Datingkultur

[bbc2]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje du finner noen i morgen?

Anonymkode: 41cba...48d

Tror hun finner noen tirsdag neste uke

[ClausSaus]

bbc2 skrev (29 minutter siden):

Dette gjør jo kvinner med menn også. Det kalles å ombestemme seg og er helt vanlig

Derimot er det noen som bevist later som de liker noen for å utnytte dem for sex eller penger

Mange menn later som kun for sex og noe ombestemmer seg når de finner ut at dama er crazy noe mange er

… eller rett og slett viser bare seg å være annerledes enn slik hun fremstilte seg i utgangspunktet.

Noen kvinner er gærne, men langt flere er bare mer feminist-ufyselige enn de først gir uttrykk for.

Veldig få menn vil ha en utrivelig bitch.

[AnonymBruker]

Eneste grunnen til at mannen gjør dette, er fordi han ikke faller for deg. Han kan like deg og synes sexen er bra. Men han er ikke forelsket og utvikler ikke sterke følelser. Selv en fuckboy vil ikke behandle en kvinne slik om han faller. Det handler kun om mannen ser på deg som "the one" eller ikke. 

Anonymkode: 21a24...cb1

[AnonymBruker]

synd dating ikke er som på tv... der en mann ber deg ut på date (middag eller noe) fordi han genuint ønsker å bli bedre kjent med deg og finne på noe sammen med deg. Enn slik det er idag at sex er første prioritet virker det som. Helt feil utgangspunkt for dating i mitt hodet. Dermed blir det ukultur.

Anonymkode: f9caa...34b

[AnonymBruker]

Gidder jo ikke binde meg og investere i ei dame hvis ho er kjip i senga. 

Anonymkode: 40364...5f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Gidder jo ikke binde meg og investere i ei dame hvis ho er kjip i senga. 

Anonymkode: 40364...5f5

Haha. Da var du jo ikke (oppriktig) interessert i utgangspunktet. Sexen er noe som alltids kan bli bedre med tiden 😂

Anonymkode: dc3fb...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2023 den 15.12):

Hvorfor flørter mange så menn med en dame for så å si at han ikke vil ha noe seriøst når dama begynner å få følelser? Kunne latt være å holde på med dama til å begynne med.. Er det disse som kommer tilbake logrende som en hund ved et senere tidspunkt når de innser at dama glipper i en annen manns armer - når det er for sent?

Måtte bare lufte ut litt frustrasjon. Føles helt umulig å finne noen i dag

Anonymkode: dc3fb...f31

Hva med å spørre hva mannen ønsker i utgangspunktet fremfor å bare regne med at alle menn ønsker et langtidsforhold med alle de dater? 

Anonymkode: 46729...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med å spørre hva mannen ønsker i utgangspunktet fremfor å bare regne med at alle menn ønsker et langtidsforhold med alle de dater? 

Anonymkode: 46729...18a

Ja det er lurt å få avklart det med en gang. Hva han søker og hva du søker. Problemet er at om du sier som kvinne at du ønsker en kjæreste så prøver de seg alikevel og da blir en egentlig litt fustrert og lei over å ikke bli hørt. Og ja de respekterer ikke at du søker noe mer seriøst enn de. Mens du som kvinne skal respektere at han ikke søker noe seriøst.  Rart det der. 

Anonymkode: f9caa...34b

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja det er lurt å få avklart det med en gang. Hva han søker og hva du søker. Problemet er at om du sier som kvinne at du ønsker en kjæreste så prøver de seg alikevel og da blir en egentlig litt fustrert og lei over å ikke bli hørt. Og ja de respekterer ikke at du søker noe mer seriøst enn de.

Litt av utfordringen er kanskje at det ene ikke utelukker det andre. De aller, aller fleste søker antagelig noe seriøst i den forstand at de vil ønske et seriøst forhold om de faktisk treffer den rette. Det trenger ikke være noen motsetning mellom det og å inntill den rette dukker opp ha mindre seriøse relasjoner, eller et stykke inn i en relasjon finne at den ikke har noen fremtid. 

Sitat

 

Mens du som kvinne skal respektere at han ikke søker noe seriøst.  Rart det der. 

