Barnet mitt førte bare sorg med seg

[AnonymBruker]

Jeg ble uventet gravid, merket det ikke før i nesten uke 14. Var hos fastlegen med magesmerter og han begynte med å ta en test. Jeg ble sjokkert da den var pos. Jeg var i et dårlig forhold. Jeg fikk gå rett inn til hans kollega som er gynekolog. På UL kunne de se noen avvik, men kunne ikke si noe endelig. Det ble mange prøver og undersøkelser gjennom hele svangerskapet. Samboer var neg til dette hele veien, spesielt siden det var avvik. Fødselen kom og barnet havnet rett på nyfødt intensiv. Levde der i nesten to mnd før det døde. Jeg kan ikke huske et eneste godt øyeblikk fra pos test lyste mot meg, til kisten ble senket ned. Jeg opplevde aldri å kjenne på noen morsfølelse/ kjærlighet, selv om jeg hadde et enormt ønsket om at det skulle gå bra med den lille og ønsket det så lite smerter som mulig 

 

Jeg sitter igjen med en følelse av at dette bare førte elendighet med seg. Jeg sitter og sørger over dette barnet, noe som er forferdelig. Eller, jeg sørger over barnet jeg hadde håpet på å få, men ikke fikk. Jeg sørger faktisk ikke over dette barnet, for dette barnet var så sykt, at det på et vis ble en befrielse når det døde. 
 

Jeg skulle bare ønske at jeg aldri ble gravid, aldri fikk dette barnet og slapp å oppleve dette. Jeg føler at jeg kastet bort et år på bare elendighet. Angrer nesten på at jeg var på nyfødt de to mnd, har ingenting igjen for det

 

Og jeg føler meg faktisk ikke deprimert, bare skuffet over hvordan dette ble

Anonymkode: 0cd38...a89

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å søke hjelp ❤️ Man kan få mange rare reaksjoner på ekstreme situasjoner som denne. Får vondt langt inni hjertet mitt av innlegget ditt. 

Anonymkode: 26e0e...54c

[AnonymBruker]

Du har virkelig stått i mye vondt denne tiden. At du sørger på en litt anderledes måte er ikke feil, det er lov å sørge over det man ikke fikk. Men, kansje noen samtaler med psykolog eller likn kan hjelpe deg å sortere og akseptere. ❤️

Anonymkode: 23080...845

[AnonymBruker]

Livet er vondt. Og det er ikke sånn at alt skal lære oss noe, eller at vi sitter igjen med noe for alle ting. Noen ganger er livet bare vondt og fælt. Men det gode er at nå kan du se fremover. Nå er det over. Du må gjerne bearbeide all sorgen og smerten, men livet kommer med andre ting også. ❤️ 

Anonymkode: 60558...3f3

[AnonymBruker]

«Jeg opplevde aldri å kjenne på noen morsfølelse/ kjærlighet, selv om jeg hadde et enormt ønsket om at det skulle gå bra med den lille og ønsket det så lite smerter som mulig “ Du har har hatt morsfølelse og kjærlighet nok når du skriver dette. Ikke vær streng med deg selv ❤️ Jeg mistet mitt barn i prem. fødsel. Hadde ikke morsfølelse og overveldende kjærlighet når alt stod på. Det var bare kaos. Det var først når det gikk noen måneder at jeg sørget ordentlig og gråt ut. 

Anonymkode: 08e51...ed1

[AnonymBruker]

Så vondt at du måtte gå gjennom dette 💗

Alle reaksjoner er normale. Det kan være du ubevisst distanserer deg, uten at det er noe feil i det. Det er en beskyttelsesmekanisme. Jeg har også opplevelser i livet som kan ha virket helt meningsløse. Jeg har også mistet et barn i 9.måned. Jeg har skjønt og tatt innover meg at livet innebærer mye smerte. Det er ikke alt det er en mening med. Men mening kan skapes ut av det meningsløse. Nye vennskap, felles forståelse, ny innsikt, nye perspektiver, utvikling, nye valg. Det kan være lurt og godt å gjøre noe fysisk når kroppen kjenner på smerte eller sinne. Gå masse tur, oppsøk vakre utsiktspunkter, spis god mat, tren mer, bli sterk i kroppen. Kanskje vil du se annerledes på ting etterhvert. Noen ganger føler man i lengden dypere kjærlighet og takknemlighet etter store tap, i alle fall om man har snakket seg gjennom det og forsonet seg med det som skjedde.

Jeg ønsker deg alt godt. Jeg håper du finner lysglimt og oppsøker de aktivt. Det hjelper en til å ikke havne i negative tankespiraler. Vi kan ikke kontrollere alt, f.eks om kroppen går inn i en depresjon, men vi kan gjøre grep for å forebygge denslags. Jeg synes trening, natur, musikk, nye impulser og alenetid har hjulpet meg på veien.

 

klem fra en fremmed 💗

Anonymkode: 7573d...7fd