Jeg er utslitt av foreldrerollen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg forventet. Ante ikke at det skulle være så utmattende ihvertfall, og at mitt eget liv ble satt helt på vent i mange, mange år. 

Oppgaver i familien er allerede fordelt, det hjelper ikke. Føler meg fortsatt like overveldet og til tider kvalt. På tross av at jeg tar tid med venninner osv utenfor huset jevnlig. Det er likevel ikke nok. 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

Nei slike små «drypp» av egentid og hvile en gang innimellom hjelper ikke om man er i ferd med å møte veggen.

La meg gjette: Er du en som alltid stiller opp på alt? Du må bli flinkere til å si nei og prioritere bort mindre viktige ting. Er det nødvendig å være med på alle foreldremøter og dugnader? Legger du deg for sent slik at du får for lite søvn? Hvilke oppgaver er det som sliter deg mest ut, husarbeid eller ungene? 

Anonymkode: 1dcfc...aeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor mye har du redusert stillingen din? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

Har jobbet mellom 50-70%. Nå studerer jeg og jobber 30%, og det går helt fint.

Anonymkode: 223ce...753

[Djerv2020]

Jeg er ikke mor, men jeg føler veldig med deg - klem!

Jeg ser og hører om mange som deg, og jeg tror samfunnet har skylden. Alt skal være så perfekt! ungene skal heies frem, kjøres og hentes, leies til skolen, matpakkene skal ose velstand, og maten skal selvsagt lages fra bunnen. Og ikke en gang nevn alle aktivitetene de skal på og alt som hører med av dugnad, loddsalg, kafévakt osv. Sukk og stønn, jeg hadde blitt deprimert!

Jeg foreslår at du tar en god gammeldags 80talls-approach til foreldrerollen. Senk skuldrene, send barna ut for å leke, lag posesupper og amerikansk blanding til middag, la barna sykle til aktiviteter, send dem på rommet for å leke/tegne osv. Jeg er sikker på at både du og barna får det bedre!

Ville også fått meg vaskehjelp en gang i uka! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har vært mamma i 12 år nå og er i ferd med å møte veggen. Jeg er totalt utslitt av alt foreldrerollen fører med seg 😞

Kombinasjonen jobb og familieliv fungerer bare ikke lenger, oppgavene tar ALDRI slutt. Det er bare hamsterhjul på repeat, året rundt. Bedre i ferier selvsagt, men det er jo kortvarig. 

Det har bare blitt verre med årene. Nå begynner jeg å bli deprimert i tillegg, føler meg bare som en slave i eget liv. Aldri nok egentid eller hvile, eller bare muligheter for å gjøre det JEG har lyst til. 

På tross av at vi er to voksne, så er jeg bare utslitt og lei. 

Noen flere som kjenner på dette? Og hva gjør dere for å ha det bra? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

Er sliten også. Er 100% alene med tenåringen. Aldri alenetid. Aldri «fri». Vi bor også trangt så vi sitter sammen i samme lille treseter og stua er liten og ingen steder å trekke seg litt tilbake på. Kan bruke ett år på å lese to bøker. Film er det bare å glemme å se. Tv-serier også. Er aldri alenetid til det.

Anonymkode: efa78...be7

[AnonymBruker]

Kan dere jobbe litt mindre?

Anonymkode: 9e576...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er sliten også. Er 100% alene med tenåringen. Aldri alenetid. Aldri «fri». Vi bor også trangt så vi sitter sammen i samme lille treseter og stua er liten og ingen steder å trekke seg litt tilbake på. Kan bruke ett år på å lese to bøker. Film er det bare å glemme å se. Tv-serier også. Er aldri alenetid til det.

Anonymkode: efa78...be7

Hæ? Blir man sliten av å bo med en tenåring? Aldri alenetid? Hvordan er det folk lever livene sine egentlig?

