Gå til innhold

Mamma skreik til meg igjen..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi kom hjem til mine foreldre på julaften og mamma stod og lagde mat.
Vi hadde akkurat kommet og Jeg spurte hvor lang tid det var igjen til vi skulle spise... da klikket hun totalt, fresa og skrek så fråden stod i munnen. Dette gjorde hun forran mine små barn.
Dette har ødelagt hele jula for meg. 

Problemet er, dette er ikke et engangstilfelle, min mor har historikk med eksplodere totalt stadig vekk, gjerne forran andre mennesker. Hun gjorde dette gjennom hele barndommen min også, og jeg og min bror var livredd for neste gang hun skulle klikke offentlig og drite oss totalt ut forran venner. Eller kaste ting i veggen eller knuse ting.
Dn gang snøyt hun seg utover hele stuebordet forsi vi hadde rotet... hun stod altså å sprutet snørr utover i raseri. 


Min mor er blottet for selvinnsikt, så hun angrer aldri... det er alltid noen andres skyld. Alltid... og hvis man konfronterer henne så klikker hun totalt igjen. Før hun begynner å grine (alle er slemme mot henne). 
 

Jeg tror jeg bærer på traumer pga min oppvekst og derfor overreagerte i kveld. 

Anonymkode: 1d8b9...102

  • Hjerte 9
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde reist hjem. På flekken. Det der hadde ikke jeg utsatt hverken meg selv eller barna mine for.

  • Liker 36
  • Nyttig 8
Skrevet
Lorieen skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde reist hjem. På flekken. Det der hadde ikke jeg utsatt hverken meg selv eller barna mine for.

Jeg satte meg i bilen og skulle til å dra... kjørte litt rundt.

Men da hadde jeg ødelagt jula for alle. Mine barn, min mann, far og bror. 
Alle satt der med klump i halsen. Jeg måtte tenke på dem før meg selv
 

Derfor dro jeg tilbake. 
Barna fikk en veldig hyggelig kveld, det er bare jeg som lider. 

Anonymkode: 1d8b9...102

  • Hjerte 7
Skrevet

Sett grenser for dine barns skyld.

 

Jeg hadde ikke fortsatt å komme på besøk for mormor anerkjente noe ansvar. Det er første steg for å få til endring.

Anonymkode: da1e5...a6e

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet

Hadde en tante som var slik.......så fikk jeg vite mange år etterpå at hun i åresvis var blitt utsatt for incest av sin far( min bestefar)  Det forklarte litt...og jeg skjønner henne bedre. 

Anonymkode: 80b22...bd4

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi kom hjem til mine foreldre på julaften og mamma stod og lagde mat.
Vi hadde akkurat kommet og Jeg spurte hvor lang tid det var igjen til vi skulle spise... da klikket hun totalt, fresa og skrek så fråden stod i munnen. Dette gjorde hun forran mine små barn.
Dette har ødelagt hele jula for meg. 

Problemet er, dette er ikke et engangstilfelle, min mor har historikk med eksplodere totalt stadig vekk, gjerne forran andre mennesker. Hun gjorde dette gjennom hele barndommen min også, og jeg og min bror var livredd for neste gang hun skulle klikke offentlig og drite oss totalt ut forran venner. Eller kaste ting i veggen eller knuse ting.
Dn gang snøyt hun seg utover hele stuebordet forsi vi hadde rotet... hun stod altså å sprutet snørr utover i raseri. 


Min mor er blottet for selvinnsikt, så hun angrer aldri... det er alltid noen andres skyld. Alltid... og hvis man konfronterer henne så klikker hun totalt igjen. Før hun begynner å grine (alle er slemme mot henne). 
 

Jeg tror jeg bærer på traumer pga min oppvekst og derfor overreagerte i kveld. 

Anonymkode: 1d8b9...102

Dette er bare tull? Alle mødre vil alltid det beste for sine barn, og har aldri gjort noe for å traumatisere sine barn. 

Eller så er det en forklaring på hvorfor hun er slik mot sine barn? 

Anonymkode: 51150...77a

  • Liker 1
Skrevet

Det var det for denne gangen. Neste år må du sette klare grenser.

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sett grenser for dine barns skyld.

 

Jeg hadde ikke fortsatt å komme på besøk for mormor anerkjente noe ansvar. Det er første steg for å få til endring.

Anonymkode: da1e5...a6e

Det er umulig..

Har du prøvd å snakke til et menneske uten selvinnsikt? Vi har prøvd alle sammen. 

Anonymkode: 1d8b9...102

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er umulig..

Har du prøvd å snakke til et menneske uten selvinnsikt? Vi har prøvd alle sammen. 

Anonymkode: 1d8b9...102

Jeg kuttet selv ut en forelder i mange år helt til hen så lyset.

Anonymkode: da1e5...a6e

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er bare tull? Alle mødre vil alltid det beste for sine barn, og har aldri gjort noe for å traumatisere sine barn. 

Eller så er det en forklaring på hvorfor hun er slik mot sine barn? 

