Gjest gjest 0 Skrevet 16. desember 2005 #21 Skrevet 16. desember 2005 Vil bare du skal vite at jeg vet hvordan du har det (nesten) Har vært igjennom en lang og nervepirrende periode med min søster det siste året. Heldigvis er hun mye bedre nå. Jeg kan ikke råde deg til stort annet enn å være der for han. Men husk at det er viktig at han får skikkelig oppfølging fra proffesjonelle...
koldbruna Skrevet 17. desember 2005 #22 Skrevet 17. desember 2005 Vil gi og håper at dere begge får hjelp.
Gjest gjest1 Skrevet 18. desember 2005 #23 Skrevet 18. desember 2005 Huff.. Hva skal man si? Jeg var i samme situasjon som sønnen din da jeg var 16. Mamma var jo helt fra seg selvsagt. Hun ble sykemeldt i en lang periode, fikk samtaleterapi for å takle det, samt at hun tvangsinnla meg på psykiatrisk. (Noe som var helt riktig av henne!) "Hvordan skal jeg klare å passe på datteren min? Vite at det ikke skjer igjen? Jeg kan ikke overvåke henne 24 timer i døgnet pga. min egen redsel. Dere må ta den biten", sa hun. Helt riktig gjort! Du må ha noen å snakke med i hvert fall. Få noen råd, samt støtte sønnen din oppi alt dette. Det er veldig, veldig viktig at man ikke "dumper" sin egen redsel over på barna, for da kan det ofte ende med at barna på passe på og skåne foreldrene - når det egentlig skal være omvendt. Det er i hvert fall min erfaring. Gir deg en , jeg - og ønske deg lykke til!
Smashing Skrevet 18. desember 2005 #24 Skrevet 18. desember 2005 Dette er jo en sykdom som må tas på alvor og behandles. Jeg ønsker deg og dine masse lykke til
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå