Utagerende 7-åring

[AnonymBruker]

servitrise&suppe skrev (4 minutter siden):

Er problemet " i dag " ? 

Så du er forutinntatt og ser ikke denne saken som en separat problemstilling pga ditt syn på "barn i dag." Da så 🙂

Jeg skriver sannheten. 

Anonymkode: 2b4da...49c

[AnonymBruker]

Ts her.

Gir et «samlesvar» på de siste innspillene. Jeg ser den at dette kan være et behov for å bli sett. Igjen så er hovedutfordringen min at jeg har to barn og føler jeg ikke strekker til i hverdagen med å gi begge den oppmerksomheten de fortjener. Men jeg setter av en halvtime til de begge før de legger seg, der de får meg helt for seg selv.

7-åringen har alltid vært et barn som sørger for å gjøre seg bemerket. Er det et rom fullt av mennesker sørger han for at alle vet hvem han er, og er det en scene gjør han det han kan for å komme opp på den. Han er heldigvis høflig i sosiale settinger. Men her hjemme blir det nok kanskje litt kjedelig for han, og han leter muligens etter andre strategier for å få oppmerksomhet. 

Far er i bildet og har samvær, han har de samme utfordringene. 

Anonymkode: 7bb81...ad0

[AnonymBruker]

Hei:)

jeg er mamma til en gutt som har de samme utfordringene som din, men for ham går rullegardina liksom ned når forventningene hans ikke blir møtt og da er det ikke mulig å snakke til ham. Vi er klare og tydelige med ham og han blir veldig lei seg selv, etter et slikt utbrudd. Han får tydelige rammer og beskjeder og det medfører alltid konsekvens for ham i form av at han mister goder og slike ting som passer til situasjonen. Hos han viste den manglende impulskontrollen seg å være adhd og etter tilrettelegging fra skolen og hjelp hos bup, samt medisiner har det blitt mye bedre. Det er ikke så enkelt som «å smelle en knyttneve i bordet» alltid. Jeg jobber også som pedagog og er enig i at mange barn dulles for mye med, men det gjelder altså ikke for alle. Jeg ville ha søkt hjelp. Bedre å ta skikkelig tak i det nå når han er liten. 

Anonymkode: 7c186...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ts her.

Gir et «samlesvar» på de siste innspillene. Jeg ser den at dette kan være et behov for å bli sett. Igjen så er hovedutfordringen min at jeg har to barn og føler jeg ikke strekker til i hverdagen med å gi begge den oppmerksomheten de fortjener. Men jeg setter av en halvtime til de begge før de legger seg, der de får meg helt for seg selv.

7-åringen har alltid vært et barn som sørger for å gjøre seg bemerket. Er det et rom fullt av mennesker sørger han for at alle vet hvem han er, og er det en scene gjør han det han kan for å komme opp på den. Han er heldigvis høflig i sosiale settinger. Men her hjemme blir det nok kanskje litt kjedelig for han, og han leter muligens etter andre strategier for å få oppmerksomhet. 

Far er i bildet og har samvær, han har de samme utfordringene. 

Anonymkode: 7bb81...ad0

Uansett! Prøv også å se tilbake på historien. At gutter i den alderen har vært rampete og i opposisjon er jo ikke noe nytt. Likevel, så blir de fleste gode og flotte voksne menn. Er ganske sikker på at mange av mennene til de her inne, ikke alltid har vært rolige og sjenerte som barn.

Det vi ikke må glemme,er at barn også må få mulighet til å erverve seg erfaringer i eget liv. Det er veldig stor sjanse for at gutten din om noen år har modnet, og kan tenke tilbake på hvordan han var når han var mindre, og at han da ser hvor feil det var.