Anonymkode: 66017...285

[AnonymBruker]

Vi er nok mange utslitte 💖 jeg er alene (har hovedansvar) for 2 små, minste på 4 og største på 6(snart 7.) Itillegg har største autisme og minste skal følges opp av ppt snart i barnehagen. Det er dager man er så sliten at man gleder seg til ungene sover så man får litt egentid og kan puste 😅 samtidig har man barna en kort periode iløpet av livet til de plutselig flytter ut. Så prøver så godt jeg kan å nyte perioden de er små, for den får man ikke tilbake 💖 

Men ja, det er tøft å stå i.

De foreldrene som har 50/50 løsning kan jeg forstå at de har et savn etter barna, men samtidig misunner jeg de litt for de har mulighet til å samle seg og hvile ut/gjøre det de ønsker for seg selv, osv.

Kan ikke mannen din ta ansvar iblandt og du kan gjøre noe for deg selv?:) 

Anonymkode: f5d1c...45d

[AnonymBruker]

Her var det mye «stakkars meg, jeg er så sliten av familielivet» holdninger - når det finnes så mange løsninger. Har folk blitt så dårlige til å sette grenser, si nei til ting, eller uttrykke sine behov til partner?

Jeg kjenner til flere, der mor har uttrykt sitt behov om alenetid. Og partner har alltid tatt hensyn. Selvfølgelig går det begge veier. Men det handler til syvende og sist om å respektere partners ønsker og behov! Har ikke partner respekt for deg, er forholdet streng talt ikke liv laga.

- Gå ned i stilling

- Ta langhelger alene, mens far tar ansvaret for barna

- Hvis du har råd, ta en hotellovernatting en gang i mnd 

- Si til barna at nå trenger mamma en pause. Barn tar ikke skade av det! 

- Allier deg med familie eller venner om barna kan komme på overnatting

- Spør besteforeldre, søsken, tanter, onkler, svigers etc - om barna kan være med de på aktiviteter (kino, bowling, i svømmehallen, fotballkamper etc). Gjør det til en ukentlig aktivitet?

- Send barn og mann ute på aktiviteter et par timer i helgene

- Be mannen om å ta med seg barna til svigers ei helg (hvis de bort lang bort)

- Avtal med mannen om at hver onsdag mellom kl 17 - 20, er det han som har ansvar for hus og barn. Så drar du ut, og gjør dine ting

- Begynn med en aktivitet eller hobby, der du kan få komme deg ut av huset

…. og lista fortsetter. Om ikke noen av disse forslagene er aktuelle, er det mann, ansvarsfordeling eller sin egen vilje det er noe med! Sett grenser, og legg ansvaret der det hører hjemme. Barn tar ikke skade av at foreldre tar vare på seg selv, så lenge de er under trygge rammer. 

Anonymkode: 833d4...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her var det mye «stakkars meg, jeg er så sliten av familielivet» holdninger - når det finnes så mange løsninger. Har folk blitt så dårlige til å sette grenser, si nei til ting, eller uttrykke sine behov til partner?

Jeg kjenner til flere, der mor har uttrykt sitt behov om alenetid. Og partner har alltid tatt hensyn. Selvfølgelig går det begge veier. Men det handler til syvende og sist om å respektere partners ønsker og behov! Har ikke partner respekt for deg, er forholdet streng talt ikke liv laga.

- Gå ned i stilling

- Ta langhelger alene, mens far tar ansvaret for barna

- Hvis du har råd, ta en hotellovernatting en gang i mnd 

- Si til barna at nå trenger mamma en pause. Barn tar ikke skade av det! 

- Allier deg med familie eller venner om barna kan komme på overnatting

- Spør besteforeldre, søsken, tanter, onkler, svigers etc - om barna kan være med de på aktiviteter (kino, bowling, i svømmehallen, fotballkamper etc). Gjør det til en ukentlig aktivitet?

- Send barn og mann ute på aktiviteter et par timer i helgene

- Be mannen om å ta med seg barna til svigers ei helg (hvis de bort lang bort)

- Avtal med mannen om at hver onsdag mellom kl 17 - 20, er det han som har ansvar for hus og barn. Så drar du ut, og gjør dine ting

- Begynn med en aktivitet eller hobby, der du kan få komme deg ut av huset

…. og lista fortsetter. Om ikke noen av disse forslagene er aktuelle, er det mann, ansvarsfordeling eller sin egen vilje det er noe med! Sett grenser, og legg ansvaret der det hører hjemme. Barn tar ikke skade av at foreldre tar vare på seg selv, så lenge de er under trygge rammer. 

