Hilser deres barn?

[AnonymBruker]

Dessverre så har jeg en 6 åring som på en høvelig god dag sier god Morgen, hei, og takk. Er absolutt min skyld som ikke har vært streng nok. Men akkurat God morgen har han alltid vært dårlig på, han vil helst ikke at vi skal se på han en gang om morgenen. 

Anonymkode: b1cb6...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Barn kan være sjenerte. Det å tvinge dem til å hilse, kan være traumatiserende for dem. Det man oppfordres i dag, er å ta barnas følelser på alvor, og ikke utøve tvang og shaming. 

I stedet for tvinge til å hilse, kan man oppfordre, og gi valg. 

Som ved å spørre "hvordan vil du hilse? Vil du si hel, eller vinke?"

Eller si til barnet at "her er x, du kan hilse når du føler deg klar", og la barnet ta det i eget tempo. 

Anonymkode: 4b59f...62c

Herregud. Er det rart at 10 % av norsk ungdom sluses rett over på uføretrygd etter VGS 😵‍💫 Skal de ikke engang lære seg normal folkeskikk som å hilse??

Anonymkode: 705b8...460

[AnonymBruker]

En femåring kan fint lære seg normal høflighet, syns nå jeg! Min nevø var sånn. Ikke no hei, hadet osv. foreldrene mente at de ikke kunne tvinge han til å si hadet eller unnskyld osv. Han ble helt ufordragelig til slutt. Heldigvis så foreldrene til slutt at det ikke var bra. Ikke for min nevø og ikke for folk rundt ham. Nå har han lært å være høflig og har blitt verdens herligste lille gutt.

Anonymkode: 76923...cf1

[AnonymBruker]

Lou Salome skrev (10 minutter siden):

Vi sier alle sammen tilhverandre "God morgen! (har du sovet godt?), Hei!, "hadet", -"God natt" osv, og forventer jo svar, men får det ikke alltid, og vi har holdt på slik i 14 år nå. Svarer de ikke (jeg har bare såkalte "fellesbarn"), gjentar jeg: "Hei!?". Det er allminnerlig høflighet og omgangstone i familien, men særlig barna og særlig om morgenen er de ganske gretne. 

Jeg skjønner ikke at dette er noe å lage en sak av eller ta opp med far, eller sammenligne med andre, altså, du hilser på alle og forventer et svar, og gjør ikke faren det, må du jo "oppdra"/øve like mye med ham som med barna. 

Jeg ser ikke helt for meg situasjonen der et yngre barn hilser på et eldre barn (5 år....) uten at dere er der og også hilser, og den yngste blir lei seg fordi den ikke får noe svar, får du svar da? Dette ville jeg ikke laget noe problem ut av, men bare hilst på alle alltid selv, og forventet svar fra alle alltid, bare spurt igjen hvis svar uteblir. 

Jeg hilser alltid og ønsker alltid fin dag, god natt, etc. Jeg gjentar det også flere ganger. Av og til påpeker jeg at «lillebror prøver å hilse på deg», hvis han er ekstra ivrig, og får «åja» til svar, eller hen klatrer mer opp på far og snur seg vekk. Fortsetter jeg å pushe så sier far «vil du ikke svare?», barnet sier nei og dett var dett. Jeg forstod det da barnet var typ to, til nød tre, men nå har vi bodd sammen i tre år og det er som sagt litt trist. For meg handler det også om høflighet. Det samme gjelder å takke, f.eks. Jeg har forsøkt å ikke blande meg i oppdragelsen, men det stiller jo annerledes når vi nå har et fellesbarn og det blir klinsj på disse tingene.

Jeg får heller ikke svar av barnet når jeg sier disse tingene, nei. Utover det snakker hen normalt og vi har en god relasjon forøvrig. Skal det bli endring må jeg nesten gjøre en sak ut av det.

Anonymkode: 4c16d...37d

[AnonymBruker]

Disse ungene skal en dag bli voksne og ut i arbeidslivet. Der er det krav og forventninger til dem. Derfor er det helt innafor å forvente at de i tidlig alder, lærer normal folkeskikk, som å si hei og hadet. 
Jeg kjenner ingen som har blitt traumatisert av å lære å si hei, hadet eller takk. 

Anonymkode: 443e1...919