Jeg gjorde også mye ugreit som barn og var nok litt bøllete i manges øyner 😅😅 Men har blitt ett ordentlig menneske vil jeg si, som håndterer livet fint 🙂

Anonymkode: 7060e...733

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at du håndterer gutten din godt, du er gjennomtenkt og reflektert, og møter ham på en god måte. De to tingene jeg umiddelbart tenker er 1: jeg ville vært enda mer tydelig når det gjelder vold mot deg, og evt andre. Foten må settes tydelig og hardt ned HVER gang, og det må gi konsekvenser. Så alvorlig mener jeg det er. Du skal ikke skamme deg når han sparker deg foran vennene, men du skal vise tydelig ovenfor ham og vennene at det aksepterer du ikke. Jeg ville snakket til vennene som også oppførte seg uhørt når de lo (vet ikke hva du fikk summet deg til å gjøre). Svært usjarmerende! Enkelt å se for seg den guttegjengen når de banker opp noen om 10 år og filmer det samtidig, mens de ler og håner offeret...

Nr 2: bærer han på noe som er oppleves vanskelig eller uløst, for eksempel tanker og følelser knyttet til fars rolle? Skilsmisse/samlivsbrudd er stort og vanskelig for mange barn, men de eier ikke språk for å uttrykke det. De vet kanskje ikke engang at de synes det er vanskelig, men blir urolige og utagerende. 

Anonymkode: ab992...192

[AnonymBruker]

Høres ut som han er nederst på rangstigen på skolen, føler seg utrygg og neglisjert samt møter en mor som han kan ta all frustrasjonen ut på. Høres ikke ut som om den skolen er bra for han- vurdert Steinerskole/ Montessori? Uansett bra valg, dersom han har ADHD. 
 

Det er nå verdier og karakter skal bygges- finn ut av hans største helt. Referer til han hver gang han oppfører seg dårlig. Gi ros når hsn gjør som du ønsker og viser omtanke. Finn en arena hvor han kan føle seg trygg og bygge mestringsfølelse. Gutten din føler seg utrygg og skolen gir han et dårlig miljø

Anonymkode: 7c797...03e

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei:)

jeg er mamma til en gutt som har de samme utfordringene som din, men for ham går rullegardina liksom ned når forventningene hans ikke blir møtt og da er det ikke mulig å snakke til ham. Vi er klare og tydelige med ham og han blir veldig lei seg selv, etter et slikt utbrudd. Han får tydelige rammer og beskjeder og det medfører alltid konsekvens for ham i form av at han mister goder og slike ting som passer til situasjonen. Hos han viste den manglende impulskontrollen seg å være adhd og etter tilrettelegging fra skolen og hjelp hos bup, samt medisiner har det blitt mye bedre. Det er ikke så enkelt som «å smelle en knyttneve i bordet» alltid. Jeg jobber også som pedagog og er enig i at mange barn dulles for mye med, men det gjelder altså ikke for alle. Jeg ville ha søkt hjelp. Bedre å ta skikkelig tak i det nå når han er liten. 

Anonymkode: 7c186...c2c

Jeg har også et barn på denne alderen der vi har samme problem ang utagering. Hos oss startet problemene ved oppstart i skole for 2 år siden, faglig går det bra men sosial inkludering er utrolig vanskelig pga utagerende adferd som reaksjon på ulike situasjoner og følelser noe skole og sfo ikke har god nok kompetanse på og de er absolutt ikke gode nok på tiltak her heller. Vi har fått hjelp av barnevernet og nå via BUP. Bup er helt sinnsykt treige i å bistå så jeg anbefaller deg sterkt å ta kontakt med barnevernet eller familievernkontoret for hjelp til veiledning og kursing ved siden av. Bup har også noen kurs. Bruk også helsesykepleier på skolen. Sønnen din burde begynne å gå til denne personen for jevnlige samtaler om følelser mm. Om skolen gjør tiltak for å forbedre hverdagen hans på skolen så spør om å se en tiltaksplan de har utarbeidet og hvordan de har evaluert de tiltakene de allerde har prøvd. BUP burde få se denne for å danne seg et bilde av problemene.

Begynn med å ta med barnet ditt til fastlegen der dere får han henvist til BUP om dette ikke er gjort. Fastlegen trenger ofte noe skriftlig fra skolen også for å henvise til bup. 

