Barn alene

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en kvinne som bor alene i Oslo. Jeg er gravid og barnefar har gjort det slutt. Han ønsker ikke kontakt. Min familie ønsker at jeg flytter nærmere, fordi de da kan hjelpe til og at det blir utrolig slitsomt med et barn alene. Jeg har vurdert det, men synes det høres tungt ut å flytte til hjembygda med typ 2000 innbyggere. 

Jeg er ressurssterk, har god økonomi, egen leilighet, høyere utdanning osv. Føler at alle sier at jeg «må flytte hjem», «at jeg ikke aner hvor slitsomt det blir», «at jeg ikke klarer dette uten de nærmeste». 

Likevel er det også mange som får barn i byer som Oslo, som har familie langt unna. Mange har partner, men ja, er forskjellen så stor? 

Blir så lei av maset og gnålet om dette her, og at alle skal ha en mening om bosted, hvor jeg skal søke jobb, hva som er best for meg osv. 

Er over 30 år og dette begynner å gå meg på nervene. At alle andre skal vite best. Også er det så lett for alle andre å si: «det blir så vanskelig og krevende å gjøre dette alene» og ja, jeg kan jo ikke akkurat si de i mot, for jeg har aldri hatt barn før. Det føles likevel ikke riktig å skulle flytte og forandre alt i omgivelsene grunnet dette. Jeg er også redd for om jeg flyter hjem, at alle skal «blande seg inn» i det jeg velger. At jeg ikke kan reise med barnet og bla bla bla.

Jeg er egentlig ressurssterk og vandt til gå egne veier, og stå på egne bein, men i denne perioden har jeg vært så sårbar grunnet mye vondt i graviditeten + situasjonen med barnefar. Det gjør at jeg lener meg mer på andre enn ellers og at de kanskje derfor tillater seg å «vite best».

Hva gjør jeg? 

 

Anonymkode: 4e575...33c

[AnonymBruker]

Ja, hva skal du gjøre?

Ikke godt å si. Det er krevende å få barn ja. Det er lettere å flytte før barnet er født, om du skulle ende på det. Det er greit å ha flere rundt seg. Har du god kontakt med familien? Tror du de vil gjøre det lettere for deg? Har du nettverk i Oslo? Er det mulighet for jobb der resten av familien bor? Hvorfor skal de hindre deg i å reise med barnet? Det er jo slikt du avgjør selv. Har de for vane å være kontrollerende?

Det er mye å tenke på.

Jeg bor selv langt fra familie og har et barn alene. Det har ikke vært noe problem da jeg finner familien mer som en byrde enn glede og har minimalt med kontakt.

 

Anonymkode: 7228e...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, hva skal du gjøre?

Ikke godt å si. Det er krevende å få barn ja. Det er lettere å flytte før barnet er født, om du skulle ende på det. Det er greit å ha flere rundt seg. Har du god kontakt med familien? Tror du de vil gjøre det lettere for deg? Har du nettverk i Oslo? Er det mulighet for jobb der resten av familien bor? Hvorfor skal de hindre deg i å reise med barnet? Det er jo slikt du avgjør selv. Har de for vane å være kontrollerende?

Det er mye å tenke på.

Jeg bor selv langt fra familie og har et barn alene. Det har ikke vært noe problem da jeg finner familien mer som en byrde enn glede og har minimalt med kontakt.

 

Anonymkode: 7228e...794

De vil nok bidra en del. Jeg har mange venner i Oslo, men ikke familie. Venner har jo ofte nok med eget liv, så jeg kan ikke akkurat regne med at de vil stille opp så mye. Det er mulighet for jobb der resten av familien bor, men ikke en slik jobb jeg ønsker og også med endel lavere lønn enn nå. De er kontrollerende ja. De er snille og hyggelige, men vil gjerne bestemme og vite best. Jeg vet at det kommer til å bli styr, bekymringer og sure miner om jeg feks reise med barnet under permisjonen. De er også typene til å komme på uanmeldte besøk og vil gjerne ha en mening om hushold osv. 

Jeg så på leiligheter på Finn en dag og min far sa: «vi må avvente litt og så bestemme oss for leilighet». Da sa jeg til han at det er jeg som skal leie en leilighet, ikke foreldrene mine og at de ikke har medbestemmelsesrett. Da ble han veldig snurt og sa: «du må høre på de som har levd litt lenger enn deg» og «du aner ikke hvordan det er å ha barn». Syns dette minner om hersketeknikk. 
 

TS

Anonymkode: 4e575...33c

[AnonymBruker]

Gjør det du har lyst til og ønsker og det er ikke verre enn å flytte når barnet er født hvis du føler det er det riktige da.

