Hun tar sjelden initiativ

[AnonymBruker]

Vi er par i starten/midten av 40-årene. De siste årene har utviklet seg mer til vennskap enn kjærester. Det er hvertfall slik jeg opplever det. Hun tar sjeldent eller aldri initiativ til gi kyss, kos, felles dusj, sex og det som hører med. Jeg tar initiativ og er noen ganger heldig, men syntes ikke det er like givende bare måtte ta initiativ selv. Ønsker det samme tilbake også.

Har snakket med henne om dette mange ganger og uttrykt jeg føler vi har kommet i en ond sirkel vi ikke kommer ut av. Selv sier hun at hun ikke har de samme behov men skal prøve bli flinkere. Det hjelper de neste dagene og så tilbake til det vante igjen.

Andre som erfarer det samme og hva skal man gjøre?

Anonymkode: bb63b...209

[SlemUlv]

Ifølge en annen tråd her inne, så bør du få henne til å trene.. *Sukk*

Det er dessverre ikke så mye annet å gjøre, en å snakke mer sammen. 

[Geojak]

Snakk sammen.
Gir du henne mulighet til å ta iniativ, ved at du ikke «maser» eller dreier du alltid inn på “jeg har lyst nå»
Har hatt det samme her, går til sengs. Snakker om hvor fint vi hadde det før og hva hun og jeg liker, uten å mase om at vi må gjøre det nå.
Mange av disse rolige og intime samtalene ender med at hun kryper inntil meg å sier «nå fikk jeg litt lyst til å elske»

Men du må akseptere at det ikke alltid skjer, og da ikke mase om sex, men vente tålmodig til neste anledning.

Vi er 58 nå og var på en gang i halvåret kanskje.. jeg var frustret. 

Så begynte jeg med denne «metoden» og nå skjer det noen ganger hver uke noen ganger kan det gå 4 uker, men den som venter på noe godt 😉

[feliek54]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er par i starten/midten av 40-årene. De siste årene har utviklet seg mer til vennskap enn kjærester. Det er hvertfall slik jeg opplever det. Hun tar sjeldent eller aldri initiativ til gi kyss, kos, felles dusj, sex og det som hører med. Jeg tar initiativ og er noen ganger heldig, men syntes ikke det er like givende bare måtte ta initiativ selv. Ønsker det samme tilbake også.

Har snakket med henne om dette mange ganger og uttrykt jeg føler vi har kommet i en ond sirkel vi ikke kommer ut av. Selv sier hun at hun ikke har de samme behov men skal prøve bli flinkere. Det hjelper de neste dagene og så tilbake til det vante igjen.

Andre som erfarer det samme og hva skal man gjøre?

Anonymkode: bb63b...209

Er enig med SlemUlv at trening gir mer overskudd. Og ut fra det du skriver så har du tatt det opp med henne uten bedring. Men det går an å ta det opp med legen. En felles time. Vi har felles time med lege og ikke for sex men det er veldig fint for oss. Eller snakke med en sexolog. Sex er en viktig del av samholdet og det bør ha lit felles ønske på sex.

Endret 25. desember 2022 av feliek54

[AnonymBruker]

Dette er nok ikke svaret du ønsker deg men noe flertallet av kvinner kan signere på hvertfall. Når sexlysten forsvinner og vi slutter å ta initiativ er det fordi sexen er for dårlig til å gi oss noe særlig. Er sexen top class så kommer lysten tilbake umettelig 

Anonymkode: 83347...60a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er nok ikke svaret du ønsker deg men noe flertallet av kvinner kan signere på hvertfall. Når sexlysten forsvinner og vi slutter å ta initiativ er det fordi sexen er for dårlig til å gi oss noe særlig. Er sexen top class så kommer lysten tilbake umettelig 

Anonymkode: 83347...60a

Sikkert tilfellet for mange.

For meg er det ikke sånn. De få gangene vi har sex, er det helt supert. Jeg kunne, med hånden på hjertet ikke ønsket sexen vår annerledes på noen måte. Han spiller meg som et instrument 😅💃🏼
 

Allikevel tar jeg utrolig sjelden initiativ. Samme gjelder han. Siste årene har vi hatt sex 1-2 ganger i året. Sexen er fantastisk, men sjelden.

Anonymkode: 2d977...6b2

[AnonymBruker]

Det fins unntak men for mange kvinner sex en del av forelskelsen. Like lite som du kan forvente at en kvinne skal være forelska i deg etter 10 år kan du forvente at hun skal ha lyst på deg. Biologi. Rådet mitt er å øve deg fram til at sex ikke er viktig for deg. Det har jeg vært nødt til. Det er vondt men alternativet samlivsbrudd er verre.

