Abort eller ikke?

[Gjest sokrat]

Du er 32 år. Det er hundretusener av menn som ikke har barn men som ønsker det. Du ønsker likevel å bli alenemor. Litt av et samfunn.

[Kvinne87Rogaland]

Det som er veldig vesentlig her, er hvordan barnefaren er.

Du skriver at språk er et problem, og da går jeg utifra at han er utenlandsk.

Er han en god person? Kommer han til å lage problemer? Er du komfortabel med å sende barnet til han på samvær? For det har han rett på.

Hvilken religion har far? Vil han eller hans familie legge seg opp i oppdragelsen og/eller prøve å påvirke/indoktrinere barnet når det kommer til kultur/religion? Kan det komme store diskusjoner hvis det viser seg at det er en jente? (Tenker på pubertet, oppførsel, religion, regler).

Jeg hadde aldri i livet fått barnet hvis det innebar en evig kamp med barnefar/hans familie angående oppdragelse/samvær. Det hadde vært mitt mareritt.

[AnonymBruker]

sokrat skrev (3 minutter siden):

Du er 32 år. Det er hundretusener av menn som ikke har barn men som ønsker det. Du ønsker likevel å bli alenemor. Litt av et samfunn.

? Barnet har jo en far har du lest? 

Anonymkode: bb2f7...8d1

[Gjest sokrat]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

? Barnet har jo en far har du lest? 

Anonymkode: bb2f7...8d1

De kommer ikke til å være i lag.

[AnonymBruker]

sokrat skrev (5 minutter siden):

De kommer ikke til å være i lag.

Okei, så da er han ikke en far? Og ts bør ta abort mener du og heller finne seg en ufrivillig barnløs mann,få barn me han innen relativ kort stund og så er det garantert at de vil være sammen?

Anonymkode: bb2f7...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, jeg ser mange fine kommentarer her på KG nå, som hjelper meg på den retningen faktisk. Men det er utrolig vanskelig. 

Ja, jeg har mamma og stefaren min her, så det er hjelp og støtte i dem. 

Anonymkode: b2e74...4fe

Det er bra da er du ikke helt alene❤️

Personlig har jeg erfart at dette med barn ikke alltid kan planlegges. Jeg ble singel når jeg var 32 år. Hadde planlagt alt med mann, hus og jobb. Når det ble slutt røyk huset og så måtte jeg finne nye jobb fordi jeg flyttet. Endte opp med å få barn med donor mens jeg leide og var jobbsøker. Nå er barnet 2 år og jeg har fast jobb og har kjøpt leilighet. Livet er bra, og jeg elsker å være mamma. Og tror fortsatt an drømmemannen finnes der ute. Poenget er at alt det andre ordner seg, om du virkelig ønsker barn så tror jeg ikke at du kommer til å angre på å beholde 

Anonymkode: bb2f7...8d1

[Gjest sokrat]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Okei, så da er han ikke en far? Og ts bør ta abort mener du og heller finne seg en ufrivillig barnløs mann,få barn me han innen relativ kort stund og så er det garantert at de vil være sammen?

Anonymkode: bb2f7...8d1

Mest sannsynlig ja.

[AnonymBruker]

sokrat skrev (Akkurat nå):

Mest sannsynlig ja.

Lurer på hvordan du definerer 'mest sannsynlig'..

Anonymkode: bb2f7...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Husk det at når du ser barnet ditt kommer du til å elske det over alt på jord og bli lei deg av tanken på hvis du adopterte det vekk. Jeg tok abort fordi livsomstendighetene mine ikke var perfekt, angrer veldig! Jeg har innsett det at det er ikke penger og materielle som oppfostret et lykkelig barn, det er hvor mye kjærlighet du viser!  Jeg har en på 6 måneder nå å synes alt er så mye koseligere føler jeg mestrer noe stort! Større enn hva alle som har en krevende jobb gjør.🥰

Anonymkode: 68fc8...a25

De fleste foreldre elsker ungene sine, men det er likevel utrolig TØFT å være alene med et barn. Jeg var alene med min eldste til han var 6 og jeg hadde ALDRI gjort det igjen. Det var rett og slett helt jævlig ensomt, og det var så mye som var vanskelig. Det er veldig uglesett å si, men jeg har MANGE GANGER angret på at jeg fikk barn alene. Selv om jeg elsker ungen min mer enn alt på jord!

Etterpå fikk jeg barn med verdens beste mann, som er en aktiv, velfungerende og engasjert pappa for begge ungene mine. Det er et hav av forskjell! 

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort å råde folk til å bli aleneforeldre og hevde at man aldri angrer. For det er ikke sant, rett og slett. Mange angrer, det blir bare ikke snakket om.

Anonymkode: 59801...b32

[AnonymBruker]

23 minutter siden, sokrat said:

Du er 32 år. Det er hundretusener av menn som ikke har barn men som ønsker det. Du ønsker likevel å bli alenemor. Litt av et samfunn.

Dette!!!!!

Anonymkode: 4ffd9...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De fleste foreldre elsker ungene sine, men det er likevel utrolig TØFT å være alene med et barn. Jeg var alene med min eldste til han var 6 og jeg hadde ALDRI gjort det igjen. Det var rett og slett helt jævlig ensomt, og det var så mye som var vanskelig. Det er veldig uglesett å si, men jeg har MANGE GANGER angret på at jeg fikk barn alene. Selv om jeg elsker ungen min mer enn alt på jord!

Etterpå fikk jeg barn med verdens beste mann, som er en aktiv, velfungerende og engasjert pappa for begge ungene mine. Det er et hav av forskjell! 

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort å råde folk til å bli aleneforeldre og hevde at man aldri angrer. For det er ikke sant, rett og slett. Mange angrer, det blir bare ikke snakket om.

