hva er verst?

[Gjest ingenting]

De fleste gruer seg til fødselen og smertene, men tenker ikke så mye på tida etterpå. Etter å ha lest tråden om de første ukene etter fødselen syns jeg det virker verre enn å føde! En fødsel varer jo tross alt ikke i ukesvis... Så hva mener dere som har erfart det?

[Gjest Gjest_Eliza_*]

Det er riktig som du sier - en fødsel varer som regel ikke mer enn et døgn, hvor de siste timene som regel er verst. Men når barnet er ute er smertene som regel over, og mange "glemmer" hvor vondt det faktisk gjorde når det sto på. Barseltiden derimot, den varer jo noen måneder. For å være helt ærlig så synes jeg at de 3 første månedene var ganske tøffe. Jeg hadde noen små underlivsplager (ble ikke sydd etter fødselen, men fikk en del skrubbsår), noe som gjorde at det gjorde innmari vondt å tisse. I tillegg kom det tropevarme i Trøndelag de første ukene etter fødselen, og jeg følte at jeg var svett kontinuerlig i 1 mnd. i strekk. Og så er det jo selvfølgelig uvant da, med en liten tass som krever din oppmerksomhet 24-7, og som kanskje ikke har etablert spesielt gode søvnrutiner enda... Men når de tre første månedene var unnagjort begynte ting å gå seg til, og da var det stort sett bare koselig å være nybakt mamma. Nå er jenta vår snart halvannet år og kjempeaktiv, og nå hender det at jeg lengter tilbake til den tiden da hun stort sett bare spiste og sov...

[Gjest Gjest_Amalie_*]

Jeg har to barn, og er ikke i tvil om at begge gangene var det tøffest først etter fødselen, etter at vi hadde kommet hjem.

Fødsel er vondt og veldig tungt arbeid, men du er så innstilt på at dette skal jeg klare, jeg er sterk!

Så de første barseldagene med alt slim og grums og ammeproblemer... og da sa jeg også at dette skulle jeg klare!

Så kom vi hjem og jeg var utslitt! Gråt og sov og ammet om hverandre et par dager Da trenger du masse hjelp og omsorg, forbered dine nærmeste på det. Og så forsvant skyene for meg og jeg elsket mamma-livet! Hver dag etterpå er tusen ganger bedre enn før jeg fikk barn, så gled deg!

[Elle Melle]

Jeg sier meg bare helt enig med de over!

Fødselen går fort den, og man har ikke særlig kontroll over hva som skjer uansett. Etterpå skal man ta fatt på den mest intense oppgaven man noensinne har hatt, selv om man kanskje er ganske utslitt etter et langt svangerskap og en slitsom fødsel.

Jeg tror jeg hadde hatt det litt mer ok om det ikke hadde virket som om "alle andre" vasket hus, klippet plen, laget middag til mannen, shoppet og gikk til frisøren tre uker etter fødselen...

Jeg satt der med mørbanket underliv, svett, sliten og sippete med et barn som var totalt uberegnelig og slett ikke sov verken i vogn eller i bilen. For meg var det mer enn nok å ta meg av babyen, og hvis jeg var heldig fikk jeg spist litt og dusjet en gang i blant. Å skulle komme seg ut var ganske uoppnåelig, men jeg følte meg ganske unormal som ikke fikset akkurat det.

[Gjest gjest1]

Jeg syntes barseltiden var jeg.

Lite, nydelig nurk som lukter godt. Mammaen befant seg i en egen liten boble av lykke.

En kropp som rett nok ikke er helt i tipp topp stand, men som fungerer mye bedre enn i tiden rett før fødselen. Bare det å kunne sove på magen igjen!

Det gjorde jeg allerede første natta på sykehuset.

Klart det er en omstilling, men jeg syntes først og fremst det var en koselig omstilling.

[momo]

Hadde en fødsel jeg syntes var helt grusom. Mens tiden etterpå hadde jeg vanvittig mye energi og hadde det helt fantastisk. Jeg fødte datteren min 2.49 på natta og tok imot de første besøkende kl 8.00 på morningen, fikk komme hjem fra sykehuset før, og gikk 1 mil tur hver dag fra jeg kom hjem og vaska hus og var på besøk og fikk besøk.

Skulle gjerne hatt kronisk barseltid jeg.

[jeg og ;)]

Fødselen gikk fort men den var kritisk og akutt og en ekkel opplevelse. Jeg fikk 3 uker på sykehuset etter fødsel og mange sa jeg var heldig som kunne slappe av og la sykehuset ta ansvaret for sønnen min. Sånn følte jeg det ikke, ville bare hjem og starte et liv med sønnen min og bestemme selv og dulle når jeg ville.. Syns nå de 4 1/2 mnd har vært beintøffe for min del fordi jeg var så dårlig form etter fødsel og fordi sønnen min ble litt ekstra krevende med vondt i magen og siden det er den første så blir det litt prøving og feiling i tillegg. Merker nå at det går bedre, men alt i alt så har jeg vel ikke gjort så lite i mitt liv som de siste mnd. Så noe KK kvinne blir jeg aldri.. men har ikke det som mål, bare at familie og venner rundt meg kommenterer det, at husarbeidet ligger litt i etterskudd og middagen tas først når mannen kommer hjem.. at jeg ikke klarer alt samtidig som å ha et barn blir sett på som latskap i mine omgivelser

[Nanella]

Det kommer vel litt ann på det. Jeg syntes verken fødsel eller barseltid var spesielt ille. Fødsel er jo j***** vondt, men det går jo fort og smertene glemmer man jo fort. Jeg hadde en lett fødsel, drev ikke på i mange timene og sydde ikke et sting. I barseltiden sov tulla mi for det meste var bare våken når hun skulle ha mat.. nesten da Eneste var at hun ikke tok puppen så jeg måtte kløne litt med brystskjold slik at jeg skulle få ammet henne, men det var langt der i fra tøft på den måten som noen beskriver ammeproblemene sine.