Anonymkode: 390ce...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rådet mitt er å øve deg fram til at sex ikke er viktig for deg. Det har jeg vært nødt til. Det er vondt men alternativet samlivsbrudd er verre.

Anonymkode: 390ce...d9e

Selv har jeg aldri måtte øve meg på det.

Har aldri sett på sex som noe viktig, eller noe nødvendig for å ha det bra.

Sikker på at det har spart meg for mye grubling, usikkerhet etc etc.

Anonymkode: 2d977...6b2

[Fioljenta]

Kan det være at dere tar initiativ på forskjellige måter? Mine initiativ er mye mer subtile enn hans….

Eksempel 1: Jeg spør: «Er du trøtt?». Og hvis han sier «ja» eller virker sliten, så tenker jeg at jeg bør la det ligge. Hvis han derimot snur seg mot meg, krysser meg og sier noe i retning av: «Litt, men jeg vil gjerne elske først», så føler jeg at jeg har tatt initiativ.

Eksempel 2: Jeg spør: «Har du tenkt å legge deg snart?» Og han svarer «vil gjerne gjøre dette ferdig først» eller «ja, jeg må opp tidlig i morgen» eller lignende, så lar jeg det ligge. Hvis han derimot ser på meg med et lurt glimt i øynene og sier: «Har du noe spesielt i tankene?», så føler jeg at jeg har tatt initiativ.

Og, ja, jeg vet det er teit. Jeg vet jo at han helst vil at jeg går rett på sak og gjør intensjonene veldig tydelig for ham. Og jeg gjør det også iblant, men det er liksom ikke det som er naturlig for meg - jeg liker å vite utfallet først. Å ta initiativ på kommando eller fordi jeg synes jeg bør, er også vanskelig. Men, når vi har det godt sammen (les: vi snakker hverandres kjærlighetsspråk så mye at jeg virkelig føler meg elsket) er det MYE enklere å ta tydelige initiativ. 💜

[AnonymBruker]

Fioljenta skrev (1 time siden):

Kan det være at dere tar initiativ på forskjellige måter? Mine initiativ er mye mer subtile enn hans….

Eksempel 1: Jeg spør: «Er du trøtt?». Og hvis han sier «ja» eller virker sliten, så tenker jeg at jeg bør la det ligge. Hvis han derimot snur seg mot meg, krysser meg og sier noe i retning av: «Litt, men jeg vil gjerne elske først», så føler jeg at jeg har tatt initiativ.

Eksempel 2: Jeg spør: «Har du tenkt å legge deg snart?» Og han svarer «vil gjerne gjøre dette ferdig først» eller «ja, jeg må opp tidlig i morgen» eller lignende, så lar jeg det ligge. Hvis han derimot ser på meg med et lurt glimt i øynene og sier: «Har du noe spesielt i tankene?», så føler jeg at jeg har tatt initiativ.

Og, ja, jeg vet det er teit. Jeg vet jo at han helst vil at jeg går rett på sak og gjør intensjonene veldig tydelig for ham. Og jeg gjør det også iblant, men det er liksom ikke det som er naturlig for meg - jeg liker å vite utfallet først. Å ta initiativ på kommando eller fordi jeg synes jeg bør, er også vanskelig. Men, når vi har det godt sammen (les: vi snakker hverandres kjærlighetsspråk så mye at jeg virkelig føler meg elsket) er det MYE enklere å ta tydelige initiativ. 💜

Oi, her satt du ord på noe jeg ikke har tenkt over tidligere! Jeg tar "initiativ" på akkurat samme måte, lodder liksom stemningen for å vite hvordan jeg skal gå videre. Du har så mange gode innlegg, fioljenta!

Anonymkode: b80d5...4e3

[AnonymBruker]

Ville prøvd å slutte helt å ta intiativ. Eller i det minste ikke mase.. da er det mye større sannsynlighet for at hun ønsker det selv.. som en her skriver. Hun må få lov å rekke å tenke på det selv, det øker også lysten når man føler at det er et valg man tar selv og ikke en forventning. 

Anonymkode: 7295e...9d2

[Helene]

Kanskje du er en dårlig elsker. Bare et spørsmål. Setter du hennes nytelse først, eller din? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ville prøvd å slutte helt å ta intiativ. Eller i det minste ikke mase.. da er det mye større sannsynlighet for at hun ønsker det selv.. som en her skriver. Hun må få lov å rekke å tenke på det selv, det øker også lysten når man føler at det er et valg man tar selv og ikke en forventning. 

Anonymkode: 7295e...9d2

Jeg har sluttet ta initiativ for å se om det kommer noe tilbake. Resultatet er enda mindre nærhet. Tenker ikke bare på sex men også generell nærhet man bør ha i et forhold. TS

Anonymkode: bb63b...209

[AnonymBruker]

Helene skrev (7 timer siden):

Kanskje du er en dårlig elsker. Bare et spørsmål. Setter du hennes nytelse først, eller din? 

