AnonymBruker Skrevet 28. januar 2023 #1 Skrevet 28. januar 2023 Skal forsøke å gjøre det kort😅 Er første gangs gravid i uke 28. Har vært sykemeldt over lengre tid og ble deprimert/nedstemt tidlig i svangerskapet. Jeg er veldig glad i egentid og trives godt i mitt eget selskap, men har isolert meg selv mer og mer i løpet av svangerskapet.. Har mistet lyst og glede over noe som helst. Den siste tiden griner jeg nesten hver eneste dag fordi jeg føler meg så lite viktig for mannen. Hver minste lille ting han gjør spinner jeg til scenarioer i hodet og gjør meg selg helt hjerteknust for jeg er sikker på han er lei av meg, vil ikke være med lengre, jeg betyr ingenting osv. Har alltid vært en person som ALDRI gråter, derfor lurer jeg på hvordan i alle dager jeg skal vite om denne intense tristheten kommer av hormoner eller at det kanskje ligger noe i det? Føler meg helt koko og veldig sliten.. Anonymkode: 6a9c9...ca7
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2023 #2 Skrevet 28. januar 2023 Har du snakket med jordmor om svangerskapsdepresjon? Anonymkode: 0f6a9...6ab 1
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2023 #3 Skrevet 28. januar 2023 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Har du snakket med jordmor om svangerskapsdepresjon? Anonymkode: 0f6a9...6ab Ja. Ble henvist til familietjenesten, hvor jeg snakket i 1,5 time med en annen dame. Virket ikke som de hadde noe å «tilby» meg og det ble dermed med den ene samtalen. Anonymkode: 6a9c9...ca7
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2023 #4 Skrevet 28. januar 2023 Høres ut som depresjon! Jeg har også ofte følt på det samme, og etter baby kom har jeg slitt med følelsen av å ikke bety noe for barnet mitt, at han har det bedre uten meg osv. Snakk med jm, hs, fastlege, fvk, hva som helst, men skaff deg hjelp! Jeg går hos bup og i dag, når baby snart er 5 mnd var første gang jeg sa høyt at jeg er mammaen hans og jeg er viktig for han. Anonymkode: fb59b...3f0
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2023 #5 Skrevet 28. januar 2023 Kan absolutt være hormonelt. Men, viktig, det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er litt reelt også. Det er jo noe du føler. Kan bare ikke ta det helt på alvor hele tiden. Jeg selv kan svinge en del. Ene dagen er mannen min verdens beste, neste tenker jeg at jeg burde se på Finn etter en leilighet så jeg kan flytte ut og være i fred😅 Føler meg til tider helt ustabil. Da prøver jeg å huske på at man ikke bør ta drastiske avgjørelser når man er i en sånn sinnsstemning. Anonymkode: 99ee3...637
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2023 #6 Skrevet 28. januar 2023 Jeg var supernedfor fra uke 28- til fødsel. Gråt masse. Følte meg så sliten. Koko i hodet. Og jeg lærte at det er også normalt i et svangerskap. Om det er hormoner, betyr ikke at det ikke er reelt. For min del gikk det over etter fødsel, det mest intense, når jeg fikk kroppen min tilbake for meg selv Husk at det er sykt mye for hodet også. Forandring fra det trygge. Hva skjer nå? Vil alt endre seg? Blir man en annen person? Overlever forholdet? Hva har man gjort? Hvorfor gjorde man dette? Det kan svinge mellom stort og smått. Rasjonelt og irrasjonelt. Hva gjør samboeren din da? For å trygge deg? For å hjelpe deg? Tror svaret ligger i dette siden det virker som om du trigger på han og at han skal forlate deg Anonymkode: a041c...a33 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2023 #7 Skrevet 29. januar 2023 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Jeg var supernedfor fra uke 28- til fødsel. Gråt masse. Følte meg så sliten. Koko i hodet. Og jeg lærte at det er også normalt i et svangerskap. Om det er hormoner, betyr ikke at det ikke er reelt. For min del gikk det over etter fødsel, det mest intense, når jeg fikk kroppen min tilbake for meg selv Husk at det er sykt mye for hodet også. Forandring fra det trygge. Hva skjer nå? Vil alt endre seg? Blir