer er veldig god, snill, støttende og pliktoppfyllende så vi har det fint nok i lag ❤️ han er rolig som dagen lang ❤️ 14 år sammen 😀 og han blir veldig glad hvis jeg engasjerer meg litt i spillinga, ser at han lyser opp 😝

Anonymkode: 0e997...9a1

[AnonymBruker]

Trøndere1 skrev (14 timer siden):

Du kan mene det. Jeg foretrekker å bruke den ledige tiden min på å bygge formue og interaksjon med andre mennesker som jeg møter ansikt til ansikt. 

Smalt det fra ham med 1400 innlegg på KG 😂

Anonymkode: d62cd...a11

[AnonymBruker]

Her bruker ikke mannen mer tid på gaming enn jeg bruker på trening, som er min hobby. Hadde ikke likt om det gikk ut over tiden vi har sammen, men her gamer han når jeg trener, så har vi tid sammen om kvelden etter vi begge er ferdige. Han driver ikke med online-gaming med andre, da. 

Anonymkode: 03c61...e9a

[AnonymBruker]

Mannen min spiller i perioder. Kan fort gå hele kvelden, men han spør meg alltid først om vi skal gjøre noe sammen, og prioriterer meg først. Sier ofte det er helt i orden at han spiller, så diller jeg med mitt. Aldri noen sure miner om jeg vil gjøre noe sammen.

Hadde ikke orket å være sammen med en som ikke prioriterte tid sammen. 

Anonymkode: cbf72...ece

[DildoShwaggins]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det bra? 😀 Vurderer å kjøpe 

Hilsen en annen tobarnsmor

Anonymkode: cc2f0...770

Helt ærlig, nei 🙈  Det var veldig innholdsløst på en måte. De fleste side-questene var uten noe spesiell dybde, kun lagt inn for å fylle opp spillet. 

Jeg trodde det skulle være mer frihet i det, med konsekvenser for hva man sier og gjør i forhold til andre mennesker i spillet. Men det har ingenting å si for hvordan spillet utarter seg. Det eneste som trekker det opp fra fem til seks for min del, er at spillet foregår på Hogwarts og områdene rundt. Men jeg savnet virkelig mer konsekvenser, mer frihet (trodde at jeg kunne kaste utilgivelige forbannelser på alt og alle), mer innhold og mer dybde. Spillet er stort, byene er koselige med hus og mennesker, men alt er bare visuelt pent. Man kan nesten ikke snakke med noen, og de husene man kan gå inn har bare de samme kistene som absolutt alle andre hus... 

Eneste grunnen til at jeg har spilt det så lenge er fordi jeg brukte 800kr på det, haha angrer...