Emosjonelt ustabil kollega som trigger meg

[AnonymBruker]

Jeg har vel skrevet om det her før. Men jeg har en kollega som sliter skikkelig med humøret.  Han er så fientlig, også mot sin leder ( som han ser på som under seg ) som har små barn i den mest slitsomme perioden i barnehage mtp sykdom. Hun er hjemme ofte med barna. I dag offet kollegaen seg og sukket og akket seg over at hans leder ikke var på jobb. 

Jeg ble selv syk denne uka, og da tok jeg en sykedag. Men samtidig kallte noen meg inn i et møte da jeg lå og var dårlig, og det orket jeg ikke være med i. Da troppet denne kollegaen opp, og gikk inn i dette møtet for meg, uten å si noe til meg. Jeg vet nesten med sikkerhet at denne kollegaen snakket stygt om meg, som var syk, for dette gjør han med alle andre, samtidig som han fremhever seg selv og gjør seg selv veldig viktig. Han skal mene noe om alt, og er skikkelig uhøflig, og urimelig sur på kollegaer. Det er som at han ikke greier å kontrollere eller regulere følelser. 

Ovenfor deg, eller kollegaer, så er personen høflig, men med en gang han er i et rom med andre og en person mangler, så snur det. 

Det som er bra er jo at han ikke bare ser seg ut EN person, men det er alle, utenom de to toppsjefene. Alle snakker han stygt om, og sjefene bare unngår temaet. 

Jeg snakket med min leder, som også er ansvarlig for trivsel, og hun stirret bare på meg uten å svare, når jeg sa at det var tungt å forholde seg til sure og kritiske kollegaer. Personen selv blir jo baksnakket av denne mannen, og han vet det godt, men tør ikke ta det opp fordi den ufine kollegaen er så dominerende. Ingen av sjefene tør å ta tak i det.  Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre, uten å enten lære å ikke bli stresset, eller å skifte jobb..😰

Anonymkode: 53edc...0c6

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har vel skrevet om det her før. Men jeg har en kollega som sliter skikkelig med humøret.  Han er så fientlig, også mot sin leder ( som han ser på som under seg ) som har små barn i den mest slitsomme perioden i barnehage mtp sykdom. Hun er hjemme ofte med barna. I dag offet kollegaen seg og sukket og akket seg over at hans leder ikke var på jobb. 

Jeg ble selv syk denne uka, og da tok jeg en sykedag. Men samtidig kallte noen meg inn i et møte da jeg lå og var dårlig, og det orket jeg ikke være med i. Da troppet denne kollegaen opp, og gikk inn i dette møtet for meg, uten å si noe til meg. Jeg vet nesten med sikkerhet at denne kollegaen snakket stygt om meg, som var syk, for dette gjør han med alle andre, samtidig som han fremhever seg selv og gjør seg selv veldig viktig. Han skal mene noe om alt, og er skikkelig uhøflig, og urimelig sur på kollegaer. Det er som at han ikke greier å kontrollere eller regulere følelser. 

Ovenfor deg, eller kollegaer, så er personen høflig, men med en gang han er i et rom med andre og en person mangler, så snur det. 

Det som er bra er jo at han ikke bare ser seg ut EN person, men det er alle, utenom de to toppsjefene. Alle snakker han stygt om, og sjefene bare unngår temaet. 

Jeg snakket med min leder, som også er ansvarlig for trivsel, og hun stirret bare på meg uten å svare, når jeg sa at det var tungt å forholde seg til sure og kritiske kollegaer. Personen selv blir jo baksnakket av denne mannen, og han vet det godt, men tør ikke ta det opp fordi den ufine kollegaen er så dominerende. Ingen av sjefene tør å ta tak i det.  Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre, uten å enten lære å ikke bli stresset, eller å skifte jobb..😰

Anonymkode: 53edc...0c6

Jeg overser slike personer og engasjerer meg ikke i hva de sier. Tenker at alle andre også har oppdaget hvordan kollegaen din er, så de legger neppe særlig vekt på hans ord uansett