Anonymkode: 59801...b32

Det er helt sikkert andre som har angret, men synes det blir feil å si at det er utrolig dårlig gjort å gi råd om å beholde, det er jo mange inkl. meg som ikke har angret..

Anonymkode: bb2f7...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er bra da er du ikke helt alene❤️

Personlig har jeg erfart at dette med barn ikke alltid kan planlegges. Jeg ble singel når jeg var 32 år. Hadde planlagt alt med mann, hus og jobb. Når det ble slutt røyk huset og så måtte jeg finne nye jobb fordi jeg flyttet. Endte opp med å få barn med donor mens jeg leide og var jobbsøker. Nå er barnet 2 år og jeg har fast jobb og har kjøpt leilighet. Livet er bra, og jeg elsker å være mamma. Og tror fortsatt an drømmemannen finnes der ute. Poenget er at alt det andre ordner seg, om du virkelig ønsker barn så tror jeg ikke at du kommer til å angre på å beholde 

Anonymkode: bb2f7...8d1

Godt å høre det ordnet seg for deg ❤️ Det er betryggende å lese. 

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De fleste foreldre elsker ungene sine, men det er likevel utrolig TØFT å være alene med et barn. Jeg var alene med min eldste til han var 6 og jeg hadde ALDRI gjort det igjen. Det var rett og slett helt jævlig ensomt, og det var så mye som var vanskelig. Det er veldig uglesett å si, men jeg har MANGE GANGER angret på at jeg fikk barn alene. Selv om jeg elsker ungen min mer enn alt på jord!

Etterpå fikk jeg barn med verdens beste mann, som er en aktiv, velfungerende og engasjert pappa for begge ungene mine. Det er et hav av forskjell! 

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort å råde folk til å bli aleneforeldre og hevde at man aldri angrer. For det er ikke sant, rett og slett. Mange angrer, det blir bare ikke snakket om.

Anonymkode: 59801...b32

Viktig å se denne siden av situasjonen også. Så flott at du har en mann som behandler begge barn like bra ❤️ 
Og ja, føler det kommer anger uansett hva valget blir her.. 

Anonymkode: b2e74...4fe

[AnonymBruker]

Kunne det være en idé å snakke med moren din ts? Kanskje det kan hjelpe på valget ditt å vite at du har støtte der uansett hva du gjør❤️

Anonymkode: bb2f7...8d1

[Gjest sokrat]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Lurer på hvordan du definerer 'mest sannsynlig'..

Anonymkode: bb2f7...8d1

Er du tilfeldigvis faren til ts sitt barn?

[AnonymBruker]

sokrat skrev (9 minutter siden):

Er du tilfeldigvis faren til ts sitt barn?

Ja, ikke sant jeg er faren til ts sitt barn som ikke ønsker barn men prøver å råde ts til å beholde barn. 

Anonymkode: bb2f7...8d1

[Gjest Anonyme-meg]

Hvorfor sette et barn til verden som ikke er ønsket av den ene parten. Tenk litt på barnet oppi dette også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Husk det at når du ser barnet ditt kommer du til å elske det over alt på jord og bli lei deg av tanken på hvis du adopterte det vekk. Jeg tok abort fordi livsomstendighetene mine ikke var perfekt, angrer veldig! Jeg har innsett det at det er ikke penger og materielle som oppfostret et lykkelig barn, det er hvor mye kjærlighet du viser!  Jeg har en på 6 måneder nå å synes alt er så mye koseligere føler jeg mestrer noe stort! Større enn hva alle som har en krevende jobb gjør.🥰

Anonymkode: 68fc8...a25

Det er en farlig påstand å slenge rundt med. Det er absolutt ikke tilfelle for alle. 

Jeg opplevde å ha 0 interesse for babyen, og hele opplevelsen av fødsel var kun fæl. Til tross for at graviditeten var planlagt og ønsket, med støttepersoner rundt.

Det er en myte at alle mødre elsker babyen sin fra første stund. Å opprettholde den myten kan i verste fall forsterke eller trigge fødselsdepresjoner. Jeg har aldri opplevd enn større skuffelse enn å ikke oppleve noe som helst ønske om å ha barnet etter fødselen. (har det heldigvis ikke sånn nå)

Anonymkode: 45389...8f5

[AnonymBruker]

Du skriver at fu er alene og det virker som om du tror du er dømt til å være alene resten av livet bare fordi du skulle få et barn nå, men husk at det ikke er kroken på døra for å finne noen 

Plutselig har du både barnet og en stefar, så kan du eventuelt vurdere å få flere barn med ny mann.

Hvis du derimot velger å ta abort og ikke møter noen, så sitter du jo uten både mann og barn. 

Anonymkode: d9d50...793

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort. Behold-gjengen hyler her, men de mener at et foster skal beholdes uansett hva, og uansett hvem det går utover. Jeg synes det er ekstremt egoistisk å beholde et barn koste hva det koste vil. Jeg mener at et barn skal være ønsket av begge foreldrene. For det er innmari vondt at far ikke vil ha noe med deg å gjøre. 
Det er heller ikke enkelt å være alenemor. Barn er ekstremt dyrt og tidskrevende. Ting blir dyrere og dyrere. 
Du har dessuten god tid på deg å finne mann og få få et barn, men det er ikke riktig å tvinge noen på noe så stort som unger. 

Anonymkode: b9af1...362

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort om jeg var deg. Det er ikke sånn at tiden renner ut bare fordi du er 30, du har ca ti år igjen på deg og skulle det ikke gå så er det ingen aldersgrense for å adoptere Å få barn skal være hyggelig og alt klart, ikke stress og gi angst og føles som en byrde man ikke er klar for! 

Anonymkode: 734d3...46f