Gjest sokrat Skrevet 10. januar 2023 #41 Skrevet 10. januar 2023 (endret) Ingen andre enn familien min og noen kamerater (en stund) ville brydd seg om at jeg døde. Det er derfor det er enda viktigere for meg å leve livet godt Endret 10. januar 2023 av sokrat
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #42 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 10.37): Absolutt ingen ville brydd seg og av den grunn skal jeg ikke ha noen begravelse i kirke. Bare hent meg der jeg døde og kjør direkte til krematoriet. Da jeg er grillet ferdig, så skuff asken ned i en boks av papp og sleng meg hvor det måtte passe. Jeg er introvert og orker ikke sosiale ting utenom jobb og min egen lille familie. Så derfor er det bare tull å okkupere en hel kirke for maks 10-12 personer. Ingen fra jobben min ville møtt opp til tross for jobbet der i mange år. Anonymkode: 2f9f5...efa Det er nok ikke sånn det fungerer... Anonymkode: f9462...b57 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #43 Skrevet 10. januar 2023 Danseskjørt skrev (På 9.1.2023 den 12.34): Så liten tro dere har på dere selv og eget liv jeg er sikker på at dere som skriver «ingen» ville etterlatt mange sorgfulle mennesker dere har i livet deres, som dere egentlig ikke tenker over. ❤️ Jeg er både enig og uenig. Da min far døde for noen måneder siden var jeg overrasket over antall kort som ble sendt og at det var en del mer som kom i begravelse. Det var fint. Samtidig er det bare et øyeblikk. Livet går videre. Det er bare av en liten håndfull mennesker man bli savnet og det er i det aller fleste tilfeller familie. Anonymkode: e85b0...4a5
Gjest Mysticgirl Skrevet 10. januar 2023 #45 Skrevet 10. januar 2023 Familien og kjæresten selvsagt ja, men også vennene mine, vi er sammen hver dag etter jobb. Noen kollegaer sikkert også .
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #46 Skrevet 10. januar 2023 Jeg er selvvalgt enslig uten barn. Har alltid hjulpet masse til med mine foreldre og andre i familien. Mine foreldre med tid for å lette deres tilværelse, og de øvrige med penger. Etter at begge mine foreldre ble borte tror jeg ingen blir knust. Øvrig familie ville blitt litt lei seg i en periode men det ville gått greit og raskt over tror jeg. OAlle styrer med sitt. Kanskje det vil bli litt irritasjon etter det jeg har opparbeidet meg i et langt yrkesliv ikke går automatisk i direkte arv. Har skrevet testamente så det går til øvrig familie. Kanskje Jobben som jeg har ofret det meste for, ville tenkt uffda, men etter noen dager ville arbeidsoppgavene blitt fordelt eller fått inn en kjapp vikar før de fikk tak i noen fast. I løpet av en uke er jeg glemt på jobben og i løpet av noen uker er jeg glemt fra familien. Gravstedet til våre foreldre er det kun jeg som steller og bryr seg om og i utgangspunktet hadde jeg tenkt å ligge sammen med de. Men kanskje jeg velger en minnelund, får se 😊 Vil uansett ikke ha en offentlig begravelse, men kun familie. Anonymkode: 26608...c80 1 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #47 Skrevet 10. januar 2023 Ingen hadde merket at jeg døde. Jeg har aldri blitt en del av noe annet enn jobben min. Jeg kjenner ingen derfra heller. Jobbet der i 30 år nå. Men jeg er ikke et menneske som det er verdt å bruke tid på uansett. Håper vel mer eller mindre at livet slutter snart. Anonymkode: 0eea2...e5e 4
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #48 Skrevet 10. januar 2023 Foreldrene mine ville blitt knust. Ellers tror jeg ikke det ville vekket sterkere følelser enn smått sjokk og noe nedstemthet blant venner og øvrige familie. Anonymkode: 203f7...3ca 2
Gjest Acer Skrevet 10. januar 2023 #49 Skrevet 10. januar 2023 (endret) Nå er det vel vanleg at det er først etter at kistelokket er skrudd fast at profilen til den avdøde blir omtalt i positive ordlag, og det mangler ofte ikkje på ros, og rause omtaler om den avdøde. Bare så forbaska synd at den avdøde ikkje fekk høre alt dette medan han / hun levde. Det er vel slik at det er første når personen er borte ein ser verdien, og hvilken betydning han / hun hadde når de levde. Mange avdøde personer har fått eit stort ettermele, og hatt stor betydning i ettertid, overfor neste genrasjoner, og de viste nok ikkje hvilken betydning dei hadde. Noen dør som ensome, og ikkje gjordt seg nevneverdig bemerket,medan andre har har hatt eit stort nettverk rundt seg. Omstendighetene rundt dødsfallet er ofte avgjørende for oppsluttningen til. begravelse. Dør man under en arbeidsulykke tar troleg mange arbeidskolega del i begravelsen, og oppsluttningen en større en dør man som gammel. Under ein begravelse ringde plutseleg telefonen til en av de fremmøtte, og oppmerksamheten blei endret. Vedkomende syntes dette var nokså pinleg, og røste seg opp og kom med følgende forklaring. "Ønsket å meddele dei frammøtte med at den avdøde var komt frem" Endret 10. januar 2023 av Evnti
Anonymburker Skrevet 10. januar 2023 #51 Skrevet 10. januar 2023 AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 10.09): Bortsett fra familien din eller kjæreste? Hvem hadde virkelig vært knust og fått et dårligere liv uten deg? Tror jeg har én venn som hadde hatt et fattigere liv uten meg. Det er godt å vite. Ellers hadde jobb, sosiale relasjoner og min status i samfunnet vært akkurat det samme med en annen i mitt sted. Anonymkode: 796a8...8cd Bortsett fra familie; ingen. De fleste andre hadde nok vært klar for en ny dag den påfølgende dagen uten at det plaget dem nevneverdig.
