Gå til innhold

Nesten ingen venner, hadde vært flaut med bryllup ect.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er 29 år gammel og har veldig få venner igjen fordi jeg har kuttet mange nære og lange vennskap de siste to årene fra samme miljø. Jeg tenker noen ganger på at hvis jeg en dag skal gifte meg hadde det vært litt flaut da ingen ville ordnet utdrikningslag og det ville ha vært svært få gjester i bryllupet. Har ikke kontakt med mer enn et par familiemedlemmer heller. 

Tenker også på hvis jeg skulle ha fått barn så hadde det ikke blitt noe babyshower. Den er ikke like viktig, men allikevel! 

Skulle jeg giftet meg ville jeg gjort det tradisjonelt i kirken, ellers ser jeg personlig ikke helt vitsen og da er det vanlig at man har stort selskap og full pakke. 

Tilogmed det å dø hadde vært pinlig, hadde ikke blitt store forsamlingen i den begravelsen 🙈

Jeg har noen få venner her og der, men ingen av de kjenner hverandre og derfor hadde de ikke gått sammen for å ordne noe for meg. De er veldig forskjellige og bor på forskjellige steder så er vanskelig for at de kan bli kjent også. 

Er det flere som har få mennesker rundt seg og har tenkt på dette? 

Anonymkode: 4d55c...423

  • Liker 2
  • Hjerte 18
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er 29 år gammel og har veldig få venner igjen fordi jeg har kuttet mange nære og lange vennskap de siste to årene fra samme miljø. Jeg tenker noen ganger på at hvis jeg en dag skal gifte meg hadde det vært litt flaut da ingen ville ordnet utdrikningslag og det ville ha vært svært få gjester i bryllupet. Har ikke kontakt med mer enn et par familiemedlemmer heller. 

Tenker også på hvis jeg skulle ha fått barn så hadde det ikke blitt noe babyshower. Den er ikke like viktig, men allikevel! 

Skulle jeg giftet meg ville jeg gjort det tradisjonelt i kirken, ellers ser jeg personlig ikke helt vitsen og da er det vanlig at man har stort selskap og full pakke. 

Tilogmed det å dø hadde vært pinlig, hadde ikke blitt store forsamlingen i den begravelsen 🙈

Jeg har noen få venner her og der, men ingen av de kjenner hverandre og derfor hadde de ikke gått sammen for å ordne noe for meg. De er veldig forskjellige og bor på forskjellige steder så er vanskelig for at de kan bli kjent også. 

Er det flere som har få mennesker rundt seg og har tenkt på dette? 

Anonymkode: 4d55c...423

Ja har tenkt på det og opplevd det. Bryllup var veldig kjipt, jeg ville ikke etterstrebet et klassisk bryllup igjen hvis jeg skulle giftet meg på nytt. Jeg tror ikke folk koste seg og følte at vi ikke fikk til lage en bra fest. Har noen få venner som ikke kjenner hverandre og ikke fant tonen heller, flere sjenerte. Da hadde jeg heller gått for borgerlig vielse og spise middag med noen få. Har ikke hatt utdrikningslag eller babyshower men det er helt greit. Har noen få venner som jeg har det hyggelig sammen med hver for seg men ingen av dem er utadvendte partymennesker. Og det er helt greit. Så det blir ikke 17 maifrokoster, nyttårsfeiring og sånne ting, som sikkert er mer for typiske vennegjenger. Best å ikke sammenligne seg tenker jeg. Fint å ha noen gode nære venner.

Anonymkode: 17a94...e10

  • Liker 5
  • Hjerte 6
Skrevet

Ja, her også! Jeg ønsker meg ikke barn heller, så mest sannsynlig blir begravelsen min skikkelig stusselig.

Anonymkode: ae0ed...97e

  • Hjerte 9
Skrevet

Nå er jeg evig single, men da jeg var yngre så tenkte jeg vel en del på de tankene du gjør. Nå, tenker jeg mer at vi er svært mange som har få/ingen venner. At selv om det er surt å ha færre venner enn man ønsker så er det ikke noe man bør være flau over!

Vil legge til at jeg også en stund tenkte på dette med begravelse. Og da jeg gikk til psykolog pga ensomhet så slo det meg at det å tenke allerede i 20 årene at man skal dø ensom er depressjons-tankegang. For i virkeligheten så er jo ikke fremtiden skrevet i stein. Det er jo ikke slik at man ikke kan klare å få mange venner, stor familie, osv i løpet av 50 år... I løpet av 50 år kan man bygge så mange relasjoner man vil. 

Anonymkode: 4fd75...f0e

  • Liker 4
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja har tenkt på det og opplevd det. Bryllup var veldig kjipt, jeg ville ikke etterstrebet et klassisk bryllup igjen hvis jeg skulle giftet meg på nytt. Jeg tror ikke folk koste seg og følte at vi ikke fikk til lage en bra fest. Har noen få venner som ikke kjenner hverandre og ikke fant tonen heller, flere sjenerte. Da hadde jeg heller gått for borgerlig vielse og spise middag med noen få. Har ikke hatt utdrikningslag eller babyshower men det er helt greit. Har noen få venner som jeg har det hyggelig sammen med hver for seg men ingen av dem er utadvendte partymennesker. Og det er helt greit. Så det blir ikke 17 maifrokoster, nyttårsfeiring og sånne ting, som sikkert er mer for typiske vennegjenger. Best å ikke sammenligne seg tenker jeg. Fint å ha noen gode nære venner.

Anonymkode: 17a94...e10

Jeg vet ikke med deg, men jeg er vandt med å ha stor gjeng, 17 mai frokoster, partyturer, nyttårsfeiringer, store bursdagsfester og masse styr og greier på alle store dager. For meg blir det en så voldsom kontrast vidre i livet nå. Jeg er ikke typen til å bare ha 2 venner i et bryllup, ikke ha utdrikningslag eller babyshower hvis du skjønner, men det er jo sånn det kommer til å bli.. det er nitrist å tenke på. Jeg håper nesten at jeg ikke får barn eller ikke blir fridd til noen gang bare så jeg slipper å eksponere "ensomheten" min på den måten ut til verden. 

Anonymkode: 4d55c...423

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå er jeg evig single, men da jeg var yngre så tenkte jeg vel en del på de tankene du gjør. Nå, tenker jeg mer at vi er svært mange som har få/ingen venner. At selv om det er surt å ha færre venner enn man ønsker så er det ikke noe man bør være flau over!

Vil legge til at jeg også en stund tenkte på dette med begravelse. Og da jeg gikk til psykolog pga ensomhet så slo det meg at det å tenke allerede i 20 årene at man skal dø ensom er depressjons-tankegang. For i virkeligheten så er jo ikke fremtiden skrevet i stein. Det er jo ikke slik at man ikke kan klare å få mange venner, stor familie, osv i løpet av 50 år... I løpet av 50 år kan man bygge så mange relasjoner man vil. 

Anonymkode: 4fd75...f0e

Iløpet av 50 år ja, men jeg har vel kanskje bare maks 10 år igjen å få barn på, og jeg vil ikke være så gammel når jeg får barn. Og ikke har jeg tenkt til å gifte meg når jeg er 80 år heller, så er ikke så mange år igjen før den muligheten faller fra heller. 

Begravelsen er den jeg tenker minst på. Den håper jeg at jeg har bedre tid på å fikse. 

Anonymkode: 4d55c...423

Gjest AprilRyan
Skrevet

Jeg forstår litt hva du mener, men om jeg i det hele tatt skulle giftet meg så ville jeg ha hatt et mindre bryllup. Skulle heller ikke giftet meg i kirken og ikke liker jeg store fester. Vil heller ha et mindre bryllup med mine nærmeste.

Om man skal gifte seg så må en bare gjøre det beste ut av det utfra den situasjonen man er i. Da hadde det viktigste for meg vært å skulle gifte meg med mannen jeg elsker og ikke det at jeg må ha en diger fest med masse folk.

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vet ikke med deg, men jeg er vandt med å ha stor gjeng, 17 mai frokoster, partyturer, nyttårsfeiringer, store bursdagsfester og masse styr og greier på alle store dager. For meg blir det en så voldsom kontrast vidre i livet nå. Jeg er ikke typen til å bare ha 2 venner i et bryllup, ikke ha utdrikningslag eller babyshower hvis du skjønner, men det er jo sånn det kommer til å bli.. det er nitrist å tenke på. Jeg håper nesten at jeg ikke får barn eller ikke blir fridd til noen gang bare så jeg slipper å eksponere "ensomheten" min på den måten ut til verden. 

Anonymkode: 4d55c...423

Nei jeg har ikke vært en del av en vennegjeng så har aldri hatt alt det. Det betyr ikke at det ikke har vært et savn. Hvorfor har du kuttet ut så mange mennesker fra livet ditt at du nesten ikke har familie og venner igjen?

Anonymkode: 17a94...e10

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei jeg har ikke vært en del av en vennegjeng så har aldri hatt alt det. Det betyr ikke at det ikke har vært et savn. Hvorfor har du kuttet ut så mange mennesker fra livet ditt at du nesten ikke har familie og venner igjen?

Anonymkode: 17a94...e10

De fleste i min familie er døde desverre. Vennene mine burde jeg nok kuttet ut lenge før, da kan det hende jeg hadde klart å bygge meg opp et nytt og sunnere nettvekt pr. nå.

