Visst vi skal diskutere barnefordeling.

[Gjest Sexy Sadie]

Visst vi skal diskutere barnefordeling.

Er det noe fenomenet "likestilling" ikke har en eneste plass å spille så er det ved barnefordeling. Barna skal bo hos det mennesket som tok mest ansvar for dem under forholdet. Og som oftest er jo det mor.

[Far til 2]

Visst vi skal diskutere barnefordeling.

Er det noe fenomenet "likestilling" ikke har en eneste plass å spille så er det ved barnefordeling. Barna skal bo hos det mennesket som tok mest ansvar for dem under forholdet. Og som oftest er jo det mor.

←

Det er din mening, - og sier litt om hvilken holdning du har til kvinners ønske om styreverv.

Om vi skal diskutere om det er gjennomførbart med å kvotere inn 40% kvinne andel i styrene kommer vi ikke utenom kravet om tid og kravet om kompetanse. Begge deler taler mot kvinner som har vært hjemmeværende og som etter et samlivsbrudd krever å ha omsorgen alene.

Hvis du mener kvinner "som oftest" kun skal ha mor som omsorgsperson etter et samlivsbrudd mener jeg du gjør kvinner generelt en bjøretjeneste. Og desverre gjelder dette også barna ettersom det medfører at altfor mange mister kontakten med en forelder de er glad i.

Mange alenemødre er med rette slitne fra tid til annen. Og flere av dem kjemper en kamp for at far skal ta sin del av ansvaret for barna slik at de kan lade batterien, ta utdannelse, gjøre karriere, eller rett og slett ønsker at barna skal få en mulighet til å bli kjent med sin far tiltross for at forholdet mellom mor og far ikke fungerte slik det var tenkt.

Ihht SSB sine statistikker er det fortsatt mødrene som bruker mest tid på barna når barna er små. En god del av denne tidsdifferansen baserer seg på barselspermisjonen som NESTEN altid blir brukt av mor, og som har skapt store overskrifter i pressen når menn forsøker å ta sin del av dette ansvaret. Men hvorfor ØKE forskjellen etter et samlivsbrudd ? Det som kansje var en time om dagen før et samlivsbrudd (holder da barselspermisjonen utenom ettersom det er en egen debatt) har etter bruddet økt til langt mer. Og den samme moren blir nå indirekte fratatt mulighet til fritid og bedre økonomi (f.eks. ved å delta i styrearbeid). Resultatet blir mindre overskudd til barna, dårligere økonomi og mindre tilfredse mødre som ønsker å gjøre andre ting enn vaske klær og lage mat.

Rent praktisk går det ikke å tilføre en gruppe fordeler uten å se en sammenheng, f.eks. mht tilgjengelig tid eller andre variabler. Hvis kvinneandelen skal kunne øke til 40%, med et minimum av kompetanse blandt kvinnene, MÅ det legges til rette på andre områder. Ingenting er da mer naturlig enn å innføre felles omsorg som utgangspunkt, både for kvinnenes egen del, for barnas del og for fedrenes del. På toppen av det hele vil det også være en fordel for stat/kommune ettersom det vil medføre lavere økonomiske støtteordninger ettersom begge foreldrene tjener akseptabelt.

[Helene]

Vet jeg kaster ved på bålet her MEN:

det ikke uten grunn at det finnes så mange alenemødre i dag. Mange har synspunkter og er snar til å kritisere alenemødre, men de færreste spør HVORFOR de er alene. Og mor får oftest rettmessig hovedansvaret for barna!!!

Det er positivt at enkelte fedre omsider kommer på banen og ønsker å bruke mer tid sammen med barna sine. Det er barna som blir vinnere når far tar ansvar. Skulle bare ønske det var flere av dem som gjorde det på et tidligere stadium!

I styrerommet mener jeg det er akkurat samme prinsippet. Når kvinner tar ansvar og blir mer kyniske, da kommer de til å gjøre en fantastisk jobb.

[Caramba]

Det er hvertfal en økning i antall barn som bor med sin far, så det kan ikke være SÅ ille som du skal ha det til, Far til 2.

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200303/01/

Det er også svært mange som ikke er så misfornøyd med samvær som du er:

http://www.ssb.no/emner/02/01/20/sambi/

70 prosent av foreldrene mente samværsordningen fungerte bra for barnet

De fleste foreldre har mye kontakt med barn de ikke bor fast sammen med, både på månedlig basis og i ferier. Stort sett er de også rimelig godt fornøyde med samværsordningen. Samværsmødre er fremdeles mer aktive overfor barna enn samværsfedre.