Anonymkode: 833d4...708

Urealistisk dessverre det meste her. Må jo ha barnevakt og det kan en ikke ha en helg alt for ofte. Kun 1 helg har jeg hatt det. Her står jeg opp tidlig for litt alenetid.

Anonymkode: 36b3e...54b

[Rucula]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her var det mye «stakkars meg, jeg er så sliten av familielivet» holdninger - når det finnes så mange løsninger. Har folk blitt så dårlige til å sette grenser, si nei til ting, eller uttrykke sine behov til partner?

Jeg kjenner til flere, der mor har uttrykt sitt behov om alenetid. Og partner har alltid tatt hensyn. Selvfølgelig går det begge veier. Men det handler til syvende og sist om å respektere partners ønsker og behov! Har ikke partner respekt for deg, er forholdet streng talt ikke liv laga.

- Gå ned i stilling

- Ta langhelger alene, mens far tar ansvaret for barna

- Hvis du har råd, ta en hotellovernatting en gang i mnd 

- Si til barna at nå trenger mamma en pause. Barn tar ikke skade av det! 

- Allier deg med familie eller venner om barna kan komme på overnatting

- Spør besteforeldre, søsken, tanter, onkler, svigers etc - om barna kan være med de på aktiviteter (kino, bowling, i svømmehallen, fotballkamper etc). Gjør det til en ukentlig aktivitet?

- Send barn og mann ute på aktiviteter et par timer i helgene

- Be mannen om å ta med seg barna til svigers ei helg (hvis de bort lang bort)

- Avtal med mannen om at hver onsdag mellom kl 17 - 20, er det han som har ansvar for hus og barn. Så drar du ut, og gjør dine ting

- Begynn med en aktivitet eller hobby, der du kan få komme deg ut av huset

…. og lista fortsetter. Om ikke noen av disse forslagene er aktuelle, er det mann, ansvarsfordeling eller sin egen vilje det er noe med! Sett grenser, og legg ansvaret der det hører hjemme. Barn tar ikke skade av at foreldre tar vare på seg selv, så lenge de er under trygge rammer. 

Anonymkode: 833d4...708

Husk at folk er forskjellige. 
Noen takler stress, mas og høye lyder bedre enn andre. 
Noen har også behov for mye mer egentid enn andre. 
 

Jeg kjenner flere alenemødre som takler 3 unger og fullt timeprogram bedre enn folk med 1 barn i 40% jobb (selv om det virker uforståelig for mange). Folk er rett og slett forskjellige. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hæ? Blir man sliten av å bo med en tenåring? Aldri alenetid? Hvordan er det folk lever livene sine egentlig?

Anonymkode: 66017...285

Det lurer jeg også på, for min tenåring ser jeg nesten aldri lenger😅 

Anonymkode: 9deaa...fce

[sommermor]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Det lurer jeg også på, for min tenåring ser jeg nesten aldri lenger😅 

Anonymkode: 9deaa...fce

Da lever vi forskjellige liv. For min tenåring ser jeg omtrent hele tiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det lurer jeg også på, for min tenåring ser jeg nesten aldri lenger😅 

Anonymkode: 9deaa...fce

Å du forstår ikke at tenåringer er forskjellige?

Anonymkode: cf3c4...293

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er sliten også. Er 100% alene med tenåringen. Aldri alenetid. Aldri «fri». Vi bor også trangt så vi sitter sammen i samme lille treseter og stua er liten og ingen steder å trekke seg litt tilbake på. Kan bruke ett år på å lese to bøker. Film er det bare å glemme å se. Tv-serier også. Er aldri alenetid til det.

Anonymkode: efa78...be7

Hvor gammel er tenåringen ?

