Gravid og samboer offshore

[AnonymBruker]

Hei.

Dere offshorefruer, hvordan takler dere å ha en mann som er borte 4 uker av gangen nå som du er gravid (eller dere som har vært igjennom dette før). 
 

jeg kjenner at jeg lett tar meg nær av ting og det blir lett gnisninger når han tar opp tlf å ringer. Jeg vet at jeg kanskje burde ta meg sammen litt og ikke bry meg så mye, men vi er på det stadiet hvor vi ikke har fortalt det til noen og jeg kjenner meg virkelig ikke som meg selv og jeg føler meg veldig alene. Plutselig sitter jeg å overtenker alt mens jeg gråter og plutselig er jeg helt fin og tenker rasjonelt igjen. Jeg blir snart gal føles det ut som.
 

Jeg klarer ikke å få han til å forstå at jeg er ekstra sensitiv, og at det er viktig at det tas litt ekstra hensyn til i tiden fremover, men han mener jeg burde ta hensyn til han? Han er litt sånn «hva med meg». Har også prøvd å forklare at det i tillegg er ganske dårlig gjort å trykke på knappene mine når jeg ikke tåler dette så godt akkurat nå, men han mener at han ikke gjør noe feil. 

Hilsen frustrert jente

Anonymkode: 073da...6a5

[AnonymBruker]

Jeg tipper du vil se tilbake på tiden som gravid som veldig enkel sammenliknet med å ha en baby alene. Og når han er tilstede er ikke babyen trygg på han fordi han ikke kjenner faren.. 

Anonymkode: 1754b...b79

[AnonymBruker]

En mann forstår seg ikke på en graviditet uansett. Vent til barnet kommer, da må du lære opp samboer nye rutiner hver gang han kommer fra jobb. Jeg synes det var slitsomt. Baby var redd far hver gang han kom hjem. Så ikke mye avlastning de fire ukene hjemme heller. Og far må jo sove noen dager når han kommer hjem, pga «utslitt» etter jobb. Så like langt. Jeg synes det var uattraktivt med samboer i norsjøen. Vi skilte oss tilslutt. 

Anonymkode: 8e62d...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tipper du vil se tilbake på tiden som gravid som veldig enkel sammenliknet med å ha en baby alene. Og når han er tilstede er ikke babyen trygg på han fordi han ikke kjenner faren.. 

Anonymkode: 1754b...b79

Som om jeg skulle sagt det selv. Det å være gravid med en som jobber offshore er jo et ikke-problem for de fleste. Men det blir tøft når barnet kommer og man er alene om alt i 2 uker.

Anonymkode: 9f0b1...1a6

[AnonymBruker]

Det eneste jeg klarte å tenke på nå er at hvis du synes det er tøft uten barn skal du få deg en overraskelse snart🤍 
Men skjønner absolutt det er ensomt til tider. 

Anonymkode: 66ad1...a06

[AnonymBruker]

Det her er jo ikke et problem. Hva i all verden skal du gjøre når barnet kommer? 

Anonymkode: 527a7...66b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke målgruppen du spør om, siden jeg ikke har en samboer som jobber offshore.

Må likevel legge til at første trimester var jeg veldig hormonell, kjente ikke igjen mine egne følelser og reaksjoner. Mulig det er det som skjer med dere akkurat nå? Det hendte at jeg reagerte voldsomt, og kjeftet og smalt mer enn jeg ville gjort ellers. Kjente det stakk veldig da jeg fikk avstand fra situasjonen og innså at jeg skulle reagert annerledes. Jeg måtte liksom innse at det ikke er sånn at samboeren min plutselig hadde blitt dummere, gjorde mer feil eller viste mindre forståelse, men at det var jeg som hadde blitt veldig sensitiv og hadde kort lunte.

Er på slutten av mitt andre svangerskap nå, og graviditet er det verste jeg kan tenke meg. Mulig jeg har vært heldig med enkel baby og alt det der, men livet var så mye lysere med en gang babyen var ute sist.

Anonymkode: 4d806...ad7

[AnonymBruker]

Ja, du har hormoner og følelsene er berg og dalbane. Men han kan også ha rett. Hva med han? Er ikke så enkelt for han heller å ha en "tikkende" bombe der alt han sier blir tolket feil. Selv om du nå har masse hormoner, så er det likevel viktig å prøve å tenke rasjonelt. At det kanskje er du som er sensitiv, og ikke nødvendigvis han som sier noe galt.