Sett opp timeplan men gjør den enkel og ha et belønningssystem. Fortsett med å være konsekvent og tilrettelegg for en stabil og trygg hverdag. Minimer all bruk av tv-titting og skjermbruk, adferden blir faktisk verre ved mye bruk av dette og barn har godt av å slappe mer av/stillhet uten dette(anbefaller deg å prøve dere noen uker uten). Det burde være samme gjøremål for begge barn men vanskelighetsgraden kan jo variere selvfølgelig. Sett realistiske krav til barna dine. 

Prøv å sosialisere barnet ditt med andre fra klassen sin, ta med en venn hjem hver uke og prøv å avtale med foreldre om at andre tar med barnet ditt hjem til dem også ca 1 gang pr uke. Dette gjør at det blir mer hyggelig ting som skjer i hverdagen og han opplever mestring og får nære vennskap 💓

Jeg håper ting ordner seg for dere💓

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (4 timer siden):

Jeg har også et barn på denne alderen der vi har samme problem ang utagering. Hos oss startet problemene ved oppstart i skole for 2 år siden, faglig går det bra men sosial inkludering er utrolig vanskelig pga utagerende adferd som reaksjon på ulike situasjoner og følelser noe skole og sfo ikke har god nok kompetanse på og de er absolutt ikke gode nok på tiltak her heller. Vi har fått hjelp av barnevernet og nå via BUP. Bup er helt sinnsykt treige i å bistå så jeg anbefaller deg sterkt å ta kontakt med barnevernet eller familievernkontoret for hjelp til veiledning og kursing ved siden av. Bup har også noen kurs. Bruk også helsesykepleier på skolen. Sønnen din burde begynne å gå til denne personen for jevnlige samtaler om følelser mm. Om skolen gjør tiltak for å forbedre hverdagen hans på skolen så spør om å se en tiltaksplan de har utarbeidet og hvordan de har evaluert de tiltakene de allerde har prøvd. BUP burde få se denne for å danne seg et bilde av problemene.

Begynn med å ta med barnet ditt til fastlegen der dere får han henvist til BUP om dette ikke er gjort. Fastlegen trenger ofte noe skriftlig fra skolen også for å henvise til bup. 

Sett opp timeplan men gjør den enkel og ha et belønningssystem. Fortsett med å være konsekvent og tilrettelegg for en stabil og trygg hverdag. Minimer all bruk av tv-titting og skjermbruk, adferden blir faktisk verre ved mye bruk av dette og barn har godt av å slappe mer av/stillhet uten dette(anbefaller deg å prøve dere noen uker uten). Det burde være samme gjøremål for begge barn men vanskelighetsgraden kan jo variere selvfølgelig. Sett realistiske krav til barna dine. 

Prøv å sosialisere barnet ditt med andre fra klassen sin, ta med en venn hjem hver uke og prøv å avtale med foreldre om at andre tar med barnet ditt hjem til dem også ca 1 gang pr uke. Dette gjør at det blir mer hyggelig ting som skjer i hverdagen og han opplever mestring og får nære vennskap 💓

Jeg håper ting ordner seg for dere💓

Takk for at du deler din erfaring.

Både lærer og helsesykepleier er informert. Helsesykepleier har begynt med samtaler med han, og de er i en bli-kjent-fase akkurat nå. Har også spurt om en miljøarbeider kan observere han i friminuttene og på sfo for å se hvordan han fungerer sosialt. Venter også på innkalling til bup. 
 

Nettbrettet ble dratt inn for ca. en uke siden, og det å få spilletid på den til helgen er en del av belønningen.

Hadde en samtale med han i går om oppførsel og hva som er akseptabelt og ikke, og vi lagde ukesmål. Jeg sa konkret hva som vil skje dersom han slår, ved at jeg vil fjerne han fra situasjonen dersom han ikke går vekk selv. 
 

Så får dette være starten. Jeg har en følelse av at det er noe som plager han, event. at han har noen usunne forbilder på skolen.. men dette kommer vi forhåpentligvis til bunns i snart.

Anonymkode: 7bb81...ad0

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for at du deler din erfaring.

Både lærer og helsesykepleier er informert. Helsesykepleier har begynt med samtaler med han, og de er i en bli-kjent-fase akkurat nå. Har også spurt om en miljøarbeider kan observere han i friminuttene og på sfo for å se hvordan han fungerer sosialt. Venter også på innkalling til bup. 
 

