Hvordan fortelle familien at jeg har konvertert til islam?

[Irja]

Hvorfor velge undertrykkelse når du er født og oppvokst som en fri kvinne i Norge?! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja, det er sant. Det jeg var interessert i er om det er noen som har lignende erfaringer kanskje, og om de hadde noen råd, men ser at det var for mye å håpe på. 

Anonymkode: 47b4e...e2a

Du avfeier det jo? Tja, jeg har erfaring som pårørende. Kusinen min konvertere til islam. Hun fortalte det da vi satt hos mor- mor og spiste søndagsmiddag. Tok ordet og fortalte. Sånn. Hvordan det ble mottatt og hva som skjedde videre vil du ikke høre. 

Anonymkode: e7404...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Altså.. Jeg spør spesifikt i tråden om noen har råd til hvordan jeg kan fortelle det; ja - bare tittelen på tråden viser jo ganske innlysende hva det er jeg spør om. Folk på Kvinneguiden har absolutt ingenting med hvorfor jeg har konvertert, men selvfølgelig er det noe som familien min kommer til å spørre om, og de skal få svar. 

Anonymkode: 47b4e...e2a

Nei, vi har ingenting med at du har konvertert, var du som tok det opp. Hva du bør si, om noen har erfaring osv går litt hånd i hånd med hvorfor . Du sier jo selv at familien din kommer til og spørre, og de skal få svar.. men vi skal gi deg råd om hvordan   Du skal si det, uten og få svar. 

Anonymkode: e7404...943

[viren]

Jeg hadde blitt helt knust om datteren min kom og sa hun hadde blitt muslim. Jeg hadde tenkt på hvor jeg har feilet som ikke greide å oppdra et individ som kan tenke selv, og og som har blitt hjernevasket til å tro på et fantasifoster som det finnes 0 empiri for at eksisterer, og som attpå til har valg seg verdens mest kvinnefiendtlige religion. Det å vite at min datter skulle gå rundt og tro at hun virkelig er mindre verdt enn en menn, er underordnet menn, må dekke seg til for menn. Jeg vet ingen måte hun kunne fortalt meg det på som hadde fått meg til å ta det med fatning.

Jeg vet ærlig talt ikke en gang om jeg hadde orket å se min datter underkuet av religion på den måten, det ville definitivt gjort det svært vanskelig. Jeg tror derimot ikke det hjelper å la være å si det, det vil sannsynligvis komme for en dag så det er nok uansett best at det kommer direkte fra deg. Noen ganger må man ta vanskelige samtaler med de som står en nærmest, selv om det ikke er gøy, også må man bare stå i det hvordan reaksjonen enn blir.

[Gjest Spritzx]

Det er som regel holdningene sine man ikke får respekt for, og dessverre er det slik at mange religiøse har ganske ekstreme og gammeldagse holdninger og meninger som ikke fortjener noe som helst respekt. Om en person sier at de ikke liker homofili, ja da respekterer jeg ikke den personen, uansett om de gjemmer meningen sin bak religion eller ikke

Endret 24. januar 2023 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[Gjest Spritzx]

Det er også et viktig punkt at mange ikke vil omtale seg selv som ateister fordi de ikke vet hva det egentlig betyr og føler det som en belastet merkelapp (litt som at enkelte ikke vil kalle seg feminister, selv om de egentlig står for alt feminismen betyr)

Endret 24. januar 2023 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[Piggsopp]

Jeg er selv ateist og er negativ til religion, men har respekt for religiøse. Som meg har de tatt et standpunkt om hva de tror på og det kan jeg respektere selv om jeg er uenig. Om en  av mine barn hadde konvertert hadde jeg nok blitt skuffet, men ikke sint. 

Jeg synes du skal fortelle det akkurat som det er til dine foreldre. Det blir kanskje et sjokk, men etterhvert vil de skjønne at dette er et valg du har tatt for deg selv og det må de forholde seg til. 

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for nedsettende ytringer, avsporing, brukerdebatt, tulleinnlegg og svar til slettede innlegg.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 18.43):

Før noen skriker ut "Troll!", så er dette ikke en trolletråd. Har forstått at tråder som dette dessverre er mange noe troller med, men for meg er dette faktisk virkeligheten, og jeg setter stor pris på om noen faktisk har noen hjelpsomme råd i stedet for å tro at jeg troller. På forhånd tusen takk.

Så.. Jeg ble oppdratt ateistisk og jeg er nå 25 år gammel. Faren min har alltid vært en åpen person med stor respekt for ulike religioner - han jobber på en arbeidsplass med mange kristne, muslimer og jøder, og som han alltid sier selv "Vi er bare mennesker alle sammen". Moren min, derimot, er en annen historie. Hun har oppdratt mine søstre, min bror og meg til å tenke at religiøse mennesker er mindre intelligente og svake. Hun mener at religiøse mennesker ikke er trygge på seg selv, "..siden de trenger noe mer å tro på enn vitenskap".

Alt i alt vil jeg si at jeg nok har vokst opp i et ateistisk hjem hvor mamma har prøvd å ha ganske liten aksept for religion, i all fall de 15-20 første årene av livet mitt, altså de årene som jeg kan huske. 

Alltid når jeg og mamma har hatt diskusjoner rundt religion og hun for eksempel har sagt at hun synes et religiøst syn på ting er helt på trynet og at det ikke gir mening i det hele tatt, så har jeg forsøkt å si "For deg gir det ikke mening, men for religiøse mennesker er ditt syn også like merkelig" og lignende. Jeg har forsøkt å oppmuntre til gjensidig respekt, og det tror jeg at mamma har blitt bedre på de siste årene. Før for eksempel, så var hun ofte aktiv i debatter i kommentarfeltene på Facebook om at niqab burde bli forbudt, at ulike kristne menigheter burde miste statsstøtten og andre temaer som omgår religion. Spesielt var hun krass mot islam. De siste årene virker det som at hun har fått større aksept for ulike religioner, men også islam. Jeg tror mye av dette kommer av at en av min brors beste venner er en sterkt praktiserende muslim, og han har fortalt mye om religionen til mamma, og nok gitt henne et mer positiv syn på ting.

Men, jeg er sikker på at pipa får en annen lyd når hun får vite at jeg har konvertert. Jeg var i moskéen og sa shahada - den islamske trosbekjennelsen - for en uke siden i dag. Jeg har ikke turt å fortelle det til mamma eller noen i familien.

Hvorfor jeg har konvertert anser jeg som en privat grunn, og det er ikke det som jeg ønsker råd om i tråden her. 

Det jeg lurer på er om noen har råd til hvordan jeg kan fortelle det til familien, da især mamma. 

Jeg har lurt litt på å kanskje starte med å fortelle det til faren min, da han alltid har hatt større aksept for ulike religioner slik jeg ser det. Jeg har alltid vært en pappajente, og er sikker på at han vil støtte meg. Samtidig ønsker jeg ikke å plassere han i en situasjon hvor han er nødt til å lyve eller holde ting hemmelig for mamma. 😕 

Hva tenker dere at jeg burde gjøre? 

Anonymkode: 47b4e...e2a

Har ingen råd og komme med, men vil bare si gratulerer så mye med et veldig bra valg❤️ 

Anonymkode: b90d8...f7e

[JaVel]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 19.26):

Nei. Jeg er fullstendig klar over at moren min mest sannsynlig ikke kommer til å akseptere dette, samtidig så ønsker jeg jo aller helst ikke å miste kontakt med familien min. Om det skjer, så skjer det - da får ikke jeg gjort noe fra eller til. Men jeg kan gjøre et forsøk på å gjøre situasjonen så best som mulig, ved å fortelle det på en bra måte. Derfor laget jeg tråden fordi jeg håpet at noen hadde hjelpsomme råd, kanskje om noen hadde vært i samme situasjon.

Anonymkode: 47b4e...e2a

Du får tenke som så at hvis det var omvendt, at du gikk fra islam til kristendom så hadde du møtt utestengelse eventuelt dødsstraff i visse land. Å fortelle noe slikt til din mor må være vanskelig å svelge så har ingen råd til deg. 

[bettsa]

viren skrev (På 22.1.2023 den 16.19):

Jeg hadde blitt helt knust om datteren min kom og sa hun hadde blitt muslim. Jeg hadde tenkt på hvor jeg har feilet som ikke greide å oppdra et individ som kan tenke selv, og og som har blitt hjernevasket til å tro på et fantasifoster som det finnes 0 empiri for at eksisterer, og som attpå til har valg seg verdens mest kvinnefiendtlige religion. Det å vite at min datter skulle gå rundt og tro at hun virkelig er mindre verdt enn en menn, er underordnet menn, må dekke seg til for menn. Jeg vet ingen måte hun kunne fortalt meg det på som hadde fått meg til å ta det med fatning.

Jeg vet ærlig talt ikke en gang om jeg hadde orket å se min datter underkuet av religion på den måten, det ville definitivt gjort det svært vanskelig. Jeg tror derimot ikke det hjelper å la være å si det, det vil sannsynligvis komme for en dag så det er nok uansett best at det kommer direkte fra deg. Noen ganger må man ta vanskelige samtaler med de som står en nærmest, selv om det ikke er gøy, også må man bare stå i det hvordan reaksjonen enn blir.

Enig. Jeg hadde blitt helt knust om mine barn hadde blitt muslimer. Tror jeg hadde blitt alvorlig deprimert. 

[Tradegy]

Ville tatt det med far først. Med han som støtte, er det lettere å fortelle mor. Lykke til

[Kalmusrot]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 18.43):

Før noen skriker ut "Troll!", så er dette ikke en trolletråd. Har forstått at tråder som dette dessverre er mange noe troller med, men for meg er dette faktisk virkeligheten, og jeg setter stor pris på om noen faktisk har noen hjelpsomme råd i stedet for å tro at jeg troller. På forhånd tusen takk.

Så.. Jeg ble oppdratt ateistisk og jeg er nå 25 år gammel. Faren min har alltid vært en åpen person med stor respekt for ulike religioner - han jobber på en arbeidsplass med mange kristne, muslimer og jøder, og som han alltid sier selv "Vi er bare mennesker alle sammen". Moren min, derimot, er en annen historie. Hun har oppdratt mine søstre, min bror og meg til å tenke at religiøse mennesker er mindre intelligente og svake. Hun mener at religiøse mennesker ikke er trygge på seg selv, "..siden de trenger noe mer å tro på enn vitenskap".

Alt i alt vil jeg si at jeg nok har vokst opp i et ateistisk hjem hvor mamma har prøvd å ha ganske liten aksept for religion, i all fall de 15-20 første årene av livet mitt, altså de årene som jeg kan huske. 

Alltid når jeg og mamma har hatt diskusjoner rundt religion og hun for eksempel har sagt at hun synes et religiøst syn på ting er helt på trynet og at det ikke gir mening i det hele tatt, så har jeg forsøkt å si "For deg gir det ikke mening, men for religiøse mennesker er ditt syn også like merkelig" og lignende. Jeg har forsøkt å oppmuntre til gjensidig respekt, og det tror jeg at mamma har blitt bedre på de siste årene. Før for eksempel, så var hun ofte aktiv i debatter i kommentarfeltene på Facebook om at niqab burde bli forbudt, at ulike kristne menigheter burde miste statsstøtten og andre temaer som omgår religion. Spesielt var hun krass mot islam. De siste årene virker det som at hun har fått større aksept for ulike religioner, men også islam. Jeg tror mye av dette kommer av at en av min brors beste venner er en sterkt praktiserende muslim, og han har fortalt mye om religionen til mamma, og nok gitt henne et mer positiv syn på ting.

Men, jeg er sikker på at pipa får en annen lyd når hun får vite at jeg har konvertert. Jeg var i moskéen og sa shahada - den islamske trosbekjennelsen - for en uke siden i dag. Jeg har ikke turt å fortelle det til mamma eller noen i familien.

Hvorfor jeg har konvertert anser jeg som en privat grunn, og det er ikke det som jeg ønsker råd om i tråden her. 

Det jeg lurer på er om noen har råd til hvordan jeg kan fortelle det til familien, da især mamma. 

Jeg har lurt litt på å kanskje starte med å fortelle det til faren min, da han alltid har hatt større aksept for ulike religioner slik jeg ser det. Jeg har alltid vært en pappajente, og er sikker på at han vil støtte meg. Samtidig ønsker jeg ikke å plassere han i en situasjon hvor han er nødt til å lyve eller holde ting hemmelig for mamma. 😕 

Hva tenker dere at jeg burde gjøre? 

Anonymkode: 47b4e...e2a

Hadde jeg vært din forelder, hadde jeg vist deg til døra, blokkert deg på telefon og sosiale medier, og latt være å svare på enhver kontakt.

Du hadde vært som død for meg.

[AnonymBruker]

Kalmusrot skrev (3 minutter siden):

Hadde jeg vært din forelder, hadde jeg vist deg til døra, blokkert deg på telefon og sosiale medier, og latt være å svare på enhver kontakt.

Du hadde vært som død for meg.

Ateistisk toleranse i praksis. Dere bekrefter i det minste det mange tenker om dere, at påstandene om at dere er så tolerante og religiøse så intolerante ikke stemmer med virkeligheten.

Anonymkode: 243cc...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 18.43):

Før noen skriker ut "Troll!", så er dette ikke en trolletråd. Har forstått at tråder som dette dessverre er mange noe troller med, men for meg er dette faktisk virkeligheten, og jeg setter stor pris på om noen faktisk har noen hjelpsomme råd i stedet for å tro at jeg troller. På forhånd tusen takk.

Så.. Jeg ble oppdratt ateistisk og jeg er nå 25 år gammel. Faren min har alltid vært en åpen person med stor respekt for ulike religioner - han jobber på en arbeidsplass med mange kristne, muslimer og jøder, og som han alltid sier selv "Vi er bare mennesker alle sammen". Moren min, derimot, er en annen historie. Hun har oppdratt mine søstre, min bror og meg til å tenke at religiøse mennesker er mindre intelligente og svake. Hun mener at religiøse mennesker ikke er trygge på seg selv, "..siden de trenger noe mer å tro på enn vitenskap".

