Jeg tror jeg bare forblir singel (alenemor)

[AnonymBruker]

Er slutt med barnets far for noen mnd siden (vel, har vært ca et år hvor vi visste det ville skje). Før det endelige bruddet, tenkte jeg at jeg kom til å ønske meg ny kjæreste etterhvert og sånn. Jeg så på menn med en interesse, så for meg at jeg gikk på date, osv.

Men nå som det faktisk er slutt, må jeg si at jeg elsker dette livet uten en kjæreste. Ingen å leve opp til, ingen jobb for å holde forholdet ved like, ingen forventninger om sex, og ikke minst ingen å bli sint og irritert på! Det skal sies at min ex har store psykiske vansker og rusproblemer, og jeg har vært mest en omsorgsperson for ham de siste årene, så jeg har ikke de beste erfaringene med et forhold. Jeg trodde jeg skulle savne å ha noen "der". Men vet du hva, jeg har aldri følt meg så stabil og sikker på meg selv som etter at det ble slutt! For en fantastisk frihet å få gjøre ting akkurat som jeg vil - lager den middagen jeg vil, jeg bryr meg ikke om utseende lenger, og syns det f.eks. er herlig å slutte å barbere meg under armene. Denne friheten og stabiliteten er bedre enn det jeg tror et forhold noen gang kan bli! Jeg tror rett og slett jeg er en bedre mamma uten en partner også, for da er det enklere å ha fullt fokus på ungen min og at vi lager oss et godt liv vi 2 sammen.

Friheten er noe annet enn den jeg følte før jeg fikk barn og møtte exen. For da følte jeg at det var viktig å tiltrekke meg enn mann for å på sikt formere meg. Men nå har jeg null ønsker om å få en mann. Det er altså en vanvittig frihetsfølelse, jeg er liksom blitt befridd fra patriarketet, og kjenner for første gang hvor kua jeg faktisk alltid har vært - i forsøket på å please eller tiltrekke meg en mann.

Ville bare lufte tankene og høre om det er andre som har like erfaringer? Som lever sitt beste liv som alenemor? 

Anonymkode: d2139...77f

[AnonymBruker]

Det er en  befrielse å  være selvstendig alenemor! Kan gjøre akuratt som vi vil, når vi vil. Ingen å krangle med, ingen å ta hensyn til (utenom barna da selvfølgelig). 

De fysiske behovene for nærhet sex og kos får jeg dekket av min elsker som jeg har hatt i 1,5 år nå. Da lever vi som kjærester når vi får barnefri noen helger med vin, god mat, fysisk nærhet og mental stimuli gjennom lange dype samtaler. Så er det hvert til vårt og jeg har masse energi til nye uker i mammarollen. Og det er bare helt fantastisk! Jeg elsker det! Skal aldri få kjæreste igjen! 

Anonymkode: 52223...f45

[AnonymBruker]

Jeg elsker livet som "alenemor". Jeg trodde også jeg ville ha kjæreste men det oppdaget jeg raskt at det bare ville bli et forstyrrende element i det livet jeg lever. Vært alene i 8 år nå og det blir ikke endring på det de første 10 årene ihvertfall.

Anonymkode: d9554...7be

[AnonymBruker]

Jeg er alene med tre barn, det har jeg vert de siste seks årene. 
ingen dans på roser, det er konstant mye ta tak i, men livet er jevnt over godt, trygt og stabilt.

min x ruste seg ikke, men jeg mistenker store psykiske vansker (flere grunner jeg ikke diskuterer her) samt svært selvsentrert.

å stå alene med barna er ingenting i forhold til belastningen i forholdet 🤗 ingen hast med noe nytt overhode. Bare mer og mer takknemlig for det jeg har nå og alt jeg slapp unna.

Anonymkode: fb0ee...101

[AnonymBruker]

Liker å høre at det er flere som har det fint alene! Før trodde jeg nesten ikke at det gikk an, at alle måtte ville ønske seg en partner. Nå har jeg også nulk sexlyst, så har ikke det behovet heller heldigvis kan jo være det kommer tilbake, hadde jo sexlyst før. Men ikke etter at jeg fikk barn. 