Anonymkode: b2fa0...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg så på leiligheter på Finn en dag og min far sa: «vi må avvente litt og så bestemme oss for leilighet». Da sa jeg til han at det er jeg som skal leie en leilighet, ikke foreldrene mine og at de ikke har medbestemmelsesrett. Da ble han veldig snurt og sa: «du må høre på de som har levd litt lenger enn deg» og «du aner ikke hvordan det er å ha barn». Syns dette minner om hersketeknikk.

TS

Anonymkode: 4e575...33c

Jeg kan forstå at du er motvillig til å flytte ja. Hadde nok tenkt meg om både to og tre ganger før jeg hadde flytta til noen som ønsker å kontrollere meg og ikke stoler på min egen vurdering av egne valg i mitt liv. Jeg synes det er veldig greit uten familien i umiddelbar nærhet. Min helse er bedre uten deres innblanding. Mistenker at du kanskje kan kjenne på det?

Du er jo godt voksen. Og selv om foreldrene dine har levd lenger enn deg og har hatt barn, så har faktisk veldig mye endret seg fra den tiden de selv hadde barn.

Anonymkode: 7228e...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjør det du har lyst til og ønsker og det er ikke verre enn å flytte når barnet er født hvis du føler det er det riktige da.

Anonymkode: b2fa0...736

Dette. Jeg tenkte før jeg fikk barn at det er sikkert uhorvelig vanskelig og slitsomt. «Jeg har ikke hatt barn før, så hva vet vel jeg? Alle andre ser ut til å ha det sykt slitsomt». I etterkant tenker jeg at det er til tider tøft, men veldig overkommelig for meg. Du vet rett og slett ikke hvem du får tildelt og hvordan de er, og alle andre er ikke deg. Du vet hvilken kapasitet, energi og overskudd du har. Det hadde vært ekstra vanskelig å være én, men jeg hadde klart det med babyen jeg har fått. Jeg tror ikke det hadde vært noen spesiell hjelp i å ha familie eller venner nær; det hadde nok vært mer en belastning om de skulle mene mye eller trenge seg på fordi de mener det er vanskelig å ha barn. Du kan alliere deg med venner, hvis du har noen nære, med at de kan fungere som en backup eller hjelp dersom du trenger det. Alle har «nok med sitt liv», men ekte venner stiller opp når det trengs. Dette klarer du  Uansett hva utfallet blir, med flytting, du kan bestemme og ombestemme deg flere ganger om ting ikke ble som du tenkte. 

Anonymkode: de105...251

[AnonymBruker]

Du gjør akkurat som du ønsker selv. Det er klart det kan bli veldig slitsomt uten å ha noen som kan hjelpe deg og avlaste deg, men du kan jo ikke forutse noe som helst. Så om du ikke egentlig ønsker å flytte hjem, så tenker jeg at du ikke skal gjøre det nå heller. Kjenner du at det blir for slitsomt for deg å være alene etter at barnet blir født, så kan du heller vurdere å flytte hjem da. 

Anonymkode: 38314...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De vil nok bidra en del. Jeg har mange venner i Oslo, men ikke familie. Venner har jo ofte nok med eget liv, så jeg kan ikke akkurat regne med at de vil stille opp så mye. Det er mulighet for jobb der resten av familien bor, men ikke en slik jobb jeg ønsker og også med endel lavere lønn enn nå. De er kontrollerende ja. De er snille og hyggelige, men vil gjerne bestemme og vite best. Jeg vet at det kommer til å bli styr, bekymringer og sure miner om jeg feks reise med barnet under permisjonen. De er også typene til å komme på uanmeldte besøk og vil gjerne ha en mening om hushold osv. 

Jeg så på leiligheter på Finn en dag og min far sa: «vi må avvente litt og så bestemme oss for leilighet». Da sa jeg til han at det er jeg som skal leie en leilighet, ikke foreldrene mine og at de ikke har medbestemmelsesrett. Da ble han veldig snurt og sa: «du må høre på de som har levd litt lenger enn deg» og «du aner ikke hvordan det er å ha barn». Syns dette minner om hersketeknikk. 
 

TS

Anonymkode: 4e575...33c

Dette her hadde ikke jeg flyttet «hjem» til 😳 Kunne vært mine foreldre, og ene søsken leide mange år deler av huset og foreldre pluss en av bestemødrene var inn og ut. 
 

De aller fleste på din alder klarer fint å vurdere hvilken leilighet de vil leie på egenhånd. Fint med hjelp om en skal kjøpe, om en ønsker det. For meg så hører hele greia ut som de er fine folk som gjerne vil hjelpe til, men at det gjerne blir på deres møte, og dunmå være ekstremt klar på grensene. 
 