Anonymkode: d913c...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har vært mamma i 12 år nå og er i ferd med å møte veggen. Jeg er totalt utslitt av alt foreldrerollen fører med seg 😞

Kombinasjonen jobb og familieliv fungerer bare ikke lenger, oppgavene tar ALDRI slutt. Det er bare hamsterhjul på repeat, året rundt. Bedre i ferier selvsagt, men det er jo kortvarig. 

Det har bare blitt verre med årene. Nå begynner jeg å bli deprimert i tillegg, føler meg bare som en slave i eget liv. Aldri nok egentid eller hvile, eller bare muligheter for å gjøre det JEG har lyst til. 

På tross av at vi er to voksne, så er jeg bare utslitt og lei. 

Noen flere som kjenner på dette? Og hva gjør dere for å ha det bra? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

Huff! Det høres tøft ut. Kan det være oppgaver du kan velge bort, eller ting du kan gjøre for å lette byrden noe? 

Anonymkode: 1ae69...34e

[AnonymBruker]

Senk kravene… 

Lag opp middager så dere har i fryseren, da er det bare å varme opp på travle dager.

Ikke tenkt at huset må være helt strøken til enhver tid, hva kan vente.. 

Deleger oppgaver til barna, de kan fint hjelpe til med støvsuge, bære ut søppel, hjelpe til med å rydde av bordet, lage middag osv. 

Har dere gode rutiner på legging? Du har vel noe alenetid når barn er i seng? 
 

kan du gå ned noe i stilling ? F.eks ha 1 fridag i uken.. 

 

Anonymkode: e5c9d...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har vært mamma i 12 år nå og er i ferd med å møte veggen. Jeg er totalt utslitt av alt foreldrerollen fører med seg 😞

Kombinasjonen jobb og familieliv fungerer bare ikke lenger, oppgavene tar ALDRI slutt. Det er bare hamsterhjul på repeat, året rundt. Bedre i ferier selvsagt, men det er jo kortvarig. 

Det har bare blitt verre med årene. Nå begynner jeg å bli deprimert i tillegg, føler meg bare som en slave i eget liv. Aldri nok egentid eller hvile, eller bare muligheter for å gjøre det JEG har lyst til. 

På tross av at vi er to voksne, så er jeg bare utslitt og lei. 

Noen flere som kjenner på dette? Og hva gjør dere for å ha det bra? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

For meg virker det som at det er jobben som er hovedproblemet her for deg.
To barn på 7 og 12 burde ikke slite dere sånn ut. Grunnen til at jeg sier det, er at de er at de er begge store nok til å klare mye selv. De kan ha venner på besøk og ikke minst gå til venner på besøk. Dette er gjensidig avlastende for familier. Be yngste høre med en venn om overnatting, så kan de overnatte hos vennen neste helg, osv. Ennå smartere; om også 12-åringen er på venneovernatting samme natt; plutselig har dere en frikveld. Tilby selvsagt samme tilbake. 
De kan og bør også bidra masse i huset. Bedre å lære nå enn senere å bidra. Bruk gjerne belønningssystem med ukelønn.

Mannen din og deg må selvsagt gjøre like mye på hjemmebane. 

Jobben; som jeg skrev tror jeg hovedproblemet er her. Kan du redusere stillingen i en periode i allefall? Man har faktisk rett til det når man har barn.
https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/redusert-arbeidstid/Det tvinger seg frem en løsning etterhvert for deg, for nå er du på randen. Jobbe kan du gjøre mer av når de er litt eldre. Tenker du nei, det går ikke? Men har du forsøkt å spørre om det? Det er kun DU som kan endre situasjonen. Du er din egen lykkes smed.

Anonymkode: e912a...8a6

[chi]

Vil bare gi deg en klem, TS, og si jeg kjenner meg igjen. Orker ikke utbodere utfordringene i hverdagen min nå, men å ha ansvaret for barns ve og vel på alle plan kan trekke en ned.

[Leselusa]

Tråden er ryddet for personangrep og avsporinger samt svar til dette.

Mvh. Leselusa, mod.