Utagerende 7-åring

[AnonymBruker]

I påvente av videre hjelp, søker jeg noen råd her da utfordringene jeg står i begynner å gå på helsen løs. Min sønn har siden fødsel vært et ordentlig sjarmtroll. Stortsett alltid blid , pliktoppfyllende og god mot de rund seg. Jeg begynte å se en endring i atferd ved 5-års alderen, som da kun varte periodevis. Siden skolestart er problematferden noe vi sliter med daglig.
 

Han viser sterke følelsesuttrykk ved grensesetting som utøves både verbalt og fysisk. Jeg er alene med han og et yngre søsken, og volden utøves mot oss begge.

I går startet det da han ville ha mer mat etter middag. Det var ikke mer igjen(jeg hadde lagt gode porsjoner) og jeg foreslo at han kunne ta en banan. Han prøver da å kommandere meg til å lage mer middag, og sa han ville slå meg om jeg ikke gjorde det. Jeg forklarte at jeg ikke kom til å respondere på trusler og at vi har annen mat han kan spise dersom han fortsatt er sulten. Han teller da ned fra 3 før han kommer løpende og klasker til meg i ansiktet. Deretter ler han en hånlig latter. Jeg reagerer med å løfte han vekk. Men han kommer etter og slår, sparker og sier ting som «jeg skal banke deg» og «mose trynet ditt». Dette pågår lenge. Jeg løfter han vekk og sier vi kan prate når han har roet seg. Vi kommer etterhvert dit hvor vi har en god samtale og refleksjon om bruk av vold og trusler, og  drøfter andre ting han kan gjøre isteden. 
 

Dette går selvsagt utover yngre søsken som også er offer for både volden samt preget av konflikten. Vi runder av kvelden med å spille brettspill. En hyggelig og dempende aktivitet tenkte jeg. 7-åringen vinner og forlanger da premie. Forklarer han at premien er å vinne og at jeg ikke har planlagt noe annet enn det. Full utagering igjen..

Og dette er bare eksempler fra en dag. Vi har det gående nesten hver dag. Jeg har store problemer med å forstå hva atferden bunner i og hvordan jeg skal håndtere det når det stormer som værst. Jeg prøver å ligge et par skritt foran for å unngå utageringen, men føler samtidig da at han har mye makt i hverdagen. Det føles nesten umulig å håndtere sine egne følelser, hans utbrudd og ivareta yngre søsken når det stormer. 
 

Fra hans perspektiv virker det som om han tenker at vold og trusler er effektivt og vil gi han det han ønsker, men jeg gir aldri etter på den atferden. Dessuten er han ekstremt opptatt av å få ting, og er han ikke i dårlig humør snakker han nesten utelukkende om ting han vil ha eller opplevelser han ønsker. Gjerne ting som koster mye penger. Skulle han få noe han ønsker, mister han interessen for det med en gang.

I påvente av videre behandling/veiledning, er det noen her som har stått i noe lignende og fått hjelp? Noe som var spesielt effektivt? Vurderer å lage en ukesplan med han der vi setter opp mål, eks. ikke slå og true og så kan belønningen være en aktivitet eller spilletid på nettbrett.

 

Anonymkode: 7bb81...ad0

[Gjest WhisperingWind]

Hvordan er han på skolen? 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (7 minutter siden):

Hvordan er han på skolen? 

Sosial og godt likt. Men han har havnet i slosskamper og jeg observert at han har vært i konflikt med andre barn når jeg henter han. Har også inntrykk av at han tiltrekkes de «tøffe gutta». 

Anonymkode: 7bb81...ad0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Sosial og godt likt. Men han har havnet i slosskamper og jeg observert at han har vært i konflikt med andre barn når jeg henter han. Har også inntrykk av at han tiltrekkes de «tøffe gutta». 

Anonymkode: 7bb81...ad0

Jeg tenker at han ser dette funker for de «tøffe gutta» på skolen, så han bruker det på deg. 

Nr en er konsekvenser! Ta fra goder som tv,spill osv.  bli sendt på rommet, slik oppfører man seg ikke mot familie (eller noen) uakseptabelt. Kan komme ut igjen når han har roet seg og sier unnskyld   

Anonymkode: bb6f6...793

[AnonymBruker]

Hvor får han det fra da? 

Han finner ikke opp det av seg selv. Har han det fint på skolen? Hvordan er hjemme situasjonen? 

Anonymkode: 36518...6f3

[AnonymBruker]

Du forklarer for mye. 