Anonymkode: 51150...77a

Skriver du virkelig at ingen foreldre har traumatisert sine barn? Troller du?😂

Anonymkode: da1e5...a6e

  • Liker 21
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Skrevet

:klem3: Huff, så lite trivelig TS! Jeg skjønner godt du hadde lyst til å dra, og jeg skjønner godt hvorfor du dro tilbake også. Hun høres ikke helt frisk ut, og kan nok slite med sitt, men man kan ikke ha slik oppførsel, det er langt over streken til uakseptabelt. Hårreisende faktisk! Spesielt ikke med barn til stede! Neste år bør du sterkt vurdere å bare feire med din partner og barn, evt hans familie. Si at sånn blir det om hun ikke endrer atferd, ferdig med det.

Anonymkode: 5df56...5fd

  • Liker 2
Skrevet

Veldig synd. Mange kan få kort lunte midt oppi alt julestress og hun følte nok at hun lagde maten så raskt hun kunne. Oppfattet det kanskje som kritikk at du spurte når den var klar, man tenker ikke rasjonellt i stress. 

Unnskylder hun ikke! Leit å vokse opp med en sånn forelder. Har gjort det selv og gått mange år til psykolog pga barndommen da det har resultert i at jeg tåler kritikk, stress og sinne veldig veldig dårlig og blir selvdestruktiv av det (føler meg uønsket og uelsket). I voksen alder har jeg snakket med mamma om det og hun har blitt litt bedre, kan det gå an å snakke med din mor en hverdag om at sinnet hennes er et problem som skader deg og barna dine? Gi henne mer selvinnsikt og få hun til å skjønne alvoret? 

Anonymkode: 89a65...d55

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skriver du virkelig at ingen foreldre har traumatisert sine barn? Troller du?😂

Anonymkode: da1e5...a6e

Foreldre ja, men ingen mor. Det har jeg lært på kvinneguiden. 

Mødre er, helt uten feil. 

Anonymkode: 51150...77a

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er frivillig alene i julen pga jeg har selv gift i familien min. Jeg er voksen nå og kan velge å ta avstand, nå er det ett valg og valget mitt er å ta avstand fra sånne mennesker som det. Blod er ikke tykkere enn vann. Det er ingen som bestemmer at du må være med det mennesket, det er kun deg selv. 

Anonymkode: 27225...ed2

  • Nyttig 3
Skrevet

Jeg får behandling for k-ptsd, og kjenner meg igjen. Min mor ligner litt ift da hun var gift med min far, og jeg har vært lignende til jeg fikk hjelp. Ingen ønsker å være slik, og man må få rett hjelp og være klar og snakke om det. Ingen snakket noen gang om noe, alt var min feil. Og jeg har ødelagt en Haug med relasjoner pga det. 

Anonymkode: 0b865...82d

  • Hjerte 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barna fikk en veldig hyggelig kveld, det er bare jeg som lider. 

Anonymkode: 1d8b9...102

Man kan sikkert tenke at man er traumatisert. Eller så er det faktisk sannsynlig at man har arvet trekk, og at man er nokså lik sin forelder. Det uthevede er garantert akkurat det din mor også føler, og som fikk det til å svartne for henne i ettermiddag.

Anonymkode: a5aa0...cdb

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg satte meg i bilen og skulle til å dra... kjørte litt rundt.

Men da hadde jeg ødelagt jula for alle. Mine barn, min mann, far og bror. 
Alle satt der med klump i halsen. Jeg måtte tenke på dem før meg selv
 

Derfor dro jeg tilbake. 
Barna fikk en veldig hyggelig kveld, det er bare jeg som lider. 

Anonymkode: 1d8b9...102

Det er ikke bare du som lider.

Ungene dine blir redde, og alle andre også. 
 

Hva med å la dette bli siste gang du feirer med/besøker henne? Og la henne få beskjed om det?

De satt ikke med klump i halsen på grunn av deg, men på grunn av hennes skriking. 
 

Du overreagerte ikke. 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan sikkert tenke at man er traumatisert. Eller så er det faktisk sannsynlig at man har arvet trekk, og at man er nokså lik sin forelder. Det uthevede er garantert akkurat det din mor også føler, og som fikk det til å svartne for henne i ettermiddag.

Anonymkode: a5aa0...cdb

Jeg er motsatt. 
Jeg føler alt er min skyld, overtenker og er hele tiden bekymret for at jeg ikke gjør godt nok. 

Hun har ingen selvinnsikt og jeg mener alt er min feil.

Jeg er heller ingen spesielt god mor. Det har vi jo felles da.. men jeg er den eneste som innrømmer det

 

Anonymkode: 1d8b9...102

  • Hjerte 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg satte meg i bilen og skulle til å dra... kjørte litt rundt.

Men da hadde jeg ødelagt jula for alle. Mine barn, min mann, far og bror. 
Alle satt der med klump i halsen. Jeg måtte tenke på dem før meg selv
 

Derfor dro jeg tilbake. 
Barna fikk en veldig hyggelig kveld, det er bare jeg som lider. 

Anonymkode: 1d8b9...102

Kjørte du fra barna dine på julaften? og lot de være igjen med dette gale mennesket?

Anonymkode: d69e9...3ee

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjørte du fra barna dine på julaften? og lot de være igjen med dette gale mennesket?

Anonymkode: d69e9...3ee

Faren var jo igjen der, onkelen også. 

 

Anonymkode: a2c25...fb4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...