Vet selv hvordan det er, og de første ukene er vanskelige, for det stabiliserer seg noe. Men er også noe med å bli obs på det selv, og prøve å se seg selv utenfra.

Lykke til videre, TS.

Anonymkode: 37b8e...6ef

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det alle her skriver..

Men graviditeten alene gikk fint. Trenger mye alene tid så koste meg meg der. Var mer slitsomt det første året/de første mnd alene med baby, det jeg ikke kjenner meg igjen i er at baby ikke kjente igjen far for oss var det aldri noe problem og de ukene han er hjemme som jo er lengre enn han er borte så tok han baby myyyyyye jeg bare ammet og sov med babyen om natten ellers tok han det meste ellers. 

Når han kommer hjem så må han huske på at han har fått miljøskifte  det har ikke du så han er den som må tilpasse seg og gjøre sitt beste for å komme inn i dine og baby sine rutiner. 

 

De første 3 mnd i graviditeten er de lengste. Men hvis det hjelper ikke vær redd for å fortelle folk du er gravid🥰 lykke til

Anonymkode: 5d9a9...0b4

[AnonymBruker]

Jeg er offshore-frue, og vet det kan være veldig vanskelig i perioder. Man er ofte ensom og alene, særlig om man bor et stykke unna egen familie og venner.

Når det er sagt, så anbefaler jeg å holde på tålmodigheten. Tenke over de positive tingene. Det er ikke enkelt for han heller å være borte fra deg - og han går glipp av mye ved å være borte halve året. Han går glipp av bursdager, fester, selskaper, juler, sommerdager, osv. Og han vil fremover gå glipp av ganske mye mer i barnets liv, som kommer til å tynge han. Han trenger ikke mer skyldfølelse for det.

Det er fullt forståelig at du er litt ekstra hormonell nå i graviditeten, og at du vil trenge litt ekstra mye nærhet fra han. Snakk med han om det. Forklar situasjonen. Kommunikasjon er nøkkelen til det meste.

Anonymkode: 8f219...cae

[AnonymBruker]

Med 2/4 - turnus er manborte 1/3 av året. Ikke halve. 2+4=6. 2 av 6 uker er 1/3 ikke 1/2.

Anonymkode: 67502...e06

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg bedt mannen se etter ny jobb som en deal av "skal vi få barn-samtalen". Jeg hadde ikke giddet å være alenemamma annenhver måned og ha en mann som bare kom på besøk. 

 

Anonymkode: bca57...493

[AnonymBruker]

Tenker helt ærlig at det er du som må ta deg sammen her, hva mener du han skal gjøre når han tross alt er på jobb? Høres veldig slitsomt ut å ringe hjem til noen som sitter og overtenker og lager scenarioer man ikke rår over helt ut av det blå.

 

Utover det skjønner jeg ikke helt hva det skal ha med graviditeten å gjøre, er gravid for tredje gang, og jada man blir hormonell osv, men ikke slik at det skaper unødvendige gnisninger uten at man har kontroll over det. Du velger faktisk selv.

Anonymkode: ea996...88e

[AnonymBruker]

Det største problemet med fedre offshore, er at de aldri får kjenne på hvordan det er å være alene om alt ansvar, frisk eller ei. I tillegg til full jobb.

Når de er hjemme, har de helt fri og goood tid til ALT. Kan være hjemme med sykt barn uten at det får konsekvenser. Helt opp-ned ift oss med landjobb.

Bruddstatistikken til familier der far jobber offshore, er skyhøy. Og det er ikke det minste rart.

Jeg vet alt om dette, da jeg har partner offshore selv. Hatt det i mange år, både uten og med barn.

Hjemme fire uker, sier du? So what? Én uke går raskt med til å "komme seg" etter nattskift, og det er ikke akkurat som om den jevne far tar over rollen til mor 100 % idet de kommer inn døren.

Neh, denne familiekonstellasjonen er alt annet enn perfekt. Men det er mange som innbiller seg det - selvsagt de som IKKE har partner offshore.

