Jeg er så sliten og lei

[AnonymBruker]

Har stått i samme jobb i 8 år uten progresjon. Jeg ser min mann jobbe hardt og kose seg med jobb. Jeg flytter papirer og føler livet er lørdagene. Tok utdannelse, godt med utdannelse, men så lenge jeg kan minnes har jeg hatet insititusjonslivet. Jeg har lært meg å bite tennene sammen og at livet skal være slit. Til tross for motgang, har jeg stått i situasjoner, fullført master, fullført etterutdanning, unngått sykemeldinger pga. høy arbeidsmoral. Jeg studerte ut av ren fornuft og fikk meg en til dels relevant jobb, men langt under det graden min skulle tilsi jeg kunne få napp på. 

Lurer nesten på om det er noe med meg ettersom jeg hatet barnehagen, hatet barneskolen, hatet ungdomsskolen og hatet videregående, men stod løpene ut. Hatet alt av organisert idrett. Drømte meg langt vekk, bestandig, men var alltid pliktoppfyllende og gjorde det " godt nok" i alt. Elsket derimot frilek og koste meg med kreative påfunn. Elsket å være hjemme, alene. Karret meg gjennom 8 år på høyskole og universitet, men var konstant på etterskudd og gjorde det ikke så bra. Enkelte dager tilbragte jeg i sengen, for orket ikke tanken på lesesal og forelesning. 

Tenkte ofte at jeg innerst inne hadde likt husmorrollen, men det er ikke et valg i dag og ikke er det fornuftig, men helt ærlig det nærmeste jeg kommer drømmen.

Var halvgod i alt og ingenting uten store interesser for noe matnyttig og derfor uten ambisjoner, kun et flink-pike syndrom som dro meg fremover.Prøvde meg på et mer kreativt yrkesvalg, men fikk ingen jobber og studerte derfor istedenfor.

Står i stampe og rotner på rot. 

Har søkt andre jobber basert på erfaring, og kan fint gjøre et sidelengs bytte, men løser det noe som helst? Lønnen blir bedre og jeg får et miljøskifte, men hva mer? Litt som å tisse i buksa, det hjelper en stund.  Jeg underpresterer og kjeder livet av meg der jeg er. Kan gjøre jobben i blinde og ser ut som en som " hater jobben sin". Søker internt, men nyttesløst. Ber om nye utfordringer, men nytteløst.  Pandemien og hjemmekontor ble en redning da jeg møtte bunnen sist.

Kan få sykemelding på grunn noe helt konkret og valid, men er ikke typen til det. Vurderer det allikevel fordi jeg snart møter veggen. Har det i det hele tatt noe å si på karrieren om jeg sykemeldes en måneds tid pga. noe konkret som fint kan dokumenteres?

Jeg fyller 39. Ikke tiden for omskolering. Jeg orker ikke mer skole. Har snart studiepoeng tilsvarende en phd allerede. Sitter på kunnskap jeg ikke får brukt. Klarer ikke se mening i å jobbe administrativt for å hjelpe til med å maksimere profitt til bedrifter. Beundrer de som elsker å skape noe for at andre kan skape verdier. Ser poenget hvis det gis utbytter og bonuser, men for en lunken fastlønn.

Ja, jeg er sikkert verdens mest negative grinebiter. Jeg har en bra arbeidsgiver og gjør jobben, hver bidige dag, men er ekstremt demotivert.

Råd?

 

 

 

Anonymkode: 09b7d...199

[AnonymBruker]

Spørs jo helt på økonomien deres, men har du mulighet til å i det minste gå ned i stilling? Så kan du leve litt som husmor visse dager i uken om ikke annet.

Du skriver jo også at du ikke egentlig har noe "drøm" eller ambisjon (med unntak av kanskje rollen som husmor), men hadde det vært en ide å starte noe for seg selv da? Noe nært en interesse eller hobby du har? Noe som ville gitt deg glede og utfordringer hver dag. Igjen så kommer jo dette an på økonomi og andre ting. 

En siste tanke jeg har, er at det kan lønne seg å bytte jobb. Selvom du tror du vil gå lei den nye jobben etterhvert også, men det er jo ikke sikkert. Kanskje det er mer interessante kolleger, arbeidsoppgaver og en enklere karrierestige på et annet sted?

Anonymkode: 2c9e5...3da

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du er i en negativ spiral. Jeg er 41 og tar master etter flere år med mistrivsel i tidligere yrket. Målet mitt er å leve livet. Jeg har høy arbeidskapasitet og kan jobbe mye i perioder. Til gjengjeld vil jeg ha fri en uke utenom ferier for å kunne reise. Min mann har det sånn og jeg håper jeg snart er der selv. 

Hvor gamle er dine barn? Kan det være noe for deg? Å ta en ekstra helg i utlandet, en uke til varmere strøk når du føler for det? Jeg kjenner meg litt igjen i det du skrev, har heller aldri likt verken skole eller barnehage. Likevel har jeg 2 bachelor og snart en master. Jeg gjør det bare fordi jeg må, for å komme til målet mitt. Jeg hater å lese og har tilbrakt mange dager med netflix istedenfor å lese på eksamen. I motsetning til deg så gjør jeg det ganske bra, og skjønner egentlig ikke hvordan.

Gjør du noe for deg selv? Har du en hobby? Gode venninner? Jeg pleier å ta inn på hotell i egen by med venninne når livet er litt kjipt. det hjelper masse. Latter, drinker og gode samtaler er undervurdert.

Jeg var ufrivillig husmor i noen år pga helse, og jeg vil egentlig ikke anbefale det. En faller veldig raskt utenfor sosialt ved å være hjemme og jeg følte meg mindre verdt.

Håper du finner ut av deg, lykke til ❤️

Anonymkode: 406fe...0bf