Vet det er utrolig mange som har det kjempetøft i fødsel eller barselstid og det er jo vondt. Det er liksom da man bare skal være sååååååååå lykkelige også er realiteten en helt annen. Men det trenger heller ikke være sånn.

[Litt Lost]

Etter 3 år husker jeg ikke stort om hvordan den første tiden var. Utrolig hva man glemmer. Men ille kan det ikke ha vært. Jeg kunne gå lange turer bare et par dager fra vi kom hjem fra klinikken, en time om gangen. Men husker jeg måtte ha på meg rett type bind som var myke nok, Libresse og Always var bare vonde den tiden. Fikk problemer med avføring, var dette hemorider? Gjorde utrolig vondt å gå på do og tårene spratt hver gang i noen uker, helt forferdelig. Og jenten min sov ikke særlig mye de første 5 ukene, annet enn på magen min og jeg fikk ikke gjort mye annet enn å sitte med henne på magen i sofaen på dagtid når hun sov. Var ikke før hun var 5 uker gammel at vi fant ut hun bare sov på magen, så i ukene etterpå var det stor bekymring hver gang hun sov, men etter hvert roet jeg meg på det og hun sov på magen til hun var 1-2 år gammel.

Tror jeg hadde en ok barsel tid. Slitsom, men også givende. Husker jeg noen ganger sa at jeg aldri hadde ledd så mye som etter at jeg fikk baby, så det var nok en lykkelig periode. Tiden gikk ufattelig fort! Jeg var heldig med mannen som sto opp om nettene og stelte jenten vår, mens jeg lå i sengen og ble vekket da hun var klar for mat. Da var det hans tid til å sove.

Jeg husker nok mer enn hva jeg trodde...

[la Flaca]

Blir litt satt ut av spørsmålstillingen jeg. Syns liksom jeg er så priviligert som har fått oppleve en fødsel, og barseltiden var slitsom - men som en nyforelskelse samtidig. Alt det negative blir så til de grader oppveid av alt som er positivt...

[Veronal]

For meg var tiden på barsel (2 uker) verst pga. senkomplikasjoner. Så kom fødselen, og så kom de første ukene etter at vi kom hjem fra sykehuset pga. ammeproblemer kombinert med min rekonvalsens.

[Gjest Gjest]

Fødsel var selvfølgelig vond, men når den var over, så var den over... Synes det var ti ganger verre å være på sykehuset i en uke, med mange forskjellige sykepleiere som har tusen forskjellige meninger.. Måtte i tillegg ligge på firemannsrom uten skillevegger etc, noe som var forferdelig. (Hyggelige folk, for all del, men jeg var så sliten og ville være alene med babyen min). Alt ble bra fra den dagen jeg fikk reise hjem, og det meste har bare vært kos siden!

[Gjest Bjørnsdatter]

Dette var jammen en tråd i sterk kontrast til lompa sin... Der alle som svarte hadde det kjempetøft i barselstida.

Utrolig.

[la Flaca]

Dette var jammen en tråd i sterk kontrast til lompa sin... Der alle som svarte hadde det kjempetøft i barselstida.

Utrolig.

←

Har ikke lest alle innleggene, men på den siste sida er da "konklusjonen" akkurat den samme. Fødselen går fort men barseltida kan være tung!

[Veronal]

Dette var jammen en tråd i sterk kontrast til lompa sin... Der alle som svarte hadde det kjempetøft i barselstida.

Utrolig.

←

Lompa sin tråd gikk ikke på om barselstiden var verre enn fødsel. Dessuten er det et flertall i denne tråden som skriver under på at barselstiden også var tung. Synes denne tråden kompletterer bildet, jeg.

[Klips]

Jeg har vært i super form fysisk med en gang etter hver fødsel, og ammingen har gått på skinner fra første sekund.

Men med urolige/kolikk-unger blir det mange tårer på mor de første ukene.

Fødsel er forj***, men som nevnt over, det varer ikke i ukesvis.

[Litt Lost]

Dette var jammen en tråd i sterk kontrast til lompa sin... Der alle som svarte hadde det kjempetøft i barselstida.

Utrolig.

←

I en tråd som Lompa sin, sitter man ikke inn svar om hvor fantastisk barseltiden var, for det er ikke det hun trenger i sin situasjon nå. Men i en tråd som denne kan man nettopp skrive at man hadde en bra barselperiode. Og jeg skrev dette var en lykkelig tid for meg, men der var tårer også - innimellom. Totalt sett husker jeg det som en god periode som gikk så altfor fort. Om 7 mnd er jeg inne i en ny barselperiode og kan kanskje komme med et annet svar

Endret 21. desember 2005 av Litt Lost

[Lillemor Gull]

Fødselen var verst. Og jeg hadde i grunnen en enkel og grei fødsel.

Barseltiden var bare helt herlig!

Endret 21. desember 2005 av Lillemor Gull

[Gjest Gjest]

Fødslene var grusomme, barseltiden var grusomt med alle 3 men etterpå har det bare vært fryd og gammen!

[monja]

Fødselen var en fryd synes jeg. Hadde glatt gjort det om igjen uten å kny.

Men barseltiden var tøff. Lite søvn og lite tid til seg selv satte nok sine spor. Men jeg har en mann som stilte opp mye, en sønn som egentlig ikke var så vanskelig som baby så jeg lkom rimelig velberga gjennom den også. Sånn i det store og hele husker jeg nok de beste periodene fra barseltiden.