Det virker som du er veldig farget av dine personlige erfaringer i din argumentasjon. Du svartmaler samværsordninger på generell basis. Har du tenkt på at flertallet faktisk kan være veldig fornøyd med samværsordninger slik de er? Mange foreldre klarer også fint å samarbeide for å skjerme ungene.

Endret 15. desember 2005 av Caramba

[Caramba]

..........

Endret 15. desember 2005 av Caramba

[Paradokset]

Barna skal bo hos det mennesket som tok mest ansvar for dem under forholdet. Og som oftest er jo det mor.

←

Styrene skal jo bestå av de som gjennom tidene har vist seg best skikket til dette. Og som oftest har jo det vært menn.

[Gjest Gjest]

Svært ofte viser det seg faktisk at menn er de flinkeste både i styreverv og når det gjelder ansvar for sine egne barn.

Tenk på det.

Kvinner kan, sagt på en stygg måte, sees mer på som reproduktive aktører.

[Far til 2]

Det er hvertfal en økning i antall barn som bor med sin far, så det kan ikke være SÅ ille som du skal ha det til, Far til 2.

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200303/01/

Det er også svært mange som ikke er så misfornøyd med samvær som du er:

http://www.ssb.no/emner/02/01/20/sambi/

Det virker som du er veldig farget av dine personlige erfaringer i din argumentasjon. Du svartmaler samværsordninger på generell basis. Har du tenkt på at flertallet faktisk kan være veldig fornøyd med samværsordninger slik de er? Mange foreldre klarer også fint å samarbeide for å skjerme ungene.

←

Ja hvem er ikke farget av sin egen situasjon . Jeg tror ikke jeg er i noen særstilling blandt debatantene når det gjelder det .

Og at far stadig oftere får omsorgen ved samlivsbrudd bedrer ikke situasjonen for de barna som savner mamman sin. Det er med andre ord ikke et mål at fedre kommer i den situasjonen som mødre er i dag mht omsorgsrollen etter et samlivsbrudd. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at vi må gjøre vårt ytterste for å unngå det. For misbruk av makt er ikke kjønnsbetinget. Det skjer (utifra min begrensede kunnskap om dette) fra begge kjønn, og relaterer seg mer til hvilke muligheter de har til å misbruke makten fremfor noe annet. Argumentasjonen kan imidlertid variere mellom kjønnene basert på tradisjoner.

Jeg tviler ikke på at mange foreldre er fornøyd med den samværsordningen som de har innarbeidet. Men ble barna spurt om det samme før de gled inn en en vane som tilsa at slik skulle det være ?

Og hvorfor skal vi påtvinge barn og foreldre en samværsordning som de i mange tilfeller ikke ønsker. Barn (og en del voksne) har faktisk ikke noe reelt valg.Flertallet bør i slike saker ha en del å si. Det har de nesten aldri ettersom en av foreldrene kan trumfe gjennom en ordning kansje ingen av de andre partene ønsker.

Vi må komme i en situasjon hvor barns rettigheter blir viktigere enn foreldrenes personlige ønsker. Men mye tilsier at det fortsatt vil ta tid før politikerene innser hva de gjør mot titusner av barn som påtvinges en løsning de ikke ønsker.

[Caramba]

Vi må komme i en situasjon hvor barns rettigheter blir viktigere enn foreldrenes personlige ønsker. Men mye tilsier at det fortsatt vil ta tid før politikerene innser hva de gjør mot titusner av barn som påtvinges en løsning de ikke ønsker.

←

Hvis barna selv skulle få velge så ville de helt sikkert i mange tilfeller ønsket at foreldrene fortsatte å være gift. Når det nå engang er blitt et samlivsbrudd så må det nødvendigvis bli sånn at barna ikke får se noen av foreldrene så mye som de gjorde før. Når man har en samværsordning, som jo veldig mange har, så blir det ikke 100% tid med hverken far eller mor lenger. Barna vil da nødvendigvis savne den andre foreldren, uansett hvem de er hos.

[Gjest mamma'n]

men savnet blir kanskje litt mindre om man deler likt på samværet

[Gjest Gjest]

Når man får et valg får man samtidig et ansvar. Mange tenker ikke over ansvaret de gir barna når de ber dem om å velge hvor de vil bo, og hvor de vil komme på helgebesøk. Mange barn som blir tsatt for slike situasjoner bekymrer seg for den av foreldrene de ikke er sammen med. Om mor/far er ensom, lei seg fordi barnet ikke er der osv. Dette er en kilde til å gi barn urimelig dårlig samvittighet!

Det er foreldrene som skal ha ansvaret med å bestemme hvor barnet skal bo og ikke barnet selv.

Og jeg ville likt å sett hvor mange voksne som trives med to hjem, flytte frem og tilbake annenhver uke. Sikkert noen, men slett ikke de fleste-tror nå jeg.

