Lite personlig frieri

[Henne82]

Jeg og min mann har vært sammen i snart 10 år og har 2 barn. Lenge har jeg etterlyst frieri og hintet til hvor viktig det er for meg. Åpner har gått og han har ikke fridd «han hadde en stor plan» for det. Jeg har også vist han hvilke ringer jeg liker, og spesifisert at jeg IKKE liker ensteinsringer.

Han vet hvor viktig et personlig og gjennomtenkt frieri er for meg.

På bursdagen min fridde han, men en ensteinsring som var alt for stor. Han viste at jeg ikke ville ha den ringen, men «han syns den var fin», det var det eneste han fant på «så kort tid»,og han viste at ringen var alt for stor, siden han hadde kjøpt den i siste liten kvelden før og de hadde ikke riktig str. inne. Ringen han er kjøpte er også billig og kjipt, sett at vi er godt økonomisk stilt.

Jeg vet jeg er urimelig, men jeg er så enormt skuffet. Har sett for meg denne dagen i 10 år. Hele livet egentlig. Det å vite at han bryr seg så lite, og legger så lite i det, enda han vet hvor inderlig mye det betyr for meg, sårer meg. Jeg vurderer å si til han at vi kan returnere ringen og bare droppe hele opplegget.

 

Noen som har noen tanker som kan hjelpe meg?

 

[visp]

Her er mine tanker: Jeg er glad jeg ikke er mann!

[AnonymBruker]

Tenker at det skipet gikk for lenge siden...

 

Anonymkode: 10024...396

[AnonymBruker]

hvorfor måtte frieriet finne sted på fødselsdagen din? (som visstnok gjorde at han fikk dårlig tid?) 

Anonymkode: 73b5d...801

[Gjest theTitanic]

Du er veldig kravstor. Du har mast i årevis på et frieri. Når du fikk det er det ikke bra nok og ringen ikke fin nok. Han har sikkert glemt at en enstensring ikke er bra nok for deg. Og du har glemt poenget med frieriet: lovnaden om en fremtid sammen. Ikke materielle ting. Kanskje har du mer behov for en ring enn det du har for en mann?

[AnonymBruker]

Tipper dere har ulike kjærlighetsspråk.

Anonymkode: 45163...df5

[AnonymBruker]

Henne82 skrev (5 minutter siden):

Jeg og min mann har vært sammen i snart 10 år og har 2 barn. Lenge har jeg etterlyst frieri og hintet til hvor viktig det er for meg. Åpner har gått og han har ikke fridd «han hadde en stor plan» for det. Jeg har også vist han hvilke ringer jeg liker, og spesifisert at jeg IKKE liker ensteinsringer.

Han vet hvor viktig et personlig og gjennomtenkt frieri er for meg.

På bursdagen min fridde han, men en ensteinsring som var alt for stor. Han viste at jeg ikke ville ha den ringen, men «han syns den var fin», det var det eneste han fant på «så kort tid»,og han viste at ringen var alt for stor, siden han hadde kjøpt den i siste liten kvelden før og de hadde ikke riktig str. inne. Ringen han er kjøpte er også billig og kjipt, sett at vi er godt økonomisk stilt.

Jeg vet jeg er urimelig, men jeg er så enormt skuffet. Har sett for meg denne dagen i 10 år. Hele livet egentlig. Det å vite at han bryr seg så lite, og legger så lite i det, enda han vet hvor inderlig mye det betyr for meg, sårer meg. Jeg vurderer å si til han at vi kan returnere ringen og bare droppe hele opplegget.

 

Noen som har noen tanker som kan hjelpe meg?

 

Vest du hva, jeg er helt enig med deg. Jeg sa til mannen i to år at jeg ønsker meg inderlig en stor ensteinsdiamantring, at det er viktig for meg, at jeg ikke liker små diamanter - sånn seriøst, hver gang vi gikk forbi et reklameskilt så jeg om jeg likte eller ikke likte tingen. 

Så fridde han, ved å komme bort til sofaen der jeg sov etter nattevakt, dytte på meg og si, "du, er du våken? vil du gifte deg med meg?" Ingen ring, ingen romantikk, som i seriøst INGEN romantikk. Sukk.

Samme med barselgave da jeg var gravid. Jeg sa, helt tydelig, gjentatte ganger, at jeg ønsker meg barselgave, det er viktig for meg, jeg ønsker med diamantøredobber og jeg liker ikke små diamanter, de er verdiløse. Hva kjøper mannen? Et par øredobber bestående av masse små (verdiløse) diamanter. Sukk. Da kunne han jo virkelig heller spart de tusenlappene.

Utakknemlig? Sikkert. Men jeg har virkelig prøvd å kommunisere mine behov og ønsker, og at jeg heller vil ha ingen gave enn en stygg gave (i det minste slapp jeg en stygg forlovelsesring!) 

