Gå til innhold

Datteren min har blitt veldig overvektig


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min eldste datteren har alltid vært aktiv i flere, og vært i mange aktiviteter både som barn og tenåring. Så begynte hun og studere, og da ble idrett og trening bortprioritert virker det som. Det hjalp vel ikke at det var lockdown heller. Men hun har gått kraftig opp siden den gang. Hun ble uteksaminert sommeren 2021 og vært i fast jobb siden da. Og hun har lagt på seg veldig mye. Det er snakk om en vektøkning på rundt 50kg. Når hun er på besøk, så serverer jeg sunn og næringsrik mat, men jeg ser jo at hun spiser sjokolade og snop. Hun er blid og utadvendt, og viser ingen tegn til depresjon. Hun er sosial, men trening og slikt er visst ikke noe som frister. Jeg vet jo ikke hva hun faktisk veier, og hun har jo sagt at hun prøver å være aktiv og spise sunt, men det har bare gått oppover. Så jeg er bekymret for henne, for jeg merker jo at denne overvekten tærer på. Går hun lenge strekninger høres jeg hun puste tungt og svetter. Og det er ikke alle stoler hun passer i heller. Hun avfeier det, sier hun bare koser seg, men jeg blir veldig bekymret. Jeg vil bare hjelpe henne, men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Noen råd?

Anonymkode: 90611...299

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

La hun finne ut av det selv. Kropper forandrer seg i løpet av livet og det skal mange år og høy alder til før overvekt blir helseskadelig. 

Hvis du skal oppfordre henne til noe, si at hun må utøve god selvomsorg og ikke nevn vekt. Å oppfordre til vektnedgang har motsatt effekt.

Det finnes flere studier om det, her er en av de: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4236245/

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet
Polyester skrev (9 minutter siden):

La hun finne ut av det selv. Kropper forandrer seg i løpet av livet og det skal mange år og høy alder til før overvekt blir helseskadelig. 

Hvis du skal oppfordre henne til noe, si at hun må utøve god selvomsorg og ikke nevn vekt. Å oppfordre til vektnedgang har motsatt effekt.

Det finnes flere studier om det, her er en av de: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4236245/

Altså.. Det er grenser for hvor mye kropper forandrer seg i løpet av livet. Her er det snakk om en ung kvinne som har hatt en vektøkning på 50 kilo. Det er ekstremt faktisk. 

Hadde datteren til ts hatt feks en unormalt høyt alkoholforbruk, så hadde man svart at ts måtte snakke med datteren sin osv. Det samme gjelder overvekt, mener jeg. Jeg hadde ikke maktet å sett på at barnet mitt hadde spist på seg masse livsstilsykdommer og dårligere livskvalitet. Hadde selvsagt prøvd å snakke med henne om denne nye "livsstilen". 

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet
Hannah80 skrev (6 minutter siden):

Altså.. Det er grenser for hvor mye kropper forandrer seg i løpet av livet. Her er det snakk om en ung kvinne som har hatt en vektøkning på 50 kilo. Det er ekstremt faktisk. 

Hadde datteren til ts hatt feks en unormalt høyt alkoholforbruk, så hadde man svart at ts måtte snakke med datteren sin osv. Det samme gjelder overvekt, mener jeg. Jeg hadde ikke maktet å sett på at barnet mitt hadde spist på seg masse livsstilsykdommer og dårligere livskvalitet. Hadde selvsagt prøvd å snakke med henne om denne nye "livsstilen". 

Ah er så spent på hvordan du mener at denne samtalen skulle ha ført til en faktisk endring for datteren sin del 😄

 

"Jeg ser du har gått opp masse i vekt og du burde ta bedre vare på deg selv!"

"Oi shit ja der sier du noe, skal skjerpe meg med en gang!"

 

Plutselig så går hun ned i vekt igjen fordi TS påpekte at hun hadde blitt overvektig. Knips så har du løst fedme-problemet til hele verdens befolkning 😊🙏🏻 Enn at ingen hadde tenkt på det før!

Anonymkode: ab163...163

  • Liker 14
  • Nyttig 11
Skrevet (endret)
Hannah80 skrev (20 minutter siden):

Altså.. Det er grenser for hvor mye kropper forandrer seg i løpet av livet. Her er det snakk om en ung kvinne som har hatt en vektøkning på 50 kilo. Det er ekstremt faktisk. 