man en annen person? Overlever forholdet? Hva har man gjort? Hvorfor gjorde man dette? Det kan svinge mellom stort og smått. Rasjonelt og irrasjonelt. Hva gjør samboeren din da? For å trygge deg? For å hjelpe deg? Tror svaret ligger i dette siden det virker som om du trigger på han og at han skal forlate deg Anonymkode: a041c...a33 Nei han sier at det jeg tenker osv ikke stemmer. Men jeg ser fortsatt etter små tegn hele tiden på at jeg ikke er en prioritet. Jeg Kommer til å bli helt glemt når babyen kommer. Vet det kan være at jeg er deprimert. Jeg tenker likevel nå at jeg kanskje burde forlate mannen. Det er kanskje ikke den beste tiden å ta slike beslutninger da?😅 uff er vanskelig når man føler hodet og følelser er helt på halv 8 Anonymkode: 6a9c9...ca7
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2023 #8 Skrevet 29. januar 2023 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Nei han sier at det jeg tenker osv ikke stemmer. Men jeg ser fortsatt etter små tegn hele tiden på at jeg ikke er en prioritet. Jeg Kommer til å bli helt glemt når babyen kommer. Vet det kan være at jeg er deprimert. Jeg tenker likevel nå at jeg kanskje burde forlate mannen. Det er kanskje ikke den beste tiden å ta slike beslutninger da?😅 uff er vanskelig når man føler hodet og følelser er helt på halv 8 Anonymkode: 6a9c9...ca7 Du får fortelle han at du trenger at han ser deg mer. Og anerkjenner dine følelser. Hvis du er redd for at han skal forlate deg, så er kanskje ikke løsningen å forlate han - for å «spare deg» for smerten? Anonymkode: a041c...a33
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2023 #9 Skrevet 29. januar 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Du får fortelle han at du trenger at han ser deg mer. Og anerkjenner dine følelser. Hvis du er redd for at han skal forlate deg, så er kanskje ikke løsningen å forlate han - for å «spare deg» for smerten? Anonymkode: a041c...a33 Har sagt det. Flere ganger. Merker selv det blir mye og at han kan bli lei av det. Han sa i går at han ikke «orket» å ta det seriøst fordi det jeg tenker osv er så langt fra virkeligheten. Føler meg kun verre/som en plage når jeg snakker med han. Og det er ikke for å spare meg smerten jeg tenker på å dra. Har aldri elsket noen som jeg gjør han så jeg vet det hadde blitt helt for jævlig vondt, men jeg vil ikke ha det sånn her og være så lei meg hele tiden Anonymkode: 6a9c9...ca7
minister-mio Skrevet 29. januar 2023 #10 Skrevet 29. januar 2023 Hormoner er reelle. Ta vare på deg selv! Har du fortalt mannen hva du føler?
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2023 #11 Skrevet 29. januar 2023 minister-mio skrev (Akkurat nå): Hormoner er reelle. Ta vare på deg selv! Har du fortalt mannen hva du føler? Opptil flere ganger, har jeg skrevet i tidligere innlegg over.. vet ikke hvordan jeg skal ta vare på meg selv i denne situasjonen 😕 får det ikke noe bedre av å snakke med han det er iallefall sikkert Anonymkode: 6a9c9...ca7
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2023 #12 Skrevet 29. januar 2023 AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Opptil flere ganger, har jeg skrevet i tidligere innlegg over.. vet ikke hvordan jeg skal ta vare på meg selv i denne situasjonen 😕 får det ikke noe bedre av å snakke med han det er iallefall sikkert Anonymkode: 6a9c9...ca7 Jeg tror ikke nødvendigvis du får det bedre av å forlate han, hvis det er hormonelt. Men du bør prøve å ta vare på deg selv ved å gjøre ting du liker, ting du blir glad av. Noe som fungerer ellers? Foreslår også at du snakker med helsesøster, eller ber om en prat med psykisk helseteam for å sortere tankene litt Jeg forstår du blir lei deg: hadde mannen min sagt jeg overdrev eller var urimelig mens jeg var gravid, hadde jeg tatt det veldig tungt. Det er en forbigående tilstand hvor man noen ganger trenger litt mer støtte. Anonymkode: a041c...a33
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå