AnonymBruker Skrevet 10. februar 2023 #1 Skrevet 10. februar 2023 Er gravid i uke 33+6. Noen dager er jeg overveldet av noe som minner om kjærlighet for vesenet i magen og jeg gleder meg, som da jeg var på ultralyd eller første gang hun sparket. Men andre dager kjenner jeg at jeg gruer meg til alt som kommer fra fødsel til resten av livet hennes. Skammer meg veldig over å skrive dette, men jeg er også veldig veldig redd for at jeg ikke synes hun er noe søt. Har slitt med eget utseende og selvfølelse hele livet, og er redd for at hun får noen av de samme trekkene. Det ble påpekt at hun har dobbelthake på ultralyden, og jeg virkelig hater min.. Samtidig er hun 50% dna av mannen jeg elsker, så håper egentlig at hun får flest trekk av han. Noen andre som har kjent på de samme ambivalente følelsene og kan trygge meg på at når hun kommer så er hun "den søteste babyen i hele verden" som jeg leser at alle andre synes om sin baby? Anonymkode: 94253...1bc 2
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2023 #2 Skrevet 10. februar 2023 Det er vanlig at det er vanskelig å knytte seg til og bli glad i babyen i magen, og det er også vanlig at det tar tid før en kjenner på sterk kjærlighet når babyen blir født. Morskjærligheten kan også oppleves ulikt. Og når en er full av hormoner, og spenning knyttet til det som venter, som en er i svangerskap, kan en føle ganske mye rart. Da jeg var gravid med første barn, var jeg trist fordi jeg kom kjente jeg kom til å savne babyen inni magen, som om den ikke var den samme etter fødsel. Og jeg var forferdet over at jeg kunne føle det, og lurte på hvor i alle dager det kom fra. Jeg gruet meg til all jobben som ventet, selv om jeg virkelig ønsket meg barn. Det ble mye finere enn jeg fryktet. Men jeg var faktisk vemodig ei stund etter fødsel, fordi jeg savnet sparkene i magen, spenningen og forventningene. Det med utseendet, er det ikke så rart du kjenner på med den bakgrunnen du har. Jeg har også slitt med selvfølelse knyttet til det, men hadde bearbeidet mye av det før jeg ble gravid. Jeg tenker at barna mine ikke er veldig søte/blant de mest heldige utseendemessig. Men jeg liker utseende deres, og det tror jeg at jeg hadde gjort uansett. Anonymkode: 6a995...383 1 1
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2023 #3 Skrevet 10. februar 2023 Hehe. Det er rart, det der. Jeg så jo at babyen min var litt rar. Og så fikk hun kinnene fullt av hormonutslett og gnukka av seg mesteparten av håret, så hun så en smule snodig ut en stund. Men hun var jo min og var søt og fin på sitt vis. Nå er hun 2 og jeg synes hun er nydelig. Jeg har jo sett vakrere barn, men hun er faktisk utrolig søt. Det har like mye med personlighet som utseende å gjøre. Det er også slik at jeg kan synes at trekk er finere hos henne enn hos meg eller far. Anonymkode: 6e7d4...81a
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2023 #4 Skrevet 11. februar 2023 Jeg hadde det likt, ble gravid når minste va 7 mnd og det var absolutt ikke planlagt med en til så tett. Jeg gledet meg ikke i svangerskapet og kunne ikke se for meg hvordan jeg skulle bli like gla i det nye barnet. Gruet meg derfor veldig til fødselen og tiden etterpå. Men med en gang baby kom på brystet mitt etter fødselen kjente jeg på en enorm mors følelse og nå er han en nydelig liten skapning på 8 uker som jeg elsker like mye som de to andre barna mine. Morsfølelsen kommer, om ikke med en gang, så kommer den❤️ Anonymkode: 1995c...6bc
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå