HJELP! Ny jobb og gravid

[Gjest Anonymous]

Hei alle..

Skal i jobbintervju på mandag. Er kun et 1 ÅRS vikariatet.Men har VELDIG lyst på jobben.

Men; tok en graviditetstest i forgårs som var positiv.Har tatt en ny nå som er positiv den også.Altså er jeg gravid.

Visst jeg skulle få jobben er det så utrolig pinlig å måtte komme å si at jeg er gravid om noen uker. En ting hadde vært om dette var en jobb og ikke vikariat,men siden dette er et års vikariat er det litt kjedelig å skaffe vikar for vikaren.Må jo gå 2-3 mnd. før vikariatet går ut.

Har utrolig lyst å si at jeg er gravid på mandag. Vil være ærlig. Sjansene mine for å få jobben blir nok heller liten da,men synes ærlighet er greit. Joda ,kan jo late som jeg ikke vet at jeg er gravid,men alikevel så må jeg si det om et par mnd. Er ca. 4 uker på vei.

Er veldig fristet til å legge kortene på bordet med en gang,men så lenge det er et års vikariat,og jeg som søker på den stillingen IKKE kan være ut året,lurer de vel på hvorfor i alle dager jeg har søkt???? uff....

Hadde dette vært en annen FAST jobb hadde nok jeg latt være, men i denne saken så ???

Hva gjør jeg?

Kristin

[Ann Forup]

heisan først vil jeg sige tillykke *S*

du er forpliktet til at forteller det nu hvor du ved at du er gravid, hvis du ikke havede en anelse om det er du uskyldig og kunne ha taget jobben uden at sige noget, hvis du får jobben og ikke siger i fra og det på et senere tidspunkt kommer chefen for øre kan du lande i vanskelighedder, så mit råd er vær ærlig og sig det, får du ikke jobben så pyt pyt da får du nok noet andet, det er jo kun et vikariat allikevel

lykke til

[Silfen]

Du er ikke forpliktet til å si noen ting, så her må du rett og slett følge hjertet: betyr det mer å få en jobb du har lyst på enn at arbeidsgiver må finne ny vikar de siste 3 mnd?

Og, GRATULERER!!!!

[Gjest Anonymous]

I Norge er man ikke forpliktet til å opplyse om graviditet. Og når du bare er fire uker på vei, kan du faktisk late som om du ikke vet noe. Det er mange som ikke finner ut at de er gravide før på et langt seinere tidspunkt. Jeg synes likevel du bør droppe denne jobben, for du kommer kanskje til å bli sykemeldt i perioder av graviditeten. Du har vel en jobb nå som du orker å holde ut i i 8 mnd til? Så kan du heller søke nye utfordringer etter permisjonen

[Gjest Zalomine]

Faktisk er arbeidsgiver etter nye regler FORPLIKTET til å ansette en vikar som er gravid, dersom dett er den best egnede kandidaten. Dette er selvsagt vanskelig å bevise, og det er en realitet at å innrømme graviditeten reduserer sjangsene stort. Du har full rett til å ikke si noe som helst, og du har loven på din side, vil de ansette deg uten baby i magen er de forpliktet til å ansette deg MED baby i magen også. Selv om du må ut i pemisjon før vikariatet er omme.

Gjør som du selv vil. Har du en annen jobb ville jeg holdt på den, men har du ikke det, så skjønner jeg veldig godt at du vil ha denne. Du må tross alt ha jobbet 6 av de siste 10 månedene før fødselen for å få svangerskapspenger når du går ut i permisjon, ellers får du bare en engangs-betaling, og da har du mye mindre å rutte med, for å si det mildt. Jeg vet jo ikke om dette er en aktuell problemstilling for deg, men er det det, så ville jeg tatt dette med i vurderingen. Husk at du uansett har loven på din side. Gjør som du vil.

Lykke til, med svangerskapet og jobbsøkingen.

[Gjest sola]

FØRST OG FREMST : GRATULERER MED GRAVIDITETEN :D

som de fleste andre her sier så er du IKKE forpliktet til å si noe om graviditeten, og faktisk så tror jeg at jeg ville ha latt være å fortelle det på jobbintervjuet. du er bare 4 uker på vei , og hvis det skulle vise seg at du får jobben så kan du jo si det da ...

uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til med både jobbsøking og graviditeten :D

sola

[Thea]

Jeg hadde holdt kjeft jeg. Du er ikke forplikta til å si noe som helst på jobbintervjuet (men det har du vel fått med deg tenker jeg )

Go for it

[prinsessa]

Hei!

Må må IKKE finne på å si det. Da får du garantert ikke jobben. Dette vet jeg av egen erfaring.

Jeg skulle på interjuv til en jobb gjennom manpower, var frem til jul med mulighet til fast jobb.'

Jeg sa jeg var gravid ( 6 uker) og da kunden fikk høre dette ville han ikke ha meg til interjuv alikevel. Ganske surt kan du si.

Og ikke bare det, jeg mister også etter 8 uker, hadde en Missed abortion. Så nå sitter jeg her uten jobb, og det er ganske surt.

Så ikke si noe du gjest, hvis det blir spørsmål senere sier du bare at du ikke viste om det. Spør de deg på interjuvet om barn sier du bare; det er ikke alle som kan bestemme når de vil ha barn. (eller noe lign)

Lykke til på interjuvet da!!

[Gjest Anonymous]

Hei,

Sitter her hjemme i kveld. Skulle vært på veninnefest i kveld,men ble ikke med alikevel. Pleier alltid være med på fest og tjo og hei,lager masse liv,og vi fester nå slik som er vanlig nå jenter møtest.

Siden jeg så og si nettopp fikk vite jeg var gravid,holder jeg meg hjemme i kveld. Virker kanskje litt provoserende for der som prøver og prøver men ikke får,men har egentlig ikke så veldig lyst å være gravid akkurat nå. Dette med jobben(det vikariatet,med mulighet for forlengelse kanskje??), mine ut-på-byn-med-veninner vaner og alt det der.

Er en veninnegjeng på 6 som holder ALLTID sammen.Kan ikke si det til de ennå at jeg er gravid.Min besteveninne i veninnegjengen får vite det snart,men ikke før om en uke eller to.

Er litt misunnelig på dem som er ute i kveld.Vet at jeg IKKE hadde likt å vært med dem i kveld pga. alt som foregår oppe i hodet mitt.

Selvfølgelig er jeg glad over å være gravid,men akkurat NÅ var litt dårlig timing.Midt i jobbsøking. Har en nåværende jobb som jeg ikke trives i,vil derfor i ny jobb,og med min utdanning er arbeidsmarkedet trangt.

Tror alikevel jeg må si det til de jeg skal på intrevju hos på mandag...føler at jeg må det',magefølelse vet dere..

Har enda ikke sagt det til samboeren. DERE ER DE FØRSTE:-)

Skal si det i morgen tidlig.

Må prøve å begynne å glede meg over det påbegynte svangerskapet.

Sluttet nylig på pillene fordi vi ville vite at om et års tid når vi var klare for å begynne å prøve hadde vi kanskje større sjanse til å få.

Hmm....ble altså gravid med EN GANG. Første eggløsning. Ja ja..

Er nok bare det er jobbgreiene som PLAGER meg noe ENORMT.Får liksom ikke ro i sjelen. Har fått tilbud om en annen jobb der kontrakten skal skrives under ved oppmøte i midten av januar. Da er jeg 4 mnd. på vei,og jeg MÅ si det.Blir vel ikke jobb på meg da.Jobbe 4 mnd. og så ut i permisjon...

Nei,dette er ikke lett..

Men alikevel et luksusproblem(vet det..)

Kristin

[Ann Forup]

hei igen

ej ej ked av at du ikke tok ud i byen med pigerne, når du har vænnet dig til tanken om at du er gravid så kan du godt gå ud på byen og ha det sjovt, jeg var ude på disco dasko helt fram til 8 måned dansede med kæmpe mave og gjorde stor susses kun en ting du skal huske på nik alkohol og helst ingen tobak ( eller i det mindste bare lidt)

jeg er faktisk glad for at du har bestemt dig for at forteller det på job søgningen ikke godt at gå rundt med dårlig samvittighed fordi man ved noget man fortier måske de er så glade for dig at du får det hvem ved skal krydse fingre for dig og sende dig en varm tanke på mandag. :D

dejligt at se at du ikke står helt alene men har en kæreste, virker jo som om han også vil ha barn så det kommer til at gå fint helt sikkert.

jeg selv er i 27 uke nu og glæder mig men da jeg skal ha min 4 og er blevet en gammel tøs på 37 så har man gjort sine tanker også, det er helt normalt at man skal vænne sig til at skulle pludselig ha familie forøgelse selvom man har bestemt det på forhånd så bare prøv at kos dig med tanke det skal nok komme :D

super lykke til fra mig og knotten

[Gjest Anonymous]

Hei!