Når det kommer til sex kommer hennes alltid først. Jeg elsker bruke lang tid på gjøre henne klar og se hun nyter og vrir seg av nytelse før jeg eventuelt går videre. Så ser ut som hun syntes det er bra de gangene vi har sex. TS

Anonymkode: bb63b...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har sluttet ta initiativ for å se om det kommer noe tilbake. Resultatet er enda mindre nærhet. Tenker ikke bare på sex men også generell nærhet man bør ha i et forhold. TS

Anonymkode: bb63b...209

Så du straffer henne med mindre nærhet, fordi hun ikke tar iniativ? 

Hormonprevansjon og antidepresiva dreper sexlyst. Enkelte sykdommer også.  Og krav..

Gjør du husarbeide, og bidrar i hjemmet, uten å forlange tilbake? 

Snakker dere samme kjærlighetsspråk? 

Anonymkode: 9f827...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så du straffer henne med mindre nærhet, fordi hun ikke tar iniativ? 

Hormonprevansjon og antidepresiva dreper sexlyst. Enkelte sykdommer også.  Og krav..

Gjør du husarbeide, og bidrar i hjemmet, uten å forlange tilbake? 

Snakker dere samme kjærlighetsspråk? 

Anonymkode: 9f827...973

Straffer henne ikke, men som flere her skriver, så må hun få lyst. Og når hun får lyst så tar hun initiativ.  Og i stedet for bli frustrert og skuffet over avvisning hver gang så syntes jeg det er bedre ikke ta initiativ og heller vente på henne.

Jeg tror vi fordeler oppgavene ganske bra.

Anonymkode: bb63b...209

[Stillalive]

Jeg kjenner igjen mye av det som beskrives etter at barna kom til verden.

Jeg også prøvde i nesten et år og ikke ta initiativ for å se om hun ville ta initiativ for en gangs skyld.

Viste seg i ettertid at hun ikke en gang hadde lagt merke til at jeg sluttet å forsøke.

De få gangene vi hadde noen som helst form for sexuelt samvær var hvis vi var en meget sjelden gang på byen og hadde tatt en flaske vin eller to (hun drikker meget sjeldent)

Å da var det vel jeg som tok føringen, men det igjen fikk meg til å gruble om hun virkelig måtte drikke for å ha sex med meg, som selvsagt er en kjempe boost for selvtilliten.

Dette pågikk i flere år hvor jeg for mitt vedkommende ble bare mer depressiv og mistet bare mer og mer troen på meg selv.

Jeg hintet oftere og oftere at vi kanskje burde vurdere å avslutte forholdet selv om vi hadde det helt topp på alle andre plan og at jeg personlig mener man skal ofre mye når det er barn involvert.

Til slutt så tok jeg initiativet til en meget alvorlig samtale hvor jeg blant annet blottla meg selv ganske kraftig (noe jeg aldri gjør), det samme gjorde hun og det gikk gradvis bedre.

Nå skal det sant sies at sex de nærmeste månedene føltes både kleint og litt ubehagelig siden jeg rett og slett ikke viste om hun hadde lyst eller om det var "plikt".

Men det gikk seg til, og vi ble flinkere til å prate om sex og samliv, og vi tok steget videre hvor vi har prøvd flere ting med stor suksess.

I dag har vi jo også perioder vi kan gå uten sex, men vi er mer åpne å prater mer om det slik at begge vet at det ordner seg.

Det sies ofte at "sex avler sex", og i mine øyne så stemmer dette veldig bra.

Kvinner går oftere inn i en "dvale" når de ikke har jevnlig sex mens menn kjenner mer på savnet, daglig...

Sier ikke at alle er som i siste kommentar, men jeg vet vi er slik, og mange jeg kjenner.

[AnonymBruker]

Stillalive skrev (10 minutter siden):

Jeg kjenner igjen mye av det som beskrives etter at barna kom til verden.

Jeg også prøvde i nesten et år og ikke ta initiativ for å se om hun ville ta initiativ for en gangs skyld.

Viste seg i ettertid at hun ikke en gang hadde lagt merke til at jeg sluttet å forsøke.

De få gangene vi hadde noen som helst form for sexuelt samvær var hvis vi var en meget sjelden gang på byen og hadde tatt en flaske vin eller to (hun drikker meget sjeldent)

Å da var det vel jeg som tok føringen, men det igjen fikk meg til å gruble om hun virkelig måtte drikke for å ha sex med meg, som selvsagt er en kjempe boost for selvtilliten.

Dette pågikk i flere år hvor jeg for mitt vedkommende ble bare mer depressiv og mistet bare mer og mer troen på meg selv.

Jeg hintet oftere og oftere at vi kanskje burde vurdere å avslutte forholdet selv om vi hadde det helt topp på alle andre plan og at jeg personlig mener man skal ofre mye når det er barn involvert.

Til slutt så tok jeg initiativet til en meget alvorlig samtale hvor jeg blant annet blottla meg selv ganske kraftig (noe jeg aldri gjør), det samme gjorde hun og det gikk gradvis bedre.

Nå skal det sant sies at sex de nærmeste månedene føltes både kleint og litt ubehagelig siden jeg rett og slett ikke viste om hun hadde lyst eller om det var "plikt".

Men det gikk seg til, og vi ble flinkere til å prate om sex og samliv, og vi tok steget videre hvor vi har prøvd flere ting med stor suksess.

I dag har vi jo også perioder vi kan gå uten sex, men vi er mer åpne å prater mer om det slik at begge vet at det ordner seg.

Det sies ofte at "sex avler sex", og i mine øyne så stemmer dette veldig bra.

Kvinner går oftere inn i en "dvale" når de ikke har jevnlig sex mens menn kjenner mer på savnet, daglig...

Sier ikke at alle er som i siste kommentar, men jeg vet vi er slik, og mange jeg kjenner.

Kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din og opplever det veldig sammenfallende. Jeg har vurdert det samme som deg og hintet om det og også forsøkt få til å samtale med henne, men nok ikke gått så dypt inn i det som du til slutt gjorde. Mulig jeg må ta steget dit. Det er som du sier, vi har det veldig bra når vi klarer kose oss. Men jeg hadde håpet det kom initiativ fra andre siden også så man ikke føler det er «plikt» fra hennes side. Et veldig motiverende innlegg du skrev. TS

Anonymkode: bb63b...209

[Stillalive]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din og opplever det veldig sammenfallende. Jeg har vurdert det samme som deg og hintet om det og også forsøkt få til å samtale med henne, men nok ikke gått så dypt inn i det som du til slutt gjorde. Mulig jeg må ta steget dit. Det er som du sier, vi har det veldig bra når vi klarer kose oss. Men jeg hadde håpet det kom initiativ fra andre siden også så man ikke føler det er «plikt» fra hennes side. Et veldig motiverende innlegg du skrev. TS

Anonymkode: bb63b...209

Og ikke minst, viktig å bruke "vi" i slike samtaler og ikke "du" selv om man ofte mener noe er den andres skyld.

[Geojak]

Stillalive skrev (29 minutter siden):

Jeg kjenner igjen mye av det som beskrives etter at barna kom til verden.

Jeg også prøvde i nesten et år og ikke ta initiativ for å se om hun ville ta initiativ for en gangs skyld.

Viste seg i ettertid at hun ikke en gang hadde lagt merke til at jeg sluttet å forsøke.

De få gangene vi hadde noen som helst form for sexuelt samvær var hvis vi var en meget sjelden gang på byen og hadde tatt en flaske vin eller to (hun drikker meget sjeldent)

Å da var det vel jeg som tok føringen, men det igjen fikk meg til å gruble om hun virkelig måtte drikke for å ha sex med meg, som selvsagt er en kjempe boost for selvtilliten.

Dette pågikk i flere år hvor jeg for mitt vedkommende ble bare mer depressiv og mistet bare mer og mer troen på meg selv.

Jeg hintet oftere og oftere at vi kanskje burde vurdere å avslutte forholdet selv om vi hadde det helt topp på alle andre plan og at jeg personlig mener man skal ofre mye når det er barn involvert.

Til slutt så tok jeg initiativet til en meget alvorlig samtale hvor jeg blant annet blottla meg selv ganske kraftig (noe jeg aldri gjør), det samme gjorde hun og det gikk gradvis bedre.

Nå skal det sant sies at sex de nærmeste månedene føltes både kleint og litt ubehagelig siden jeg rett og slett ikke viste om hun hadde lyst eller om det var "plikt".

Men det gikk seg til, og vi ble flinkere til å prate om sex og samliv, og vi tok steget videre hvor vi har prøvd flere ting med stor suksess.

I dag har vi jo også perioder vi kan gå uten sex, men vi er mer åpne å prater mer om det slik at begge vet at det ordner seg.

Det sies ofte at "sex avler sex", og i mine øyne så stemmer dette veldig bra.

Kvinner går oftere inn i en "dvale" når de ikke har jevnlig sex mens menn kjenner mer på savnet, daglig...

Sier ikke at alle er som i siste kommentar, men jeg vet vi er slik, og mange jeg kjenner.

Har tenkt på mange ganger å ta den samtalen, men kvier meg. Tror jeg er engstelig for at det kan få et annet utfall enn jeg håper på.

Og er som du sier bekymret for at det etter dette skal bli «plikt sex» fra hennes side, og det ønsker jeg absolutt ikke.