Jeg lot min overgriper passe mitt eget barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og her synes jeg faktisk det er på sin plass både med foreldreveiledning og en meldig til barnevernet. En lar faktisk ikke en overgriper passe barna.

Anonymkode: c12c6...aad

Ts her. Helt enig med deg. "Barnet" det gjelder her er nå 24 og  jeg er 41. Bare skriver barnet iom hen var det i den tiden. Har hatt mange omganger med meg selv og lagt meg selv langflat overfor barnet mitt. Klarer likevel ikke legge dette fra meg da jeg ser på det som ett totalt svik som mor å sette barnet mitt i en slik situasjon. Bevisst eller ikke, jeg gjor det jo uansett...

Anonymkode: f4c4f...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har allerede blitt sagt av flere her - traumebånd. 
Jeg tenker du burde dra tilbake til psykolog og snakke mer om akkurat dette, siden det er noe du ikke har bearbeidet ferdig. Lykke til☺️

Anonymkode: 759e4...cb4

Ok. Takk, traumebånd var ett nytt begrep for meg. Det må jeg lese meg opp på. Takk for at du orket å spa det inn😊

Anonymkode: f4c4f...dbc

[AnonymBruker]

Kom deg langt vekk fra disse personene. Personlig har jeg total sperre mot å la familien jeg kommer fra passe på mine barn. Men min ex lot min mor en gang passe på datteren min, når han visste hvaslags person min mors mann er og at min mor ikke kan stole på fordi hun ikke skjønner alvoret. Var så forbannet!!! Har fått mange tilbud om besøk etc. men skjer ikke, aldri uten 100%tilsyn. Det er trist, men noen ganger må det bare være slik. Lykke til, ikke la det dkje igjen!

Anonymkode: f9532...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kom deg langt vekk fra disse personene. Personlig har jeg total sperre mot å la familien jeg kommer fra passe på mine barn. Men min ex lot min mor en gang passe på datteren min, når han visste hvaslags person min mors mann er og at min mor ikke kan stole på fordi hun ikke skjønner alvoret. Var så forbannet!!! Har fått mange tilbud om besøk etc. men skjer ikke, aldri uten 100%tilsyn. Det er trist, men noen ganger må det bare være slik. Lykke til, ikke la det dkje igjen!

Anonymkode: f9532...903

Har kuttet alle bånd til den destruktive familien. Så arvesynden stopper hos meg forhåpentligvis. Jobber med meg selv og egen bevissthet hele tiden. Det er trist, men også befriende❤️ Takk for svar. 

Anonymkode: f4c4f...dbc

[Isambard]

Det var uansvarlig å la ham passe barnet ditt, men du har hatt en unormal oppvekst. Det er naturlig å tenke at denne unormale oppveksten er årsaken til at du gjorde dårlige valg.

Jeg tenker det viktigste er at du har åpnet øynene og ser ting klarere i dag. Det tok jo tid før du forsto h a du selv var utsatt for. Du så ikke ting klart før. Jeg synes ikke man trenger å verken dømme deg eller unnskylde alt du har gjort før.

Bare lær av det og se fremover..

[Fjollefyr]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ts her.Du har helt rett. Det er bare sykt, og jeg tenker det vitner om hvor syk man blir av overgrep når man ikke klarer å trekke paralleller mellom seg selv og eget barn. Her var det jo en pedofil som forgrep seg på meg, men jeg evnet ikke før i slutten av 20 årene at det ikke var min feil. Den makten han hadde over meg er uforklarlig. Der jeg er i prosessen i dag, og hadde det vært i dag hadde jeg aldri latt barnet mitt blitt passet på av han. Så jo, du har helt rett. Ekstremt sykt var det. Har gått til psykolog osv. Har snakket åpent og ærlig om dette med mitt nå voksne barn. Hører med til historien at jeg kommer fra en veldig destruktiv familie som jeg har brutt alle bånd med for å ikke føre arvesynden videre. Den stopper hos meg. Jeg bare lurte på om noen her inne har ett begrep eller om det finnes en enkel forklaring på hvorfor jeg ikke klarte å se han for det han var. Og dermed lot han passe mitt barn.

Anonymkode: f4c4f...dbc

Siden du har hatt terapi og virker som om du har kommet langt vil jeg driste meg ut på en teori. Men vil understreke at det er en generell teori og ikke et svar på spørsmålet. Det kan, kan, handle om kontroll. Det at vi alle har behov for å ha kontroll over eget liv er ofte en årsak til at vi tar valgene vi tar. Men forutsetningene for å ta gode og riktige valg er individuell. Du sier at du var voksen før du innså at det ikke var din feil. Det kan være at du derfor var trygg på at han ikke gjorde barnet ditt noe. Fordi du trodde det var din feil at han forgrep seg på deg. Du stolte på barnet ditt. Slik du opplevde det var jo dette din feil, og ikke hans. Da du fikk hjelp til å forstå at det ikke var din feil, gikk det opp for deg at du hadde satt barnet ditt i fare ved å la han passe barnet ditt. Dette er jo ikke rasjonelt, men du var ikke i en rasjonell situasjon. Du var fremdeles så preget av traumer han påførte deg at du ikke hadde resurser og evne til å ta et riktig valg. Det er ikke å forvente at man tar rasjonelle valg, i irrasjonelle situasjoner. Du gjorde ikke noe galt da han forgrep seg på deg, du gjorde et tilsynelatende dårlig valg med å la han passe barnet ditt. Men dette var et rasjonelt valg, i den irrasjonelle situasjonen du var i, som han var skyld i. Vi må aldri forveksle disse valgene. Nå som du er i en rasjonell situasjon, først da er du i stand til å ta virkelig rasjonelle valg. Det viser du til det fulle at du er i stand til. Det at han vil passe barnet, er hans feil. Hans ansvar og hans skyld. Grep du har tatt ved å kutte ut han og de rundt han er tydelige tegn på at du er en god mor, med resurser og evne til å ta gode valg for deg og dine barn. Han sitter på all skyld. Tilåmed at han passet barnet ditt. 

[AnonymBruker]

Med tanke på at han overgrep seg på deg fra du var veldig ung og gjennom hele barndommen i familiehjemmet, så vil jeg tro at det ble normalisert til en viss grad. Når man har vokst opp med at det er normalt at en omsorgsperson også forgriper seg på deg, så er det vanskelig å skille hva som er overgrep og hva som er omsorg også som voksen. Rett og galt blir utydelige og vanskelig å skille.

Jeg kan absolutt se hvorfor du, som ung mor, lot din overgriper passe ditt barn. Du ble aldri lært hva som er et passende forhold mellom en omsorgsperson og et barn. Det er ikke så veldig uvanlig, dette.

Du bør ikke kverne for mye på det. Du var ung og vet nå bedre, og ditt barn kom uskadd fra det. Dere er begge trygge nå. Søk hjelp om du trenger litt veiledning i hvordan du skal bearbeide og komme deg over dette. Ditt barn bør også få hjelp til å bearbeide følelsene sine om de har behov for det.

 

 

Anonymkode: 3fda6...b15

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at du imponerer meg. Ikke bare fortalte du barnet ditt hva som skjedde, du la deg langflat og tok det innover deg. De fleste kan bare drømme om et unnskyld fra sine foreldre. Å konfrontere egne foreldre ender som oftest i at de nekter å ta det innover seg. Du er i mine øyne en bedre forelder enn svært mange andre. De fleste leter etter unnskyldninger de kan lene seg på. Du ønsker å forstå. 

Anonymkode: 0a0bc...a94

[AnonymBruker]

Traumdbånd. Min mor ble slått av sin far ..han var ikke grei med henne. Ikke misbrukt,  men psykisk misbrukt.  Ble fortalt at han avskydde henne, skulle knekke henne ,og at hun aldri ble til noe. På den andre siden sånt han henne hus og materielle goder mot at hun måtte kjøre på ham og stille opp for ham til enhver tid. Ikke vanskelig å tenke seg til at hun ble ufør, utbrent og deprimert uten stand til å sette grenser for seg selv i voksen alder.  Min mor har uten at hun ville det påført meg en slags oppfatning at man er ansvarlig for sine slektninger . At man skal undertrykke egen ønsker og stille opp for andre . Kanskej er det noe av dette som skjer med deg også.  Man blir bundet til overgriperen og viderefører et sett med leveregler/ handlinger som ikke er gode.  Gå til psykolog og få det bearbeidet.

Anonymkode: 3377d...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vil bare si at du imponerer meg. Ikke bare fortalte du barnet ditt hva som skjedde, du la deg langflat og tok det innover deg. De fleste kan bare drømme om et unnskyld fra sine foreldre. Å konfrontere egne foreldre ender som oftest i at de nekter å ta det innover seg. Du er i mine øyne en bedre forelder enn svært mange andre. De fleste leter etter unnskyldninger de kan lene seg på. Du ønsker å forstå. 

Anonymkode: 0a0bc...a94

Tusen takk❤️ Det som er så rart er at nå som jeg vet bedre så er det stikk i strid av min karakter som mor ellers. Vondt å lese andre sine opplevelser, men utrolig nydelig å møte så mye forståelse. Alle mine nærmeste har etter overgrepene ble kjent stilt seg helt uforstående til mitt tidligere forhold til denne mannen, mitt behov for at han skulle ha det bra og at jeg alltid hadde dårlig samvittighet overfor han. Og ikke minst at jeg lot han passe barnet mitt. Alle unntatt mitt barn. Hen er dog bare 24, og jeg er forberedt på at det kan komme bitre, vonde følelser fra hen i fremtiden. Spesielt når hen en gang kanskje får egne barn. Men det må vi ta som det kommer. Håper bare barnet mitt elsker seg selv høyt nok til å gjøre det som føles riktig for hen om dem dagen skulle komme. Vil takke for så mange fine, reflektere svar, og at dere har tatt dere bryet med å vise så mye respekt for ett for dere ukjent menneske som har gjort noe av det verst tenkelige en mor kan gjøre. Det føles ikke fortjent, men jeg tar med meg godheten deres videre. Tusen takk❤️

Anonymkode: f4c4f...dbc

[AnonymBruker]

Heldigvis død min overgriper før barn kom inn i bilde, men sånne situasjoner er veldig kompliserte. Dessverre hadde noke enkelt nye barn møtte overgripere i familien våre sporadisk om de hadde blitt født før han død.. Vi hadde "heldigvis" muligheten til skylde på rusmbruket hans så det hadde blitt begrenset. 

 

Anonymkode: 99438...84f

[Leselusa]

Kjære trådstarter,

Jeg stenger denne tråden nå, da vi ikke kan vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. I dette tilfellet ville det heller vært best om du fikk et profesjonelt svar, og det vil du bare få om du kontakter lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. 

Med vennlig hilsen Leselusa, mod.