Men du? Vi har et fint ekteskap likevel. Jeg har innsett at han kommer aldri til å huske hvilken type smykker jeg liker, så de siste årene har jeg innprentet at jeg ikke vil ha smykker i gave, og så kjøper jeg smykker selv om jeg ønsker. Og han er ganske fin ellers altså. Det er sikkert din også. Noen eier bare ikke fantasi eller romantikk.

Anonymkode: c7450...b8a

[AnonymBruker]

Kjip mann hvis han har forespeilet deg store planer. Jeg hadde spurt han hva som skjedde siden de ikke ble noe av.

Anonymkode: 3311d...94c

[AnonymBruker]

Det er helt tåpelig å bli skuffet over dette. Stakkaren prøvde så godt han kunne. Dere får gå å få oppgradert den jævla ringen på nyåret da?? Til riktig str, og mange nok stener til du er fornøyd 😂

 

Håper han dumper deg 

Anonymkode: 32717...0ff

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (10 minutter siden):

Du er veldig kravstor. Du har mast i årevis på et frieri. Når du fikk det er det ikke bra nok og ringen ikke fin nok. Han har sikkert glemt at en enstensring ikke er bra nok for deg. Og du har glemt poenget med frieriet: lovnaden om en fremtid sammen. Ikke materielle ting. Kanskje har du mer behov for en ring enn det du har for en mann?

Det er da helt normalt å vite hva partneren liker og ikke når de tydeligvis har gitt klar beskjed.

Anonymkode: 3311d...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Jeg sa, helt tydelig, gjentatte ganger, at jeg ønsker meg barselgave, det er viktig for meg, jeg ønsker med diamantøredobber og jeg liker ikke små diamanter, de er verdiløse. Hva kjøper mannen? Et par øredobber bestående av masse små (verdiløse) diamanter. Sukk.

 

Anonymkode: c7450...b8a

Du skal presse ut en baby, men det viktige var at du måtte få diamantøredobber?

Når blir slikt viktig?

Er det for å vise venninner? Eller "venninner". Hvorfor er barselgave viktig, og hvem bestemmer gave selv?

Da kunne du jo bare dratt å kjøpt de du ville ha, og bedt mannen pakke de inn....

Anonymkode: a2ad3...055

[AnonymBruker]

Henne82 skrev (19 minutter siden):

Jeg og min mann har vært sammen i snart 10 år og har 2 barn. 

Han vet hvor viktig et personlig og gjennomtenkt frieri er for meg

 

Det toget gikk for mange år siden.

Han skulle fridd idet du ble gravid med første barnet.

Nå er det for sent, dere kan bare velge ut ring sammen og sette en dato for giftemål.

Anonymkode: a2ad3...055

[AnonymBruker]

Henne82 skrev (22 minutter siden):

Jeg og min mann har vært sammen i snart 10 år og har 2 barn. Lenge har jeg etterlyst frieri og hintet til hvor viktig det er for meg. Åpner har gått og han har ikke fridd «han hadde en stor plan» for det. Jeg har også vist han hvilke ringer jeg liker, og spesifisert at jeg IKKE liker ensteinsringer.

Han vet hvor viktig et personlig og gjennomtenkt frieri er for meg.

På bursdagen min fridde han, men en ensteinsring som var alt for stor. Han viste at jeg ikke ville ha den ringen, men «han syns den var fin», det var det eneste han fant på «så kort tid»,og han viste at ringen var alt for stor, siden han hadde kjøpt den i siste liten kvelden før og de hadde ikke riktig str. inne. Ringen han er kjøpte er også billig og kjipt, sett at vi er godt økonomisk stilt.

Jeg vet jeg er urimelig, men jeg er så enormt skuffet. Har sett for meg denne dagen i 10 år. Hele livet egentlig. Det å vite at han bryr seg så lite, og legger så lite i det, enda han vet hvor inderlig mye det betyr for meg, sårer meg. Jeg vurderer å si til han at vi kan returnere ringen og bare droppe hele opplegget.

 

Noen som har noen tanker som kan hjelpe meg?

 

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vest du hva, jeg er helt enig med deg. Jeg sa til mannen i to år at jeg ønsker meg inderlig en stor ensteinsdiamantring, at det er viktig for meg, at jeg ikke liker små diamanter - sånn seriøst, hver gang vi gikk forbi et reklameskilt så jeg om jeg likte eller ikke likte tingen. 

Så fridde han, ved å komme bort til sofaen der jeg sov etter nattevakt, dytte på meg og si, "du, er du våken? vil du gifte deg med meg?" Ingen ring, ingen romantikk, som i seriøst INGEN romantikk. Sukk.