Alt i alt vil jeg si at jeg nok har vokst opp i et ateistisk hjem hvor mamma har prøvd å ha ganske liten aksept for religion, i all fall de 15-20 første årene av livet mitt, altså de årene som jeg kan huske. 

Alltid når jeg og mamma har hatt diskusjoner rundt religion og hun for eksempel har sagt at hun synes et religiøst syn på ting er helt på trynet og at det ikke gir mening i det hele tatt, så har jeg forsøkt å si "For deg gir det ikke mening, men for religiøse mennesker er ditt syn også like merkelig" og lignende. Jeg har forsøkt å oppmuntre til gjensidig respekt, og det tror jeg at mamma har blitt bedre på de siste årene. Før for eksempel, så var hun ofte aktiv i debatter i kommentarfeltene på Facebook om at niqab burde bli forbudt, at ulike kristne menigheter burde miste statsstøtten og andre temaer som omgår religion. Spesielt var hun krass mot islam. De siste årene virker det som at hun har fått større aksept for ulike religioner, men også islam. Jeg tror mye av dette kommer av at en av min brors beste venner er en sterkt praktiserende muslim, og han har fortalt mye om religionen til mamma, og nok gitt henne et mer positiv syn på ting.

Men, jeg er sikker på at pipa får en annen lyd når hun får vite at jeg har konvertert. Jeg var i moskéen og sa shahada - den islamske trosbekjennelsen - for en uke siden i dag. Jeg har ikke turt å fortelle det til mamma eller noen i familien.

Hvorfor jeg har konvertert anser jeg som en privat grunn, og det er ikke det som jeg ønsker råd om i tråden her. 

Det jeg lurer på er om noen har råd til hvordan jeg kan fortelle det til familien, da især mamma. 

Jeg har lurt litt på å kanskje starte med å fortelle det til faren min, da han alltid har hatt større aksept for ulike religioner slik jeg ser det. Jeg har alltid vært en pappajente, og er sikker på at han vil støtte meg. Samtidig ønsker jeg ikke å plassere han i en situasjon hvor han er nødt til å lyve eller holde ting hemmelig for mamma. 😕 

Hva tenker dere at jeg burde gjøre? 

Anonymkode: 47b4e...e2a

Anonymkode: a1ead...390

[Kalmusrot]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ateistisk toleranse i praksis. Dere bekrefter i det minste det mange tenker om dere, at påstandene om at dere er så tolerante og religiøse så intolerante ikke stemmer med virkeligheten.

Anonymkode: 243cc...48f

Jeg har aldri vært tolerant eller påstått at jeg har vært det.

Snarere praktiserer jeg nulltoleranse overfor hva OP står for, og det samme gjelder et bredt spekter av religiøse bevegelser og uønskede kulturelle uttrykk.

[Kalmusrot]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2023 den 19.40):

Du får bare fortelle det. Ingen her kjenner nettopp dine foreldre, og ditt forhold til dem.

Mine foreldre fortalte meg som ung at hvis jeg gjorde noe sånt en gang, kunne jeg la være å komme hjem igjen. Jeg respekterer på en måte det. Det er tross alt en brøkdel av den frykten og sorgen jeg ville opplevd hvis jeg f.eks var fra et muslimsk hjem, og fortalte dem at jeg hadde blitt ateist, eller noe annet. Da måtte jeg sett meg over skulderen resten av livet.

Anonymkode: 361e8...526

Hadde jeg konvertert til en sånn religion, hadde jeg ikke sett poenget med å komme hjem en gang.

Det blir som om Arne Treholt skulle dratt hjem til julemiddagen fra Moskva og latet som alt var fint.

[AnonymBruker]

Gammel tråd, så jeg håper du fant ut av det og at Gud gir deg styrke å stå i alle utfordringer som kan komme din vei. Velkommen, søster🌸💕

Anonymkode: 983ce...c84

[AnonymBruker]

Kalmusrot skrev (14 minutter siden):

Hadde jeg konvertert til en sånn religion, hadde jeg ikke sett poenget med å komme hjem en gang.

Det blir som om Arne Treholt skulle dratt hjem til julemiddagen fra Moskva og latet som alt var fint.

Ikke sikkert at ts sin familie er like imot det som deg. Personlig har jeg lite forståelse for ts, men alle er forskjellige

Anonymkode: 2e53e...ae7

[Kalmusrot]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gammel tråd, så jeg håper du fant ut av det og at Gud gir deg styrke å stå i alle utfordringer som kan komme din vei. Velkommen, søster🌸💕

Anonymkode: 983ce...c84

Svikere møter alltid en varm velkomst hos fienden de har solgt sjelen til.