Gå til innhold

Splitt og hersk? Narsissist?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg vil ikke gå i detalj, men svigerinnen min har vært kritisk til hvordan vår side av slekten har håndtert sykdom i familien. Hun mener at vi (mine foreldre og jeg) unngikk dem da min bror ble kreftsyk. Det har ikke vært intensjonen, men vi har heller ikke tatt noe særlig kontakt. Da det ble påpekt beklaget jeg min oppførsel, hvis det ble sårt for dem. Min bror klager ikke, men svigerinnen min sier nå at hun ikke ønsker kontakt med hans side av slekta fremover. Normalt ser vi henne og min bror samtidig, så jeg kan regne med å se min bror mindre om vi ikke er velkomne hos dem lenger. Jeg opplever at hun forsøker å splitte oss, uten at det kommer noe produktivt ut av det. Er dette normal oppførsel? Er hun forstyrret?

Anonymkode: 09c27...a83

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uten å ha peiling tenker jeg kanskje de har vært veldig slitne mtp sykdom så hun reagerer slik, og i tillegg har det kanskje vært sårt for broren din at dere har vært 'fraværende' men at han velger å ikke klage direkte til dere? 

Men igjen ser jeg ikke helt nytteverdi av å kutte kontakten med dere.. En må jo få vite hva en gjør feil for å kunne rette opp i det. Noen familier har en slik dynamikk, noen har en annen, osv. Men det høres ut som hun prøver å "eie" en situasjon som egentlig tilhører din bror uten å tenke på konsekvensene det har for han og dere. Det kjenner jeg flere mennesker som har gjort og det kommer sjelden gode ting ut av det. Men håper for deres del dere kan finne noe som funker og at du slipper å "miste" et familiemedlem pga noen andres mening om deres relasjon. 

Anonymkode: e1760...2ec

  • Liker 1
Skrevet

Tenker at det høres ut som om hun er veldig skuffet over hvordan derei familien har behandlet broren deres/hennes mann. Vil anta at hun egentlig ønsker at han skulle sagt disse tingene selv, men at når han ikke gjør det så gjør hun det. Høres ut som dere må ta litt ansvar her

Anonymkode: 8c0f5...cf0

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vil ikke gå i detalj, men svigerinnen min har vært kritisk til hvordan vår side av slekten har håndtert sykdom i familien. Hun mener at vi (mine foreldre og jeg) unngikk dem da min bror ble kreftsyk. Det har ikke vært intensjonen, men vi har heller ikke tatt noe særlig kontakt. Da det ble påpekt beklaget jeg min oppførsel, hvis det ble sårt for dem. Min bror klager ikke, men svigerinnen min sier nå at hun ikke ønsker kontakt med hans side av slekta fremover. Normalt ser vi henne og min bror samtidig, så jeg kan regne med å se min bror mindre om vi ikke er velkomne hos dem lenger. Jeg opplever at hun forsøker å splitte oss, uten at det kommer noe produktivt ut av det. Er dette normal oppførsel? Er hun forstyrret?

Anonymkode: 09c27...a83

Jeg syns det er veldig merkelig at du nærmest ikke har hatt noe kontakt med din bror da han ble kreftsyk. Det er jo snakk om broren din. Hvorfor ble det sånn? Det hjelper ikke å beklage da - ord betyr ingenting og man vise det i handlinger! Her har du noe som du må fikse. 

Hvis din bror er kreftsyk så skjønner jeg at han ikke har ork til å klage direkte til dere! Dessuten så - om jeg var syk - så ønsker jeg folk stiller opp fordi at de ønsker det og ikke fordi jeg maser på dem.

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet

Hun vil ikke omgås dere fordi hun føler at dere har sviktet hennes mann  fullstendig. 

Anonymkode: 93990...724

  • Liker 2
Skrevet

Mange som har storhetstanker om seg selv, som tror dem er så mye bedre. Men så glemmer dem at på seg selv kjenner man andre. Ubevisst projisering, som er meget vanlig, men litt sånn "meh" for de som ser det tydelig.

Tenkte litt på denne som treffer godt i denne tråden:

Lukas 6:41-42 N11BM

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

 

Anonymkode: eafde...75e

Skrevet (endret)

Hvis hun, eller han for øvrig, føler seg sviktet så kan reaksjonen være å ta avstand. Personlig hadde jeg også blitt ekstremt skuffet og sint hvis svigers hadde tatt avstand om mannen hadde blitt syk. Det er en skikkelig påkjenning, ikke bare for personen selv, men også for nærstående. Familie er veldig viktig i slike situasjoner. Jeg syns din svigerinnes reaksjon er normal. Jeg setter større spørsmålstegn på hvorfor du og familien valgte å sky unna din kreftsyke bror.

Endret av Turtellure12
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg kan ikke beklage på vegne av foreldrene våre, men jeg har beklaget på vegne av meg. Hva mer kan jeg gjøre? Folk som ikke kan ta til seg en unnskyldning, får bare ha det så godt tenker nå jeg. Dessuten var det like vondt for oss at han ble syk som det var for kona hans. At hun har sett han oftere tenker jeg at er helt naturlig, de er jo gift. Hun har valgt et liv med han, det har ikke jeg.

 

Ts.

Anonymkode: 09c27...a83

Gjest lavmålet
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 12.1.2023 den 22.26):

"Folk som ikke kan ta til seg en unnskyldning, får bare ha det så godt tenker nå jeg (...) Hun har valgt et liv med han, det har ikke jeg".

 

Ts.

Anonymkode: 09c27...a83

Akkurat. Synes du skal fortelle henne dette, jeg.

Not.

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 12.1.2023 den 1.48):

Jeg vil ikke gå i detalj, men svigerinnen min har vært kritisk til hvordan vår side av slekten har håndtert sykdom i familien. Hun mener at vi (mine foreldre og jeg) unngikk dem da min bror ble kreftsyk. Det har ikke vært intensjonen, men vi har heller ikke tatt noe særlig kontakt. Da det ble påpekt beklaget jeg min oppførsel, hvis det ble sårt for dem. Min bror klager ikke, men svigerinnen min sier nå at hun ikke ønsker kontakt med hans side av slekta fremover. Normalt ser vi henne og min bror samtidig, så jeg kan regne med å se min bror mindre om vi ikke er velkomne hos dem lenger. Jeg opplever at hun forsøker å splitte oss, uten at det kommer noe produktivt ut av det. Er dette normal oppførsel? Er hun forstyrret?

Anonymkode: 09c27...a83

Å beklage at det ble sårt for dem er ikke en ordentlig unnskyldning... En kreftsykdom er ofte en krise. Det er vanlig at familiemedlemmer viser omsorg og stiller opp mer enn de pleier. Emosjonell og praktisk støtte. Det er helt forståelig at hun/de blir skuffet når søsken og foreldre ikke selv tar initiativ til å stille ekstra opp i en sånn situasjon. Det hun trenger at at du virkelig "ser" hvor tøft det har vært for dem og gir dem en ordentlig unnskyldning. Det holder ikke å si: "beklager hvis det ble sårt for deg". Hva skal man med familie om man ikke kan lene seg på dem og få støtte i kriser? Når ma  har opplevd at familien ikke stilte opp i en krise er det helt naturlig å ikke invistere i de relasjonene videre om de i ettertid ikke innser at de burde stilit mer opp. Jeg forstår din svigerinne godt. 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...