Skal man ha delt omsorg så kan jo foreldrene flytte frem og tilbake,og barnet bo på en plass. Voksne er feks mye mindre avhenning av å ha venner eller fritidsaktiviteter i gangavstand!

[Gjest Gjest]

Min oppfatning er at rollen til far er langt mer viktig og betydningsfull enn rollen til mor under barnas oppvekst og senere virke.

[Dina]

Jeg har høy utdannelse, lederstilling, 3 styreverv, og er alenemor til 2. Vi har delt omsorg, dvs barna bor annenhver uke hos mor og far, en utmerket løsning, som barna også gir uttrykk for at de setter stor pris på!!

[Gjest Gjest]

Min oppfatning er at rollen til far er langt mer viktig og betydningsfull enn rollen til mor under barnas oppvekst og senere virke.

Jeg har enda til gode å oppleve en mann ta like mye ansvar i hjemmet; og da mener jeg både hjem og barn- som en kvinne!

[Dina]

Styrene skal jo bestå av de som gjennom tidene har vist seg best skikket til dette. Og som oftest har jo det vært menn.

←

Jaha??? Og dette vet du fordi...???

[Far til 2]

Når man får et valg får man samtidig et ansvar.

←

Hvilket valg snakker du om ?

Slik jeg forstår dagens ordning finnes det ikke noe reelt valg om det er uenighet. "The winner takes it all", flytter gjerne 100 mil bort og fjerner dermed barnets mulighet for samvær.

Har barnet noe valg. Har den som ikke flytter noe valg ?

Mange tenker ikke over ansvaret de gir barna når de ber dem om å velge hvor de vil bo, og hvor de vil komme på helgebesøk. Mange barn som blir tsatt for slike situasjoner bekymrer seg for den av foreldrene de ikke er sammen med. Om mor/far er ensom, lei seg fordi barnet ikke er der osv. Dette er en kilde til å gi barn urimelig dårlig samvittighet!

←

Jeg skulle gjerne sett fakta på dette. For meg synes det like mye å være argumenter produsert av en forelder som:

a) ønsker å beholde barna for seg selv

b) ikke ønsker å stille opp for barna

c) ikke ser hvor krevende det kan være å være aleneforelder

d) Ønsker å straffe den andre forelderen og barnet

e) ikke har ønske om personlig fritid eller karrierevalg (ref trådstarters spørsmål om styre arbeid)

Det finnes sikkert tusenvis av andre årsaker også.

Det er foreldrene som skal ha ansvaret med å bestemme hvor barnet skal bo og ikke barnet selv.

Og jeg ville likt å sett hvor mange voksne som trives med to hjem, flytte frem og tilbake annenhver uke. Sikkert noen, men slett ikke de fleste-tror nå jeg.

Skal man ha delt omsorg så kan jo foreldrene flytte frem og tilbake,og barnet bo på en plass. Voksne er feks mye mindre avhenning av å ha venner eller fritidsaktiviteter i gangavstand!

←

Så foreldrene skal bestemme dette uten å ta hensyn til barna ? Jeg ble sammen med ex'en innkallt til møte hos helsesøster. Årsaken var at et av barna ved en sånn rutineundersøkelse ble sittende å gråte fordi det ikke fikk bo mer hos meg.

Nå i ettertid har min jobb blitt å forklare at det er vanskelig å gjennomføre. Men jeg kan ikke skylde på ex'en så barnet hører på. Og om igjen og om igjen har jeg fått forespørsel om jeg ikke er glad i henne/han (barnet) når jeg ikke kan akseptere det. Barnets mor nekter å diskutere dette.

Dette er resultatet av at vi i dag sitter med en ordning som ikke ivaretar barn og deres ønsker på en skikkelig måte.

Vidre snakker du som om felles omsorg er den største tragedie en kan utsette sitt barn for. Men jeg ønsker jo ikke å tvinge barn til en slik ordning. Jeg vil bare at myndighetene holder døren open for at dette kan være et alternativ om flertallet ønsker det.

Du, jeg, eller hvilken som helst av de andre foreldrene i dette forumet kjenner ikke våre barns innerste tanker. Derfor bør vi være varsomme med å påtvinge dem en ordning de selv ikke ønsker. For dagens praksis er basert på tradisjoner fremfor fokus på barnets ønsker. Dette resulterer i en stor produksjon av dårlig dokumenterte grunner fra å gi barn som ønsker et alternativ en mulighet til dette.