TS - om dere sliter nå allerede, FØR barnet er født - da ringer alle varselbjeller her. Dere må virkelig ta grep, og avklare forventninger til hvordan dette skal bli og være.

Ellers gir jeg deg typ étt år, maks to, før dere har gått fra hverandre.

Jepp - life is hard.

Anonymkode: 09306...665

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det største problemet med fedre offshore, er at de aldri får kjenne på hvordan det er å være alene om alt ansvar, frisk eller ei. I tillegg til full jobb.

Når de er hjemme, har de helt fri og goood tid til ALT. Kan være hjemme med sykt barn uten at det får konsekvenser. Helt opp-ned ift oss med landjobb.

Bruddstatistikken til familier der far jobber offshore, er skyhøy. Og det er ikke det minste rart.

Jeg vet alt om dette, da jeg har partner offshore selv. Hatt det i mange år, både uten og med barn.

Hjemme fire uker, sier du? So what? Én uke går raskt med til å "komme seg" etter nattskift, og det er ikke akkurat som om den jevne far tar over rollen til mor 100 % idet de kommer inn døren.

Neh, denne familiekonstellasjonen er alt annet enn perfekt. Men det er mange som innbiller seg det - selvsagt de som IKKE har partner offshore.

TS - om dere sliter nå allerede, FØR barnet er født - da ringer alle varselbjeller her. Dere må virkelig ta grep, og avklare forventninger til hvordan dette skal bli og være.

Ellers gir jeg deg typ étt år, maks to, før dere har gått fra hverandre.

Jepp - life is hard.

Anonymkode: 09306...665

AMEN til det!!! Å være 100% alene med barn er tøft. Spesielt i vår situasjon der barnet vårt har vært mye syk. Inn og ut av sykehuset flere ganger. De værste sykdomsperiodene har vært når mannen var borte på jobb. Å stå i det alene har vært altoppslukende og angstfullt. Barnet vårt har vært mye syk når han har vært hjemme å, men da har han ikke vært alene. 

Anonymkode: 6622f...dce

[AnonymBruker]

Og folk tenker ikke på dette her FØR de innleder forhold til en person som jobber offshore? Nei vent, det er jo pga mannen tjener gode penger. Snakk om å skyte seg selv i trynet. 

 

Innleder man et forhold med en person som jobber offshore, så bør man også ta konsekvensene, og ikke bare pengene fra personen

Anonymkode: 4b1fb...17c

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (På 30.1.2023 den 10.29):

Hei.

Dere offshorefruer, hvordan takler dere å ha en mann som er borte 4 uker av gangen nå som du er gravid (eller dere som har vært igjennom dette før). 
 

jeg kjenner at jeg lett tar meg nær av ting og det blir lett gnisninger når han tar opp tlf å ringer. Jeg vet at jeg kanskje burde ta meg sammen litt og ikke bry meg så mye, men vi er på det stadiet hvor vi ikke har fortalt det til noen og jeg kjenner meg virkelig ikke som meg selv og jeg føler meg veldig alene. Plutselig sitter jeg å overtenker alt mens jeg gråter og plutselig er jeg helt fin og tenker rasjonelt igjen. Jeg blir snart gal føles det ut som.
 

Jeg klarer ikke å få han til å forstå at jeg er ekstra sensitiv, og at det er viktig at det tas litt ekstra hensyn til i tiden fremover, men han mener jeg burde ta hensyn til han? Han er litt sånn «hva med meg». Har også prøvd å forklare at det i tillegg er ganske dårlig gjort å trykke på knappene mine når jeg ikke tåler dette så godt akkurat nå, men han mener at han ikke gjør noe feil. 

Hilsen frustrert jente

Anonymkode: 073da...6a5

Rent praktisk sett var gravidperioden og småbarnsperioden relativt uproblematisk for vår del.
Det var hektisk der og da, men med gode rutiner gikk det stort sett veldig godt for vår del.

For min del synes jeg den tøffeste perioden å være alene var da barna ble større, mer utforskende, mer grensetestende, ikke like lokale som før, kombinert med eldre foreldre som ble syke og behøvde mye hjelp.