Takk Ann og alle dere som har svart.

Har bestemt.Kommer til å ringe sjefen som jeg skal på intevju hos i morgen tidlig og si jeg er gravid. Han får da bestemme om han alikevel vil ha meg på intervju (noe jeg tviler på,men selvsagt forstår).

Har UTROLIG lyst på jobben,men føler det blir helt feil. Kan jo IKKE jobbe ut vikariatet engang,så føler at i denne situasjonen må jeg være ærlig. Kommer til å få og ha dårlig samvittighet når de må få inn vikar for vikaren og alt det der. Tror jeg heller går og bestiller time til legen i morgen slik at jeg heller kan begynne å glede meg over svangerskapet.

Skal fortelle dere i morgen hva sjefen der sa til meg når jeg ringte og fortalte det. Ringer først pga. litt pinlig når sjefen mest sansynlig har med seg 2 andre personer til å intervjue meg også.Vil ikke kaste bort dyrbar tid. Ringer først,og sjekker stemningen.Vil han ikke ha meg,greit nok(regner jo med det),vil han blir jeg positivt overassket...veldig positivt overassket(selv om jeg ser på det som usansynlig)

Samboeren fikk vite det i dag og var veldig glad :D

Første mensdag i siste mens var 19 sept.

Dvs. termin rundt 26 juni.

Kristin

[Gjest Zalomine]

Vær klar over at han etter loven ikke har LOV til å ombestemme seg, selv om du informerer om at du er gravid! Bare sånn at du vet det.

Ellers, bra at samboer ble glad da. Kos dere med babyen i magen dere

[Nala]

Jeg var i akkurat samme situasjon som deg for en tid tilbake. Skulle på jobbintervju, og var gravid i tredje måned. Jeg hadde skrekkelig lyst på jobben, og funderte fram og tilbake på hva jeg skulle gjøre. Følte at det ville være ekkelt å fortelle om graviditeten i etterkant, men var samtidig redd for å ikke komme i betraktning dersom jeg sa det.

Jeg tror hver enkelt bare må gjøre det de føler for i en sak som denne. Og uansett, som de andre har sagt, arbeidsgiver kan IKKE utelukke deg fordi du er gravid. Og han har INGEN rett til å bli sur eller noe dersom du skulle si det i etterkant.

Jeg valgte å si det helt på slutten av andregangsintervjuet. Intervjueren tok det veldig fint. Gratulerte meg og forsikret meg om at det ikke skulle ha noe å si for deres valg av person. Jeg var sikker på at det bare var noe han sa, men tenk, jeg fikk jobben!! Helt fantastisk! Jeg rakk bare å jobbe fire måneder før jeg gikk ut i permisjon, men sjefen og mine kolleger har vært helt fantastiske! Så det går an! Ville bare fortelle det, sånn at du ikke tror det er helt håpløst.

LYKKE TIL!! Krysser fingrene.

Klem,

Nala

[Gjest Anonymous]

til Ann Forup;

jeg synes ikke du skulle uttale deg om norsk lovverk, når du tydeligvis ikke har peiling på det!

[tuji]

Slapp av!

[Krumeline]

Jeg var akkurat i samme situasjon som deg for noen måneder tilbake. Eller.., jeg fikk tilbud om et årsvikariat og hadde akkurat oppdaget at jeg var gravid. Jeg takket ja til vikariatet, og fortalte ingenting om graviditeten før det hadde gått 14 uker (fortalte det jo heller ikke til så mange andre før det hadde gått 12 uker). Arbeidsgiver var bare glad på mine vegne. Tror de regner med det når man ansetter en ung kvinne.. Tror heller ingen begynner å regne ut om jeg muligens visste det da jeg takket ja til vikariatet. Er uansett usikker på eksakt termin før jeg har vært på ultralyd.

Det som er dumt med å "bare" ha et årsvikariat, er jo at man ikke har noe å komme tilbake til etter permisjonen. Det virker imidlertid som om min arbeidsgiver nå prøver å få til en kontrakt som sier at jeg likevel har en stilling å komme tilbake til.. Det er med andre ord ikke alltid nødvendig å bekymre seg så fælt. Det ordner seg som regel. Eller hva?

Lykke til!!

