Abort eller ikke?

[AnonymBruker]

Det er kun du som vet hva som er riktig her. Jeg ville vurdert hvordan det (eventuelt) vil bli å samarbeide med barnefar, om det i det hele tatt er en mulighet. Jeg ville også tenkt på hva slags økonomi jeg hadde, om jeg hadde nok støtteapparat rundt meg i form av familie og venner. Man får til det man vil, men det er nok tøft å være alene også. 
 

Det er vanskelig å råde andre til hva de skal gjøre, så det skal jeg ikke, men jeg ville grundig tenkt gjennom alle ting før jeg hadde tatt en vurdering enten i den ene eller andre retningen. 

Anonymkode: 13a0b...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Husk det at når du ser barnet ditt kommer du til å elske det over alt på jord og bli lei deg av tanken på hvis du adopterte det vekk. Jeg tok abort fordi livsomstendighetene mine ikke var perfekt, angrer veldig! Jeg har innsett det at det er ikke penger og materielle som oppfostret et lykkelig barn, det er hvor mye kjærlighet du viser!  Jeg har en på 6 måneder nå å synes alt er så mye koseligere føler jeg mestrer noe stort! Større enn hva alle som har en krevende jobb gjør.🥰

Anonymkode: 68fc8...a25

Det vet du ikke. 

Det er ikke alle som elsker barnet sitt over alt på jord med en gang det er født. Noen mødre får ikke den voldsomme morskjærligheten før lenge, kanskje aldri. 

Og det er ikke nok med kjærlighet, det er bare tull! Jeg hadde massevis av kjærlighet for barna mine, men når jeg ser tilbake så hadde det nok vært bedre for dem med en annen mor enn meg. 

Jeg likte å være mor og elsket barna mine, men allikevel var jeg ikke noe god på det andre. Jeg var dårlig på å være med barna ut og leke og bli kjent med andre barn. Jeg hadde angst for å bli kjent med andre mødre og derfor gjorde jeg det ikke. 

 

Jeg skal ikke skrive mer om hvordan jeg har vært som en kjærlig og elskelig mor, men dårlig på mye som hadde vært viktig. Jeg tror ikke jeg er den eneste. Jeg tror det er mange som meg.

TS kan bli en fantastisk mamma, men når hun snakker om angst og vettskremt og en far som det ikke er så godt å kommunisere med osv, så ser jeg for meg et vanskeligere liv enn det som er nødvendig når man har et valg om å ta abort. 

Anonymkode: 752fb...7d9

[AnonymBruker]

Hadde beholdt hadde jeg vært deg. Uansett m barnefar vil være en del av det eller ikke. Du har aldri noen garanti for at dere holder sammen uansett parner og begge ønsker barn. Flere skriver at du har mange år igjen til å kunne få barn. Det har man ingen garanti for, det er nå en gang sånn at jpo eldre vi blir jo vanskeligere blir det å bli gravid. Og uten partner nå så er det ikke sikkert du treffer en du klaffer med  uansett.

Det er ingen krise om du leier, mange gjør det. Tenk i andre land er det helt vanlig å leie fremfor å eie. I en alder av 32 år så har økonomien til et barn, du er moden og jeg tror du vil angre om du tar abort. Det er ikke så mye jobb å ha barn alene, det blir veldig hva du gjør det til. Og har du familie rundt deg så er de garantert til støtte

Anonymkode: 3332e...d58

[AprilLudgate]

Veldig vanskelig å gi råd her…..

Har du nettverk rundt deg?

Hvordan tror du samarbeid med barnefar vil prege livet til deg og et barn? 
 

Du har tid igjen ja  

Jeg hadde synes dette var veldig vanskelig, men hadde valgt å sette hensynet til et eventuelt barn først. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde beholdt hadde jeg vært deg. Uansett m barnefar vil være en del av det eller ikke. Du har aldri noen garanti for at dere holder sammen uansett parner og begge ønsker barn. Flere skriver at du har mange år igjen til å kunne få barn. Det har man ingen garanti for, det er nå en gang sånn at jpo eldre vi blir jo vanskeligere blir det å bli gravid. Og uten partner nå så er det ikke sikkert du treffer en du klaffer med  uansett.

Det er ingen krise om du leier, mange gjør det. Tenk i andre land er det helt vanlig å leie fremfor å eie. I en alder av 32 år så har økonomien til et barn, du er moden og jeg tror du vil angre om du tar abort. Det er ikke så mye jobb å ha barn alene, det blir veldig hva du gjør det til. Og har du familie rundt deg så er de garantert til støtte

Anonymkode: 3332e...d58

Ikke så mye jobb å ha barn alene? 
 

Ehm…..altså den er ekstremt relativ. 

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (3 timer siden):

Hvorfor sette et barn til verden som ikke er ønsket av den ene parten. Tenk litt på barnet oppi dette også. 