Ts

Anonymkode: d2139...77f

[AnonymBruker]

Langt bedre uten en mann i hus ja! Hatt ett par flinger etter bruddet med bf, men jeg avslutta for det var bedre uten de. 
Savner ikke mann. 
Jeg fikser alt i huset selv, både hage og bil ordner jeg. Nå er ungen også så stor at hun også tar del i det. 

Angrer kun på at jeg ikke avslutta med bf enda tidligere! 

Anonymkode: e3f81...484

[Miss91]

Her har det ikke vært rusproblemer i bildet, men summen av dritt, konstant prøve å psyke meg ned osv gjorde at jeg tenkte at jeg aldri skulle så mye som å klemme en mann igjen. Har virkelig funnet tonen med en fantastisk man som har ventet tålmodig på at jeg skal klare å skjønne at ikke alle menn er som idioten jeg har vært med altfor lenge. Han gir meg en følelse av trygghet som jeg aldri har opplevd hos en partner før, gir så mye av seg selv at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal få gitt like mye tilbake. Kontrasten er enorm, og jeg nyter hvert sekund med denne herligheten. Humor, kjærlighet, ærlighet og diskusjoner er tatt til en ny verden, i positiv forstand  håper du kommer dit en dag  

[AnonymBruker]

Er ikke alene, men om det en gang skulle bli slutt mellom meg og bf, er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å forbli singel. Ville da heller fokusere på ungene og meg, fordi det er det som ville vært viktig for meg.

Kan jo hende det endrer seg etter hvert når ungene blir større, men tenker at det er viktig å gjøre det som passer og er viktig for seg selv. 

Anonymkode: b42d8...62a

[AnonymBruker]

Flott med selvstendige kvinner og alenemødre! Men trist å lese at dere ikke finner noen menn som duger… 

kvinner skal ikke måtte trenge en mann, men finne en som tilfører livet noe bedre. Man hører til stadig at barna trenger en pappa, men dessverre hører jeg like ofte om fedre som gjør barna vondt verre isteden, men det snakkes det ikke så mye om. 
 

Anonymkode: 7ac3f...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Flott med selvstendige kvinner og alenemødre! Men trist å lese at dere ikke finner noen menn som duger… 

kvinner skal ikke måtte trenge en mann, men finne en som tilfører livet noe bedre. Man hører til stadig at barna trenger en pappa, men dessverre hører jeg like ofte om fedre som gjør barna vondt verre isteden, men det snakkes det ikke så mye om. 
 

Anonymkode: 7ac3f...f98

Det kan jo hende jeg hadde funnet en mann som dugde om jeg hadde lett, men det kommer jeg ikke til å gjøre

ts

Anonymkode: d2139...77f

[AnonymBruker]

Gikk fra manipulerende mann en måned før koronaen, og brukte de to årene med nedstengning på å finne ut hvem jeg er og hvordan jeg vil ha det i livet mitt. Ingen press fra omverdenen om å finne noen nye heller pga pandemi. I sommer begynte jeg å date litt, hatt noen flørter og fått dekket noen behov for sex og nærhet, men ønsker ikke nå noe forhold… treffer jeg en riktig person, vil jeg heller være særboer så lenge barna er små! 

Anonymkode: 60f1f...01c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er slutt med barnets far for noen mnd siden (vel, har vært ca et år hvor vi visste det ville skje). Før det endelige bruddet, tenkte jeg at jeg kom til å ønske meg ny kjæreste etterhvert og sånn. Jeg så på menn med en interesse, så for meg at jeg gikk på date, osv.