Nettbrettet ble dratt inn for ca. en uke siden, og det å få spilletid på den til helgen er en del av belønningen.

Hadde en samtale med han i går om oppførsel og hva som er akseptabelt og ikke, og vi lagde ukesmål. Jeg sa konkret hva som vil skje dersom han slår, ved at jeg vil fjerne han fra situasjonen dersom han ikke går vekk selv. 
 

Så får dette være starten. Jeg har en følelse av at det er noe som plager han, event. at han har noen usunne forbilder på skolen.. men dette kommer vi forhåpentligvis til bunns i snart.

Anonymkode: 7bb81...ad0

Så flink du er👏 Håper virkelig dere får det lettere mye raskere enn det har gått med oss 💓

[AnonymBruker]

Jeg syntes du forklarer for mye i situasjonen. Du er nødt til å gi han 1 advarsel, godtar han ikke det og fortsetter - da blir det en konsekvens. (Ingen tv den kvelden, gå på rommet o.l). Du responderer jo ikke på svært uakseptabel adferd, du står bare der og sier pent "nei det er ikke lov" - for å være ærlig, da er du ikke en trygg voksen. Barnet tror dermed dette er gøy og greit, for det er jo ingen konsekvens. Gutten kommer til å fortsette med dette og det kommer bare til å bli verre, hvis ikke du setter noen sunne grenser og er konsekvent. 

Anonymkode: 517b1...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

At barn blir neglisjert eller får for lite bekreftelse, er ikke hovedproblemet i dag - det er stikk motsatt.

Uansett hvor mye følelser blir møtt og validert, uansett hvor mye dagens barn blir sett - det hjelper ingenting på problematferd. 

Barn trenger SVÆRT tydelige, klare og kjærlige foreldere. De fleste er i helt motsatt ende, og gjør ikke barna annet enn å gi sin hele og fulle oppmerksomhet, heeele tiden. Det hjelper I.N.G.E.N.T.I.N.G. 

Anonymkode: 2b4da...49c

Jeg er til dels enig med deg. Det er mange foreldre som er veldig over-pedagogisk og det slår ut i feil ende. 

Anonymkode: 517b1...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg får inntrykk av at du håndterer gutten din godt, du er gjennomtenkt og reflektert, og møter ham på en god måte. De to tingene jeg umiddelbart tenker er 1: jeg ville vært enda mer tydelig når det gjelder vold mot deg, og evt andre. Foten må settes tydelig og hardt ned HVER gang, og det må gi konsekvenser. Så alvorlig mener jeg det er. Du skal ikke skamme deg når han sparker deg foran vennene, men du skal vise tydelig ovenfor ham og vennene at det aksepterer du ikke. Jeg ville snakket til vennene som også oppførte seg uhørt når de lo (vet ikke hva du fikk summet deg til å gjøre). Svært usjarmerende! Enkelt å se for seg den guttegjengen når de banker opp noen om 10 år og filmer det samtidig, mens de ler og håner offeret...

Nr 2: bærer han på noe som er oppleves vanskelig eller uløst, for eksempel tanker og følelser knyttet til fars rolle? Skilsmisse/samlivsbrudd er stort og vanskelig for mange barn, men de eier ikke språk for å uttrykke det. De vet kanskje ikke engang at de synes det er vanskelig, men blir urolige og utagerende. 

Anonymkode: ab992...192

Takk for fin tilbakemelding. 
 

Tydligere grenser skal jeg jobbe med, og se om det har en effekt. Jeg trenger jo i grunn ikke forklare mer om hva jeg mener om slik oppførsel, det har jeg gjort til det kjedsommelige.

 

Om det er vanskelige følelser knyttet til far er ikke kjent for meg. Det er lenge siden vi gikk ifra hverandre og vi har et godt vennskap idag.

Anonymkode: 7bb81...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 13.49):

Har du NOENSINNE forsøkt å knuse knyttneven din i bordet og KORT OG KONSIST gi KLAR (kort) melding om hvor skapet skal stå? Det høres virkelig ut som om han kan trenge det. Jeg hadde ALDRI akseptert en slik atferd. Den hadde tatt slutt der og da.