 

Anonymkode: 110cb...550

[AnonymBruker]

Min første tanke og magefølelse er at du bør beholde! Fordi du ikke er 100% sikker på abort. Man angrer ikke på et barn, men men kan angre seg syk på en abort. Vanskelig kan det bli - ja. Men du angrer jo ikke når den lille babyen er der. 

Jeg tenker at en god tommelfingerregel er å bare ta abort hvis man føler at det er HELT riktig (eller helt nødvendig, pga helse, livssituasjon e.l.)

Det er ikke en ideell situasjon du er i. Men det er tøft å få barn uansett. Jeg var som deg, 30 + og uplanlagt gravid i et dødfødt forhold. Beholdt, og ELSKER livet med ungen min. Mine venner som har gjort alt "riktig", valgt den rette mannen, giftet seg, planlagt hvert svangerskap: de er like slitne, lei av mannen, skilt eller på god vei til å bli det, osv. Ingen har perfekte liv! Men babyen din, den blir perfekt den!

Anonymkode: c8dec...2e1

[AnonymBruker]

Vær obs på endel feilinformasjon om adopsjon her. Som at det ikke er aldersgrense osv. Det stemmer ikke. Som singel kan du trolig bare glemme det, og hvis du skal vente på rett mann, ha et lengre stabilt forhold før dete søker osv, så kan dere fort  bli for gamle mens dere står i kø. Det er veldig mange færre adopsjoner til landet nå enn for bare noen år siden. Uland utvikler seg, og stadig flere går bort fra utenlandsadopsjon.

Anonymkode: c8dec...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Min første tanke og magefølelse er at du bør beholde! Fordi du ikke er 100% sikker på abort. Man angrer ikke på et barn, men men kan angre seg syk på en abort. Vanskelig kan det bli - ja. Men du angrer jo ikke når den lille babyen er der. 

Jeg tenker at en god tommelfingerregel er å bare ta abort hvis man føler at det er HELT riktig (eller helt nødvendig, pga helse, livssituasjon e.l.)

Det er ikke en ideell situasjon du er i. Men det er tøft å få barn uansett. Jeg var som deg, 30 + og uplanlagt gravid i et dødfødt forhold. Beholdt, og ELSKER livet med ungen min. Mine venner som har gjort alt "riktig", valgt den rette mannen, giftet seg, planlagt hvert svangerskap: de er like slitne, lei av mannen, skilt eller på god vei til å bli det, osv. Ingen har perfekte liv! Men babyen din, den blir perfekt den!

Anonymkode: c8dec...2e1

Veldig mange angrer på barna sine. Slutt å spre idiotiske løgner. Et barn skal ha best mulig liv og være ønsket av begge foreldrene sine. Det er ikke dette barnet. Det er ingen gode grunner til å beholde det, bare egoistiske grunner som ikke gagner barnet.

Anonymkode: b9af1...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veldig mange angrer på barna sine. Slutt å spre idiotiske løgner. Et barn skal ha best mulig liv og være ønsket av begge foreldrene sine. Det er ikke dette barnet. Det er ingen gode grunner til å beholde det, bare egoistiske grunner som ikke gagner barnet.

Anonymkode: b9af1...362

Jo, det er forsåvidt sant. Men dette kan like gjerne skje med noen som har planlagt barnet! En er jo selvsagt ikke garantert å ikke få en fødselsdepresjon, fødselpsykose, eller at barndomstraumer vekkes opp igjen osv. Det kan potensielt skje alle. Man må vel likevel kunne anta at de aller aller fleste vil få sunn tilknytning til barnet sitt og ikke angre på det...? Skal ingen få barn da, siden de KAN komme til å angre...?

Anonymkode: c8dec...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Veldig mange angrer på barna sine. Slutt å spre idiotiske løgner. Et barn skal ha best mulig liv og være ønsket av begge foreldrene sine. Det er ikke dette barnet. Det er ingen gode grunner til å beholde det, bare egoistiske grunner som ikke gagner barnet.

Anonymkode: b9af1...362

Og hvis ikke det er ønsket av begge må det dø? For det er det sonm er realiteten her

Anonymkode: 110cb...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, det er forsåvidt sant. Men dette kan like gjerne skje med noen som har planlagt barnet! En er jo selvsagt ikke garantert å ikke få en fødselsdepresjon, fødselpsykose, eller at barndomstraumer vekkes opp igjen osv. Det kan potensielt skje alle. Man må vel likevel kunne anta at de aller aller fleste vil få sunn tilknytning til barnet sitt og ikke angre på det...? Skal ingen få barn da, siden de KAN komme til å angre...?

Anonymkode: c8dec...2e1

Da er det jo det du må si da, ikke at "ingen angrer på barna sine" for det er løgn. 

Anonymkode: 752fb...7d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2023 den 21.37):

Og hvis ikke det er ønsket av begge må det dø? For det er det sonm er realiteten her

Anonymkode: 110cb...550

Nei, det blir abortert. Ingen barn skal dø, men noen fostrer burde ikke få utvikle seg videre. Trenger ikke å legge mer følelser i det enn nødvendig. 