Jeg klarer ikke helt få tak i hva du mener samboeren din gjør galt, annet enn at han "trykker på knappene dine", og at han virker litt selvsentrert.
Dette var noe jeg kunne oppleve også helt i begynnelsen.  Når han var på jobb var han i "jobb-bobla", med veldig lite kontakt med omverdenen  (Mobil og internett var ikke et tema på den tiden) var den mentale distansen til hjemme ganske stor , han ble frustrert over ikke å kunne være tilstede, jeg ble frustrert av at han ikke forsto at jeg bare ville få luftet frustrasjonen, og det hele var veldig kaos i begynnelsen.

Vi ble raskt enige om å holde samtalene på et lett og "overflatisk" nivå mens han var ute.  Og med "overflatisk" mener jeg informativt type: "minsten skadet seg i barnehagen i dag.  Han vrakk en arm, og slo ut to tenner, men det går bra, og han klarer seg fint", i stedet for "minsten falt på isen i barnehagen i dag, han slo ut to tenner og brakk en arm, og har veldig vondt.  Han roper etter pappa, men du er jo borte, så han må klare seg med meg, og jeg er så sliten at jeg knappest ser land", og på den måten skape savn, dårlig samvittighet og frustrasjon.

Alt som ikke var øyeblikkelig krise kunne vente til han kom hjem og var mentalt på samme planet som meg selv.  Da fungerte kommunikasjonen bedre, vi slapp frustrasjoner og misforståelser.
Selv i dag holder vi på samme regel.

 

 

Anonymkode: 1fd61...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og folk tenker ikke på dette her FØR de innleder forhold til en person som jobber offshore? Nei vent, det er jo pga mannen tjener gode penger. Snakk om å skyte seg selv i trynet. 

 

Innleder man et forhold med en person som jobber offshore, så bør man også ta konsekvensene, og ikke bare pengene fra personen

Anonymkode: 4b1fb...17c

Jobber du offshore selv, eller har du en partner som jobber offshore?  Hvis ikke synes jeg du skal holde deg for god til å komme med slike kommentarer.
Det er enkelte ting man ikke vet noe om før man har stått i det selv, og dette er en av de tingene.  Hvordan man reagerer på fraværet er så individuelt at man vet ikke egen reaksjon før man har prøvd det.

 

Jeg har levd med en mann som har jobbet offshore i 20+ år, og ikke engang jeg kan sette meg 100% inn i TS sin situasjon i dag, for jeg lever ikke hennes liv, selv om jeg med min erfaring har litt bedre forutsetninger for å forstå frustrasjonen hennes enn noen som aldri har hatt en samboer/ektefelle med rotasjonsjobbing selv.

 

Og du, det er heller ikke alle som jobber offshore som "tjener gode penger".  Veldig mange har en god, men ytterst normal lønn, men liker å jobbe rotasjon på grunn av friperiodene.

Anonymkode: 1fd61...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det største problemet med fedre offshore, er at de aldri får kjenne på hvordan det er å være alene om alt ansvar, frisk eller ei. I tillegg til full jobb.

Når de er hjemme, har de helt fri og goood tid til ALT. Kan være hjemme med sykt barn uten at det får konsekvenser. Helt opp-ned ift oss med landjobb.

Bruddstatistikken til familier der far jobber offshore, er skyhøy. Og det er ikke det minste rart.

Jeg vet alt om dette, da jeg har partner offshore selv. Hatt det i mange år, både uten og med barn.

Hjemme fire uker, sier du? So what? Én uke går raskt med til å "komme seg" etter nattskift, og det er ikke akkurat som om den jevne far tar over rollen til mor 100 % idet de kommer inn døren.

Neh, denne familiekonstellasjonen er alt annet enn perfekt. Men det er mange som innbiller seg det - selvsagt de som IKKE har partner offshore.

TS - om dere sliter nå allerede, FØR barnet er født - da ringer alle varselbjeller her. Dere må virkelig ta grep, og avklare forventninger til hvordan dette skal bli og være.

Ellers gir jeg deg typ étt år, maks to, før dere har gått fra hverandre.

Jepp - life is hard.

Anonymkode: 09306...665

Typ typ typ du har null peiling  

Anonymkode: fe269...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Typ typ typ du har null peiling  

Anonymkode: fe269...395

Åja, så de som lever i slike forhold, og har gjort det i åresvis - det er DE som har null peiling 😂

Lærer stadig noe nytt her inne.

Anonymkode: 09306...665