Anonymkode: 788ad...0c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

Han viser sterke følelsesuttrykk ved grensesetting som utøves både verbalt og fysisk. Jeg er alene med han og et yngre søsken, og volden utøves mot oss begge.

I går startet det da han ville ha mer mat etter middag. Det var ikke mer igjen(jeg hadde lagt gode porsjoner) og jeg foreslo at han kunne ta en banan. Han prøver da å kommandere meg til å lage mer middag, og sa han ville slå meg om jeg ikke gjorde det. Jeg forklarte at jeg ikke kom til å respondere på trusler og at vi har annen mat han kan spise dersom han fortsatt er sulten. Han teller da ned fra 3 før han kommer løpende og klasker til meg i ansiktet. Deretter ler han en hånlig latter. Jeg reagerer med å løfte han vekk. Men han kommer etter og slår, sparker og sier ting som «jeg skal banke deg» og «mose trynet ditt». Dette pågår lenge. Jeg løfter han vekk og sier vi kan prate når han har roet seg. Vi kommer etterhvert dit hvor vi har en god samtale og refleksjon om bruk av vold og trusler, og  drøfter andre ting han kan gjøre isteden. 
 

Dette går selvsagt utover yngre søsken som også er offer for både volden samt preget av konflikten. Vi runder av kvelden med å spille brettspill. En hyggelig og dempende aktivitet tenkte jeg. 7-åringen vinner og forlanger da premie. Forklarer han at premien er å vinne og at jeg ikke har planlagt noe annet enn det. Full utagering igjen..

Anonymkode: 7bb81...ad0

Er det han selv eller du som reflekterer og drøfter? Det er avgjørende forskjell på om han selv kommer med relevante innspill og uttalte refleksjoner, eller om han sier seg enig i og kommenterer på det dine aktive innspill og forslag til endret atferd. 

Det høres ut som han har lavere impulskontroll, og ofte kan barn med slike utfordringer ha relativt god kunnskap om hvordan man egentlig bør oppføre seg. Men så preges de av å ha både impulsstyrte handlinger og som forlengelse av det, å ikke helt kunne se egen atferd i riktig kontekst.

Impulsen er at "jeg skal ha premie" og dette blir hele deres utgangspunkt. Så i etterkant vil de kunne innse at de ikke skal slå for å få premie, for den teorien er tilegnet, men fokuset er likevel at "jeg fortjener premie". 

Og han vil isåfall uansett ha utfordringer med å regulere seg for impulsene overtar og styrer både følelse, tanke og handling. 

Har ikke så mye råd dessverre, annet enn prøve å være tett på og å senke forventningskravene. Ikke som at han skal slippe unna, men å ta små skritt og være ekstremt tydelig med grensesetting.

Selvom dere har hatt en  god samtale i etterkant av en episode, ikke forvent at han klarer å oppfylle alt dere da ble enige om. Impulsene og manglende kontroll gjør at det glipper og han gjør nye feiltrinn. Enten kort tid etter eller påfølgende dag. Hodet hans er enig, men har ikke styring over følelse og handling.

Vil også tilføye at jeg kan ta helt feil, jeg baserer jo alt jeg skriver på minimal informasjon i et par anonyme innlegg

Anonymkode: 19a6e...a4b

[AnonymBruker]

Han reflekterer selv, uten at jeg projiserer mine tanker og følelser over på han. Dette kommer frem ved å stille åpne spørsmål. F.eks jeg kan si «hvordan kunne vi løst dette på en annen måte?» og så følger han opp med sine innspill og tanker. Eller om han kommer med en påstand, f.eks bruker ordet «slem», spør jeg hva han legger i å «være slem».

Men ellers takk for gode innspill 😊 Vi har har også pratet om «følelseshjernen» og «tenkehjernen» og hvordan de kommer i konflikt med hverandre. Han forstår der og da, men som du skriver så er det manglende impulskontroll som antageligvis er problemet.

Anonymkode: 7bb81...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor får han det fra da? 

Han finner ikke opp det av seg selv. Har han det fint på skolen? Hvordan er hjemme situasjonen? 

Anonymkode: 36518...6f3

Annet enn at de er to og jeg er en, så mangler de ingenting for å kunne leve et normalt godt liv. Jeg jobber en del, og lurer på om det kan være noe av årsaken. 

Anonymkode: 7bb81...ad0

[AllahBallah]

Det var jo litt av noen uttrykk på en 7-åring. Skal mose trynet ditt? 😅 Hvor har han lært det, fra far?

[AnonymBruker]

Han er i den typiske vanskelige alderen, 6-7 års alderen.