Krumeline :blunke:

[Gjest Anonymous]

Hei alle !

Ringte mandags morgen til sjefen(der 1 års-vikariatet) var og fortalte om situsajonen min.magfefølelsen min sa at jeg bare 'måtte' være ærlig. Hadde ikke klart å late som ingenting. Han var glad for at jeg var ærlig osv. men at det kanskje var litt dumt at jeg da ikke kunne være vikariatet ut. Jeg tilbød meg å la være å komme på intervjuet(siden situasjonen er som den er),og vi ble enige om det.

Men;mitt løp i er ikke kjørt,og jeg har så absolutt spillt med åpne kort,noe som kanskje resulterte i at han spurte om jeg kunne komme tilbake til han etter endt permisjon og diskutere jobb. Han var interessert i å ansette meg (men dog på et senere tidspunkt). Denne jobben som jeg ble tilbudt nå måtte han ansette en annen på,men om jeg evt. var interessert i andre arb. oppgaver der senere.

Jeg er både glad og lettet nå.Han vet at jeg finnes der ute,og at jeg er interessert i jobb i bedriften /firmaet der. Han skal ikke utlyse nye jobber,men kontakte meg først. Det blir jo 1,5 år til jeg evt. kan begynne å jobbe der....men uansett.

Får 'holde' ut i gamle jobben 7 mnd. til. Så permisjon,og i permisjonstiden skal jeg prøve å holde en fin dialog med han sjefen,slik at det kanskje ordner seg tilslutt alikevel :-)

Selv om jeg vet at jeg hadde retten på min side ved å la vær å si det,så følte jeg alikevel jeg gjorde det rette..

Ps. Ble befuktet (i følge mine beregninger 3 okt. og har termin 26.juni. Er jeg 3 mnd. på vei 3 januar? Noen som vet?)

Kristin

[Gjest Zalomine]

Den dagen du ble befruktet var du allerede 2 uker påvei. Altså, man regner graviditet fra første dag i siste mens, altså ca 2 uker før befruktning.

Du sier befruktning rundt 3. oktober, og termin 26. juni, utfra dette tolker jeg at første dag i siste mens var rundt 19. september. (den datoen gir etter 'standard regning' den termin du oppgir, og er to uker for din antatte befruktning, så det stemmer godt) Svangersap regnes som å vare i 40 uker, altså 10 måneder på 4 uker hver (omregnet i vanlige måneder er det ca 9) 3 måender på vei, betyr altså 12 uker, altså 12 uker etter første dag i siste mens, ca 10 uker etter befruktning, som i dit tilfelle da blir (etter min forutsetning om siste mens) 12. desember. 3. januar er du da 15+1 (15 uker og en dag).

Dette forutsetter at min hoderegning stemmer, og det mener jeg at den gjør (har til og med bladd i kalender for deg)

Håper dette ga svar på det du lurte på. Ellers lykke til

[Gjest Anonymous]

Hei

Takk fredagsbarn. Skjønte hva du mente. Takk for opplysningene..

Joda,første dag i siste mens var 19 september.

Så jeg er altså 5+1 uker på vei nå...,(men fosteret er ikke mer enn 3+1)

Så den 12 desember er jeg altså 12 uker (3mnd.) på vei og kan offentliggjøre graviditeten..

Kan jeg si det til mor og far,søsken, svigerfamilie, nærme /beste veninner før?

Er 2.5 mnd. på vei altfor tidlig.... ja ja.. ser nå det hva som skjer..

Kristin

[Gjest Zalomine]

Du kan fortelle det til de du vil, når du vil. Dette med 12 uker er for at da er den mest kritiske fasen i forhold til å miste over, men om du vil, så kan du fortelle det til dine nærmeste før den tid. Mange ønsker å ikke spre det til "hele verden" så tidelig, i tilfelle de mister, og det ikke sprer seg like fort, spørsmål om "når er tremin" fra folk som ikke vet du har mistet kan gjøre vondt. Men, du ønsker kanskje at dine foreldre og nærmeste venner likevel skal vite det. Så de kan støtte deg. Fortell det til dem du vil, når du vil, men be dem kanskje holde det for seg selv en stund...

Dette er og blir din (og barnefaren?) sin avgjørelse, og når du/dere velger å fortelle det, det skal ingen andre bestemme. 12 uker er ingen "hellig grense" 2.5 måneder, 10 uker da, er like akseptabelt, om det passer deg bedre. Eller når det passer. Bestem selv