Abort eller ikke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

At mor klarer seg fint ja, men HVA MED BARNET?????

 

Anonymkode: 9ca3a...5b9

Hvis mor klarer seg fint klarer nok barnet seg fint også! Hva skulle gått galt. Barnet begynner ikke å ruse seg og få atferdsproblemer bare fordi. Kjenner mangen suksesfulle folk som bare har vokst opp med en mor!

Anonymkode: 68fc8...a25

[AnonymBruker]

Følg magefølelsen din her og gjør det som blir rett for deg. Ikke tenk på fordommer og alt sånn (vet av erfaring at man gjør det) Om du ikke føler dette er rett så er det greit. Jeg gjorde det samme i fjor. Jeg har lenge hatt lyst på nr.2, men livet bare skjedde. Jeg klarte ikke å glede meg over graviditeten og alt ble svart. Jeg fungerte ikke, følte det var så feil med tanke på alt man sto oppi og ikke visste fremtiden og redd for å ikke klare å være der nok for barnet vi har fra før av. Jeg ble spist opp av dårlig samvittighet, var redd for hva andre ville mene, men til slutt tok jeg valget som ble rett for meg og oss. Å jeg har ikke angret. Så lytt til kroppen og hva er det du har lyst til og hva som blir rett for deg.❤️

Anonymkode: 20148...8bc

[AnonymBruker]

Det virker ikke som om ts egentlig ønsker abort. Hun vil jo ha barn. 

Jeg har tatt ultralyd i uke 11, og sett et lite barn som vinket med hendene og sparket med føttene.  Ikke søren om det ikke var et barn. Det var jo sønnen min allerede da! Han er det mest fantastiske i livet mitt. 

Det passer aldri helt, og det er utfordrende uansett. Men jammen, det er det beste i livet.

Anonymkode: cf1d1...f10

[Topsi]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor er det slik at mors ønsker skal trumfe alt og alle uansett hvor mye det går utover andre? I dette tilfellet et barn. Jeg vet ikke om du har et godt forhold til faren din eller ikke, men én ting skal jeg love deg: å være uønsket av sin egen far gjør vondt. Veldig vondt. Veldig mange barn og voksne sliter psykisk på grunn av det. Flere jeg kjenner driver på med narkotika og har tatt sitt eget liv på grunn av det. Da hjelper ikke «mamma ville ha meg koste hva det koste vil.» 

Anonymkode: b9af1...362

Så abort er ifølge deg ikke en kvinnerettighet, men en kvinneplikt?

[AnonymBruker]

1 hour ago, Topsi said:

Så abort er ifølge deg ikke en kvinnerettighet, men en kvinneplikt?

Nå vrir og vrenger du.

Anonymkode: 9ca3a...5b9

[Andro]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

At mor klarer seg fint ja, men HVA MED BARNET?????

 

Barnet kommer til å få det fint når mor klarer seg fint.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Snakk om å være delusional. Dette er ikke sant!

Anonymkode: 68fc8...a25

Ok, jeg skal gå på graven til kompisen min og si at det ikke er sant jeg  

Han hadde det veldig vondt. Han søkte opp faren sin og fikk vite at han hadde ny familie. Han hadde nye barn han, i følge sosiale medier, tok godt vare på. Kompisen min fikk selv aldri møte faren sin for han ville ikke ha noe med han å gjøre. Han hadde en fantastisk mor, men det var ikke nok. Sorgen var svært tung og han følte det var noe galt med han. 

Anonymkode: b9af1...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ok, jeg skal gå på graven til kompisen min og si at det ikke er sant jeg  

Han hadde det veldig vondt. Han søkte opp faren sin og fikk vite at han hadde ny familie. Han hadde nye barn han, i følge sosiale medier, tok godt vare på. Kompisen min fikk selv aldri møte faren sin for han ville ikke ha noe med han å gjøre. Han hadde en fantastisk mor, men det var ikke nok. Sorgen var svært tung og han følte det var noe galt med han. 

Anonymkode: b9af1...362

Sønnen min har heller ingen far som bryr seg. Jeg var 17 år og ble gravid, faren ville ikke ha noe med sønnen sin å gjøre. Det var mange vonde år for sønnen min som vokste opp uten en far. Faren fikk to sønner til, men har aldri hatt noe med sønnen min å gjøre. 

Sånn det er nå ville jeg allikevel ikke vært sønnen min foruten og jeg håper da han er glad for å være i live, men om jeg hadde visst om graviditeten før det var for sent å ta abort hadde jeg nok tatt det bort, fordi jeg var for ung og uten utdannelse etc. (Noen ganger lurer jeg på hvorfor ingen snakket med meg om evt. å adoptere bort gutten så han fikk et bedre liv enn med meg)

Og da kommer jeg tilbake til noe jeg skrev tidligere i denne tråden; det er ikke nok med kjærlighet. Jeg elsket gutten min hele veien, men jeg var ingen god mor. Han hadde fortjent bedre. Det er ikke nok med kjærlighet. Man kan ikke leve på kjærlighet, ventesuppe og luftboller. 

 

Anonymkode: 752fb...7d9