Selvregulerende barn?

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor sier du først at du har slitt mye mer med regulering av følelser, for deretter å si at hun ikke har følelser overhodet og spiser dem bort? 

Høres ut som dere begge kan melde dere på cos-kurs hos barnevernet og få hjelp til omsorgsevnen. 

Anonymkode: bca6a...700

Altså. Hva er greia med KG og det å anbefale kurs for alt mulig? Mange av oss klarer fint å lese oss opp på egenhånd. Jeg er godt klar over hva circle of security er uten et CoS-kurs.

Anonymkode: c3b2f...b92

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg oppfatta det som kryptisk og selvgode. Ts.

Anonymkode: c3b2f...b92

Det var ikke ment å være det. Jeg syntes det er et veldig interessant tema du tar opp.

[AnonymBruker]

Barn er forskjellig. Trygghet, omsorg, grenser, anerkjennelse, lek, glede og humor, tilstedeværende foreldre, ta barna på alvor, se ting fra barnas perspektiv, være bevisst måten en kommuniserer med barnet på, samt klare å regulere egne følelser og reaksjoner på et normalt nivå.. 

Gjør du alt dette og barna fortsatt er aktive er det deres personlighet. 
Men jobb med de punktene her, og slutt å sammenlign deg med din søster og deres barn. 
Å være foreldre kan være krevende til tider, men en må jobbe med seg selv hele tiden. 

Anonymkode: 0898f...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså. Hva er greia med KG og det å anbefale kurs for alt mulig? Mange av oss klarer fint å lese oss opp på egenhånd. Jeg er godt klar over hva circle of security er uten et CoS-kurs.

Anonymkode: c3b2f...b92

På et cos kurs lærer du ekstremt mye du ikke klarer å lese deg opp til. Jeg har tatt kurset to ganger, da jeg jobber med dette. 
vær åpen til å lære og ta til deg. 

Anonymkode: 0898f...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er ikke umulig at temperament både er arv og miljø. Jeg har et veldig rolig temperament og når jeg tenker meg om så har mine foreldre det også. 

Anonymkode: e45c5...cd6

Det er nok begge deler, men temparement og følelsesregulering er ikke det samme. Både  jeg og min far er veldig temperamentsfulle, men fremstår som rolige mennesker, fordi vi lærte god følelsesregulering av rolige, trygge voksne, da vi var barn. 

Anonymkode: d263b...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er nok begge deler, men temparement og følelsesregulering er ikke det samme. Både  jeg og min far er veldig temperamentsfulle, men fremstår som rolige mennesker, fordi vi lærte god følelsesregulering av rolige, trygge voksne, da vi var barn. 

Anonymkode: d263b...af9

Jeg vet at det er to forskjellige ting. Jeg tok ikke opp følelsesregulering fordi @minister-mioforklarte det veldig fint. Jeg tok kun opp dette med temperament. 

Anonymkode: e45c5...cd6

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk aldri, og jeg mener altså ikke ett eneste sekund, tenkt på oppdragelse som et prosjekt med planer og strategier. Jeg oppdrar barna etter hva som virker riktig der og da. Slår ned på dårlig oppførsel når jeg finner det formålstjenlig men kan fint se en annen vei når jeg kjenner at lunta mi er for kort eller jeg av en eller annen grunn ikke er i stand til å følge opp situasjonen. Vurderer fra gang til gang hva som er passe mye skjermtid og har flytende innetider avhengig av været.

Det har fungert overraskende bra. Ungene blir ikke usikre av mangel på rutiner, tvert imot har de respondert bra på situasjonsbetingede regler. De er enkle å ha med å gjøre.

 

Anonymkode: b340b...8d8

[jabx]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Søsteren min og jeg er helt forskjellige.  Barna hennes har ingen begrensinger hva angår skjermtid, kosthold/mengde usunn mat og leggetider. De er allikevel nokså ålreite og veloppdragne barnehagebarn. Mine vokser opp nesten motsatt: vi spiser lite usunn mat og da er det til faste dager (typ, ferie og helger). Men barna mine er mye mer "kranglete" og gjør mye mer ut av seg, selvom vi liksom gjør "alt" riktig hva angår mengde skjermtid, måltider og leggetider m.m.. Hva kan det komne av? Sånn temperamentsmessig er søster og jeg helt forskjellige.  Jeg har siden vi var små slitt mye mer med regulering av følelser m.m. Hun har alltid vært enklere i humøret enn meg. Kan dette ha smitta på barna?

Anonymkode: c3b2f...b92

Kanskje barna hennes har klare rammer (som ikke er så tydelige for deg) og får hjelp til å ta egne beslutninger, fremfor at det blir diktert hva de skal gjøre?

Og ja, måten du møter barna på har nok mye å si. Når de vil noe du mener de ikke skal gjøre, hvordan møter du dem? Er du en vegg der ingenting kommer gjennom og barna bare må finne seg i det du dikterer?