Mitt tips er å bare stå i det. Ikke gi etter for trusler. Kan du feks la søsken få låne mobilen og sette seg på et annet rom, mens det pågår? Slik at søsken slipper å sitte å høre på han?

Vi har en 8-åring, og han kan ha perioder med problemer med å akseptere grenser. Spesielt kan det knytte seg til spilling. Vi lar oss aldri påvirke av trussel.

Men det merket jeg da han begynte på skolen, at det skjedde noe med språket. Det ble styggere, og det blir gjerne litt styggere for hvert skoleår. Så jeg tror de plukker opp ting på skolen, og gjerne fra større barn. Så, ikke vær overrasket over at han lærer dette på skolen. Det er mye stygt språk der ute i dag. I tillegg er han jo i alderen der gutter liker fysisk lek, å måle styrke mot hverandre. Ser ikke bort ifra at det også er derfor han kan blåse seg opp.

Anonymkode: 7060e...733

[AnonymBruker]

U burde følge med på vennekretsen hans.... kanskje han henger med en gjeng bøller. Ikke bral 

Anonymkode: dc498...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han er i den typiske vanskelige alderen, 6-7 års alderen.

Mitt tips er å bare stå i det. Ikke gi etter for trusler. Kan du feks la søsken få låne mobilen og sette seg på et annet rom, mens det pågår? Slik at søsken slipper å sitte å høre på han?

Vi har en 8-åring, og han kan ha perioder med problemer med å akseptere grenser. Spesielt kan det knytte seg til spilling. Vi lar oss aldri påvirke av trussel.

Men det merket jeg da han begynte på skolen, at det skjedde noe med språket. Det ble styggere, og det blir gjerne litt styggere for hvert skoleår. Så jeg tror de plukker opp ting på skolen, og gjerne fra større barn. Så, ikke vær overrasket over at han lærer dette på skolen. Det er mye stygt språk der ute i dag. I tillegg er han jo i alderen der gutter liker fysisk lek, å måle styrke mot hverandre. Ser ikke bort ifra at det også er derfor han kan blåse seg opp.

Anonymkode: 7060e...733

Det kan absolutt være noe der, og så tar han det utover oss her hjemme som han er trygge på, og som han vet ikke vil slå tilbake. Det var en gang han sparket til meg da jeg skulle hente han og det var latter og high five fra vennene hans 🤦‍♀️

Anonymkode: 7bb81...ad0

[servitrise&suppe]

Du skriver på slutten at han er opptatt av å få ting. Han er jo opptatt av det generelt. Og jeg tror kanskje nøkkelen ligger der. 

Når han vil at du skal lage mer mat, så er det åpenbart ikke kun fordi han er sulten. Da hadde han tatt en banan, så enkelt. Han vil at du skal gjøre det ekstra for ham. Jeg tror det samme når det gjelder premien da han vant. Han vil ha bekreftelse. Jeg tenker at en 7-åring som ønsker både ekstra service, premie, ting og opplevelser er en som egentlig vil bli nettopp det, at han vil bli sett og ha mer oppmerksomhet enn det han får.

Når han truer deg så er det ikke at han tenker at det er et bra maktmiddel sånn at han får det han vil. Han vet at han ikke får det, så truslene og volden er utløp for frustrasjon. At han føler seg maktesløs fordi han ikke blir sett. Og det han egentlig vil bli hørt på er at du skal se ham, gi ham mer oppmerksomhet eller annet han mangler. Samtaler er en fin ting det, men barn skjønner handlinger mye bedre. Unger som blir fysisk utagerende sender et tydelig signal på at de ikke har det bra. De er ikke små psykopater som ønsker å påføre andre smerte.

Så jeg tror at du kanskje må tenke over om han får nok oppmerksomhet, om han får nok bekreftelse på det han gjør og er, og om du ser ham godt nok rett og slett? 

 

[AnonymBruker]

Har du NOENSINNE forsøkt å knuse knyttneven din i bordet og KORT OG KONSIST gi KLAR (kort) melding om hvor skapet skal stå? Det høres virkelig ut som om han kan trenge det. Jeg hadde ALDRI akseptert en slik atferd. Den hadde tatt slutt der og da.

Alle pedagogikk-ryttere vil få svettetokter av å lese noe sånt, men om du i det hele tatt følger med i samfunnsutviklingen, ser du at store deler av barn og ungdom ender opp med en eller annen psykiatrisk diagnose før de er 20 år - DET er IKKE pga grensesetting og tydelige voksne, for å si det sånn. Det er total mangel på dette, i dagens samfunn.