Men nå som det faktisk er slutt, må jeg si at jeg elsker dette livet uten en kjæreste. Ingen å leve opp til, ingen jobb for å holde forholdet ved like, ingen forventninger om sex, og ikke minst ingen å bli sint og irritert på! Det skal sies at min ex har store psykiske vansker og rusproblemer, og jeg har vært mest en omsorgsperson for ham de siste årene, så jeg har ikke de beste erfaringene med et forhold. Jeg trodde jeg skulle savne å ha noen "der". Men vet du hva, jeg har aldri følt meg så stabil og sikker på meg selv som etter at det ble slutt! For en fantastisk frihet å få gjøre ting akkurat som jeg vil - lager den middagen jeg vil, jeg bryr meg ikke om utseende lenger, og syns det f.eks. er herlig å slutte å barbere meg under armene. Denne friheten og stabiliteten er bedre enn det jeg tror et forhold noen gang kan bli! Jeg tror rett og slett jeg er en bedre mamma uten en partner også, for da er det enklere å ha fullt fokus på ungen min og at vi lager oss et godt liv vi 2 sammen.

Friheten er noe annet enn den jeg følte før jeg fikk barn og møtte exen. For da følte jeg at det var viktig å tiltrekke meg enn mann for å på sikt formere meg. Men nå har jeg null ønsker om å få en mann. Det er altså en vanvittig frihetsfølelse, jeg er liksom blitt befridd fra patriarketet, og kjenner for første gang hvor kua jeg faktisk alltid har vært - i forsøket på å please eller tiltrekke meg en mann.

Ville bare lufte tankene og høre om det er andre som har like erfaringer? Som lever sitt beste liv som alenemor? 

Anonymkode: d2139...77f

Hadde de samme tankene som deg. I flere år nøt jeg livet som alenemor. Det beste var at det ikke var forventninger til sex. Tok meg faktisk ganske lang tid før jeg sluttet å grue meg til kvelden, for da var det alltid et styr for å slippe sex med eksen… 

Men så møtte jeg en mann da😅 Har vært sammen i snart 3 år og har begynt å snakke om å flytte sammen. ❤️

Anonymkode: 84309...bed

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke oppegående, snille menn finnes, så jeg forblir nok singel. Jeg orker ikke mer vold. Hvis han så mye som hadde kalt meg «idiot» så tror jeg det hadde klikket for meg. Aldri mer. 

Anonymkode: a6e34...5e2

[AnonymBruker]

det er så mye dildoer på markedet nå at man trenger ingen mann for å ha sex. deilig med en som er stiv og klar når du vil ! har ikke barbert meg på flere år nå. 

Anonymkode: 7a726...2d8

[AnonymBruker]

Tenker dere noe på å bli gammel og alene? Ha behov for hjelp uten å ha noen der?

 

Spør fordi dette bekymrer meg veldig. 

Anonymkode: 0b5ea...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenker dere noe på å bli gammel og alene? Ha behov for hjelp uten å ha noen der?

 

Spør fordi dette bekymrer meg veldig. 

Anonymkode: 0b5ea...520

Gå i så fall for en litt yngre kar, sånn at ikke du ender med å hjelpe ham og ta ansvar for ham, mens ingen hjelper deg.

Anonymkode: 4c2fc...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenker dere noe på å bli gammel og alene? Ha behov for hjelp uten å ha noen der?

 

Spør fordi dette bekymrer meg veldig. 

Anonymkode: 0b5ea...520

Er vel neppe så mye hjelp i en gubbe på egen alder! Legger heller effort i å få en skikkelig god relasjon til barnet så kanskje det stiller opp. Sosial kontakt håper jeg å fortsette å ha med venner og naboer

Ts

Anonymkode: d2139...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker dere noe på å bli gammel og alene? Ha behov for hjelp uten å ha noen der?

 

Spør fordi dette bekymrer meg veldig. 

Anonymkode: 0b5ea...520

En mann hjelpe i alderdommen? 😂 Nei du, det hadde nok fort blitt motsatt.

FYI: Vi har barn

Anonymkode: e3f81...484

[AnonymBruker]

Forskning viser jo at kvinner som lever alene, er lykkligst. Så du er ikke alene.

 

Anonymkode: aaa88...d69