Jeg stod i en stor livskrise for noen år siden og min mor ville ha meg «hjem». Styre alt. Ikke barn her, men vet om mange som får det til å være alene med barn. Det er tøft, men vil gå seg til. Du kan alltids flytte siden, men det blir mer drama om du holder ut 6 måneder og flytter fra bygda igjen å utsette og eventuelt flytte. 
 

Lykke til og gratulerer med den lille. 💛

Anonymkode: 0c4fc...f64

[AnonymBruker]

Det kommer helt ann på barnet du får, med en vanlig krevende baby går det helt fint, får du en high need baby som jeg gjorde ville ikkje noe gått rundt uten barnefar. 

Anonymkode: 48028...4d0

[AnonymBruker]

Jeg ville ha blitt, rett og slett fordi det virker som det er det du ønsker. Du har god tid til å ombestemme deg etter barnet er født, og familien din virker litt vel kontrollerende og nedlatende, noe du absolutt ikke trenger i en baby/småbarnsfase.

Om du tjener mer penger i Oslo enn hjemstedet kan du kanskje bruke noen kroner på avlastning på sikt? Kanskje allerede nå bli kjent med en pedagogikk-student/kvalifisert barnepasser som kan være interessert i å trille/være sovevakt i begynnelsen og så mer faktisk barnevakt etterhvert? Vet det er flere barnevakttjenester i Oslo, så det er jo bare å begynne å undersøke litt for å være i forkant. Hør også med helsestasjon/aleneforelderforeningen om de har noen tips.

Dette går fint

Anonymkode: 2eac8...786

[AnonymBruker]

Er alene med barn selv, donor. Det er krevende men verdt det. I noen tilfeller har jeg likevel vært helt avhengig av hjelp som når jeg har vært syk. Så du bør ha noen som kan hjelpe i nøden. Eventuelt familie som kan komme. Sikker på du klarer det helt fint❤️

Anonymkode: 70883...fbe

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt. Ikke gi opp hele livet du har skapt for deg selv. Oslo har så mange flere muligheter for deg og barnet. Her jeg bor finnes det ingen aktiviteter å ta med ungen på. I Oslo er det uendelig med ting dere kan finne på som baby sang, baby gym, baby yoga, baby svømming, baby kino, baby kafé, baby alt mulig. Det er også bedre helsetilbud og oppfølging enn i små bygder. Ville heller invitert et familimedlem til å komme å bli med deg på fødsel og kanskje den første uken hjemme. Som en ressurssterk dame trenger du ikke gi opp alt du har oppnådd fordi du får barn. Det er tøft det første året. Det blir oppstykket søvn og en helt ny tilværelse man må bli vant med, men det går seg til. Kos deg masse i storbyen med den lille! Heldig er du som har greid å skape deg et godt liv i en by som har alt ❤️

Anonymkode: b56cf...b8b

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hei,

Jeg er en kvinne som bor alene i Oslo. Jeg er gravid og barnefar har gjort det slutt. Han ønsker ikke kontakt. Min familie ønsker at jeg flytter nærmere, fordi de da kan hjelpe til og at det blir utrolig slitsomt med et barn alene. Jeg har vurdert det, men synes det høres tungt ut å flytte til hjembygda med typ 2000 innbyggere. 

Jeg er ressurssterk, har god økonomi, egen leilighet, høyere utdanning osv. Føler at alle sier at jeg «må flytte hjem», «at jeg ikke aner hvor slitsomt det blir», «at jeg ikke klarer dette uten de nærmeste». 

Likevel er det også mange som får barn i byer som Oslo, som har familie langt unna. Mange har partner, men ja, er forskjellen så stor? 

Blir så lei av maset og gnålet om dette her, og at alle skal ha en mening om bosted, hvor jeg skal søke jobb, hva som er best for meg osv. 

Er over 30 år og dette begynner å gå meg på nervene. At alle andre skal vite best. Også er det så lett for alle andre å si: «det blir så vanskelig og krevende å gjøre dette alene» og ja, jeg kan jo ikke akkurat si de i mot, for jeg har aldri hatt barn før. Det føles likevel ikke riktig å skulle flytte og forandre alt i omgivelsene grunnet dette. Jeg er også redd for om jeg flyter hjem, at alle skal «blande seg inn» i det jeg velger. At jeg ikke kan reise med barnet og bla bla bla.

Jeg er egentlig ressurssterk og vandt til gå egne veier, og stå på egne bein, men i denne perioden har jeg vært så sårbar grunnet mye vondt i graviditeten + situasjonen med barnefar. Det gjør at jeg lener meg mer på andre enn ellers og at de kanskje derfor tillater seg å «vite best».

Hva gjør jeg? 

 

Anonymkode: 4e575...33c

Kona døde under fødselen og jeg har hatt tvillingene alene siden den gang + jeg bor langt unna familien. Dette fikser du lett. Er ikke så vanskelig som folk skal ha det til

Anonymkode: 051ae...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kona døde under fødselen og jeg har hatt tvillingene alene siden den gang + jeg bor langt unna familien. Dette fikser du lett. Er ikke så vanskelig som folk skal ha det til

Anonymkode: 051ae...b50

Ååh! Så leit å høre ❤️ bra du har klart deg bra! Stå på!

TS

Anonymkode: 4e575...33c

[AnonymBruker]

Datteren min er alene med ett barn på 1.5 år. Hun har vært alene med han siden barnet var 4 uker (bf var utro).

Barnet hadde kolikk og har vært en del syk og hatt noen opphold på sykehus flere ganger. Bf har ikke vist interesse for å avlaste litt innimellom, så hun har klart seg selv. Hun bor 45 min unna meg og har vært ofte hos meg når hun har vært i dårlig form selv. Da har hun sovet og jeg har passet barnet. Jeg har også avlastet noe da barnet lå på sykehuset, så mor kunne slappe av en hel dag etc.

Hun sier at det kan være litt slitsomt da de begge er syke som feks influensa, omgangssyke osv. Allikevel så synes hun det går veldig fint å ha hele ansvaret alene. Hun er jo ikke vant med noe annet og jeg som hennes mamma og mormor til barnet får ikke fullrost henne. Hun er en veldig god mamma og det fungerer fint i hverdagen med jobb og bhg.

Jeg trur det blir hva du gjør det til. Er du redd for at det skal bli skikkelig slitsomt, så blir det gjerne det. Tar du det som det kommer og innstiller deg på at dette vil gå bra, så går det bra også.

Jeg har spurt henne flere ganger om hvordan det egentlig får og hun sier det går overraskende bra. Bf har sjelden samvær og hun synes det er helt greit. Da slipper hun å forholde seg til bf.

Barnet trives og er veldig trygg på mor. Jeg har jo flere barn selv som er voksne og jeg beundrer datteren min faktisk som er en så god mamma til tross for å ha hele ansvaret alene.

Jeg er helt sikker på at du vil klare dette fint og det er jo aldri for sent å flytte nærmeste slekten din om du velger det en dag.

Lykke til med babyen og du skal se det går kjempefint.

 

 

 

Anonymkode: 4ce7c...68d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kona døde under fødselen og jeg har hatt tvillingene alene siden den gang + jeg bor langt unna familien. Dette fikser du lett. Er ikke så vanskelig som folk skal ha det til

Anonymkode: 051ae...b50

Det kommer helt ann på hvordan barnet er! Noen har lette barn sånn som du, og tvillinger får en del nærhet og aktivisering alene som foreldre ellers må stå for. 

Anonymkode: 48028...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det kommer helt ann på hvordan barnet er! Noen har lette barn sånn som du, og tvillinger får en del nærhet og aktivisering alene som foreldre ellers må stå for. 

Anonymkode: 48028...4d0

De krever også det dobbelte da. Dobbel mating, dobbelt bleieskift, dobbel påkledning osv! Ikke bagatelliser det å ha tvillinger. 
 

Anonymkode: 4e575...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det kommer helt ann på hvordan barnet er! Noen har lette barn sånn som du, og tvillinger får en del nærhet og aktivisering alene som foreldre ellers må stå for. 

Anonymkode: 48028...4d0

Noen har kanskje en annen innstilling også  Tenker det å ha tvillinger er dobbelt arbeid. Uansett hvordan de er. 

Anonymkode: de105...251

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Noen har kanskje en annen innstilling også  Tenker det å ha tvillinger er dobbelt arbeid. Uansett hvordan de er. 

Anonymkode: de105...251

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De krever også det dobbelte da. Dobbel mating, dobbelt bleieskift, dobbel påkledning osv! Ikke bagatelliser det å ha tvillinger. 
 

Anonymkode: 4e575...33c

Nei det stemmer faktisk ikke, har både tvillinger og en high need baby, sistnevnte var myyyyye mer slitsomt en tvillingene. 

Så poenget er at det kommer helt ann på hvaslags baby man får. Noen er veldig enkle, noen veldig krevende og resten et sted midt i mellom😊

Anonymkode: 48028...4d0

[AnonymBruker]

Vi er av naturen ment å være to om å få barn.

Jeg bare nevner det.

Anonymkode: 84796...3d5