Det var et utrolig giftig miljø med mye drama, det som holdt meg igjen så lenge var at det var mye som skjedde, gjorde mye gøy sammen, også var det jo det at jeg hadde kjent de fleste siden barndommen og var knyttet. Er vanskelig å bare kutte ut sånt. Jeg har det bedre med meg selv nå som jeg slipper alt det dramaet. Det gjorde meg syk i perioder, men litt vanskelig dette med at livet blir veldig annerledes og veldig usosialt, noe jeg ikke er vandt med. Kunne aldri sett for meg at det ble sånn da. 

Anonymkode: 4d55c...423

  • Hjerte 2
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Iløpet av 50 år ja, men jeg har vel kanskje bare maks 10 år igjen å få barn på, og jeg vil ikke være så gammel når jeg får barn. Og ikke har jeg tenkt til å gifte meg når jeg er 80 år heller, så er ikke så mange år igjen før den muligheten faller fra heller. 

Begravelsen er den jeg tenker minst på. Den håper jeg at jeg har bedre tid på å fikse. 

Anonymkode: 4d55c...423

Ja, dette med barn har du dårligere tid på. Men 10 år er jo fortsatt god tid om du faktisk bruker tiden på å lete etter en å bli sammen med og få barn med. Så er det dessverre ingen garantier her i livet når det kommer til barn. Men du er ikke i en uvanlig posisjon. Og det er jo heller ikke slik at alt må komme på en gang. At du må får mann, ekteskap, barn, mange venner i løpet av samme året. Eller at du enten må gifte deg før du er 30 eller når du er 80. Er jo mange år i mellom der. 

Uansett. Poenget med innlegget mitt var at livet ditt ikke er skrevet i sten. Er ingen garantier her i livet, men du har absolutt gode muligheter for å få livet du ønsker deg. Selv om du skulle ønske at du allerede hadde det livet i dag. 

Anonymkode: 4fd75...f0e

  • Nyttig 1
Skrevet

Ja, mannen ville absolutt ha et stort bryllup, men han glemte at vi ikke kjenner noen. Så det ble bare nærmeste familie. 
 

Jeg er ikke flau over sånt, men jeg så ikke poenget helt ærlig . I tillegg er familien min rar.😅

Anonymkode: c3822...25a

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, dette med barn har du dårligere tid på. Men 10 år er jo fortsatt god tid om du faktisk bruker tiden på å lete etter en å bli sammen med og få barn med. Så er det dessverre ingen garantier her i livet når det kommer til barn. Men du er ikke i en uvanlig posisjon. Og det er jo heller ikke slik at alt må komme på en gang. At du må får mann, ekteskap, barn, mange venner i løpet av samme året. Eller at du enten må gifte deg før du er 30 eller når du er 80. Er jo mange år i mellom der. 

Uansett. Poenget med innlegget mitt var at livet ditt ikke er skrevet i sten. Er ingen garantier her i livet, men du har absolutt gode muligheter for å få livet du ønsker deg. Selv om du skulle ønske at du allerede hadde det livet i dag. 

Anonymkode: 4fd75...f0e

Jada, det er ikke noe kjempe krise. Det er bare tanker jeg har og ville dele for å høre om dette var vanlig (noe jeg kanskje tror det er i min alder) 

Finner jeg mannen min (som jeg tror og håper på at jeg har gjort nå😏) så er det jo helt fantastisk om jeg får barn og gifter meg med han om så jeg har venner eller ikke! Men som sagt, bare litt stressende å tenke på at det kanskje ikke blir helt som jeg så for meg. Men jeg blir glad til uansett jeg altså. Føler også litt på at det er litt fælt å sitte å klage på dette når jeg er frisk og har alle muligheter fremfor meg, men sånn er det nå bare noen ganger, at man tenker mye rart. 

Anonymkode: 4d55c...423

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, mannen ville absolutt ha et stort bryllup, men han glemte at vi ikke kjenner noen. Så det ble bare nærmeste familie. 
 

Jeg er ikke flau over sånt, men jeg så ikke poenget helt ærlig . I tillegg er familien min rar.😅

Anonymkode: c3822...25a

🤣 måtte le 

Anonymkode: 4d55c...423

  • Liker 4
Skrevet

Jeg har det likt som deg. Hadde faktisk et aldri så lite sammenbrudd nylig der jeg sa til samboeren at jeg ikke hadde lyst til å gifte meg for det blir så synlig da. Ingen som kan være forlover, ingen utdrikningslag osv.. Han på sin side har derimot en hel haug med venner. Han sier de er våre venner, men det stemmer jo ikke. Jeg er jo bare «godtatt» fordi jeg er sammen med han på en måte? Det er bare sånn overfladiske kjennskap føler jeg, ingen av de ser nok på meg som en god venn.
 

