Diare av angst - tips til å bli venn med angsten

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn at jeg får angst av steder hvor jeg ikke har tilgang på toalett, eller steder hvor jeg ikke vet for nærmeste toalett er. Jeg lager katastrofetanker i hodet mitt om at jeg av en eller annen grunn kommer til å bli akutt syk og har rett og slett angst for hva som vil skje om jeg ikke når frem til et toalett i tide. Dette er noe som bare er blitt verre og verre de siste årene. Fra å strekke seg til noen få konkrete situasjoner (å reise) til å strekke seg til nesten alt som innebærer å forlate husets fire vegger 😞

Jeg har forstått det sånn at dette ikke er en uvanlig angst og at vi er mange i samme båt. Samtidig føler jeg at det er veldig flaut og jeg føler meg veldig dum og ubrukelig som lar meg begrense så mye av dette 😞 

Jeg er nå i gang med et selvhjelpskurs og er klar for å starte eksponeringstrening. Jeg skal nå pushe meg ekstra mye for å trigge angsten og bare stå i det. Problemet mitt er at angsten gjør at jeg får veldig urolig mage og må løpe på do hundrevis av ganger. Noe som selvfølgelig mater angsten min enda mere. Føler at det er veldig vanskelig å skulle stå i angsten når man bokstavelig talt holder på å bæsje seg ut 🤭😂

Til alle dere som har vært igjennom lignende, hvordan løsere dere det med tanke på de fysiske symptomene på angst? 

Har forsøkt Imodium men synes det bare virker i varierende grad. Skal sies at jeg bare har forsøkt med 1 tablett (om gangen), mulig det er for lite? 😕

Om du har noen andre tips til hvordan man kan roe ned angsten så blir jeg veldig glad for å høre ❤️

Anonymkode: 98f4c...f6e

[AnonymBruker]

ACT. 

Ikke roe ned angsten, bare la den komme, og la det stå til. 

Lykke til! 

Anonymkode: b6806...caa

[snurk]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

ACT. 

Ikke roe ned angsten, bare la den komme, og la det stå til. 

Lykke til! 

Anonymkode: b6806...caa

Tusen takk for tips! Dette har jeg aldri hørt om og skal absolutt lese mer om det 🥰

[AnonymBruker]

Jeg føler noe voldsomt med deg, og jeg håper du finner ut av ting..! Det er en ganske vrien problemstilling. 

For min del har langtids-redningene vært low fodmap-dietten, eksponeringsterapi, cipralex og unngå stress - og å være relativt åpen om problemene mine (med folk jeg stoler på). Akseptere problemstillingen, akseptere angsten. Prøve å gi mer faen i hva folk tenker. Det blir en ond sirkel når man er redd for å bli dårlig - hvilket trigger angsten - hvilket trigger dårlig mage - osv osv osv! Sukk, det er grusomt. ☹️ 

Det følgende "rådet" bør skytes ned, og kan ikke egentlig anbefales, men det hjalp meg dessverre ganske mye; i ekstra dårlige perioder sultet jeg meg så det ikke skulle være noe for fordøyelsen å fordøye. Kunne gå et par dager på en tørr brødskive og litt vann. Fikk angst av å putte mat i munnen om jeg skulle ut, og stappet i meg masse mat i helger/på fridager for å ta igjen det tapte. Avlyste ofte planer så jeg rett og slett kunne spise, fordi jeg ble helt utslitt. Dette kan være risikosport, og man vil jo ikke ende opp med spiseforstyrrelser istedet. Men når nøden var stor, og jeg MÅTTE gjennomføre noe, droppet jeg maten. (Men det var jo ikke egentlig maten som var problemet - det var tankene og stresset. Det fungerte beroligende for meg å vite at jeg ikke hadde spist noe.) Dette har jeg forøvrig sluttet med for lengst, og unngår nå bare mat jeg vet jeg ikke tåler.  

Jeg vil ikke si at jeg er 100% frisk, selv om jeg har slitt med dette i over 13 år. Jeg melder meg fortsatt ut av ting fordi jeg ikke vil risikere dårlig mage og den medfølgende angsten, og det hender en sjelden gang at jeg får symptomer på begge. Men sammenliknet med hvor jeg var er tilværelsen totalforandret. Så, fodmapdietten, eksponering, cipralex, stresse ned og tålmodighet er mine tips! 

Heier på deg. 🤗 

Anonymkode: c48b2...937

[Topsi]

To imodium er fint, jeg har legeskrekk og.må ta imodium både bredden før og samme dag som jeg skal til lege. Du har sikkert irritabel tarm,.som ofte blir trigget av psyken....