Vanskelig situasjon med stebarn/fellesbarn

[AnonymBruker]

Jeg er litt rådvill.

Far har bodd sammen med meg i to år, barnet er fire. Det har vært litt fri oppdragelse som jeg ikke har lagt meg så mye oppi, men nå som vårt fellesbarn begynner å bli større (1år) så har jeg begynt å være litt strengere med stesønnen på noen ting. Barna kan jo ikke behandles ulikt. Det gjelder ting som feks bordskikk, hva man kan bestemme over i hjemmet, vente på tur, spørre pent, deling av leker, etc. Det er helt grunnleggende ting jeg tar opp med begge (ikke kaste mat rundt, smake på alt før man får mer av det man liker best, osv). Stebarnet har nå begynt å svare med jokeren «jeg vil til mamma» hver gang jeg setter en grense. Far synes det er veldig vanskelig å høre, og vil at barna skal få ulike sett med regler. Men det er jo helt tullete, skjønner ikke hvordan det skal gjennomføres i praksis. Hvordan skal jeg gå frem her? Tror heller ikke barnet mener det, det virker til å trives her og jeg tolker det mer som at han er uenig med grensene heller enn mistrivsel.

Anonymkode: 4220a...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er litt rådvill.

Far har bodd sammen med meg i to år, barnet er fire. Det har vært litt fri oppdragelse som jeg ikke har lagt meg så mye oppi, men nå som vårt fellesbarn begynner å bli større (1år) så har jeg begynt å være litt strengere med stesønnen på noen ting. Barna kan jo ikke behandles ulikt. Det gjelder ting som feks bordskikk, hva man kan bestemme over i hjemmet, vente på tur, spørre pent, deling av leker, etc. Det er helt grunnleggende ting jeg tar opp med begge (ikke kaste mat rundt, smake på alt før man får mer av det man liker best, osv). Stebarnet har nå begynt å svare med jokeren «jeg vil til mamma» hver gang jeg setter en grense. Far synes det er veldig vanskelig å høre, og vil at barna skal få ulike sett med regler. Men det er jo helt tullete, skjønner ikke hvordan det skal gjennomføres i praksis. Hvordan skal jeg gå frem her? Tror heller ikke barnet mener det, det virker til å trives her og jeg tolker det mer som at han er uenig med grensene heller enn mistrivsel.

Anonymkode: 4220a...044

Tja grunnleggende er vel en definisjonssak, her tvinges ingen til å spise/smake.

hva mener du med leker? Skjlnner godt Om han ikke vil dele leker med ett-åringen

 

ikke kaste st er selvsagt helt ok regel . Er du helt sikker på at de behandles helt likt?

Anonymkode: d1ba6...942

[AnonymBruker]

Jeg har sett en sånn situasjon på ganske nært hold. Stemor ga opp til slutt. Resultat, fellesbarnet hater både far og halvbror for forskjellsbehandlingen i oppveksten. Det kan du jo fortelle mannen din.

Anonymkode: 83e33...163

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tja grunnleggende er vel en definisjonssak, her tvinges ingen til å spise/smake.

hva mener du med leker? Skjlnner godt Om han ikke vil dele leker med ett-åringen

 

ikke kaste st er selvsagt helt ok regel . Er du helt sikker på at de behandles helt likt?

Anonymkode: d1ba6...942

Det er han som tar ettåringens leker, og så ikke vil dele dem i lek. Hvis jeg gir en leke til ettåringen, så tar storebror den. Da sier jeg at når begge to vil ha den samtidig, så kan man dele ved å leke med annenhver gang feks. Storebrors leker er ikke helt passende for minste (mye lego og småleker), så det er ingen kamp enda.

Nei, jeg er strengere med fellesbarnet, så helt likt er det ikke. 

Anonymkode: 4220a...044

[AnonymBruker]

Kan mamma involveres og at begge hjem har noenlunde lik grensesetting der det er naturlig? 

Anonymkode: 61a6d...d47

[Snublefot62]

Unger klarer helt fint å forholde seg til to ulike sett med regler. Hvordan skal de ellers kunne dra på besøk til andre eller tilpasse seg sosiale settinger?

Det er tullete å bruke tid på å prøve å få like regler hos mor og far. Det vil ikke skje. Hovedtrekk klarer en nok, men i det store og hele må ungene lære seg å tilpasse seg.

Det derimot unger sliter med er uklare regler, uklare konsekvenser og ikke minst mangel på konsekvens.

Det skaper utrygghet og usikkerhet. Så her må du få pappa på banen og bli enige om reglene hos dere. Drit i hva reglene er hos mamma. Fokus er på dere.

Og det er lov å ønske å være med den andre foreldren. Og det er lov å kjenne at det er tøft å høre. Gi ungen rom til å ha og ytre følelsene men ha klare rutiner og grenser.

Husk og at unger presser grenser for å se hva som er akseptabelt og ikke. Det skal de. Det er poenget med å vokse til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er han som tar ettåringens leker, og så ikke vil dele dem i lek. Hvis jeg gir en leke til ettåringen, så tar storebror den. Da sier jeg at når begge to vil ha den samtidig, så kan man dele ved å leke med annenhver gang feks. Storebrors leker er ikke helt passende for minste (mye lego og småleker), så det er ingen kamp enda.

Nei, jeg er strengere med fellesbarnet, så helt likt er det ikke. 

Anonymkode: 4220a...044

Du er STRENG med en ettåring???

Anonymkode: 7b79b...694

[Gjest Albbas]

Først og fremst må jo du og mannen være enige om reglene. Har dere bestemt disse sammen, eller er det du alene som mener det er grunnleggende å tvinge barn til å smake på alt? 

Dere bør snakke om dette i fredstid, når barna ikke er tilstede? Hva mener mannen din egentlig er fornuftig fremgangsmåte? Jeg er enig i at fireåringen må dele leker som er ettåringen sin, men fireåringen kan være plaget av sjalusi og dere begge må ha gode strategier for hvordan disse konfliktene skal møtes (ikke ha som prinsipp at dere skal være strenge for eksempel). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er STRENG med en ettåring???

Anonymkode: 7b79b...694

Jeg tenkte det samme.. en ettåring har vel ingen forutsetninger for å forstå så mye? 

Jeg tror kanskje fireåringen synes det er vanskelig at ettåringen får så mye oppmerksomhet. Tror det er viktig at fireåringen får kjenne på det å være flink og stor gutt, istedenfor å få kjeft for alt.

Anonymkode: 66d4f...b53

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Tja grunnleggende er vel en definisjonssak, her tvinges ingen til å spise/smake.

hva mener du med leker? Skjlnner godt Om han ikke vil dele leker med ett-åringen

 

ikke kaste st er selvsagt helt ok regel . Er du helt sikker på at de behandles helt likt?

Anonymkode: d1ba6...942

Jeg ber også stebarn smake på ny mat før de forsyner seg en full porsjon. De må ikke smake om de ikke vil, og de får så mye mat de vil. Men de må altså smake på nye retter/matvarer før de forsyner seg kjempemye av den retten/matvaren. Dette for å unngå matsvinn. 

Anonymkode: ad357...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du er STRENG med en ettåring???

Anonymkode: 7b79b...694

Nei, men han oppdras strengere. Feks øver vi på å si takk, versåsnill, hei, hadet, dele, smake på alt på fatet, øver på å vente på tur, osv. Vi sier jo takk osv på vegne av barnet, men med mål om at han selv gjør det. Vi forklarer og sier nei når han kaster mat eller leker, eller slår noen.

Anonymkode: 4220a...044

[Numii]

Snakk! Snakk med mannen, bli enige om hva som er viktig for dere. Blir jo veldig feil om noe skal gjelde kun for den ene.

Snakk med barnet! "Synes du jeg er streng nå? Når jeg var liten så måtte jeg smake på alt. Jeg synes min mor var kjempestreng. Jeg synes du er kjempetøff som tør å smake! Lillebror er jammen heldig som har deg, du er så god ... " 

Snakk masse, forsterk det positive! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, men han oppdras strengere. Feks øver vi på å si takk, versåsnill, hei, hadet, dele, smake på alt på fatet, øver på å vente på tur, osv. Vi sier jo takk osv på vegne av barnet, men med mål om at han selv gjør det. Vi forklarer og sier nei når han kaster mat eller leker, eller slår noen.

Anonymkode: 4220a...044

Dere forklarer og sier nei- betyr det at far greier å oppdra fellesbarnet og ikke særkullsbarn? 

