Ferdig med barn

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg vil ha ett barn. Det er fordi vi ønsker barn, men ønsker også tid til det vi liker, og istedenfor å få masse barn - vil vi heller bli fosterhjem ☺️. Da kan barnet vårt få søsken, samtidig som vi hjelper noen som virkelig trenger oss. 

Anonymkode: 15c7a...a64

[AnonymBruker]

Jeg tok valget og steriliserte meg under mitt siste ks, om jeg angrer? Nja. Innimellom dukker ønsket opp om en nr 3, men samtidig husker jeg svangerskapet og barselstiden altfor godt. Begge mine hadde mpa og kolikk og det var skikkelig mye skrik. Samtidog har jeg akkurat fått igjen energien, bekkenet begynner å bli bra, og jeg mestrer treningen igjen. Minste vår begynner på skolen til høsten. Jeg hadde også invalidiserende bekkenløsning med begge to, som gjorde svangerskapene laaange. Vi kommer ikke til å få ett barn nr 3, men jeg ønsker å være avlastningshjem når mine blir større. Det var vi både plass og hjerterom til😊

Anonymkode: 10a8e...72e

[AnonymBruker]

Etter barn nr to (som har vært veldig krevende og mye syk) Har sovet dårlig de siste 10 årene. Det er nok 

Anonymkode: e65cb...bb3

[AnonymBruker]

Har 3 barn og trodde jeg ville føle meg komplett, men det føler jeg absolutt ikke.

For mange tror jeg aldri den følelsen helt kommer. For meg personlig er det en sorg å tenke på at jeg aldri skal gå igjennom et svangerskap igjen. Eller at jeg aldri vil få et spedbarn igjen. Og generelt alt som har med det å bli gravid, og få barn igjen. 

Tror man bare må la tiden gå og barna vokse opp før man muligens kjenner på det at man faktisk var ferdig. Men kjenner flere som sier de gjerne skulle ønske de fikk flere. Så ja det er vanskelig å si. 

 

Anonymkode: dc14b...1bf

[Miss91]

Kort fortalt skulle jeg aldri ha barn. Ble uplanlagt gravid, og bestemte kjapt at da må det bli to, men ikke fler. Har aldri savnet babytiden, og aldri ønsket fler barn. 

[AnonymBruker]

Jeg har en tenåring og hun kan være litt krevende og veldig sta. Men jeg savner småbarns alderen, men kan egentlig ikke tenke meg flere barn. Vært gjennom barnefordelingssak fra 2006 til 2019 , og jeg er sliten. Jeg er i førti årene og skal nyte meg selv, livet så godt jeg klare og heller passe ungene til datteren min av og til når den tid kommer. Det er dyrt å være alenemor og! 
Nei, jeg har født et barn og jeg er takknemlig og glad for hun. 👍

Anonymkode: e2aa5...c31

[Flamme]

Jeg har to å bekymre meg for - klarer ikke en tredje. Stopper her.

[AnonymBruker]

Jeg har tre og trodde følelsen om å være ferdig skulle komme da. Det har den ikke gjort. Vi bestemmer og ombestemmer oss hele tiden rundt dette tema, og mannen er like håpløs som meg. Minstemann er 2,5 nå, og så utrolig søt. Familien er fortsatt harmonisk og vi har økonomi til flere barn. Vi er fortsatt i «fertil» alder og i gode fysisk form. Føler fortsatt kapasiteten er god, men har jo også lyst til å ha en fin «voksentid» med mye tid til det som vi kanskje velger bort akkurat nå, og samtidig med en helse som spiller på lag.

Jeg er usikker på om følelsen noen gang dukker opp hos oss, og kanskje må man bare stoppe på et tidspunkt.  

Anonymkode: 6bcf6...ed7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg egentlig ikke ferdig, men mannen min gjør det. For hans del handler det litt om alder, litt om at det å få barn har vært krevende fordi det har vekket reaksjoner etter omsorgssvikt i hans egen oppvekst. Og siden han er ferdig, er jeg det og, jeg har ikke lyst til å bytte ham ut. 

Anonymkode: 32484...361

[AnonymBruker]

Da nr 1 var født 🥰💙 Ett barn er helt fint, ville ikke hatt flere. 

Anonymkode: ee808...6d9