Men verden må gå vidre. Selv om "fagfolkene" en gang i tiden ønsket å straffe de som mente at jorden var rund, ble ikke deres personlige ønske om at jorden var flat mer riktig. Og i en verden som er under kontinuerlig utvikling synes det merkelig at barns bosted ikke gis høyere prioritet mht valgmuligheter. Alt annet ser ut til å ha utviklet seg, - bare ikke dette. Kan det være tradisjonsbundene personer, eller personer med sterke personlige ønsker om å holde i hevd en gammel enerett, som holder igjen den naturlige utviklingen på dette punktet ???

[Ann Mari]

Dersom man er voksen nok til å få barn sammen, bør man være voksen nok til å se barnas behov også ved en skilsmisse, og barn har behov for 2 foreldre. Dersom man kan klare å ta de voksnes konflikter i den voksne verden der barna ikke er, og dersom man er villig til og stor nok til å svelge en del kameler blir samarbeidet etterhvert lettere. Det skal ikke skyves under en stol at det stort sett er mor som får hovedansvaret for barna, men hvem er det som bestemmer at dette er til det beste for barna? Og hvorfor jobber ikke far mer for å få ansvar og samvær.

Konfliktene dukker også opp dersom en av de voksne får seg en ny kjæreste, og i mange tilfeller blir mor truet av den nye kjæresten til far. Bør man ikke være trygg nok til å vite at et barns kjærlighet til mor og far er utrolig stor og lojalieten til foreldrene helt klart er tilstede.

Barn har krav på og rett til to foreldre som samarbeider best mulig og til barnets beste (ikke mors eller fars beste). Jeg har sett at det i mange tilfeller er de voksnes behov, og hevnlyst som råder, for ikke å snakke om økonomi.

[Far til 2]

Jeg har høy utdannelse, lederstilling, 3 styreverv, og er alenemor til 2. Vi har delt omsorg, dvs barna bor annenhver uke hos mor og far, en utmerket løsning, som barna også gir uttrykk for at de setter stor pris på!! 

←

Da er du en modell for hvordan jeg mener dette kan løses.

Selv om jeg ikke har samme praktiske erfaring som deg mht hvordan en skal få tiden til å strekke til mener jeg dere har valgt den optimale løsningen.

Jeg tror faktisk mange kvinner kunne ha noe å lære av deg. VELDIG mange faktisk.

Lykke til videre

[Far til 2]

...

...

Det skal ikke skyves under en stol at det stort sett er mor som får hovedansvaret for barna, men hvem er det som bestemmer at dette er til det beste for barna? Og hvorfor jobber ikke far mer for å få ansvar og samvær.

←

Ja hvem bestemmer egentlig at barna ikke skal få samme mulighet til samvær med far ? Jo det er først og fremst kvinner, som i en konfliktfyllt periode, ikke ønsker at "den drittsekken av en far ihvertfall ikke skal få se ungene slik han vil".

Deretter er det politikere og andre maktmenesker som sier at barna skal få det samværet de ønsker kun med en av foreldrene. Deretter er det meklerstanden (les meklerstanden slik jeg opplevde den) som fortalte meg at mor altid vil få omsorgen i en evt rettsak. Og til slutt er det fedrene som ikke orker å kjempe mot et 3-hodet troll (mor, myndigheter, meklere).

hadde flere sett muligheten slik som Dina for at:

a) Barna vil få stor glede av å ikke "miste" den ene forelderen på tross av at foreldrene går hver sin vei.

b) Konflikten mellom foreldrene blir mindre enn ved eneomsorg (omsorgsløsningen er en av de største årsakene til konflikt)

c) Mor tar selv ansvar for egen fritid, karriere og økonomi fremfor å kreve økonomiske overføringer fra stat/kommune og andre forelder.

Konfliktene dukker også opp dersom en av de voksne får seg en ny kjæreste, og i mange tilfeller blir mor truet av den nye kjæresten til far. Bør man ikke være trygg nok til å vite at et barns kjærlighet til mor og far er utrolig stor og lojalieten til foreldrene helt klart er tilstede.

Barn har krav på og rett til to foreldre som samarbeider best mulig og til barnets beste (ikke mors eller fars beste). Jeg har sett at det i mange tilfeller er de voksnes behov, og hevnlyst som råder, for ikke å snakke om økonomi.

←

De to siste avsnittene har du sansynligvis rett (dvs at jeg er enig ). dette er ting vi må gjøre noe med slik at vi får reelle muligheter til likestilling, inkl at kvinner f.eks. kan gjennomføre div styrearbeid.

[Gjest Dina i.i]

Da er du en modell for hvordan jeg mener dette kan løses.

Selv om jeg ikke har samme praktiske erfaring som deg mht hvordan en skal få tiden til å strekke til mener jeg dere har valgt den optimale løsningen.

Jeg tror faktisk mange kvinner kunne ha noe å lære av deg. VELDIG mange faktisk.

Lykke til videre

←

Takk for det!