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #52 Skrevet 10. januar 2023 For de fleste er det vel familie og kanskje ett par venner som er sørgene. Pluss mulig kollegaer og bekjente i tiden like etterpå og som mulig møter opp i begravelsen. Jeg kjenne jeg er litt usikker på hensikten med tråden. Ja eller hva folk mener med det de skriver. Underteksten. Er det ille om ingen blir knust ? Ok en vil vel bety noe. Er det fint å tenke på at en har noen som er så glad i en at de vil slite når en dør? Men om jeg er glad i dem håper jeg jo på at de jeg er glad i ikke blir knust. Hvorfor skulle jeg ønske det. Og tanken på deres sammenbrudd gir meg da ingen glede. Men heller likevel mer mot at jeg håper de fleste kommer greit over sorgen. Tenker andre kan ha disse tanker også. Spesielt foreldre i forhold til å gå fra sine barn. En ønsker jo ikke de skal bryte sammen. Eller driver vi bare å konstaterer harde fakta her ? Hva mener dere med det dere sier. Er det bra eller dårlig og de en er glad i blir lei seg. Eller tenker dere mer på om folk er glad i dere og beviser det med sin sorg ? Anonymkode: 6032d...7a8 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #54 Skrevet 10. januar 2023 Noen ville kanskje blitt litt triste, men kommet fort over det. Personlig synes jeg det er mindre press om jeg ikke hadde hatt familie eller noen som ville bli trist ved min død, det hadde gjort ting enklere. Anonymkode: 8a55f...3eb
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2023 #55 Skrevet 10. januar 2023 Barna mine, mannen min, familiene våre, venner og kollegaer, slekt og bekjente og lokalsamfunnet. familien min og vår hadde blitt knust, samt kollegaer og venner. For et rart spørsmål å stille og sitte å tenke på Anonymkode: 991d9...ae4
Iterion Skrevet 10. januar 2023 #56 Skrevet 10. januar 2023 (endret) Utenom all familie, så hadde det vel blitt de nærmeste kompisene og kollegaene vil jeg tro. Sikkert også andre bekjente man prater med nå og da, men langt ifra på samme måte. Kanskje litt snakk mellom folk som vet hvem man er og sier «nei uff så trist» osv og kanskje lurer på hva dødsårsaken var. Kommer an på når man dør da selvfølgelig. Endret 10. januar 2023 av Iterion
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #57 Skrevet 11. januar 2023 Mor og far, selvfølgelig, og noen gode venner. Søster hadde vel vridd det over til at det var dårlig gjort av meg å dø for da mistet hun en barnevakt. Anonymkode: dfb00...5ca
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #58 Skrevet 11. januar 2023 MortenMunkholm skrev (På 9.1.2023 den 10.15): Ser du utover en kirkegård, ligger det et hav av "uerstattelige" personer. Men det stemmer jo ikke. Livet går videre. Det har det alltid gjort og slik vil det fortsette. Egentlig en ganske grei ordning. Når jeg dør har jeg heller ikke behov for at mange skal ha det vondt. Vil at de skal ha gode liv. Jo, for noen er du uerstattelig. Jeg mistet min barndomsvenn/sjelevenn/bestevenn for 9 år siden. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på ham. Livet må jo gå videre, men savnet forsvinner aldri. Min mor mistet min bror før jeg ble født, hennes liv ble heller aldri bra igjen. For noen er du uerstattelig. Anonymkode: 95b5b...659
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #59 Skrevet 11. januar 2023 Har ingen venner, så bare familie sikkert. Hadde vel kommet 7-10 stk til begravelsen min, alle familie. Anonymkode: ae6df...1af
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2023 #60 Skrevet 11. januar 2023 Mannen min. Bare han. Jeg har ikke familie ellers, og jeg er for syk til å jobbe. Jeg er for syk til å være sosial, så jeg har ingen venner heller. Har et par tre bekjente, men tror de hadde følt det litt kleint å møte opp i begravelsen min, vi er jo ikke nære. Svigerfamilien hadde nok latet som at de var lei seg, men innerst inne hadde de vært lettet over at mannen min ble fri for en belastning. Jeg mener ikke at jeg er en belastning altså, men de føler det. De føler at de er mye bedre enn meg, og at mannen min har siktet for lavt med å være sammen med meg. Mannen min har jo noen gode venner som kanskje hadde møtt opp. Men de er jo hans venner, så de hadde stilt opp i solidaritet med ham, og for å støtte ham. Ikke nødvendigvis fordi de var så lei seg for at jeg var død, tror jeg, vi er heller ikke nære. Han møter dem som regel uten meg. Ja, det var det. Mannen min, altså. Han hadde blitt helt knust. Kanskje lagt seg i grava sammen med meg. Ingen av oss har lyst til å leve uten den andre. Så jeg har ihvertfall en, da. Det er mange som ikke har noen. Anonymkode: 08367...d7e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå