Dere konfliktsky, hvordan fungerer dere i arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Jeg har et kjempe problem og det er at jeg er ekstremt konfliktsky, vet ikke om det i det hele tatt er lov å være så konfliktsky som voksen. Og det er vondt, bare veldig vondt. Jeg har startet i ny jobb som sykepleier. Har jobbet som sykepleier tidligere også, men da har det til en viss grad gått greit, noe frustrasjon har det vært, men nå går det faktisk ikke. 
 

På avdelingen jeg jobber er det veldig mange «sjefer», og avdelingen er av den grunn relativt kaotisk. Ettersom jeg er den med høyest stilling og er 1 av 3 sykepleiere på avdelingen forventes det at jeg tar et lederansvar. Men jeg klarer ikke komme i noen posisjon til å gjøre det, så enden på visa er at jeg blir overkjørt og ender med å løpe hele vakten for å please alle, som igjen gjør at den jobben jeg gjør blir sånn halvveis, det er jeg heller ikke komfortabel med. 
 

Har snakket mye med leder om det, men leders svar er selvfølgelig at jeg bare må ta tak selv, jeg oppnår ikke respekt dersom jeg ikke gjør det, det er jeg helt innforstått med, selvfølgelig. Men hvordan gjør man det uten å føle seg som et dårlig menneske. 
 

Når jeg prøver å ta styring så ender det oftest med at de jeg jobber med tar det ille opp, og går nærmest til personangrep på meg, og er en konfliktsky så er ikke tårene langt unna 🙈😂

Er det mulig å komme seg ut av det? Hvordan? Etter snart en helg med veldig mye tårer etter jobb så må jeg gjøre noe 😬

Anonymkode: 814fc...ce6

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen! Jeg er people pleaser x 100 og tåler ikke konflikter. Jeg jobber i en butikk der jeg er en av de faste ansatte og hvis sjefen er borte så er det jeg som «bestemmer» av de som er på jobb. Jeg haaatet det før og ble alltid så klein når jeg måtte ta en lederrolle uten å være leder.

Men, det som hjalp meg var å tenke at jeg vet mer enn de. (Ikke sånn nedlatende, men om jobben liksom). Og det gjør nok du også! Så det handler ikke om at man skal sjefe folk rundt, eller er bedrevitere eller noe sånt. Man fordeler jo bare arbeidsoppgaver som må gjøres uansett. 
 

Hvis de tar det personlig er det enten noe i veien med måten du kommuniserer det på, eller så er de bare rare. Men husk: voksenkjeft er det verste!

Anonymkode: 36a94...04f

[AnonymBruker]

Det fører først og fremst til at jeg får ekstra arbeid og lavere lønn enn de med like oppgaver. Tenker alltid jeg skal stille krav i neste utviklings- eller lønnssamtale, men ender alltid med flere oppgaver uten kompensasjon. 

Anonymkode: 260bb...4c8

[AnonymBruker]

det skjønner jeg er et problem. Du har ikke sjans til å gjøre alt, da brenner du deg ut og kanskje gjør feil, glemmer viktige ting osv. Så du må benytte deg av ressurser

Analyser hva som er vanskelig å få folk til å gjøre, prøv å sett riktig person til riktig oppgave og gi tydelig signal om at oppgaven er deres ansvar.

Gjete voksne folk som ikke er motivert er en kjip oppgave, for noen ligger det naturlig og har en medfødt autoritet

Anonymkode: 53672...ef9

[AnonymBruker]

Det er utrolig slitsomt å ha ‘ledere’ som ikke evner å lede, som ikke er stødig og som nesten gråter på jobb. 
Voks opp! 

Anonymkode: ad4a2...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

det skjønner jeg er et problem. Du har ikke sjans til å gjøre alt, da brenner du deg ut og kanskje gjør feil, glemmer viktige ting osv. Så du må benytte deg av ressurser

Analyser hva som er vanskelig å få folk til å gjøre, prøv å sett riktig person til riktig oppgave og gi tydelig signal om at oppgaven er deres ansvar.

Gjete voksne folk som ikke er motivert er en kjip oppgave, for noen ligger det naturlig og har en medfødt autoritet

Anonymkode: 53672...ef9

Ja, det er det jeg er redd for, og gjør jeg noe feil klandrer jeg meg selv da og 😕 det største problemet er at de med sterkest personlighet er de uten utdanning 😬

Anonymkode: 814fc...ce6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er utrolig slitsomt å ha ‘ledere’ som ikke evner å lede, som ikke er stødig og som nesten gråter på jobb. 
Voks opp! 

