Datteren min har blitt veldig overvektig

[AnonymBruker]

Om hun er deprimert, er det så fall veldig skjult. Hun jobber mye og veldig dedikert der, hun har mange venner som hun tilbringer tid sammen med, og reiser en del i ferier.

Hun har sjekket seg for PCOS og ikke påvist dette.

Jeg synes ikke utseende er noe som skal diskuteres. Det er ikke utseende. Det er at hun veier for mye og de potensielle ulempene dette påfører helsen hennes. Jeg spesifiserte kanskje ikke at vektøkningen gikk gjennom 3 år studie og påfølgende 1 1/2 år.

Anonymkode: 90611...299

[AnonymBruker]

Sønnen min var godt trent og slank hele ungdomstiden. Begynte å legge på seg i studietiden, under pandemien. Så ble det jobb med mye stress og lange dager. Null trening. Sier at han ikke har tid. Veier vel 30 kg for mye. Så jeg skjønner din bekymring, TS. Det er bare det at vi får ikke gjort noe med det. De er voksne. Har pratet med sønnen min om kostholdet. Ofte bare ett digert måltid hver dag. Eller fin baguett fra bensinstasjon, f.eks. Middager er take away. Han fleiper bare med kosthold og vekt, og virker lite interessert i å gjøre noe med det.

Anonymkode: f1f33...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Om hun er deprimert, er det så fall veldig skjult. Hun jobber mye og veldig dedikert der, hun har mange venner som hun tilbringer tid sammen med, og reiser en del i ferier.

Hun har sjekket seg for PCOS og ikke påvist dette.

Jeg synes ikke utseende er noe som skal diskuteres. Det er ikke utseende. Det er at hun veier for mye og de potensielle ulempene dette påfører helsen hennes. Jeg spesifiserte kanskje ikke at vektøkningen gikk gjennom 3 år studie og påfølgende 1 1/2 år.

Anonymkode: 90611...299

Det er uansett snakk om mer enn 10 kg vektøkning HVERT år i 4,5 år. Etter min mening må det handle om noe mer enn å bare kose seg litt ekstra. I de aller fleste tilfeller ligger det en psykisk og/eller fysisk grunn bak så stor vektøkning. Veldig mange er veldig flinke til å skjule hvordan de egentlig har det. Maten gjør henne kanskje glad og symptomene på en eventuell drepsjon blir lite synlig da hun kanskje bruker mat som medisin. Jeg skjønner fortvilelsen din ❤️ jeg tenker det kan være lurt at du involverer deg i hvordan hun har det. Kommer sjeldent noe godt ut av å si at man er bekymret for vekten til et nært familiemedlem. Da øker nok bare skammen rundt vekten enda mer. Eventuelt kan du prøve å få fastlegen hennes til å snakke med henne. Da kan fastlegen henvise henne til spesialisthelsetjenesten og få profesjonell hjelp. Husk at du først og fremst er mamma og ikke en behandler ❤️ og at hun er voksen og må ta ansvar for eget liv. 

Anonymkode: 69ca7...c77

[Gjest Anonyme-meg]

Kan hun ha fått en spiseforstyrrelse, overspising? 

Jeg har det selv, har startet behandling nå. Men før jeg fikk hjelp og før familien min viste noe. Snakket de om hva jeg skulle spise, dietter og trening. Det bare trippet min overspising enda mer. Så trå varsomt. 

[_popcorn_]

Ryddet for nedsettende innlegg. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker 42]

Gjør man ikke det samme som i alle andre sammenhenger som foreldre, dvs. starter en dialog og uttaler bekymring - og så tar man det videre derifra?