Samme med barselgave da jeg var gravid. Jeg sa, helt tydelig, gjentatte ganger, at jeg ønsker meg barselgave, det er viktig for meg, jeg ønsker med diamantøredobber og jeg liker ikke små diamanter, de er verdiløse. Hva kjøper mannen? Et par øredobber bestående av masse små (verdiløse) diamanter. Sukk. Da kunne han jo virkelig heller spart de tusenlappene.

Utakknemlig? Sikkert. Men jeg har virkelig prøvd å kommunisere mine behov og ønsker, og at jeg heller vil ha ingen gave enn en stygg gave (i det minste slapp jeg en stygg forlovelsesring!) 

Men du? Vi har et fint ekteskap likevel. Jeg har innsett at han kommer aldri til å huske hvilken type smykker jeg liker, så de siste årene har jeg innprentet at jeg ikke vil ha smykker i gave, og så kjøper jeg smykker selv om jeg ønsker. Og han er ganske fin ellers altså. Det er sikkert din også. Noen eier bare ikke fantasi eller romantikk.

Anonymkode: c7450...b8a

Ut i fra måten begge innleggene, virker det som om ts svarer seg selv. Og med nyopprettet bruker i juleferien, er jeg ganske sikker på at ts fører seg inn i rekken av norske troll...

Anonymkode: c9a24...897

[AnonymBruker]

Ta det som et tegn, han er ikke riktig for deg.

Anonymkode: 34bb4...a47

[lillevill]

Det er jo ikke så unormalt å tenke litt. Hva liker hun? Hva gjør henne glad? Man er sammen i ti år, og er man forvirret kan man jo spørre hennes gode venninne. 

Tror det bunner i en intensjon (jeg vil gjøre det best for meg selv) og hvor mye man egentlig bryr seg. Kansje tar man forholdet litt for gitt sånn at det ikke er så viktig å anstrenge seg så mye. 

[Lærke]

Kan du ikke bare bytte ringen? Da får du en du liker, og som passer 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han kanskje tenker at selve frieriet, det at han fridde til deg på bursdagen din og har vist det at han ønsker å dele livet sitt med deg, er det som skal glede deg, og ikke selve ringen og tiden han har brukt på å finne den.

Han tenker kanskje at det at han fridde på bursdagen din var personlig, siden det var din bursdag, og han kan jo faktisk ha brukt lang tid på å tenke ut denne store planen. Mulig han har forkastet mange andre ideer underveis. Kanskje det føltes skikkelig stort for han, har du tenkt på det? 

Litt kjipt at du ikke likte ringen da, men han har sikkert tenkt at siden akkurat den var så superfin (i hand øyne), så ville du synes det samme. Kan den byttes? Han ønsker vel også at du skal like ringen din?

Anonymkode: 63ce3...c07

[Blåttvann]

Jeg skjønner ikke at det å bli fridd til kan være så viktig, men nå er det jo engang det for deg og som partner hadde jeg selvfølgelig gjort det jeg kunne for å gi deg det du ønsket deg!

Så... jeg skjønner deg godt. Virker ikke som om mannen bryr seg om dine ønsker og behov egentlig.

Men hvis han er en bra mann ellers så hadde jeg aldri latt dette ødelegge forholdet. Jeg hadde kommunisert skuffelsen og forklart hvorfor jeg var skuffet og så hadde jeg byttet ringen til en du synes er fin. Hadde spurt hvorfor ting ble som de ble.

Men hvis du er en som klager på alt alltid så er det på tide å slå opp kanskje, finne en som møter dine behov bedre.

[hjärterdam]

Er det mannen eller ringen du vil ha?

Helt ærlig husker jeg ikke hvordan min fridde, ring kjøpte vi sammen så vi hadde på bryllupsdagen, og den tør jeg ikke fortelle deg TS om en gang med de holdningene du utstråler 🤣

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du skal presse ut en baby, men det viktige var at du måtte få diamantøredobber?

Når blir slikt viktig?

Er det for å vise venninner? Eller "venninner". Hvorfor er barselgave viktig, og hvem bestemmer gave selv?

Da kunne du jo bare dratt å kjøpt de du ville ha, og bedt mannen pakke de inn....

Anonymkode: a2ad3...055

Ja, helt enig med deg.

Da jeg fikk barn, gikk min mann og kjøpte en myk joggedress og myke truser til meg, slik at jeg kunne være komfortabel på sykehuset og på hjemreisen, samt bilsete og en liten bamse til babyen. Dette var vel før barselgave var blitt en greie blant nybakte mødre. Jeg var sååå fornøyd og takknemlig. Hadde ikke bedt om noe heller. 

Han fridde forøvrig over telefon, og det var mer: "når jeg kommer tilbake kan vi jo gifte oss..." Jeg syntes det var supersøtt og gråt i på andre siden av verden, han hadde jo sagt at han aldri ville gifte seg! 

Noen har nok bare veldig høye forventninger...

Anonymkode: 63ce3...c07