Anonymkode: f9caa...34b

 

Hvor henter du dette fra?

[AnonymBruker]

On 1/31/2023 at 3:18 PM, AnonymBruker said:

De fleste klarer fint å være ærlig om dette etter min erfaring, hvis man tar en samtale om det 

Anonymkode: 870b6...bbf

De siste årene har jeg vært klar over at jeg ønsket et langvarig forhold, så jeg har ofte tatt praten både før vi i det hele tatt treffes ("hva ser du etter?"), etter noen dater ("hva er dine tanker rundt dating - ønsker du et seriøst forhold eller tar du ting litt mer som de kommer?") og etterhvert når vi begynner å bli godt kjent ("du - hvor tenker du at vi er på vei? Jeg føler at vi har kommet til det punktet at det kanskje er naturlig å introdusere hverandre for venner osv. Merker at jeg begynner å bli betatt av deg og det er viktig for meg å vite om vi ønsker det samme").

Det over er eksempler, mest for å illustrere at jeg er opptatt av å få klarhet i disse tingene slik at vi begge unngår å kaste bort tiden på noe som ikke vil fungere. Jeg tror heller ikke at jeg oppleves som masete, da tre slike spørsmål i løpet av f.eks fire-seks måneder der man treffes jevnlig og prates daglig neppe kan karakteriseres som mye. 

Problemet er at jeg har tatt svarene for god fisk. Jeg har ikke vært mistenksom nok og tillagt de dårlige hensikter. Svarene er ofte "jeg ønsker å finne den rette - en bestevenn og kjæreste. En å dele hverdagen med", "jeg ønsker jo et forhold, men trenger nok også litt tid", og "du er den jeg kan se for meg å dele resten av livet med, du har alle kvalitetene jeg ser etter i en kvinne. Men jeg tenker nok ikke like mye over disse tingene som deg. Dessuten er jeg nok veldig privat. Når jeg er med deg, er jeg med deg, og når jeg er med venner, er jeg med venner. Jeg kunne aldri introdusert noen for familien før det var hundre prosent sikkert at det var "oss". Jeg skjønner at du er i den alderen der du er opptatt av disse tingene, men kan vi ikke bare ta det som det kommer og se hva som skjer?".

Og etterhvert - når jeg innser at dette ikke går noen vei, når det ikke har vært noen som helst utvikling på et halvt år - "du vet jeg er glad i deg og trives veldig godt med deg. Men det virker ikke som vi ønsker det samme. I den alderen vi er i har ihvertfall ikke jeg tid til å date casual i flere år før man vurderer å bli seriøse, og så er sammen i fem år før man tenker på barn og familie. Da er det for sent. Ønsker du noe seriøst med meg? Det er helt greit om du ikke gjør det, men da tror jeg det er bedre at vi sier takk for det som var og går videre hver for oss.". Svaret er da "men herregud da, vi har jo bare såvidt begynt å bli kjent! Jeg synes det er dårlig gjort av det å stresse meg sånn når jeg har forklart at jeg trenger tid. Du er drømmedama og om det er noen jeg kunne tenkt meg å slå meg til ro med, så er det deg. Det går bare ikke i et like spinnvilt tempo som det tydeligvis må gjøre for deg. Greit at du er 35 år og stresser med barn, men du har fortsatt mange år på å få til det. Vi er glad i hverandre og trives sammen. Kan vi ikke bare fortsette å date og ta det som det kommer?".

Blæh, merker at jeg blir lei meg og sliten av å skrive dette. Føler meg så dum som har trodd at man kan stille spørsmål og få ærlige svar. At man kan fortelle om egne ønsker og behov, og forvente at disse blir hensyntatt fra den man er glad i. At man behandler hverandre med respekt. JA jeg høres bitter ut, for det er det jeg er, haha. Man lærer så lenge man lever? Poenget var ihvertfall at en samtale om disse tingene ikke nødvendigvis er nok. Man må se på helheten, hva vedkommende eventuelt har å vinne på å svare på en viss måte, se på handlinger like mye som ord, osv. Og så må man sette seg selv først.

Anonymkode: 71dc0...624