Hadde datteren til ts hatt feks en unormalt høyt alkoholforbruk, så hadde man svart at ts måtte snakke med datteren sin osv. Det samme gjelder overvekt, mener jeg. Jeg hadde ikke maktet å sett på at barnet mitt hadde spist på seg masse livsstilsykdommer og dårligere livskvalitet. Hadde selvsagt prøvd å snakke med henne om denne nye "livsstilen". 

Jo, kroppen forandrer seg noen ganger på ekstreme måter. Jeg og mange andre har opplevd dette. Og forholdet til mat forandrer seg. Dette er ikke alkohol og fedme er ikke like farlig som alkohol før det har gått lang tid. Eller i det hele tatt egentlig. En ung kropp tåler mer enn en gammel kropp, det gjelder også overvekt. Og uansett hvor farlig overvekt er så er det slik at å si at noen er for tjukke har den effekten av at man går mer opp i vekt. Når man sier at noen må gå ned i vekt er i praksis å si at noen er for tjukke. 

Endret av Polyester
  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ah er så spent på hvordan du mener at denne samtalen skulle ha ført til en faktisk endring for datteren sin del 😄

 

"Jeg ser du har gått opp masse i vekt og du burde ta bedre vare på deg selv!"

"Oi shit ja der sier du noe, skal skjerpe meg med en gang!"

 

Plutselig så går hun ned i vekt igjen fordi TS påpekte at hun hadde blitt overvektig. Knips så har du løst fedme-problemet til hele verdens befolkning 😊🙏🏻 Enn at ingen hadde tenkt på det før!

Anonymkode: ab163...163

Selvfølgelig hadde det ikke fungert slik.

Hadde det omhandlet feks rusmisbruk, så hadde man ikke gått sånn rundt grøten. At rusmisbruket (eller overvekten ikke skal nevnes) Man kan ta praten uansett. Selv om det ikke betyr at man blir rusfri, eller at datteren til ts kaster seg over tredemøllen etter samtalen. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
Polyester skrev (2 minutter siden):

Jo, kroppen forandrer seg noen ganger på ekstreme måter. Jeg og mange andre har opplevd dette. Og forholdet til mat forandrer seg. Dette er ikke alkohol og fedme er ikke like farlig som alkohol før det har gått lang tid. Eller i det hele tatt egentlig. En ung kropp tåler mer enn en gammel kropp, det gjelder også overvekt. Og uansett hvor farlig overvekt er så er det slik at å si at noen er for tjukke har den effekten av at man går mer opp i vekt. Når man sier at noen må gå ned i vekt er i praksis å si at noen er for tjukke. 

Veier man 50 kilo for mye, så er man tykk. Veldig tykk. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
Hannah80 skrev (Akkurat nå):

Veier man 50 kilo for mye, så er man tykk. Veldig tykk. 

Ja jeg har vel ikke sagt noe annet? 

Mat er ikke enkelt for alle, og ved stadig press fra andre og stigma rundt vekt og at man må forandre seg vil forholdet til mat forverres. 

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg antar at hun veier mellom 120-130 kg, fordelt på rundt 180cm. Hun har aldri vært tynn, men hun var relativt trent med former før studietiden. Jeg har selv jobbet i helsevesenet før jeg tok ny utdanning siden den gang.

Anonymkode: 90611...299

  • Liker 1
Skrevet
Polyester skrev (Akkurat nå):

Ja jeg har vel ikke sagt noe annet? 

Mat er ikke enkelt for alle, og ved stadig press fra andre og stigma rundt vekt og at man må forandre seg vil forholdet til mat forverres. 

Det er ikke alltid slik. Jeg begynte å å bli litt chubby i tenårene. Og min mor tok praten med meg angående kosthold. Er utrolig takknemlig for at hun passet på meg på det viset. Og jeg fikk verken spiseforstyrrelser eller et usunt forhold til kroppen min. Viktig å ta tak i ting, før det går for langt. 

