Jeg er utslitt av foreldrerollen

[AnonymBruker]

Jeg har vært mamma i 12 år nå og er i ferd med å møte veggen. Jeg er totalt utslitt av alt foreldrerollen fører med seg 😞

Kombinasjonen jobb og familieliv fungerer bare ikke lenger, oppgavene tar ALDRI slutt. Det er bare hamsterhjul på repeat, året rundt. Bedre i ferier selvsagt, men det er jo kortvarig. 

Det har bare blitt verre med årene. Nå begynner jeg å bli deprimert i tillegg, føler meg bare som en slave i eget liv. Aldri nok egentid eller hvile, eller bare muligheter for å gjøre det JEG har lyst til. 

På tross av at vi er to voksne, så er jeg bare utslitt og lei. 

Noen flere som kjenner på dette? Og hva gjør dere for å ha det bra? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

[AnonymBruker]

Sender deg en klem ❤️ Du er sterkere enn du tror!

Anonymkode: ba778...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært mamma i 12 år nå og er i ferd med å møte veggen. Jeg er totalt utslitt av alt foreldrerollen fører med seg 😞

Kombinasjonen jobb og familieliv fungerer bare ikke lenger, oppgavene tar ALDRI slutt. Det er bare hamsterhjul på repeat, året rundt. Bedre i ferier selvsagt, men det er jo kortvarig. 

Det har bare blitt verre med årene. Nå begynner jeg å bli deprimert i tillegg, føler meg bare som en slave i eget liv. Aldri nok egentid eller hvile, eller bare muligheter for å gjøre det JEG har lyst til. 

På tross av at vi er to voksne, så er jeg bare utslitt og lei. 

Noen flere som kjenner på dette? Og hva gjør dere for å ha det bra? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

Hva forventet du av alenetid og gjøre det du har lyst til når du måtte ønske det?

Mitt forslag, gjør det slutt med mannen din, ha 50% samvær så får du all den alenetid du måtte ønske halvparten av all din tid.

Eller, hva med å begynne å fordele arbeidsoppgavene mellom deg, barna og mannen. 

Husmøte neste?  

Min generelle observasjon er at det er i dag for mange foreldre curler barna sine fra fødsel til langt opp i 20 årene.

Faste arbeidsoppgaver til barna er løsningen, ikke gjøre det for de for at de skal gjøre noe annet. 

Er barne 10+ så er 

Anonymkode: dd122...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sender deg en klem ❤️ Du er sterkere enn du tror!

Anonymkode: ba778...2c4

Tusen takk ❤️

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen ja. Er alenemor til 3 ungdommer. Trodde de skulle bli mer selvgående med årene, men dessverre har sykdom ført til at de ikke ble det.

Kjenner jeg har null overskudd til noe som helst. Tiden utenom jobb består bare av å være mamma. Møter, oppfølging av skole, helsetjenester, fritidsaktiviteter, konflikter, holde dem unna trøbbel og rus, osv.

Ser lyset i enden av tunnellen langt der fremme. Om 5 år har nok ting begynt å roe seg. Men det virker likevel så uendelig langt frem når jeg helst skulle ønske de var blitt voksne og selvstendige i går.

Anonymkode: 98ddd...c87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva forventet du av alenetid og gjøre det du har lyst til når du måtte ønske det?

Mitt forslag, gjør det slutt med mannen din, ha 50% samvær så får du all den alenetid du måtte ønske halvparten av all din tid.

Eller, hva med å begynne å fordele arbeidsoppgavene mellom deg, barna og mannen. 

Husmøte neste?  

Min generelle observasjon er at det er i dag for mange foreldre curler barna sine fra fødsel til langt opp i 20 årene.

Faste arbeidsoppgaver til barna er løsningen, ikke gjøre det for de for at de skal gjøre noe annet. 

Er barne 10+ så er 

Anonymkode: dd122...2b0

Jeg vet ikke hva jeg forventet. Ante ikke at det skulle være så utmattende ihvertfall, og at mitt eget liv ble satt helt på vent i mange, mange år. 

Oppgaver i familien er allerede fordelt, det hjelper ikke. Føler meg fortsatt like overveldet og til tider kvalt. På tross av at jeg tar tid med venninner osv utenfor huset jevnlig. Det er likevel ikke nok. 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner meg igjen ja. Er alenemor til 3 ungdommer. Trodde de skulle bli mer selvgående med årene, men dessverre har sykdom ført til at de ikke ble det.

Kjenner jeg har null overskudd til noe som helst. Tiden utenom jobb består bare av å være mamma. Møter, oppfølging av skole, helsetjenester, fritidsaktiviteter, konflikter, holde dem unna trøbbel og rus, osv.

Ser lyset i enden av tunnellen langt der fremme. Om 5 år har nok ting begynt å roe seg. Men det virker likevel så uendelig langt frem når jeg helst skulle ønske de var blitt voksne og selvstendige i går.

Anonymkode: 98ddd...c87

Føler virkelig med deg ❤️❤️❤️❤️❤️

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

[AnonymBruker]

Finn ut hva du kan kutte i av aktiviteter for deg og barna. Kutt alt som er unødvendig en periode, både på jobb og hjemme. Du kan f eks kutte ut trening/treningssenter, aktiviteter i helgene, oppussing, middager fra bunnen, besøk, ekstraarbeid/overtid på jobb osv. Skjær inntil beinet og gjør kun det som er nødvendig, også med tanke på husarbeid. Ikke lag masse avtaler med andre om sosiale treff eller hjelp til ditt og datt. Si i fra deg verv du måtte ha. Januar er en tøff mnd, det er lov å gå litt i hi og være litt snill med seg selv.

Anonymkode: 45c22...497

[AnonymBruker]

Å kutte ut trening er vel kanskje det dårligste rådet noensinne. Men ellers, ja. Kutt ned på noe. 

Anonymkode: a399b...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å kutte ut trening er vel kanskje det dårligste rådet noensinne. Men ellers, ja. Kutt ned på noe. 

Anonymkode: a399b...3ec

Det kommer vel an på. For noen gir trening overskudd. For andre er det enda en ting man MÅ og har dårlig samvittighet for at man ikke rekker.

Anonymkode: 45c22...497

[Gjest Anonymus Notarius]

Mange foreldre i dag er utslitte, ikke pga. jobben sin, men pga. foreldrerollen, til tross for at de har store barn. Da sier det seg jo selv at det er noe galt et sted. Som en annen bruker skrev lenger opp i tråden - mange foreldre er curlingforeldre til ungene er voksne og vel så det. Ditt eldste barn er 12 år gammelt, og er overmodent til å få noen oppgaver i hjemmet. Barna kan også sykle eller gå til venner og aktiviteter, og de trenger heller ikke ha en masse aktiviteter som innebærer jobb (kjøring, kakebaking, loddselging, dugnader) for deg. Deleger ut oppgaver, og så må du lære deg å gi slipp på kontrollen. Tål at kjøkkenet ikke blir perfekt når ungene gjør det. Tenk at dette er bo-trening for dem. Du vil ikke "levere fra deg" utflyttingsklare barn som aldri har tatt i ei vaskefille. 

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har du og hvor gamle er de?

Anonymkode: c331e...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor mange barn har du og hvor gamle er de?

Anonymkode: c331e...c30

To barn på 7 og 12 år. 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

[Rucula]

Jeg kjenner meg veldig igjen, men mine barn er 2 og 5.

Jobben krever at jeg jobber overtid nesten hver kveld, barna krever, husarbeid.... hele dagen fra 06.00- 2200 er bare plikt plikt plikt!  
Slave i eget liv er meget godt beskrevet.

 

[AnonymBruker]

Hei du 😊

Jeg tenker at du må jobbe med å finne tilbake til livskraften din. Du er deprimert og lei, og nå er du der at du vil gjøre noe med dette. Det er bra! Bare det at du har formulert denne teksten over her, er et tegn på at du ønsker endring. Du søker råd, og er klar for at livet skal føles verdt å leve igjen. Jeg tenker ikke at problemet er ungene dine, eller at du er mamma. Problemet er at du har mistet livskraften din, og da blir alt vanskelig. Alle problemer blir store, og alle relasjoner litt vanskelige.

Så hva kan vi gjøre når livet bare føles dritt? 
 

1) Ta tak i kosten din. Gi kroppen god næring. Mangler du noe? D- vitamin? Finn ut om din egen vitaminstatus er ok. Juster kosten sånn at kroppen får alt den trenger. 
 

2) Begynn å tren. Finn noe du liker og har lyst til. Det er vitenskapelig bevist at dette vil gjøre godt for psyken din og. 
 

3) Søvn! Få nok søvn! Dette punktet er utrolig viktig for trivselen vår. Prioriter søvn i livet ditt, søk hjelp om du sliter med søvnproblemer. 
 

4) Jobb med relasjonene dine. Søk gode samtaler, vær sammen med mennesker. Bruk tid med barna dine der du er nysgjerrig på dem. Hvem er disse små sjelene du har satt til denne jorda. Åpne deg opp for menneskene rundt deg. Prøv å ikke døm noen, se på ulikheter som noe spennende. Prat med ale slags folk. 
 

5) Jobb med relasjonen til deg selv. Skriv dagbok. Bli kjent med deg selv. Gjennom å skrive vil du kanskje se hva som er viktig for deg, og hvem du er. 
 

6) Forson deg med at livet aldri blir perfekt. Forson deg med at du aldri blir perfekt. Forstå med hele deg at livet er hardt for alle, og at vi alle får gjennom smerte og usikkerhet. Bli venn med den verste versjonen av deg selv. Dypdykk i skammen du har. Bli glad i det skamfulle og det du ikke vil at andre skal se. Vit at det er når vi har det tøft at vi vokser. Det kan komme gull ut av det vanskelige. Eller det kan ikke det. Livet vil uansett aldri bli perfekt. Forson deg med det. 
 