Anonymkode: b9af1...362

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2023 den 14.37):

Det er helt sikkert andre som har angret, men synes det blir feil å si at det er utrolig dårlig gjort å gi råd om å beholde, det er jo mange inkl. meg som ikke har angret..

Anonymkode: bb2f7...8d1

mhm, og hva med dem som angrer på abort?? Det får man ikke gjort noe med, men livssituasjon kan endre seg, kanskje møter TS en som kan være den perfekte bonus pappaen for den lille? Man vet jo aldri. 

For meg personlig er det vondt at noen vurderer abort, men jeg har likevel full forståelse at noen velger det hvis livssituasjonen man står i ikke er forenelig med barn, det være seg psykisk uhelse, økonomi eller hva enn det måtte være. Som flere påpeker her i tråden har du nok med kjærlighet og oppmerksomhet å gi den lille? Er det som tells når alt kommer til alt❤️🙂. 

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2023 den 15.47):

Det er en farlig påstand å slenge rundt med. Det er absolutt ikke tilfelle for alle. 

Jeg opplevde å ha 0 interesse for babyen, og hele opplevelsen av fødsel var kun fæl. Til tross for at graviditeten var planlagt og ønsket, med støttepersoner rundt.

Det er en myte at alle mødre elsker babyen sin fra første stund. Å opprettholde den myten kan i verste fall forsterke eller trigge fødselsdepresjoner. Jeg har aldri opplevd enn større skuffelse enn å ikke oppleve noe som helst ønske om å ha barnet etter fødselen. (har det heldigvis ikke sånn nå)

Anonymkode: 45389...8f5

så trist å høre din opplevelse🥺🥺 skal ikke kjærligheten og tilknytningen komme automatisk? Så fort man blir kjent med barnet liksom??

(ingen barn her så spør ikke for å være dust, men er jo sånn de fremstiller det på tv, filmer og bøker.) 

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (1 time siden):

så trist å høre din opplevelse🥺🥺 skal ikke kjærligheten og tilknytningen komme automatisk? Så fort man blir kjent med barnet liksom??

(ingen barn her så spør ikke for å være dust, men er jo sånn de fremstiller det på tv, filmer og bøker.) 

På TV, film og bøker fremstiller de også kreft som «mister håret, kaster opp litt, blir frisk/dør». Det er veldig forenklet. 
 

Når du selv ikke har barn er det i hvert fall dumt å råde folk i et tema som dette, du aner ikke hva du snakker om. 

Anonymkode: 59801...b32

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

På TV, film og bøker fremstiller de også kreft som «mister håret, kaster opp litt, blir frisk/dør». Det er veldig forenklet. 
 

Når du selv ikke har barn er det i hvert fall dumt å råde folk i et tema som dette, du aner ikke hva du snakker om. 

Anonymkode: 59801...b32

okai..🥺 Jeg har vel lov å mene noe om saken selv om jeg ikke har barn selv 😉 Jeg har heller aldri sagt noe tydelig svar til ts, jeg bare skrev at hvis hun føler hun har nok kjærlighet/omsorg å gi barnet så får hun grønt lys fra min side, enkelt og greit.  valget er fortsatt hennes og kun hennes all tid politkerne har bestemt at vi har fri abort frem til uke 12 ! 

Har forresten en nær venn som gikk gjennom ufrivillig abort så jeg vet noe om saken selv om jeg ikke har kjent det på kroppen selv. Nå kan ikke frivillig og ufrivillig abort sidestilles antar jeg, men for henne var det vondt - både fysisk og psykisk. 

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde ikke ønsket å få barn med noen som ikke ønsket å få barn med meg. Vet du om han kommer til å stille opp og ville ha kontakt med barnet om du bestemmer deg for å beholde? 

Dersom far avviser barnet, kan barnet slite med det i livet og gjøre seg utslag i vonde tanker som "hva er galt med meg, siden pappa ikke vil ha meg?" At man ikke føler seg bra nok osv. 

Jeg har tatt flere aborter og har ikke tenkt på det overhode, eller angret på det.

Nå er jeg 35 år gravid med vår første med en mann jeg elsker. 

 

Anonymkode: 9ca3a...5b9

[AnonymBruker]

On 1/12/2023 at 9:37 PM, AnonymBruker said:

Og hvis ikke det er ønsket av begge må det dø? For det er det sonm er realiteten her

Anonymkode: 110cb...550

Please, ikke kom med det der religisøe konservative dritten. Det er ikke et barn, det er et embryo. Slapp helt av. 

Anonymkode: 9ca3a...5b9

[AnonymBruker]

On 1/12/2023 at 6:56 PM, AnonymBruker said:

 

Anonymkode: 110cb...550

Jeg er enig! Avvisning av en foreldre kan skape utrolig mye traumer for et barn. Så det viktigste her, tenker jeg er om han kommer til å stille opp eller ikke. 

 

 

Anonymkode: 9ca3a...5b9