Litt godt å lese at vi er flere ♥️ Kjenner ekstra mye på det nå som jeg er hjemme i permisjon og de eneste menneskene jeg prater med er nærmeste familie, bhg-ansatte og de i kassa på butikken 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: becff...834

  • Hjerte 9
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har det likt som deg. Hadde faktisk et aldri så lite sammenbrudd nylig der jeg sa til samboeren at jeg ikke hadde lyst til å gifte meg for det blir så synlig da. Ingen som kan være forlover, ingen utdrikningslag osv.. Han på sin side har derimot en hel haug med venner. Han sier de er våre venner, men det stemmer jo ikke. Jeg er jo bare «godtatt» fordi jeg er sammen med han på en måte? Det er bare sånn overfladiske kjennskap føler jeg, ingen av de ser nok på meg som en god venn.
 

Litt godt å lese at vi er flere ♥️ Kjenner ekstra mye på det nå som jeg er hjemme i permisjon og de eneste menneskene jeg prater med er nærmeste familie, bhg-ansatte og de i kassa på butikken 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: becff...834

❤️ skjønner hva du mener med at hans venner liksom ikke er dine venner, de ville vel kanskje ikke ha vært en del av livet ditt lenger hvis dere gikk fra hverandre ?🤷‍♀️ det er jo der det ligger.. 

Jeg har noe på gang med en mann nå (tror jeg), som stiller ganske likt med meg ift venner og familie. Men det kan jo være fint, da blir man jo nærere hverandre ihvertfall som par og man kan kanskje bygge opp felles vennskap fra bunn, istedefor at man bare har "mine og dine" venner. 

Anonymkode: 4d55c...423

  • Hjerte 1
Skrevet

Kjenner meg igjen. Jeg har kun én jeg regner som en god og nær venn, men hun bor på den andre kanten av landet. Samboeren min har noen kompiser, men ingen veldig nære. Jeg har prøvd å få nye venner gjennom hobby osv, men har bare fått mange bekjentskaper. Ingen gode vennskap. 

Vi fikk barn i fjor, hadde ingen babyshower. Vi fikk myyye gaver til baby likevel da. 

Mitt søsken giftet seg for et par år siden, stort bryllup og masse venner. Tenkte på det da, hvor stusselig mitt bryllup ville sett ut i forhold 😅 Bør jo egentlig ikke bry meg, en kan jo ha et lite bryllup med nærmeste familie også. Men lett å sammenligne seg med andre 🙈

Anonymkode: d20a8...568

Skrevet

Du er ikke alene, er likt hos meg. Er blitt fridd til og vet ikke hvordan vi skal løse det. Jeg har tenkt middag med nærmeste familie, søsken som forlovere og reise til Maldivene eller annen fin plass. Bruke penger på en skikkelig fin tur, og mindre på selve bryllupet. Jeg vil bare si vi vil ha det så lite og intimt som mulig, og nekte noen form for utdrikkingslag. 

Anonymkode: b9962...db3

  • Hjerte 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg har det likt som deg. Hadde faktisk et aldri så lite sammenbrudd nylig der jeg sa til samboeren at jeg ikke hadde lyst til å gifte meg for det blir så synlig da. Ingen som kan være forlover, ingen utdrikningslag osv.. Han på sin side har derimot en hel haug med venner. Han sier de er våre venner, men det stemmer jo ikke. Jeg er jo bare «godtatt» fordi jeg er sammen med han på en måte? Det er bare sånn overfladiske kjennskap føler jeg, ingen av de ser nok på meg som en god venn.
 

Litt godt å lese at vi er flere ♥️ Kjenner ekstra mye på det nå som jeg er hjemme i permisjon og de eneste menneskene jeg prater med er nærmeste familie, bhg-ansatte og de i kassa på butikken 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: becff...834

Har det på akkurat samme måte som deg og ts. Det er jo vondt. Har selv mistet vennene mine etter flytting og sykdom osv. Kommer heller ikke til å ville ha et stort bryllup osv.

Kjenner meg igjen i det med samboers venner. De er kjekke de altså, men de er jo ikke mine selvvalgte venner, og har heller ikke kommet særlig nær de. Synes også det er vanskelig å få nye venner i voksen alder.

Anonymkode: 95cb3...8f8

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg synes ingenting av det du nevner er flaut, men jeg har stor familie rundt meg og noen få nære venninner. Det holder for meg, og jeg har heller ikke noe behov for å bevise at jeg har det bra. Ei din situasjon TS ❤️

Anonymkode: 49476...d00

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg hadde stort bryllup men de fleste gjestene var fra mannens side. Jeg hadde 5 venner og rundt 15-20 familiemedlemmer. Det var gøy og jeg hadde et fint bryllup. Jeg valgte å ikke ha forlover, og ingen av oss hadde utdrikningslag. Det var greit nok, har aldri hatt lyst på utdrikningslag.. virker kleint. Og babyshower forventet jeg heller ikke, da ingen har barn selv. 

Anonymkode: 483c2...022

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...