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
Hannah80 skrev (20 minutter siden):

Det er ikke alltid slik. Jeg begynte å å bli litt chubby i tenårene. Og min mor tok praten med meg angående kosthold. Er utrolig takknemlig for at hun passet på meg på det viset. Og jeg fikk verken spiseforstyrrelser eller et usunt forhold til kroppen min. Viktig å ta tak i ting, før det går for langt. 

Anekdoter er ikke bevis. Dette er bevis: https://www.apa.org/monitor/2022/03/news-weight-stigma

Det er bra at det funket for deg og at du har et godt forhold til kroppen din og mat, men jeg tror også du vet at det er forskjell på å være veldig overvektig og "litt chubby" som du omtaler deg slik du var. Man blir ikke 50kg overvektig uten at det tærer på psyken uansett hva forholdet til mat var før vektoppgangen. Ved å utøve egenomsorg kan man endre destruktive mønstre, og jeg tror ikke motivasjonen til egenomsorg starter ved at noen blir fortalt at de må forandre seg fordi de har feil kroppsvekt. 

Endret av Polyester
  • Liker 4
  • Nyttig 4
Skrevet

Hørte om en mor som ba fastlegen fortelle sønnen at nå måtte han faktisk ta av noen kilo. De hadde samme fastlege. Verdt et forsøk kanskje, bytte til hennes fastlege om mulig.

Anonymkode: 1ef56...8bb

Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ah er så spent på hvordan du mener at denne samtalen skulle ha ført til en faktisk endring for datteren sin del 😄

 

"Jeg ser du har gått opp masse i vekt og du burde ta bedre vare på deg selv!"

"Oi shit ja der sier du noe, skal skjerpe meg med en gang!"

 

Plutselig så går hun ned i vekt igjen fordi TS påpekte at hun hadde blitt overvektig. Knips så har du løst fedme-problemet til hele verdens befolkning 😊🙏🏻 Enn at ingen hadde tenkt på det før!

Anonymkode: ab163...163

Hadde noen sagt til meg "Jeg forstår at mat gjerne er en trøstemekanisme når man ikke føler seg så bra, men jeg vil at du skal vite at du alltid kan prate med meg og at jeg er glad i deg selv om du ikke alltid er så glad i deg selv" så hadde jeg følt meg mye mer sett og ønsket enn alle andre som bare skal ignorere problemet jeg så veldig tydelig har. 

Man blir ikke 50 kilo overvektig bare fordi man vil. Det ligger mer bak det, og oftest psykisk. La oss ikke lure oss selv, eller hva? Vi spiser og spiser fordi det er eneste lykkemekanismen vi har, og tilslutt sitter vi der og ikke kommer oss utav en utrolig vond spiral. Vi trenger mennesker som kan være med å motivere oss fordi helsen vår trenger det. Noen som vil være med på tur, prøve ulike aktiviteter, oppmuntre positivt, ikke legger skam- og skyldfølelse på oss når man får svake øyeblikk osv. Det handler ikke om at datteren er tjukk fremfor tynn, men usunn fremfor sunn. 

Anonymkode: 7df71...5bf

  • Liker 6
  • Hjerte 1
Skrevet

Hvorfor mener du hun må være deprimert fordi hun har lagt på seg?

Anonymkode: a866d...212

  • Liker 1
Skrevet

Hun vet veldig godt at hun er overvektig selv, om hun vil gjøre noe med det så gjør hun det. 

Anonymkode: 712f6...8e4

  • Liker 6
Skrevet

Hun sliter sannsynligvis med en overspisingslidelse. Man går ikke opp 50 (!) kg på et år eller to av å bare kose seg litt. 

Dette er datteren din, ikke en perifer bekjent. Selvfølgelig skal det være innafor å ta den viktige samtalen med henne! Begynn igjen med at du er bekymret. Ikke pakk det inn.

Anonymkode: d1684...c92

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
Hannah80 skrev (8 timer siden):

Veier man 50 kilo for mye, så er man tykk. Veldig tykk. 

Ja?

Men når man er voksen har man ansvaret selv.

Og ikke alt er ønskelig å dele med en forelder. 
Denne voksne dattera vet hun er tjukk, og hun får beskjed fra alle kanter hele tiden at det er feil. 