Gjør du dette kommer livet ditt til å bli bedre. Det kan jeg love deg ❤️

Anonymkode: beb82...3a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært mamma i 12 år nå og er i ferd med å møte veggen. Jeg er totalt utslitt av alt foreldrerollen fører med seg 😞

Kombinasjonen jobb og familieliv fungerer bare ikke lenger, oppgavene tar ALDRI slutt. Det er bare hamsterhjul på repeat, året rundt. Bedre i ferier selvsagt, men det er jo kortvarig. 

Det har bare blitt verre med årene. Nå begynner jeg å bli deprimert i tillegg, føler meg bare som en slave i eget liv. Aldri nok egentid eller hvile, eller bare muligheter for å gjøre det JEG har lyst til. 

På tross av at vi er to voksne, så er jeg bare utslitt og lei. 

Noen flere som kjenner på dette? Og hva gjør dere for å ha det bra? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

Ta deg en tur vekk. En helg eller noen dager. Fyll på med ny energi. Ta deg litt egentid.

Anonymkode: ac7f3...635

[AnonymBruker]

Gå ned i stilling ts og få et bedre liv. Ja dere blir fattigere, må kanskje selge hus og kun ha en bil, men du vil få det mye bedre.

Drit i de som sier at du må tenke på pensjon, de er bare misunnet. Vår generasjon kommer uansett til å måtte jobbe til langt over 70, så da er det kun de som jobber deltid som vil klare å helse igjen uansett.

Jeg jobber redusert og kjenner ikke på noe stress eller utbrenthet.

Anonymkode: 223ce...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hei du 😊

Jeg tenker at du må jobbe med å finne tilbake til livskraften din. Du er deprimert og lei, og nå er du der at du vil gjøre noe med dette. Det er bra! Bare det at du har formulert denne teksten over her, er et tegn på at du ønsker endring. Du søker råd, og er klar for at livet skal føles verdt å leve igjen. Jeg tenker ikke at problemet er ungene dine, eller at du er mamma. Problemet er at du har mistet livskraften din, og da blir alt vanskelig. Alle problemer blir store, og alle relasjoner litt vanskelige.

Så hva kan vi gjøre når livet bare føles dritt? 
 

1) Ta tak i kosten din. Gi kroppen god næring. Mangler du noe? D- vitamin? Finn ut om din egen vitaminstatus er ok. Juster kosten sånn at kroppen får alt den trenger. 
 

2) Begynn å tren. Finn noe du liker og har lyst til. Det er vitenskapelig bevist at dette vil gjøre godt for psyken din og. 
 

3) Søvn! Få nok søvn! Dette punktet er utrolig viktig for trivselen vår. Prioriter søvn i livet ditt, søk hjelp om du sliter med søvnproblemer. 
 

4) Jobb med relasjonene dine. Søk gode samtaler, vær sammen med mennesker. Bruk tid med barna dine der du er nysgjerrig på dem. Hvem er disse små sjelene du har satt til denne jorda. Åpne deg opp for menneskene rundt deg. Prøv å ikke døm noen, se på ulikheter som noe spennende. Prat med ale slags folk. 
 

5) Jobb med relasjonen til deg selv. Skriv dagbok. Bli kjent med deg selv. Gjennom å skrive vil du kanskje se hva som er viktig for deg, og hvem du er. 
 

6) Forson deg med at livet aldri blir perfekt. Forson deg med at du aldri blir perfekt. Forstå med hele deg at livet er hardt for alle, og at vi alle får gjennom smerte og usikkerhet. Bli venn med den verste versjonen av deg selv. Dypdykk i skammen du har. Bli glad i det skamfulle og det du ikke vil at andre skal se. Vit at det er når vi har det tøft at vi vokser. Det kan komme gull ut av det vanskelige. Eller det kan ikke det. Livet vil uansett aldri bli perfekt. Forson deg med det. 
 

Gjør du dette kommer livet ditt til å bli bedre. Det kan jeg love deg ❤️

Anonymkode: beb82...3a3

Tusen takk for et nydelig svar, jeg skal ta dette til meg ❤️

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Gå ned i stilling ts og få et bedre liv. Ja dere blir fattigere, må kanskje selge hus og kun ha en bil, men du vil få det mye bedre.

Drit i de som sier at du må tenke på pensjon, de er bare misunnet. Vår generasjon kommer uansett til å måtte jobbe til langt over 70, så da er det kun de som jobber deltid som vil klare å helse igjen uansett.

Jeg jobber redusert og kjenner ikke på noe stress eller utbrenthet.

Anonymkode: 223ce...753

Hvor mye har du redusert stillingen din? 

TS 

Anonymkode: 17ef1...19b

[AnonymBruker]

Jeg har vært mamma så lenge at jeg fikk barnebarn før de yngste mine er ferdige på barneskolen. Jeg kjenner på nøyaktig det samme som deg. Jeg lever ikke, bare eksisterer. Det handler lite om oppgavene, mer det å kjenne på ansvaret, og aldri være bare meg. 
 

Jeg har i perioder seriøst vurdert skilsmisse, for å få egentid… 

Har ingen gode råd, dessverre. En frihelg alene for meg, trigger bare lysten på mer alenetid… 

Føler virkelig med deg❤️

Anonymkode: 6a896...249