Anonymkode: 2b4da...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det kan absolutt være noe der, og så tar han det utover oss her hjemme som han er trygge på, og som han vet ikke vil slå tilbake. Det var en gang han sparket til meg da jeg skulle hente han og det var latter og high five fra vennene hans 🤦‍♀️

Anonymkode: 7bb81...ad0

Jeg håper du da tok hardt tak i gutten din og sa HØYT OG TYDELIG at dette gjør han aldri igjen? 

Hadde det vært meg, hadde det ikke vært mye latter og high five å spore blant vennene, for å si det sånn.

Anonymkode: 2b4da...49c

[servitrise&suppe]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du NOENSINNE forsøkt å knuse knyttneven din i bordet og KORT OG KONSIST gi KLAR (kort) melding om hvor skapet skal stå? Det høres virkelig ut som om han kan trenge det. Jeg hadde ALDRI akseptert en slik atferd. Den hadde tatt slutt der og da.

Alle pedagogikk-ryttere vil få svettetokter av å lese noe sånt, men om du i det hele tatt følger med i samfunnsutviklingen, ser du at store deler av barn og ungdom ender opp med en eller annen psykiatrisk diagnose før de er 20 år - DET er IKKE pga grensesetting og tydelige voksne, for å si det sånn. Det er total mangel på dette, i dagens samfunn.

Anonymkode: 2b4da...49c

Jeg er helt med på at noen ganger er det greit å være tydelig om enn ikke så voldsomt som du skriver. Men hvis problemet er at han blir mer "neglisjert"eller ikke får nok bekreftelse, vil din metode her eskalere problemet veldig. Når du trenger noe du har rett på og behov for, så hjelper det neppe å bli skjelt ut i tillegg. Gutten har allerede kommet i problemer på skolen også med slosskamper osv, så det er vel ikke akkurat ønskelig at det skal eskalere? 

[AnonymBruker]

Hvor er faren til denne gutten? 
Når barn oppfører seg voldelig er at det noen som trykker på hele tiden. 
Gutten må ha mye frustrasjon inne i seg og tar det ut på mor som er den viktigste omsorgspersonen for ham. 
Han vet vel ikke hvordan han skal sette ord på det som er vanskelig, men tar det ut fysisk. 
Jeg har ikke lest alle kommentarene, men luter litt på om han er kommet i gang med utredning og om det finnes noen forslag på tiltak som hjelper gutten til å få ut frustrasjon på en annen og sunnere måte. 
Han må få ut hva som plager han 

Anonymkode: 982cf...848

[AnonymBruker]

servitrise&suppe skrev (10 minutter siden):

Jeg er helt med på at noen ganger er det greit å være tydelig om enn ikke så voldsomt som du skriver. Men hvis problemet er at han blir mer "neglisjert"eller ikke får nok bekreftelse, vil din metode her eskalere problemet veldig. Når du trenger noe du har rett på og behov for, så hjelper det neppe å bli skjelt ut i tillegg. Gutten har allerede kommet i problemer på skolen også med slosskamper osv, så det er vel ikke akkurat ønskelig at det skal eskalere? 

At barn blir neglisjert eller får for lite bekreftelse, er ikke hovedproblemet i dag - det er stikk motsatt.

Uansett hvor mye følelser blir møtt og validert, uansett hvor mye dagens barn blir sett - det hjelper ingenting på problematferd. 

Barn trenger SVÆRT tydelige, klare og kjærlige foreldere. De fleste er i helt motsatt ende, og gjør ikke barna annet enn å gi sin hele og fulle oppmerksomhet, heeele tiden. Det hjelper I.N.G.E.N.T.I.N.G. 

Anonymkode: 2b4da...49c

[servitrise&suppe]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At barn blir neglisjert eller får for lite bekreftelse, er ikke hovedproblemet i dag - det er stikk motsatt.

Uansett hvor mye følelser blir møtt og validert, uansett hvor mye dagens barn blir sett - det hjelper ingenting på problematferd. 

Barn trenger SVÆRT tydelige, klare og kjærlige foreldere. De fleste er i helt motsatt ende, og gjør ikke barna annet enn å gi sin hele og fulle oppmerksomhet, heeele tiden. Det hjelper I.N.G.E.N.T.I.N.G. 

Anonymkode: 2b4da...49c

Er problemet " i dag " ? 

Så du er forutinntatt og ser ikke denne saken som en separat problemstilling pga ditt syn på "barn i dag." Da så 🙂