Anonymkode: c1f19...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dere forklarer og sier nei- betyr det at far greier å oppdra fellesbarnet og ikke særkullsbarn? 

Anonymkode: c1f19...8da

Ja, det er riktig forstått. Det er vel sammensatt med dårlig samvittighet, frykt for å havne i konflikt med mor, etc. Han er enig i hvordan felles oppdras; men synes det er mye enklere fordi her leder jeg vei, også tar han etter meg. Med bonus har han ikke det alternativet og da styrer barnet stort sett showet. 

Anonymkode: 4220a...044

[Snublefot62]

Det er noe sjarmerende med en voksen mann som etter fire år ikke klarer å oppdra sin egen unge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, men han oppdras strengere. Feks øver vi på å si takk, versåsnill, hei, hadet, dele, smake på alt på fatet, øver på å vente på tur, osv. Vi sier jo takk osv på vegne av barnet, men med mål om at han selv gjør det. Vi forklarer og sier nei når han kaster mat eller leker, eller slår noen.

Anonymkode: 4220a...044

Mener du at disse tingene ikke forventes av særkullsbarnet?

Det er i så fall veldig spesielt.

Anonymkode: 7b79b...694

[AnonymBruker]

Dette er jo som vanlig et problem du har med mannen.

Snakk med ham. Først og fremst må dere jo ha en vanlig, hyggelig tone hjemme der fokus ikke er på å oppdra, sette grenser, være streng, men et miljø der barna lærer å ikke tulle med mat, takke osv. Selvsagt er fireåringen ikke utlært, og dette kommer til å foregå helt til de flytter hjemmefra. Selvsagt skal samtalen og oppførselen dere i mellom (alle fire) være lik. 
Hvordan setter du grenser da, og hvordan gjør faren det ikke? 
Nei, du må sitte ved bordet, alle gjør det og du får ikke se på iPad mens vi spiser. «jeg vil til mamma«? -ha, ha, lille luring, du skal jo til mamma i neste uke. Vi er glade du er her nå. Se her, vil du ha en gulerot til? 
Tror jeg hadde avledet/oversett/ikke tatt sånne utsagn alvorlig, men hver og en situasjon må jo løses. Du og mannen må være ett team, og selvfølgelig behandle barna likt, hele familien er en enhet, eldstemann er ikke en annen/utenfor/skal bare forholde seg til far. «Jeg vil til mamma» er ikke et ess i ermet, det betyr -jeg tester grenser, jeg vil gjøre som jeg vil; fu er dum, eller jeg er frustrert/lei  meg/sint. Eller savner mamma. 
Men det er mannen ig kun mannen du må snakke med om dette. Kanskje dere kan lese noen bøker ang barneoppdragelse, snakke om det dere leser. Selvsagt skal barna behandles på samme måte.

Anonymkode: 6d95f...794

[AnonymBruker]

Her må pappaen bare tåle å stå i det med fireåringen sin. Det er jo ikke knirkefritt å oppdra barn hvor de bare er hengivne mot deg hele tiden. De gir motstand, skyter fra hofta og sier rett ut hvor urettferdig og dumt de føler seg behandlet, fra et barns perspektiv. Min åtteåring kan true med å flytte de gangene jeg har måtte være litt streng med hvor skapet skal stå. Min fireåring kaller meg dum og truer med at jeg ikke får være med henne hjem 😅 man må tåle og høre det, for man må oppdra barna sine. De er prisgitt deg, for å lære seg sosiale koder og god oppførsel mot andre. Vi lever i et samfunn og en dag skal barnet ut i verden og får det tøft om det aldri har møtt regler på hjemmebane. Jeg ville snakket med far om at den jobben han gjør med fireåringen nå, er viktig for barnet i årene fremover, med skolestart og mer omgang med venner. Om barnet sier han vil til mamma, så er det uttrykk for følelser der og da, det oppleves ikke alltid ok for et barn å bli stilt krav til og da vil de heller vekk fra den situasjonen. Men det går helt fint, så lenge man er gode, trygge omsorgspersoner som er tydelige og konsekvente. Og dere må ha samme grunnleggende regler for begge barn i samme husholdning, selv om man ofte tilpasser oppdragelsen litt etterhvert som man ser behovet. 

Anonymkode: b5953...633