Anonymkode: ad4a2...d0c

Jeg vet..

Anonymkode: 814fc...ce6

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Det er utrolig slitsomt å ha ‘ledere’ som ikke evner å lede, som ikke er stødig og som nesten gråter på jobb. 
Voks opp! 

Anonymkode: ad4a2...d0c

Verre å ha ledere som får ansatte til å gråte, etter min erfaring. 

Anonymkode: 260bb...4c8

[AnonymBruker]

Tenker at en kan være tydelig uten å være så "Hard i kantene".

Jeg er ganske konfliktsky i utgangspunktet, men så har jeg fått erfaring etter hvert og de gangene jeg ikke har turt å si i fra så har ting gått dårligere enn det burde, feil har skjedd. Så har funnet ut at minste motstands vei faktisk er å si hvordan det skal være. Sier en det tydelig og klart lytter de fleste oppegående voksne mennesker. Og de får respekt for deg etter hvert som de ser du gjør det rette. Det er en prosess, og ikke gjort på en dag, men følg din indre stemme. Nå har jeg faktisk fått en ganske høy stilling siden jeg alltid tenker gjennom det jeg gjør og folk har respekt for folk som kan jobben sin. 

Anonymkode: 94f30...2bb

[AnonymBruker]

Det er mye greiere for alle parter om man er tydelig og vennlig. People pleasers er ofte passiv aggressive og martyraktige, og del er slitsomt å forholde seg til. Uansett om man mener å gjøre det, så skinner det jo fort gjennom om man er irritert.

Anonymkode: fe6e1...905

[AnonymBruker]

Tydelig og vennlig på en gang. Men det er også viktig at du faktisk får et mandat til å lede fra din egen nærmeste leder, hvis ikke fungerer det jo ikke. Har det faktisk blitt avklart at du har styringsrett nok til å lede? Det er det første som man må finne ut av. 

Anonymkode: ffd5c...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2023 den 23.43):

Det er utrolig slitsomt å ha ‘ledere’ som ikke evner å lede, som ikke er stødig og som nesten gråter på jobb. 
Voks opp! 

Anonymkode: ad4a2...d0c

Nei, fysj for en dårlig måte å kommunisere på. Tror du dette svaret hjelper ts noen vei? 

Først og fremst, så er det ikke riktig av de andre å overkjøre deg helt heller. Så virker som det kan være et usunt miljø der? Mulig jeg tar feil 🙂

Jeg har vært som deg. Og det som hjelper meg å tenke er at du har lov å si i fra om det meste og finn din måte å gjøre det på. Øv litt for deg selv. Og si det på måter som faller deg naturlig. Og tenk at så lenge du gir beskjed på en saklig og fin måte, så er det faktisk de som har et problem hvis de ikke tåler det. Da er det de som må jobbe med seg selv. 

Men hvis du hadde kjeftet på dem eller vært ufin, da måtte du har jobbet med deg selv. Men så lenge du sier i fra på en ordentlig, men tydelig måte, så er det en god måte å gjøre det på. Og de bør da lytte til det du har å si. Du må på en måte kreve ordet. For eksempel her om dagen så var det noen på jobb som avbrøt meg veldig når jeg snakket og da sa jeg på en smilende men bestemt måte : Jeg er ikke ferdig med å snakke, og du avbryter meg ". Han beklagde seg veldig etterpå og gjorde ikke det igjen. Var god stemning etterpå. 

Vet ikke om dette var noe hjelp men 😅

 

Anonymkode: bff15...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2023 den 14.46):

Nei, fysj for en dårlig måte å kommunisere på. Tror du dette svaret hjelper ts noen vei? 

Først og fremst, så er det ikke riktig av de andre å overkjøre deg helt heller. Så virker som det kan være et usunt miljø der? Mulig jeg tar feil 🙂

Jeg har vært som deg. Og det som hjelper meg å tenke er at du har lov å si i fra om det meste og finn din måte å gjøre det på. Øv litt for deg selv. Og si det på måter som faller deg naturlig. Og tenk at så lenge du gir beskjed på en saklig og fin måte, så er det faktisk de som har et problem hvis de ikke tåler det. Da er det de som må jobbe med seg selv. 

Men hvis du hadde kjeftet på dem eller vært ufin, da måtte du har jobbet med deg selv. Men så lenge du sier i fra på en ordentlig, men tydelig måte, så er det en god måte å gjøre det på. Og de bør da lytte til det du har å si. Du må på en måte kreve ordet. For eksempel her om dagen så var det noen på jobb som avbrøt meg veldig når jeg snakket og da sa jeg på en smilende men bestemt måte : Jeg er ikke ferdig med å snakke, og du avbryter meg ". Han beklagde seg veldig etterpå og gjorde ikke det igjen. Var god stemning etterpå. 

Vet ikke om dette var noe hjelp men 😅

 

Anonymkode: bff15...7fb

Ja, det er litt usunt miljø, hvor man heller jobber vedsiden av hverandre og ikke med hverandre. Og da blir det veldig vanskelig å gjøre en god jobb. Jeg kjefter ikke, det ligger ikke naturlig for meg. Men jeg er veldig flink til å snakke meg selv ned. Jeg er ny, ung, og den med høyest utdanning på avdelingen, og det forventes da fra mine ledere at jeg tar lederansvar for avdelingen. Det jeg syntes er vanskelig er å bryte opp i hvordan de som har jobbet der i alle år jobber, jeg ser veldig godt at det ikke fungerer, og jeg ser mye som kan endres til det bedre, men når de er så mye eldre, og har jobbet innen yrke i mange flere år, og vil da antagelig ha langt mer kompetanse enn meg, på litt andre områder så klart, men da føles det så vanskelig å skulle styre over dem, de virker heller ikke spesielt mottagelig for det 😬

Anonymkode: 814fc...ce6

[Wednesday Addams]

Skjønner godt hvordan du har det, ts. Klem til deg. ❤️ 

For meg hjalp det den dagen jeg bestemte meg for å ha et klart skille mellom jobb og privatliv. Før hadde jeg latt de to flettes for tett sammen, og i mitt hode ble det da slik at jeg automatisk tenkte at slik jeg oppfattes på jobb, også er slik jeg faktisk er - og det stemmer jo overhodet ikke. Jeg måtte si til meg selv at jeg er på jobb for å tjene penger, og at jeg får betalt for å gjøre jobben jeg er satt til å gjøre. Det høres kanskje ut som en ufyselig holdning, men jeg måtte rett og slett tenke at jeg ikke var på jobb for å få venner, men for å gjøre en jobb.

Det er en mellomting mellom å være den lederen som gråter, og den lederen som får ansatte til å gråte (ref. andre poster tidligere i tråden her). Det krever tilvenning å finne sin lederstil, men etter mye om og men går det bedre etter hvert. Husk at siden folk regner med at du skal ha lederansvar, så kommer de heller ikke til å dømme deg for å gjøre det som er jobben din; nemlig å lede.

Jeg forstår at det er en veldig vrien trend å snu, og det krever at du prøver endre tankemønsteret litt ditt på jobb. Det er vanskelig, men det går an å få til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det er litt usunt miljø, hvor man heller jobber vedsiden av hverandre og ikke med hverandre. Og da blir det veldig vanskelig å gjøre en god jobb. Jeg kjefter ikke, det ligger ikke naturlig for meg. Men jeg er veldig flink til å snakke meg selv ned. Jeg er ny, ung, og den med høyest utdanning på avdelingen, og det forventes da fra mine ledere at jeg tar lederansvar for avdelingen. Det jeg syntes er vanskelig er å bryte opp i hvordan de som har jobbet der i alle år jobber, jeg ser veldig godt at det ikke fungerer, og jeg ser mye som kan endres til det bedre, men når de er så mye eldre, og har jobbet innen yrke i mange flere år, og vil da antagelig ha langt mer kompetanse enn meg, på litt andre områder så klart, men da føles det så vanskelig å skulle styre over dem, de virker heller ikke spesielt mottagelig for det 😬

Anonymkode: 814fc...ce6

Er det ikke bedre å være ærlig på det da? Si hva funker og hva som er mindre bra. Begrunn det faglig og si hva du ønsker og kom med tiltak for det. 

Anonymkode: e56dc...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er det ikke bedre å være ærlig på det da? Si hva funker og hva som er mindre bra. Begrunn det faglig og si hva du ønsker og kom med tiltak for det. 

Anonymkode: e56dc...fa3

Jo, absolutt, og det har vært tatt opp av ledelsen på avdelingsmøter mange ganger, senest nå for en mnd. Siden, men det fortsettes kun i den samme tralten 🙈 det er så lett å tenke at det bare er å ta seg sammen, og jeg legger gjerne en god plan hver kveld, men så svikter det når det kommer til stykket 😕

Anonymkode: 814fc...ce6