Alle pedagogikk-ryttere vil få svettetokter av å lese noe sånt, men om du i det hele tatt følger med i samfunnsutviklingen, ser du at store deler av barn og ungdom ender opp med en eller annen psykiatrisk diagnose før de er 20 år - DET er IKKE pga grensesetting og tydelige voksne, for å si det sånn. Det er total mangel på dette, i dagens samfunn.

Anonymkode: 2b4da...49c

En sånn atferd hos oss hadde utløst 1800-talls-Christiania-stemning hos oss: tørt brød, vann og kun pinner og kongler tilgjengelig for leking 😅

De har prøvd seg noen ganger, men ga opp allerede i 3-4 års alderen. Aldri problemer med utagering etter det. 

Har satt streken helt fra begynnelsen ved "dumme mamma". 

Men så gjør jeg sånne forferdelige grusomme ting, som å ta fra de goder, be de gå på rommet sitt om de bare skal lage krøll osv osv. 

Jobbet lenge i psykiatrien, og har sett hvor ødelagt barn og unge kan bli av mangel på grenser og rammer. 

 

Anonymkode: 28fe1...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 13.32):

Det kan absolutt være noe der, og så tar han det utover oss her hjemme som han er trygge på, og som han vet ikke vil slå tilbake. Det var en gang han sparket til meg da jeg skulle hente han og det var latter og high five fra vennene hans 🤦‍♀️

Anonymkode: 7bb81...ad0

Dette er jo bare helt sinnsykt. 

Du virker som en reflektert og god mor, men du må sette deg i respekt. 

Jeg hadde gjort han arveløs på stedet! Litt ironi, kanskje, men hadde definitivt tatt frem Svarteboka over Upædaegogiske Metoder. 

Er så glad vår familie ikke er helnorsk (ellers alt godt å si om Norge), for i vår kultur finnes bare ikke disse tingene. Det er bare ikke et alternativ å behandle sine foreldre slik. Han hadde blitt til spott og spe for hele slekta. 

Anonymkode: 28fe1...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for at du deler din erfaring.

Både lærer og helsesykepleier er informert. Helsesykepleier har begynt med samtaler med han, og de er i en bli-kjent-fase akkurat nå. Har også spurt om en miljøarbeider kan observere han i friminuttene og på sfo for å se hvordan han fungerer sosialt. Venter også på innkalling til bup. 
 

Nettbrettet ble dratt inn for ca. en uke siden, og det å få spilletid på den til helgen er en del av belønningen.

Hadde en samtale med han i går om oppførsel og hva som er akseptabelt og ikke, og vi lagde ukesmål. Jeg sa konkret hva som vil skje dersom han slår, ved at jeg vil fjerne han fra situasjonen dersom han ikke går vekk selv. 
 

Så får dette være starten. Jeg har en følelse av at det er noe som plager han, event. at han har noen usunne forbilder på skolen.. men dette kommer vi forhåpentligvis til bunns i snart.

Anonymkode: 7bb81...ad0

Uansett om det er noe som plaget han, gjør du ham bare godt ved å sette tydelige grenser. 

Det er ikke noe godt for ham om du tillater at han tar det ut på seg. 

Det virker som om mange er redde for å være strenge, i tilfelle det skulle finnes noe bakenforliggende, men jeg tenker at det er da det er ekstra viktig å sette grenser. 

 

Anonymkode: 28fe1...081

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 11.35):

Du forklarer for mye. 

Anonymkode: 788ad...0c0

 

 

AnonymBruker skrev (På 15.2.2023 den 11.35):

Du forklarer for mye. 

Anonymkode: 788ad...0c0

Enig. Slutt å dill og dall så innmari, og gi klare instrukser (nei ikke snakke rolig, og belønne med å spille spill osv) når han kommer med trusler, slår ol. Jeg blir helt oppgitt over alt som skal prates i hjel nå i dag, ender opp med en haug med unger som ikke har respekt for noe eller noen. Mener selvfølgelig ikke at man verken må rope eller skrike for å oppnå dette, men å sette seg i respekt fra de er små er lurt. 

Anonymkode: 72e0e...ce2