TS virker ikke så innsiktsfull på årsaker bak plutselig vektoppgang - heller ikke så interessert når hun ikke kunne SE problemer rent visuelt. 
 

Spør hvordan folk har det, ikke påpek utseende og «det må forandre seg så det blir behagelig for mine øyne». 

  • Liker 7
Skrevet
AprilLudgate skrev (1 time siden):

Ja?

Men når man er voksen har man ansvaret selv.

Og ikke alt er ønskelig å dele med en forelder. 
Denne voksne dattera vet hun er tjukk, og hun får beskjed fra alle kanter hele tiden at det er feil. 

TS virker ikke så innsiktsfull på årsaker bak plutselig vektoppgang - heller ikke så interessert når hun ikke kunne SE problemer rent visuelt. 
 

Spør hvordan folk har det, ikke påpek utseende og «det må forandre seg så det blir behagelig for mine øyne». 

Så enig i det du skriver her. Har selv en venninne som har kuttet helt kontakten med foreldrene sine etter mange samtaler og bekymringer om vekten hennes. Hun følte at de skammet seg over henne. Hun fikk høre hvor usunn vekt hun hadde og at hun måtte ta grep. Hun var også student på den tiden. Jeg har ikke under noen omstendigheter kommentert vekt eller utseendet hennes og hun har endelig åpnet seg opp om problemene sine. Viste seg at hun var utsatt på et grusomt overgrep i utlandet på studietur. Jeg husker jeg merket hvor anderledes hun oppførte seg etter den turen. Maten ble hennes måte å overleve på. Hun har endelig fått hjelp nå og gått ned nesten 30 kg. Men foreldrene hennes orker hun ikke å ha kontakt med. Grusomt når ikke foreldre ser at man har det så vondt, men når man blir så stor at de "skjemmes", da får man høre det 💔 ikke sikkert at det har skjedd lignende ting her. Men ingen går så mye opp i vekt uten at det ligger MYE bak 🤯 hjelper ofte ikke å ta tak i problemet når man ikke vet hva som ligger bak. Og hun må selv ønske hjelp. 

Anonymkode: 69ca7...c77

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så enig i det du skriver her. Har selv en venninne som har kuttet helt kontakten med foreldrene sine etter mange samtaler og bekymringer om vekten hennes. Hun følte at de skammet seg over henne. Hun fikk høre hvor usunn vekt hun hadde og at hun måtte ta grep. Hun var også student på den tiden. Jeg har ikke under noen omstendigheter kommentert vekt eller utseendet hennes og hun har endelig åpnet seg opp om problemene sine. Viste seg at hun var utsatt på et grusomt overgrep i utlandet på studietur. Jeg husker jeg merket hvor anderledes hun oppførte seg etter den turen. Maten ble hennes måte å overleve på. Hun har endelig fått hjelp nå og gått ned nesten 30 kg. Men foreldrene hennes orker hun ikke å ha kontakt med. Grusomt når ikke foreldre ser at man har det så vondt, men når man blir så stor at de "skjemmes", da får man høre det 💔 ikke sikkert at det har skjedd lignende ting her. Men ingen går så mye opp i vekt uten at det ligger MYE bak 🤯 hjelper ofte ikke å ta tak i problemet når man ikke vet hva som ligger bak. Og hun må selv ønske hjelp. 

Anonymkode: 69ca7...c77

Sånn er det i min familie/på arbeidsplasser/sosialt og tildels. 
 

Det er ikke noe ekstremt fokus på utseende/vekt, men om noen endrer seg mer drastisk kommer kommentarer på utseende.

Ingen lurer genuint på hvordan en har det.

Jeg har selv fått plagsomt mye spørsmål om vektnedgang, alltid fokus på hva folk synes er stygt/pent/finere osv. 

Så har jeg hørt kommentarer som:

«Møtte på hun venninna di X. Gud, hun har tapt seg». 
Jeg bare «….ja, hun tapte seg vel mentalt etter dødfødsel og fødselsdepresjon ja». 

Eller som en annen de som uttaler seg vet har blitt utsatt for gjentatt grove overgrep og vold - ingen lurer på om DET kanskje er en forklaring til overspising. Nei, viktigst å bare kommentere utseende 🧐

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...